Utdrag om eCall og ITS fra meld. St. 40 (2015–2016) Trafikksikkerhetsarbeidet – samordning og organisering

Meldingen omhandler samordning på overordnet nivå og tverrsektorielle utfordringer i trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikksikkerhetsarbeidet favner langt utover vegmyndighetenes ansvarsområder, og et velfungerende samarbeid på tvers av sektorer blir stadig viktigere ettersom stadig lavere ulykkestall gjør det mer utfordrende å finne effektive og målrettede ulykkesreduserende tiltak. Meldingen redegjør for områder der forbedret tverrsektoriell samordning kan bidra til ytterligere forankring og målretting av trafikksikkerhetsarbeidet hos aktørene i berørte sektorer. Stortingsmeldingen beskriver hovedtrekk ved ulykkesbildet og ulykkesårsaker, i tillegg til framtidige utviklingstrekk og trafikksikkerhetsutfordringer. Meldingen gir videre en beskrivelse av sentrale aktører, tiltak og virkemidler i dagens trafikksikkerhetsarbeid. Områder der det er et særlig behov og potensial for ytterligere styrking av trafikksikkerhetsarbeidet trekkes fram. Deretter presenteres seks utvalgte satsingsområder for å styrke samordningen på tvers av berørte sektorer.

Følg meldingen videre på www.stortinget.no

Dokumentet i PDF format (11,7 MB)

Utdrag fra dette:

2.5.4 Teknologisk utvikling gir nye
muligheter og utfordringer

Intelligente transportsystemer og tjenester (ITS)
er systemer og tjenester som bruker informasjons-
og kommunikasjonsteknologi innen transportsektoren,
blant annet i infrastruktur og kjøretøy,
og innenfor trafikkstyring og mobilitetsstyring.
Utviklingen av nye ITS-løsninger som del av
veginfrastrukturen og i kjøretøyteknologien har
betydelig innvirkning på trafikksikkerheten.
Utfordringen framover er å utvikle og utnytte
dette potensialet. Et eksempel er systemer der det utveksles informasjon mellom kjøretøy og mellom
kjøretøy og infrastruktur. Slike «samvirkende»
systemer vil blant annet kunne bidra til at føreren
varsles om relevante og bevegelige objekter i
vegen, sammen med informasjon om lokale trafikkreguleringer
og føreforhold. Dette vil kunne
bidra til en mer trafikksikker og effektiv trafikkavvikling.

Stadig ny kjøretøyteknologi har bidratt til
vesentlige forbedringer av både aktiv og passiv
sikkerhet i kjøretøyene, og dermed også til den
betydelige nedgangen i antallet drepte og hardt
skadde. Kjøretøyets passive sikkerhet reduserer
skadeomfang og konsekvenser av ulykken, mens
den aktive sikkerheten bidrar til å forhindre at en
ulykke inntreffer.

Økt innslag av autonomi i kjøretøyer gjennom
utvikling og sammenkobling av førerstøttesystemer
(for eksempel antiskrens, ABS, kjørefeltholder
osv.) vil påvirke ulykkesutviklingen i
positiv retning, da et betydelig antall alvorlige trafikkulykker
i større eller mindre grad skyldes
førerfeil. Autonome kjøretøy i ytterste konsekvens
(såkalt selvkjørende kjøretøy) er sammenkobling
av støttesystemer i så stor grad at føreren
fris helt fra kjøreoppgaven. Dette forutsetter i dag
betydelig støtte fra infrastruktur, et forutsigbart
trafikkmiljø og et tilrettelagt regelverk. Nytten av
slike autonome kjøretøy forutsetter hensiktsmessig regulering og at systemene på forhånd testes
ut under sikre rammer. Bruk av helt autonome
kjøretøy bryter i dag med sentrale grunnprinsipper
i vegtrafikklovgivningen, herunder særlig
føreransvaret. Regjeringen har derfor startet et
lovarbeid om prøveordning for autonome kjøretøy.

Den teknologiske utviklingen gir også nye
utfordringer. Det er grunn til å anta at distraksjon i
vegtrafikken er et økende problem, blant annet
som følge av økende bruk av informasjons-, kommunikasjons-
og underholdningssystemer som tar
oppmerksomheten bort fra føreroppgaven. Selv
om aktsomhetskravet til føreren også for slike forhold
er klart, vil det likevel være nødvendig å rette
større oppmerksomhet mot bruk av teknologi som
bidrar til førerdistraksjon. Kompleksiteten og
utviklingstakten gjør det til en krevende avveining
å framskynde implementering av ny kjøretøyteknologi
med dokumentert positiv effektiv for trafikksikkerheten,
og samtidig søke å avverge andre
negative konsekvenser av samme teknologi.

[...]

4.7 Intelligente transportssystemer –
ITS

Teknologiutviklingen har bidratt betydelig til økt
trafikksikkerhet, og en videre reduksjon av antallet
drepte og hardt skadde er avhengig av at nye
ITS-løsninger på transportområdet utvikles og tas
bruk.

ITS-løsninger for økt trafikksikkerhet omfatter
både virkemidler som påvirker trafikantatferden,
løsninger som effektiviserer og målretter myndighetenes
kontroll- og tilsynsaktivitet og ny kjøretøyteknologi
med førerstøtte og informasjonstjenester.
Mange ITS-tiltak utvikles innen den enkelte etat,
men det ligger også store og uutnyttede potensialer
i tverretatlige tiltak. Private aktører spiller en
viktig rolle i utviklingen av tilbudet av ulike teknologiske
forbedringer, men er avhengig av samhandling
med myndighetene for at tilbudet skal fungere
optimalt. Dette gjelder blant annet ved regelverksutvikling
og ved etablering av standarder og retningslinjer
for bruk og tilgjengeliggjøring av data
og systemer. Internasjonale utredninger viser en
betydelig trafikksikkerhetsgevinst ved økt utbredelse
av kjøretøy med avanserte ITS- og førerstøttesystemer.
For å realisere trafikksikkerhetsgevinsten
er det nødvendig med samarbeid mellom ulike
myndigheter, bilprodusenter, FoU-miljøer og interesseorganisasjoner
innen transportsektoren.

En aktør som bidrar til økt utbredelse og utnyttelse
av ITS-løsninger for å nå transportpolitiske
mål, er ITS Norge. ITS Norge er en medlemsforening
for alle aktører i transportbransjen og arbeider
for bedre samordning, bruk og utvikling av
ITS-tjenester i transportsektoren. ITS Norge har
over 60 medlemmer fra myndigheter, organisasjoner,
forskningsmiljøer, læresteder, tjenesteleveran-dører og industri. Samferdselsdepartementet gir
tilskudd til ITS Norge over statsbudsjettet.

eCall er et nytt felles europeisk nødanropsystem
for automatisk varsling av alvorlig trafikkulykke
fra kjøretøy til nødmeldingssentral.
Systemet er et eksempel på en samvirkende ITSløsning
som skal bidra til færre drepte og hardt
skadde i trafikken ved raskere akuttmedisinsk
bistand. Innføringen av eCall i Norge krever samordning
mellom flere departementer og etater,
samt god kommunikasjon med bilbransjen om
informasjonstiltak overfor trafikantene som vil få
dette systemet i nye biler fra 2018. For å innføre
eCall i Norge, evaluere og sikre bruken og utviklingen
av tiltaket, er det påkrevet å samarbeide på
tvers for å tydeliggjøre ansvarsdeling og utvikle
rutiner og tekniske løsninger. Dette arbeidet må
skje i fellesskap mellom Helse- og omsorgsdepartementet,
Samferdselsdepartementet, Justis- og
beredskapsdepartementet, Statens vegvesen,
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet m.fl.

Transportetatene har i grunnlagsdokumentet
til Nasjonal transportplan 2018–2029 foreslått en
nasjonal satsning med aktiv deltakelse i internasjonale
pilotprosjekter på ITS-området. Dette for å
kunne utnytte potensialet for økt informasjonsdekning
og trafikksikkerhet. Det er forventet rask
utvikling av førerstøttesystemer, herunder automatiserte
og oppkoblede kjøretøy, som blant
annet kan bidra til å forebygge ulykker der distraksjon
og trøtthet er medvirkende årsaksfaktorer,
samt til å møte utfordringer knyttet til fart- og
rusrelaterte ulykker. Dette satsingsområdet vil bli
videre omtalt i Nasjonal transportplan 2018–2029.

4.8 Økonomiske insentiver rettet mot
trafikantene

Økonomiske insentiver brukes i trafikksikkerhetsarbeidet
for å fremme trafikksikker kjøring og
til å stimulere til kjøp av trafikksikre kjøretøy. Forsikringsbransjen
har gjennom belønningsordninger og forsikringsordninger gode muligheter til å bidra
til dette. Individuelle belønningsordninger kan ha et
stort trafikksikkerhetspotensiale i årene framover,
og det kan derfor være aktuelt å legge til rette for et
nærmere samarbeid mellom andre aktører i trafikksikkerhetsarbeidet
og forsikringsbransjen.

Bilindustrien satser sterkt på utvikling av både
miljøvennlig teknologi og sikkerhetssystemer
som støtter føreren. Avgiftspolitikken kan bidra til
å stimulere til innkjøp av ikke bare mer miljøvennlige,
men også mer trafikksikre kjøretøy. Regjeringen
la fram en helhetlig gjennomgang av bilavgiftene
i Revidert nasjonalbudsjett 2015 med forslag
om prinsipper og retning for framtidens bilavgifter,
jf. Meld. St. 2 (2014–2015), kapittel 4.3. Regjeringen
vil i det videre arbeidet med bilavgiftene
også vurdere trafikksikkerhetsaspektet.

[...]

5.2.3 Mer effektiv formidling, enklere
tilgang og bedre utnyttelse av
kunnskap fra ulykkesundersøkelser

Kunnskap og læring fra ulykkesundersøkelser vil
få stadig økt betydning, både for videreutvikling
av trafikksikkerhetstiltak og som bidrag til bedre
sikkerhetsstyring i virksomheter. Samarbeidet
mellom Statens vegvesen, politiet og Statens havarikommisjon
for transport er viktig, og formidling
og utnyttelse av resultater og funn fra deres ulykkesarbeid
bør styrkes.

Statens vegvesen er med sitt sektoransvar for
trafikksikkerhet på veg og sin fagkunnskap innen
veg, trafikant og kjøretøy, en viktig bidragsyter til
ulykkesundersøkelser. Som omtalt i kapittel
4.10.2, er rettsmedisinsk obduksjon av trafikkdrepte
vurdert som et tiltak som vil gi viktig informasjon
for å avdekke faktisk dødsårsak og bedre
kunnskap om hendelsesforløp, årsaksfaktorer og
skademekanismer ved trafikkulykker. Videre er
det vurdert som et viktig tiltak å gi UAG-legene tilgang
til opplysninger om involverte trafikanters
helse før ulykken, da dette er en betingelse for
fullstendige dybdeanalyser av årsaker, hendelsesforløp og følger av trafikkulykker. Dette må likevel
ikke gå på bekostning av ivaretakelse av personvernet.
Tilgang til helseopplysninger vil bidra til at
ulykkesanalysene med større sikkerhet kan identifisere
sykdom og andre helserelaterte forhold
som medvirkende årsaks- og skademekanismer til
trafikkulykken, og eventuelt å avkrefte eller utelukke
slike forhold.
• Regjeringen vil vurdere hvordan det kan sikres
mer effektiv formidling, enklere tilgang og
bedre utnyttelse av kunnskapen fra ulykkesundersøkelser.
• Regjeringen vil vurdere behovet for å styrke
arbeidet med uavhengige offentlige undersøkelser
av vegtrafikkulykker.
• Regjeringen vil vurdere om det er behov for å
tydeligere hjemle og forankre Statens vegvesens
rolle og ansvar i arbeidet med ulykkesundersøkelser.
• Regjeringen vil utrede spørsmål om rettslig
obduksjon av alle trafikkdrepte.
• Regjeringen vil utrede tilgang for UAG-legene
til helseopplysninger om involverte trafikanter.
Personvernkonsekvenser vil inngå i utredningen.

5.2.4 Retningslinjer for registrering av
vegtrafikkulykker og økt utveksling av
skade- og ulykkesdata

Innsamling og registrering av ulykkesdata er en
forutsetning for å utvikle målrettede og forebyggende
tiltak mot trafikkulykker. Pålitelig registering
av ulykkesdata og gode databaser er derfor
svært viktige verktøy i trafikksikkerhetsarbeidet.
Data om vegtrafikkulykker registreres i dag av
politiet, SSB, Statens vegvesen, Helsedirektoratet,
Folkehelseinstituttet, Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap og Finans Norge. Aktørene
registrerer vegtrafikkulykker med ulikt formål,
og det benyttes ulike definisjoner for ulykkestyper,
skadegrad m.m. Det er i dag et utstrakt
samarbeid mellom de ulike aktørene, men det er
likevel betraktelig potensiale for forbedring. Det
er i dag et betydelig problem med underrapportering,
særlig ved ulykker med lettere personskader
og eneulykker med syklister, jf. kapittel 4.10.1.
Dagens retningslinjer og rutiner for registering av
ulykker gjør det også krevende å fastsette riktig
skadegrad for de involverte i ulykken. Det er i dag
heller ikke mulighet for å samkjøre opplysninger
fra de aktuelle databasene, for å få en tilnærmet
fullstendig oversikt over alle vegtrafikkulykker
med personskade i Norge. Bedre registering av
trafikkulykker er avgjørende for å få et fullstendig informasjonsgrunnlag om ulykkesbildet og ulykkesutviklingen.
Det er også avgjørende for å kartlegge
områder og trafikantgrupper som krever
særskilt oppfølging.
• Regjeringen vil utrede behovet for nye retningslinjer
for registering av vegtrafikkulykker
og skadegrad.
• Regjeringen vil utrede hjemler og muligheter
for utlevering av helsedata fra NPR og andre
relevante registre til STRAKS, herunder om
skadegrad. Norges forpliktelser for utlevering
av skadedata til EU skal også vurderes. Personvernkonsekvenser
av eventuell utlevering av
helseopplysninger vil inngå i utredningen.
• Regjeringen vil vurdere lovregulering av Statens
vegvesens rolle og ansvar for innhenting,
lagring og bruk av data om vegtrafikkulykker. [...]

Se også saken på regjeringen.no.