Utdrag fra Samferdselsnytt nr. 3 2014 - om bl.a. sterkere lovbeskyttelse av nettnøytralitet

Fra og med 15. desember 2015 skal roaming kostnader på samtaler, SMS og datatrafikk i EU-området oppheves. Vedtaket blir sett på som en seier for europeiske forbrukere og et viktig skritt i arbeidet med fullføring av det indre telekom-markedet. Telekom-operatørene har imidlertid pekt på negative virkninger for investeringer i bedre tjenester.

Kommisjonens forslag om bedre samordning av radio frekvenser støttes av EP, mens KOMs forslag om nye «europeiske» tjenester (virtual access services) og «single EU authorisation» avvises. EP foretok ellers en vesentlig forsterkning av bestemmelsene om åpent internett, og en klarere definisjon av nettnøytralitet og spesialiserte tjenester. Spesialiserte tjenester må ikke redusere kvaliteten på de ordinære nett-tjenestene, og dersom det er volumbegrensninger for nedlastning skal brukeren ha rett til å få overført ubrukt volum til neste periode. Kommisær for den Digitale Agenda Neelie Kroes advarte i forkant av stemmegivningen mot en del av forslagene om nettnøytralitet og spesialiserte tjenester.

Nettnøytralitet står sentralt også i Rådets behandling av Telekompakken. Det synes som om medlemsstatene ikke vil være med på så strenge nettnøytralitetsregler som EP har lagt opp til. Generelt virker det som medlemsstatene mener at deler av pakken er for kompleks og for svakt utredet. Medlemsstatenes reaksjoner synes i betydelig grad å gjenspeile operatørenes bekymringer. Det forventes at det greske formannskapet vil legge fram en statusrapport på Rådsmøtet i juni, mens det blir det italienske formannskapets utfordring å skape enighet i Rådet i annet halvår. Dette blir ingen enkel sak siden det påtroppende formannskapet i pressen har signalisert støtte til EPs innstilling på viktige punkter, mens toneangivende medlemsstater er sterkt skeptiske.
Her finner du pressemeldingen fra EP. Her kan du lese pressemeldingen fra Kommisjonen. Her kan du lese om Connected Continent.

EU domstolen: Datalagringsdirektivet er ugyldig

8. april erklærte EU-domstolen (ECJ) EUs datalagringsdirektiv fra 2006 for ugyldig. Domstolen mener direktivet innebærer et for omfattende og alvorlig inngrep i den grunnleggende respekten for privatlivet og ivaretakelse av fundamentale rettigheter, og at det bryter med forholdsmessighetsprinsippet. I følge domstolen er det ikke nok at denne type «safeguards» i direktivet er overlatt nasjonal lovgivning; de må også beskyttes i selve direktivet. I følge direktivet kan tele-operatører lagre informasjon knyttet til enkeltindividers databruk som for eksempel detaljene i en mail (mottaker, avsender, tidspunkt, sted) eller en telefonsamtale mellom 6 måneder og 2 år, med det formål å bekjempe og hindre organisert kriminalitet og terrorisme. I følge direktivet skal informasjon kun ansett som «strengt nødvendig» lagres, men ifølge EU-domstolen foreligger det ingen klar nok definisjon på hva som kan regnes som strengt nødvendig. Direktivet tillater lagring av alle enkeltpersoners databruk og alle former for elektronisk kommunikasjonsverktøy, uten begrensninger, differensiering eller unntak. Til tross for domstolens kjennelse uttrykte domstolen forståelse for behovet for direktivet, og at det er et viktig verktøy i kampen mot organisert kriminalitet. Konsekvensene av kjennelsen, bl.a. for nasjonal lovgivning er nå under vurdering i Kommisjonen. Pressemeldingen fra EU-domstolen ligger her, mens du kan lese dommen i sin helhet her.

Direktiv for å redusere utbyggingskostnadene for bredbånd vedtatt

Rådet vedtok 8.mai formelt direktivet som skal legge til rette for raskere utbygging av høyhastighets bredbånd17. april vedtok Europaparlamentet på sin side vedtok den omforente teksten fra 1.lesning den 15.april. I følge de nye reglene skal selskaper som bygger ut bredbånd kunne redusere utbyggingskostnadene ved bedre samordning med andre infrastrukturutbyggere (transport, strøm, gass og kloakk). Informasjon om eksisterende infrastruktur skal gjøres lettere tilgjengelig, og bredbåndsutbyggerne vil ha rett på rask og korrekt informasjon. Utlevering av denne type informasjon kan kun nektes dersom det er i konflikt med offentlige eller private interesser. Høyhastighetsbredbånd skal utbygges i alle nye offentlige bygninger, private husholdninger inkludert subsidierte boliger. De nye retningslinjene skal praktiseres fra 1.juli 2016.

NET mundial: Internett skal styres gjennom «multi-stakeholder»-tilnærming

Styringen av Internett skal framover skje gjennom en «multi-stakeholder»-tilnærming. Dette er en styringsmodell der Internett styres av flere, bl.a.myndigheter, Internett-selskaper, tekniske eksperter, akademia og brukergrupper. Forslag fra bl.a. Russland og Kina, om større grad av myndighetsstyring gjennom FN- organer eller lignende, ble avvist. Fra 2015 overlater amerikanerne styringen av ICANN – en ikke-statlig California-basert organisasjon – som deler ut nettverksdomener og IP-adresser. Dette er hovedkonklusjonene fra den såkalte NET mundial-konferansen i Brasil som ble avsluttet 24.april.

Kommissær for Digital Agenda, Nellie Kroes, var positiv til utfallet av konferansen: «The concluding declaration adopted by acclamation proves that a global multistakeholder approach can produce concrete otucomes”. Andre var mindre positive, og beklaget at det ikke ble lagt fram en konkrete agenda for oppfølging framover. Bl.a. kritiserte enkelte grupper mangelen på konkrete konklusjoner om nettnøytralitet. Sluttdokumentet fra konferansen ligger her. Her kan du lese pressemeldingen fra Kommisjonen.

Se også saken på regjeringen.no.