Utdrag: Kommisjonspresident Junckers tale – en sektorvis gjennomgang

[...]

8. Det digitale indre marked

I mai 2015 la Kommisjonen frem sin strategi for et felles digitalt indre marked, og Kommisjonen har deretter steg for steg fremmet konkrete lovforslag og initiativer for å oppfylle målene i strategien.

I talen understreket Juncker behovet både virksomheter og folk flest har når det gjelder tilgang til høykapasitets bredbånd. For å sikre alle tilgang til slike nett kreves det store investeringer. Kommisjonen anslår at det kreves 500 milliarder euro i investeringer over de neste ti årene, og mesteparten av dette må komme fra det private. Med dagens rammeverk anslår Kommisjonen at man vil mangle 155 milliarder euro. Kommisjonen har derfor foreslått nytt regelverk: en ny europeisk kodeks for elektronisk kommunikasjon. Ifølge Kommisjonen vil forslaget som er lagt frem stimulere konkurransen – som er drivkraften bak investeringer – slik at det blir mer attraktivt å investere i høykapasitets infrastrukturer. I tillegg skal det nye rammeverket styrke det indre markedet og forbrukerrettighetene.

Juncker viste til at Kommisjonen samtidig legger frem en handlingsplan for utrulling av 5G-nettverk i hele EU fra 2018. Et slikt nettverk er nødvendig blant annet for å realisere utviklingen av automatiserte kjøretøy. Et annet initiativ som også ble fremhevet i talen er WiFi4EU, der formålet er å hjelpe europeiske lokalsamfunn til å gi gratis wifi-tilgang på offentlige steder til alle innbyggere gjennom en EU-finansiert tilskuddsordning.

Mot slutten av talen viste Juncker til at han leder en politisk Kommisjon, og at det å være politisk også innebærer å korrigere «technological anomalies» når de oppstår. Han viste i denne sammenheng til forslaget Kommisjonen la frem 5. september når det gjelder de såkalte «rimelig bruk-reglene» for internasjonal gjesting. Forslaget ble kjølig mottatt både av bransjen selv, som mente reglene var alt for gunstige for forbrukerne, og av flere Europaparlamentsmedlemmer, som mente det motsatte. To dager senere ble forslaget trukket etter instruks fra Juncker selv.  I talen viste han til at forslaget ikke var i overensstemmelse med hva som var lovet, nemlig «roam like at home». Han lovte at Kommisjonen straks vil legge frem et forslag som bedre skal imøtekomme borgernes behov.

9. Forskning og Innovasjon

I motsetning til tidligere år ble ikke forskning og innovasjon nevnt som et eget prioritert område i Junckers tale, men forskning og innovasjon er en integrert del i andre politikkområder. Som noe nytt, foreslår Juncker å opprette et «European Defense Fund», som skal stimulere til mer forsvarsrelatert forskning og innovasjon. Dette er i tråd med og bør sees i sammenheng med forventningene om en «Preparatory Action» for forsvarsrelatert forskning, som vil bli lansert av Kommisjonen i 2017. Målet er et eget forsvarsforskningsprogram som enten vil bli en integrert del av det neste rammeprogrammet for forskning og innovasjon (FP9) eller et eget forskningsprogram.

Under punkt 3 i ‘Letter of Intet’ trekkes energieffektivitet, fornybar energi og lav-utslippsteknologier frem. Dette vil få direkte konsekvenser for H2020 og målsetningene om at 60 og 35 prosent av H2020-budsjettet henholdsvis skal gå til bærekraftig utviklingsrelaterte prosjekter og klimarelaterte prosjekter.

I fremdriftsrapporten Kommisjonen har lagt frem på de 10 prioriterte områdene trekkes «European Science Cloud» frem. Dette er et viktig instrument for å nå målsetningen om «Open Science», hvor det blant annet er Kommisjonens mål at det skal være åpen tilgang til data som er innsamlet som del av H2020-finansierte forskningsprosjekter. «European Science Cloud» skal i tillegg til å sikre åpen tilgang, også være et verktøy for lagring, behandling og analyse av store mengder data, og kan potensielt gi Europa et stort konkurransefortrinn i måten store datamengder brukes. [...]

De sektorvise bidragene er skrevet av fagrådene ved EU-delegasjonen.

Se også saken på regjeringen.no.