Popcorn-time.no-dommen opphevet av lagmannsretten etter saksbehandlingsfeil

Flere runder i retten gjør saken ennå dyrere, hvis du vil støtte oss tar vi veldig gjerne i mot donasjoner.

Men nok om fremtiden, la oss komme igang med selve kjennelsen, som i følge dokumentet vi fikk tilsendt ble avgitt 2017-05-04 av lagdommerne Halvor Aas, Lisa Vogt-Lorentzen og Vincent Galtung.

Saken gjelder anke over opprettholdelse av beslag og dokumentinnsyn.

Økokrim besluttet 7. mars 2016 beslag i bruksretten til domenenavnet popcorn-time.no med sikte på senere inndragning, jf. straffeprosessloven § 203 første ledd annet punktum, jf. straffeloven § 69. Beslaget ble gjennomført ved ransaking av lokalene til selskapet Internet Marketing Consults AS og foreningen IMCASREG8.

Ved beslutning 11. mars 2016 ble det tatt beslag i Internet Marketing Consults AS' regnskapsdokumenter, jf. straffeprosessloven § 203 første ledd første punktum.

Internet Marketing Consults AS og IMCASREG8 bragte 20. oktober 2016 spørsmålet om opprettholdelse av beslag inn for tingretten. Etter muntlige forhandlinger avsa Follo tingrett 3. februar 2017 kjennelse med slik slutning:

1. Begjæring fra Internet Marketing Consultants AS (IMC) og IMCASREG8 om opphevelse av Økokrims beslutning 7. mars 2016 om beslag av domenet "popcorn-time.no" tas ikke til følge.
2. Begjæring fra Internet Marketing Consultants AS (IMC) og IMCASREG8 om opphevelse av Økokrims beslutning 11. mars 2016 om beslag av regnskapsmaterialer tas ikke til følge.
3. Begjæring fra Internet Marketing Consultants AS (IMC) og IMCASREG8 om innsyn i straffesakens dokumenter avvises.

Internet Marketing Consults AS og IMCASREG8 har anket kjennelsen til Borgarting lagmannsrett. Økokrim har inngitt tilsvar. Norsk Unix User Group og Elektronisk Forpost Norge har erklært partshjelp. Økokrim har inngitt merknader til partshjelpserklæringen, og det er inngitt ytterligere prosesskrift.

Lagmannsretten bemerker:

Lagmannsretten finner at kjennelsen må oppheves på grunn av manglende kjennelsesgrunner.

Straffeprosessloven § 203 første ledd lyder:

Ting som antas å ha betydning som bevis, kan beslaglegges inntil rettskraftig dom foreligger i saken. Det samme gjelder ting som antas å kunne inndras eller å kunne kreves utlevert av fornærmede.

Tingretten tar et riktig utgangspunkt når den uttaler at det er en forutsetning for beslag at det er skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold.

Det er ikke nødvendig at mistanken gjelder den beslaget rammer. Tingretten drøfter spørsmålet om det er skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold slik:

Programvaren Popcorn Time gjør filmer og TV-seier tilgjengelig for allmennheten uten opphavsmenns samtykke. Nettsiden https://popcorn-time.no oppfordret besøkende til å laste ned denne programvaren. Nettsiden inneholdt lenker til andre nettsider hvor programvaren enkelt kunne lastes ned. I en "disclaimer" ble besøkende varslet om at programvaren kunne være ulovlig. Likevel ga nettsiden detaljert veiledning om hvordan programvaren skulle installeres og brukes. Nettsiden ble jevnlig oppdatert og vedlikeholdt.

Retten er ikke enig med de begjærende parter i at nettsiden bare inneholdt en generell omtale av programvaren. Nettsiden synes å ha oppfordret til, tilrettelagt for og bidratt til muligheter for økt bruk av programvaren i det norske marked. Etter en samlet vurdering er retten derfor kommet til at det foreligger skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold, nærmere bestemt medvirkning til overtredelse av åndsverkloven § 2, jf. lovens § 54 første ledd bokstav a og straffeloven § 15.

Programmet Pocorn Time er basert på Torrent-teknologien, og kombinerer søkefunksjon med opp- og nedstrømming av innhold.

Om BitTorrent-teknologi uttalte Høyesterett i HR-2017-833, avsnitt 5:

Bruk av BitTorrent-teknologien på denne måten kan skje gjennom flere kjente og mye brukte nettsteder. Det varierer i hvilken grad og på hvilken måte brukeren av et nettsted blir informert om hva bruk av tjenesten innebærer, ut over at hun eller han får tilgang til filmer eller annet materiale. BitTorrent-teknologien er for øvrig også utbredt innenfor fullt lovlig virksomhet på internett.

Når tingretten uten videre drøftelse konstaterer at programvaren gjør filmer og TV-serier tilgjengelige for allmennheten uten opphavsmenns samtykke, konstateres ikke mer enn at programvaren gjør det enhver internettbasert søkefunksjon gjør. I tingrettens drøftelse er det ingen vurdering av om, og i tilfelle i hvilken grad, programvaren brukes til lovlig virksomhet som ikke krenker opphavsrett.

Når tingretten begrunner den straffbare medvirkning som å være oppfordring, tilrettelegging og bidrag "til muligheter for økt bruk" av programvaren, blir denne drøftelsen beheftet med den samme feilen. Lagmannsretten bemerker for øvrig at formuleringen "synes å ha", kan reise noe tvil om tingretten har vurdert beviskravet om skjellig grunn til mistanke for at medvirkeransvaret er oppfylt, riktig.

Spørsmålet om forholdsmessigheten av beslaget, jf. straffeprosessloven § 170 a, er for domenenavnet drøftet slik av tingretten:

Beslagleggelse av domenenavnet er tilstrekkelig begrunnet og forholdsmessig, jf. straffeprosessloven § 170a. Økokrim har opplyst at påtalevedtak vil treffes i løpet av våren. Det straffbare forholdet synes å være relativt alvorlig sett hen til skadepotensialet for opphavsmennene. IMC og IMCASREG8 har opplyst at ransakingen var en ubehagelig opplevelse, at deres forretningsmodell er truet, og at beslaget medfører tap av en årsavgift på kr. 155 fra den kunde som hadde bruksrett til domenenavnet. Etter rettens syn er det tale om en tredjemannsinndragning etter straffeloven § 74 annet ledd første punktum som påfører de begjærende parter mindre ulemper.

Åndsverkloven har etter den lovendring som fulgte Prop. 65 L. (2012-2013) fått en rekke hjemler for rettighetshavere til å hindre eller forfølge rettighetsbrudd i §§ 56 a flg.

Selv om rettighetshaveres muligheter for å hindre, begrense, eller forfølge rettighetsbrudd etter åndsverkloven er av en annen karakter enn de straffeprosessuelle hjemler for beslag, inneholder proposisjonen drøftelser av proposjonalitet og forholdet til ytringsfrihet som kan ha betydning for forholdsmessighetsvurderingen etter straffeprosessloven. Det er tale om privatrettslige tiltak, som for eksempel begrensning eller hindring av tilgangen til et nettsted fastsatt av retten etter begjæring fra rettighetshaver. Slike tiltak får ikke helt ulik karakter som påtalemyndighetens beslag av et domenenavn. I proposisjonen punkt 4.8.3 heter det blant annet:

I interesseavveiningen er forholdsmessigheten av tiltaket helt sentralt: For at begjæringen skal tas til følge, må hensynene som taler for at pålegg gis veie tyngre enn ulempene pålegget vil medføre. Ved vurderingen skal domstolen avveie rettighetshavernes interesser (interessene som tilsier at tilgangen til nettstedet hindres eller vanskeliggjøres) mot andre interesser som berøres av pålegget, herunder hensynet til internettilbyderen (den pålegget retter seg mot) og innehaveren av det aktuelle nettstedet, og hensynet til informasjons- og ytringsfriheten. Det skal også tas hensyn til muligheten for alternative og mindre inngripende tiltak. Departementet presiserer at opplistingen i lovteksten ikke er uttømmende mht. hvilke hensyn som kan inngå i vurderingen.

I prinsippet er det samme forholdsmessighetsvurdering som må foretas etter straffeprosessloven § 170 a ved beslag etter § 203 første ledd annet punktum; hensynet til opphavsmennene, omfanget av krenkelser, hensynet til den pålegget retter seg mot, og hensynet til informasjons- og ytringsfriheten er sentrale vurderingstemaer også etter straffeprosessloven § 170 a i dette tilfellet.

Beslaget i Internet Marketing Consult AS' regnskaper er hjemlet i straffeprosessloven § 203 første ledd første punktum, altså begrunnet i at de har betydning som bevis. Det som er beslaglagt er papirkopier av regnskapet og utskrifter fra regnskapssystemet av utgående fakturaer.

Tingretten uttaler om begrunnelsen for å opprettholde beslaget, og om forholdsmessigheten:

Ifølge Økokrim inneholder dokumentene informasjon om hvem som har bestilt domenenavnet. Retten legger dette til grunn, og det antas at dokumentene vil ha betydning som bevis i den senere straffesaken, jf. straffeprosessloven § 203 første ledd første punktum. Inngrepet er ikke ubegrunnet eller uforholdsmessig, jf. straffeprosessloven § 170a. Det vises blant annet til at IMC har tilgang til sine regnskaper elektronisk og kan be om papirkopi ved en henvendelse til politiet.

Tingretten foretar her ingen selvstendig vurdering av om det beslaglagte er egnet til å tjene som bevis som anført. Det synes åpenbart at utgående fakturaer vil kunne tjene som bevis for hvem som er eller har vært kunder, og dermed benyttet domenenavnet popcorn- time.no. Men for å foreta en forsvarlig vurdering av beslaget, er det nødvendig å vurdere de ulike deler av beslaget, herunder om øvrig regnskapsmateriale tjener dette formål. I og med at beslaget i regnskapet ble tatt 11. mars 2016, mens tingrettens kjennelse er avsagt 3. februar 2017, må det også fremkomme hvorfor det fortsatt er nødvendig å opprettholde beslaget. Både omfanget og tidsaspektet er også av vesentlig betydning for forholdsmessighetsvurderingen etter straffeprosessloven 170 a.

Lagmannsretten går så over til spørsmålet om innsyn i sakens dokumenter. Tingretten har avvist begjæringen om innsyn med denne begrunnelse:

IMC og IMCASREG8 er ikke en del av den personkrets som har krav på innsyn i straffesakens dokumenter etter straffeprosessloven § 242 første ledd. Den opprinnelige anmeldelsen var riktignok rettet mot IMC og IMCASREG8, men Økokrim har aldri erklært dem som mistenkte i saken. Retten kan heller ikke se at Økokrim på annen måte har betraktet eller behandlet domeneforhandlerne som mistenkte, sml. Rt-1998-1083 og Rt-1997-105.

Adgangen til å bringe et avslag om innsyn inn for retten, gjelder for personer som har rett til å begjære innsyn etter § 242. Begjæringen om innsyn må derfor avvises.

Avgjørende for om en fysisk eller juridisk person er eller har vært å anse som mistenkt, er ikke om man er erklært som mistenkt, men om det etter en konkret vurdering må anses at hans stilling er slik at han er spesielt utpekt. Høyesterett uttalte om dette i Rt. 1997 side 138:

Utvalget bemerker at den mistenkte får stilling som siktet etter straffeprosessloven § 82 første ledd blant annet når nærmere angitte rettslige etterforskingsskritt eller lignende forholdsregler er rettet mot ham. Når det er uvisst hvem som har begått den påståtte straffbare handling, og flere blir avhørt i sakens anledning, vil de avhørte normalt ikke kunne anses som siktet, jf Bjerke/Keiserud, Straffeprosessloven med kommentarer, bind I (2 utgave) side 278. Lagmannsretten har foretatt en konkret vurdering av om rettslige etterforskingsskritt har vært rettet mot den kjærende part, og funnet at dette ikke er tilfelle. Utvalget finner lagmannsrettens begrunnelse tilstrekkelig, og at det ikke foreligger feil ved lagmannsrettens forståelse av straffeprosessloven § 82 første ledd.

Kjennelsen er fulgt opp i Rt. 1997 side 1523, hvor Høyesterett sluttet seg til blant annet følgende fra lagmannsrettens kjennelse:

Heller ikke kan lagmannsretten se at et pålegg til et telefonselskap om å utlevere den type data om bruken av mobiltelefon som saken her gjelder, er et så vidtrekkende inngrep i den enkeltes liv at vedkommende abonnent får stilling som siktet. Hensynet til abonnentene ivaretas av telefonselskapenes lovpålagte taushetsplikt og den avveining som forhørsretten må gjøre i henhold til straffeprosessloven § 118.

Det er på det rene at verken selskapene eller personene med sentrale roller i disse har vært formelt ansett som mistenkte eller siktede av Økokrim under etterforskningen. Samtidig er det på det rene at anmeldelsen fra Rettighetsalliansen til Økokrim spesielt pekte ut styreleder i Internet Marketing Consults AS, og at etterforskningsskrittene mot selskapene og mot både styreleder og regnskapsfører har vært vidtrekkende. Det vises i denne forbindelse til at det er besluttet ransaking i begges boliger, jf. dok 01,02 og 01,03.

Etter lagmannsrettens syn fordrer vurderingen en bredere oppstilling av de momenter som taler for eller imot status som mistenkt enn det tingretten har gjort ved å kun konkludere. Videre bør forholdet til Grunnloven § 95 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6 nr. 1 og artikkel 13 drøftes.

Lagmannsretten finner etter dette at det hefter feil ved kjennelsesgrunnene for så vidt gjelder begge beslagene og spørsmålet om innsyn. Feilen kan ha virket inn på kjennelsens innhold, jf. straffeprosessloven § 385 tredje ledd første setning jf. § 343. Siden ankemuligheten til Høyesterett er begrenset, vil en realitetsbehandling i lagmannsretten begrense muligheten for behandling av bevisbedømmelsen i to instanser, og lagmannsretten finner det riktig å oppheve tingrettens kjennelse i sin helhet, sml. straffeprosessloven § 385 andre ledd.

Kjennelsen er enstemmig.

SLUTNING

Tingrettens kjennelse oppheves.

Halvor Aas — Lisa Vogt-Lorentzen — Vincent Galtung

Da er det dermed tilbake til start igjen. Og denne gangen stiller vi litt sterkere, med tre jurister på vår side mot én i første runde. I tillegg har vi blant annet lært at det var Rettighetsalliansen som anmeldte saken til Økokrim og at de pekte ut styreleder i IMC AS i anmeldelsen. Det visste vi ikke i Tingretten, og understreker at det som står i dokumentene vi ikke har fått se er relevante for vår mulighet til å argumentere i retten. Frem med popkorn, tid for ny runde!