Utdrag fra Samferdselsnytt fra EU-delegasjonen (Nr. 1/2016)

En rekke trafikksikkerhetstiltak på trappene

På en konferanse om trafikksikkerhet i Ljubljana 5. februar kunne transportkommisær Violeta Bulc meddele at Kommisjonen for tiden arbeider med fire konkrete tiltak som skal gjøre Europas veier tryggere å ferdes på.
Det første tiltaket hun fremhevet var den pågående evalueringen av direktiv 2011/82/EU om grenseoverskridende utveksling av informasjon om trafikkforseelser. Kommisjonen vil vurdere direktivets anvendelsesområde, effektivitet, hvordan det vil stå seg over tid, graden av EU-«added value» og i hvilken grad direktivet bidrar til økt trafikksikkerhet. Etter at evalueringen er ferdig i mars i år, vil det utarbeides en rapport, som etter planen skal publiseres i november. Mer informasjon HER.

Likeledes er en evaluering av direktiv 2008/96/EF om trafikksikkerhetskrav til veiinfrastrukturen iverksatt. Direktivet stiller blant annet krav om trafikksikkerhetsmessig konsekvensanalyse på planstadiet i forbindelse med infrastrukturprosjekter. Evalueringen vil legge grunnlag for et lovforslag i 2017.
Videre er direktiv 2003/59/EF om grunnleggende kvalifisering og regelmessig opplæring av førere av visse veigående kjøretøyer for transport av gods eller passasjerer også under evaluering. Et lovforslag kan bli lagt frem etter at resultatene av evalueringen foreligger.

Til slutt trakk Bulc frem den rollen intelligente transportsystemer (ITS) kan spille i forbindelse med trafikksikkerhet. Her minnet hun om at eCall – nødmeldingssystemet som skal sørge for at alvorlige ulykker på veinettet meldes automatisk fra kjøretøy til redningssentral via det felles europeiske nødnummeret 112 – vil tre i kraft i 2018. Hun mente at ITS har et enormt potensiale til å kunne redusere antall dødsfall på veiene, eksempelvis ved å vanskeliggjøre fyllekjøring, som estimeres å ligge bak ett av fire dødsfall i Europa. Selv om ingen lovnader om konkrete tiltak ble gitt, sendte Bulc et sterkt signal om Kommisjonens holdning til ITS.
Kommisær Bulcs tale i sin helhet: A lot done, more to do.

[...]

Etterlyser regelverk for tilkoblede biler

En gruppe med representanter fra industri og offentlige myndigheter, som det siste året månedlig har møtt Europakommisjonen for å diskutere temaet Cooperative Intelligent Transport Systems (C-ITS), etterlyser et rammeverk på EU-nivå for samarbeidende intelligente transportsystemer. Dette fremgår av en rapport som Europakommisjonen publiserte 21. januar.

Slike transportsystemer bruker teknologi som gjør at biler kan kommunisere med hverandre, trafikksignaler, infrastruktur og andre brukere av veien, hvilket har potensiale til å gjøre veitransport både tryggere og mer effektiv. Fremveksten av slik teknologi gir imidlertid også en rekke rettslige og tekniske utfordringer som må løses før man i større grad kan dra nytte av systemenes potensiale.

Det fremheves at europeisk industri tradisjonelt har hatt en konkurransedyktig posisjon innen intelligente transportsystemer, og at denne posisjonen nå blir utfordret i et stadig mer globalisert marked.

Av nåværende hindringer for denne teknologien nevner rapporten beskyttelse av data og ansvarsfordeling. Når det gjelder det første, anbefales det å gjøre de nødvendige tilpasninger i eksisterende EU-lovgivning. Her er personverndirektivet av stor betydning. Dessuten bør prinsippet om «Privacy by Design» fremmes og systemene bør være fleksible nok til å garantere full kontroll av personlig data. Hva angår ansvarsfordeling, anbefaler rapporten at man se på de utfordringene som intelligente transportsystemer fører med seg. Sjåføren er i utgangpunktet ansvarlig, men når sjåføren i større og større grad blir avhengig av informasjon fra for eksempel vei- og trafikkmyndigheter, kan det utfordre dette utgangspunktet.

Kommisjonen har gjort digitalisering av transport til en hovedambisjon, og en EU-strategi er under utarbeidelse. Strategien vil bli diskutert senere i år i høynivågruppen GEAR 2030. Dette vil inngå i arbeidet med å skape et digitalt indre marked, som er et av de ti prioriterte områdene for Juncker-kommisjonen.

[...]

Telekommunikasjon

Kommisjonen ønsker koordinert bruk av radiofrekvensene

Kommisjonen ønsker mer koordinert bruk av frekvensene mellom EUs medlemsland. Et forslag om å bruke 700 MHz-båndet til mobilt bredbånd i hele EU, ble presentert 2. februar.

I Europa brukes 700 MHz-båndet hovedsakelig til kringkasting, men båndet har tekniske kvaliteter som gjør det spesielt godt egnet til mobile tjenester. Koordinert bruk av båndet er et av hovedpunktene i gjennomgangen av rammeverket for elektronisk kommunikasjon i EU/EØS, som Kommisjonen foretar i tilknytning til den digitale strategien, som ble lagt frem 6. mai 2015.

Kommisjonen foreslår at landene innen 30. juni 2020 setter av deler av 700 MHz-båndet (694-790 MHz) til mobile bredbåndstjenester, og at de innen 30. juni 2017 vedtar og offentliggjør nasjonale planer for nettverksdekning og hvordan båndet skal frigjøres fra nåværende bruk.

– Vi får ikke høykvalitets mobilt internett for alt og alle overalt om vi ikke har moderne infrastruktur og moderne regler. Med dette forslaget viser vi at vi kan ha begge: en levende audiovisuell sektor samt frekvenser vi trenger for 5G. 700 MHz-båndet vil være ideelt for nye lovende områder, som tilkoblet kjøring og tingenes internett, sier kommissær for digital økonomi og samfunn, Günther Oettinger.

To av EUs medlemsland – Frankrike og Tyskland – har allerede autorisert bruken av 700 MHz-båndet for mobile tjenester. Danmark, Finland, Sverige og Storbritannia har planer om å gjøre det samme. Den norske regjeringen besluttet i november i fjor at 700 MHz-båndet i fremtiden skal brukes til mobile tjenester.

Kommisjonens forslag vil nå behandles av Europaparlamentet og Rådet.
Les mer i sakens pressemelding.

Resultater fra høringer om geoblokkering og digitale plattformer

Etter at Europakommisjonen presenterte sin nye digitale strategi i mai i fjor, har interessenter hatt mulighet til å si sitt gjennom en rekke ulike høringer tilknyttet strategien. De foreløpige resultatene fra høringene om henholdsvis geoblokkering og digitale plattformer ble nylig publisert.

Av de over 400 som svarte på høringen om geoblokkering, har rundt 90 prosent angitt at de er imot priser og produkter som forandrer seg avhengig av sted i Europa. En stor majoritet av disse etterspør også en løsning på det lovgivningsmessige planet. Ikke overraskende, så vektlegger selskapene som leverer de omhandlede produktene retten til å velge selv hvor man skal gjøre forretninger. Imidlertid erkjenner selskapene at forbrukere som bor i et medlemsland i prinsippet ikke skal bli nektet tilgang til et tilbud som er tilgjengelig for en annen forbruker som bor i et annet medlemsland.

Kommisjonen har uttrykt at den planlegger å legge frem en «netthandelspakke» i mai i år, som kan inneholde et forslag om regulering av geoblokkering. Forslaget kan innebære endringer både i ehandelsdirektivet og tjenestedirektivet.

Når det gjelder høringen om digitale plattformer, så mottok Kommisjonen over 1000 svar. Majoriteten av både forbrukere og bedrifter anerkjenner fordelene med slike plattformer, grunnet bedre informasjonsflyt og kommunikasjonsmuligheter, nye forretningsmuligheter og bedre utvalg av produkter og tjenester. Derimot så etterlyses det mer transparens og mer informasjon om hvilke (personlige) data som samles inn, og vilkårene i forbindelse med dette. Plattformene selv er imidlertid av den oppfatning at transparenshensyn er tilstrekkelig ivaretatt og at relevant informasjon allerede gis. Med tanke på videre tilnærming til plattformer, er budskapet i svarene at det trengs en kombinasjon av regulatoriske løsninger, selvregulering og markedsdynamikk.

Resultatene fra plattformhøringen kan komme til å resultere i et lovforslag fra Kommisjonen.

Europaparlamentet gir innspill til Kommisjonens digitale strategi

En lengre prosess ble sluttført for Europaparlamentet 19. januar, da plenumsforsamlingen stemte gjennom en rapporten «Towards a Digital Single Market Act». 551 medlemmer stemte for, 88 mot og 39 avsto fra å stemme. Rapporten er Parlamentets felles respons på Europakommisjonens digitale strategi, som ble lagt frem i mai i fjor. Arbeidet har vært utførlig, med både komiteen for industri, forsking og energi (ITRE) og komiteen for indre marked og forbrukerbeskyttelse (IMCO) som ansvarlige, og med separate innspill fra seks andre komiteer, inkludert TRAN.

Europaparlamentet gir i det store og hele sin støtte til Kommisjonens strategi. Rapporten understreker spesielt to målsettinger: å forbedre tilgangen til det digitale indre markedet for forbrukere og bedrifter i Europa, og å skape et konstruktivt miljø og rettferdige konkurransevilkår for innovative tjenester og avanserte digitale nettverk. Med dette ønsker man å gripe de mulighetene som digital teknologi kan by på.

Konkret går rapporten blant annet inn for å forby uberettiget geoblokkering, forbedre forbrukerbeskyttelsen av digitalt innhold, forenkle grenseoverskridende pakkelevering, legge til rette for at små og mellomstore bedrifter kan nyttiggjøre seg av nye teknologier, samt oppdatere kommunikasjonsverndirektivet (ePrivacy directive). Et kontroversielt tema som rapporten ikke tar opp er regulering av tjenester som Uber.

Et hovedbudskap er imidlertid at det må handles kjapt. – Europa har allerede gått glipp av to innovasjonsbølger. Først sosiale nettverk, deretter delingsøkonomien. Hvis vi ikke vil gå glipp av den neste bølgen, må vi ta for oss tingenes internett, Big Data og maskin-til-maskin-kommunikasjon. Dette kan radikalt forandre vår økonomi og vår lovgivning må reflektere det, sier ITRE-komiteens rapportør, Kaja Kallas (ALDE, Estland).

Rapporten er egeninitiert («own-initiative report») fra Parlamentets side. Dette innebærer at den ikke er rettslig bindende og således mer er et politisk verktøy. Parlamentet vil på vanlig måte delta i behandlingen av lovforslagene som Kommisjonen de neste månedene vil legge frem i forbindelse med den digitale strategien.

Mer informasjon om rapporten finnes i Parlamentets pressemelding.

Fellesinnspill til revisjonen av ekomregelverket

Sammen med de nordiske landene, Estland, Storbritannia og Belgia, har Norge levert et felles innspill til revisjonen av det europeiske rammeverket for elektronisk kommunikasjon. Hovedbudskapet fra de åtte landene er at det reviderte rammeverket bør fokusere på å legge til rette for konkurranse som fremmer investeringer, og økt forbrukervelferd.

Det bør tas sikte på å etablere et indre marked for alle typer tjenester som gjør bruk av elektroniske kommunikasjonsnettverk. Å legge til rette for pan-europeiske ekomtilbydere for å fremme investeringer, er ikke et mål i seg selv, ifølge innspillet. Den viktigste driveren for investeringer i ny bredbåndsinfrastruktur er etterspørselen fra sluttbrukeren av digitale produkter og tjenester, i kombinasjon med konkurranse. «Generelt står konkurranse ikke i et motsetningsforhold til investeringer i privat sektor, og bør heller sees på som en måte å fremme nettopp dette», skriver landene.

Andre punkter som tas opp i innspillet er frekvensforvaltning, universelle tjenester og forbrukerbeskyttelse. Når det gjelder det første, ser man på en felles tilnærming – det vil si harmonisering – som en nødvendighet for optimal bruk av tilgjengelige frekvenser, slik at man kan imøtekomme etterspørselen for ny teknologi, som 5G. Samtidig bør regelverket reflektere at situasjonen og utviklingen i ekommarkedet varierer mellom medlemsstatene. Behovet for rask introduksjon av nye tjenester er ikke lik i hele Europa, og rammeverket bør gi medlemslandene tilstrekkelig fleksibilitet slik at den teknologiske utviklingen ikke forsinkes (med andre ord at medlemsland med rask utvikling innen elektronisk kommunikasjon ikke må vente på at andre medlemsland skal komme etter).

Som en del av arbeidet med sin digitale strategi, gjennomgår Europakommisjonen for øyeblikket det eksisterende rammeverket for elektronisk kommunikasjon. Forslag til endringer kan ventes i løpet av siste halvdel av 2016.
Det omtalte innspillet er tilgjengelig på Samferdselsdepartementets nettsider.

NIS-direktivet går gjennom i Europaparlamentets IMCO-komite

Direktivet om nettverk- og informasjonssikkerhet (NIS) er enda et steg nærmere formell vedtakelse, etter at komiteen for indre marked og forbrukerbeskyttelse (IMCO) i Europaparlamentet 14. januar vedtok den endelige kompromissteksten. Med 34 stemmer for og 2 stemmer mot, ble det en klar vedtakelse.

Uformell trilogenighet mellom Rådet og Parlamentet ble nådd 7. desember 2015. Det er nå kun formelle vedtak som gjenstår. Etter at IMCO-komiteen nå altså har sagt sitt, må Parlamentet i plenum og Rådet godkjenne teksten. Dette vil formodentlig skje i løpet av de kommende månedene.

Les mer i IMCO-komiteens pressemelding. En mer fyldig omtale i Samferdselsnytt av direktivets innhold og betydning vil komme når det er endelig vedtatt.

Posttjenester

Studie avdekker høye fraktkostnader for pakker

En studie utført av det belgiske universitetet Saint-Louis for Europakommisjonen, viser at det gjennomsnittlig koster fem ganger så mye å sende en pakke utenlands som innenlands i EU. Dette gjelder selv i de tilfeller hvor distansen til destinasjonen i utlandet er kortere. Også forsendelseskostandene for brev utenlands er over tre ganger så høye som innenlands.

Studien ble publisert på samme dag som Kommisjonen presenterte resultatene av sin høring om grenseoverskridende pakkelevering. Disse bekrefter at prisvurderinger holder kunder tilbake når det kan være aktuelt å handle fra utlandet. Det største hinderet for handelen er imidlertid usikkerhet og manglende valgmuligheter med hensyn til tidspunkt for levering av pakken, ifølge høringsresultatene.

Mens det er 44 prosent av EUs befolkning som nasjonalt handler på nett, er det kun 15 prosent som i dag handler på nett fra en annen medlemsstat. På denne bakgrunn mener Kommisjonen at potensialet for økt handel på tvers av landegrensene, er stort. Grenseoverskridende pakkelevering ble derfor gjort til et sentralt punkt i den digitale strategien som ble lagt frem i fjor. Tanken er at bedre vilkår for slik levering, sammen med blant annet bedre forbrukerbeskyttelse og tiltak mot urimelig geoblokkering, skal forbedre tilgangen for forbrukere og bedrifter til varer.

– Vårt mål er å gjøre levering av grensekryssende pakker problemfri og rimeligere for både enkeltpersoner og SMB-virksomheter – ikke ved å regulere prisene eller pålegge pristak, men gjennom økt transparens og konkurranse, uttalte indre markeds- og industrikommisær Elżbieta Bieńkowska.
Både studien og høringsresultatene vil nå være med på å danne grunnlag for tiltak som Kommisjonen planlegger å legge frem i løpet av inneværende halvår.

Les mer HER.

Taler

[...]

Visepresident for det digitale indre markedet, Andrus Ansip

Speech at the European launch of the World Development Report 2016, Brussels, 04.02.16
Speaking points at the press conference on the new framework for transatlantic data flows: the EU-US Privacy Shield, Strasbourg, 02.02.16
Speech at the Startup Europe Week launch event, London, 01.02.16
Opening statement at European Parliament plenary session, Strasbourg, 19.01.16

Kommissær for digital økonomi og samfunn, Günther Oettinger

Speech at EU High level dialogue on spectrum-related issues, Brussel, 03.02.16
A New Regulatory Framework for the Digital Single Market, Brussel, 27.01.16
Speech at 8th International Cybersecurity Forum, Lille, 25.01.16
Redebeitrag im EU-Parlament zu Polen und Medienreform, Strasbourg, 20.01.16

[...]

Høringer

Roaming

Høringsperiode: 26. november til 18. februar
Kommisjonen vil gjennomgå nasjonale grossistmarkeder for internasjonal gjesting.
Kommisjonens nettside: Public consultation on the review of national wholesale roaming markets, fair use policy and the sustainability mechanism referred to in Roaming Regulation 531/2012 as amended by Regulation 2015/2120

Grenseoverskridende utveksling av opplysninger om trafikkovertredelser

Høringsperiode: 27. november til 19. februar
Formålet med evalueringen er å vurdere effektiviteten av direktivet og relevansen av virkeområdet.
Kommisjonens nettside: Evaluation of Directive 2015/413/EU facilitating cross-border exchange of information on road-safety-related traffic offences

[...]

Offentlig-privat samarbeid om cybersikkerhet

Høringsperiode: 18. november til 11. mars
Kommisjonen ønsker interessenters syn på arbeidsområdene til det fremtidige offentlig-private samarbeidet om cybersikkerhet, samt på potensielle ytterligere politiske tiltak som kan stimulere den europeiske cybersikkerhetsbransjen.
Kommisjonens nettside: Public consultation on the public-private partnership on cybersecurity and possible accompanying measures

[...]

Konferanser

Europakommisjonen
Digital4EU Stakeholder Forum, Brussel, 25.02.16

[...]

Transport Research Arena
6th European Transport Research Conference, Warsaw, 18-21.04.16

Pub Affairs Bruxelles
Connectivity and digitalisation of motor vehicles: what is on the European horizon? Brussel, 23.0