Utdrag fra Samferdselsnytt fra EU-delegasjonen (8/2016)

Nyhetsbrev fra den norske samferdselsråden i Brussel. Om bl.a. intelligente transportsystemer.

På ekom-området vil Malta prioritere trilogforhandlinger med Europa-parlamentet og Kommisjonen om nye maksimalpriser på grossistnivå for internasjonal gjesting. Dette er et viktig arbeid og nødvendig for at «roam-like-at-home»-ordningen som skal gjelde fra 15. juni neste år, skal fungere. Rådet nådde en foreløpig enighet om dette forslaget på rådsmøtet 2. desember. Enigheten er imidlertid skjør, så Malta har ingen lett jobb foran seg når de nå skal forhandle med Parlamentet og finne en enighet som medlemslandene kan godta. Videre vil arbeidet med European Electronic Communications Code (ECC) fortsette. Dette forslaget ble lagt fram av Kommisjonen i september. Det er imidlertid et omfattende forslag og Malta har ingen ambisjon om å ferdigbehandle dette i Rådet i sin formannskapsperiode. Formannskapet vil derimot legge fram en framdriftsrapport på TTE rådsmøtet for telekom den 9. juni 2017. Det er også et mål å nå politisk enighet blant medlemslandene når det gjelder forslaget om forordning for grensekryssende pakkelevering.

[...]

Veitransport

Europakommisjonen legger fram strategi for intelligente transportsystemer (C-ITS)

Kommisjonen presenterte 30. november sin «European Strategy on Cooperative Intelligent Transport Systems (C-ITS)». Strategien, som ble varslet tidligere i år av transportkommissær Violeta Bulc, har som mål å legge til rette for bred kommersiell utrulling av C-ITS fra og med 2019. Den følger også opp EUs transportministres anbefalinger i Amsterdam-erklæringen fra april i år. Omhandlede systemer forventes å betydelig forbedre trafikksikkerhet, trafikkeffektivitet og kjørekomfort, ved å hjelpe føreren med å treffe de rette beslutningene og tilpasse seg trafikksituasjonen. Trafikksikkerhet framheves spesielt, på bakgrunn av kunnskapen om at menneskelig svikt er den største årsaken til ulykker.

Det potensielle markedet for slike trafikksystemer estimeres å være verdt flere milliarder euro årlig og kunne skape mange nye arbeidsplasser. Om systemene tas i bruk på en interoperatibel måte på europeiske veier, vil man oppnå et nytte-kostnadsforhold på 3 til 1 fra 2018 til 2030. Strategien leverer derfor på flere av Kommisjonens politiske prioriteringer, som agendaen for arbeidsplasser, vekst og investering, det digitale indre markedet og energiunionen.

Strategien fokuserer på de tjenestene som allerede kan utrulles på kort sikt, men som gir langsiktige positive bidrag til trafikksikkerhet, bærekraftighet og automatisering. Hovedelementene er:
1. Å unngå et fragmentert indre marked
2. Å definere og støtte felles prioriteringer
3. Å bruke en blanding av kommunikasjonsteknologier
4. Å løse informasjonssikkerhets- og databeskyttelsesutfordringer
5. Å utvikle det rette juridiske rammeverket
6. Å samarbeide på internasjonalt nivå

Konkrete tjenester som man ser for seg at kan tas i bruk først er varslingssystemer for trafikk, veiarbeid, ambulanse, værforhold og fart, både i forbindelse med fartsgrenser og hvilken hastighet man bør holde for å unngå unødig venting på trafikklys («green wave»).

Det understrekes at strategien kun er et første steg på EU-siden og at arbeidet vil intensiveres i løpet av de kommende månedene. Et juridisk rammeverk på EU-nivå vil vedtas i 2018, med sikte på å sikre forutsigbarhet for offentlige og private investorer, EU-finansiering for forsknings- og utviklingsprosjekter, samt internasjonalt samarbeid med andre verdensdeler.

Strategien er tilgjengelig her: A European strategy on Cooperative Intelligent Transport Systems, a milestone towards cooperative, connected and automated mobility

Les også Kommisjonens pressemelding.

[...]

Effektive EU-regler for håndtering av trafikkforseelser begått i utlandet

Europakommisjonen konkluderer i en rapport med at EU-regelverket om forfølgelse av
trafikkforseelser begått i utlandet har virket etter sin hensikt. Rapporten viser at antallet saker som
politimyndighetene har tatt videre har blitt firedoblet mellom 2013 og 2015, som har vært
implementeringsperioden av det aktuelle regelverket.

«Direktivet om fremme av grenseoverskridende utveksling av opplysninger om
trafikksikkerhetsrelaterte veitrafikkovertredelser» (som også er EØS-relevant) muliggjør, ved hjelp
av et elektronisk informasjonssystem, identifisering av personer som begår trafikkforseelser i et
annet EØS-land. Kommisjonens evaluering viser at systemet legger til rette for en effektivt og sikker
grensekryssende utveksling av kjøretøysinformasjon, samtidig som det ikke medfører
uforholdsmessige administrativt merarbeid.

Til tross for økende bruk av systemet, ble omtrent halvparten av forseelsene begått i 2015 ikke
forfulgt. Kommisjonen understreker derfor at det stadig er et stort potensiale for enda mer effektiv
bruk.

Rapporten er tilgjengelig HER.

[...]

Telekommunikasjon

Endringer i Kommisjonen

I oktober ble det klart at visepresident Kristalina Georgieva fra Bulgaria trekker seg fra jobben i
Kommisjonen som ansvarlig for budsjett og menneskelig ressurser fra 1. januar 2017. Samtidig ble
kommisær Oettinger – ansvarlig for digital økonomi og samfunn – utpekt som hennes etterfølger.

Hvem som skulle overta Günther Oettingers portefølje har til nå vært uklart. Den 21. desember
annonserte imidlertid president Jean-Claude Juncker at visepresident Andrus Ansip midlertidig vil
overta ansvaret for digital økonomi og samfunn. Ansip er visepresidenten med ansvaret for det
digitale indre markedet og således også det overordnede og koordinerende ansvaret også for
Oettinges nåværende portefølje.

Klart for trilogforhandlinger om grossistpriser for internasjonal gjesting

Et hovedanliggende på rådsmøtet for telekommunikasjon 2. desember var å komme fram til en
felles posisjon om forslaget til forordning om grossistpriser for internasjonal gjesting («roaming»).
Det er en forutsetning for de nye «roam like at home»-reglene, som skal tre i kraft i juni 2017, at
man kommer i mål med prisreguleringen på grossistnivå.

Enigheten i Rådet innebærer en gradvis nedsettelse av prisene, med en maksimalpris som starter
på 0,01 euro per megabyte i midten av 2017 og som deretter reduseres til 0,005 euro per megabyte
i midten av 2021. For anrop vil det maksimale tillegget være 0,0353 euro per minutt og for SMS 0,01
euro per melding. Den foreløpige enigheten omfatter en ny mekanisme som skal sikre at ordningen
er bæredyktig under ekstraordinære forhold – hvis operatøren ikke får dekket sine omkostninger,
kan den søke den nasjonale tilsynsmyndigheten om tillatelse til å kreve et tillegg ut over
maksimalprisen. Den samlede grossistprisen for data kan likevel ikke overstige 0,0085 euro per
megabyte.

Flere medlemsstater pekte på at man hadde nådd en skjør balanse, og at denne ikke måtte fravikes
i forhandlingene med Europaparlamentet. Et relativt stort mindretall – Østerrike, Belgia, Danmark,
Estland, Finland, Irland, Latvia, Litauen, Nederland, Polen, Romania, Slovenia and Sverige – ønsker
lavere maksimalpriser, men godkjente likevel den foreløpige enigheten fordi det er viktig å få en
ordning på plass før sommeren 2017. Disse landene anser den foreløpige holdningen bare som et
utgangspunkt for forhandlingene med Parlamentet og har åpenbart forventninger om at det i
enigheten man når med Parlamentet, vil ligge en ytterligere reduksjon i maksimale grossistpriser.

Rådets foreløpige holdning er utgangspunktet for trilogforhandlinger med Europaparlamentet der
første innledende møte allerede er avholdt.

Les mer i Rådets pressemelding.

Roaming: Kommisjonen har vedtatt regler om «fair use policy»

Når «roam-like-at-home» innføres neste år, vil sluttbrukere betale innenlands priser uavhengig av
hvor de befinner seg innenfor EU. For å hindre misbruk, f.eks. bruk av et rimelig mobilabonnent fra
et land på permanent basis i et annet land, vedtok Kommisjonen 15. desember regler om hva som
er rimelig bruk og etablerte sikkerhetsmekanismer som innebærer at tilbyderne kan øke prisene
ved misbruk. Vedtaket i Kommisjonen ble truffet etter at medlemsstatene den 12. desember hadde
stemt over forslaget. I tilfeller hvor mobiloperatørene har mistanker om misbruk, må de observere
bruk i fire måneder før det kan avgjøres om det foreligger misbruk og eventuelle tiltak kan settes i
gang.

Visepresident for det digitale indre markedet, Andrus Ansip, og kommissær for digital økonomi og
samfunn, Günther Oettinger, la ut en felles pressemelding i anledning saken. Kommisjonen har også
laget en oppsummering av hvordan ordningen skal fungere.

Øvrige punkter på rådsmøtet for telekommunikasjon 2. desember

På rådsmøtet 2. desember ble Kommisjonens forslag om fremme av internettkonnektivitet i
lokalsamfunn («WiFi4EU») behandlet. Forslaget tar sikte på å bidra til gratis internett i rådhus,
parker og andre offentlige steder. Landene nådde her en delvis enighet. Enigheten er delvis fordi
forslaget har budsjettmessige konsekvenser som ikke ble behandlet på rådsmøtet for
telekommunikasjon. Les også Rådets pressemelding.

Det ble også gitt en fremdriftsapport om behandlingen av forslaget om grenseoverskridende
pakkeleveringstjenester. Målet med forslaget er å øke transparensen når det gjelder priser for på
den måten oppnå reduserte prisforskjeller som ikke kan forsvares. Medlemslandene støttet målene
i forslaget, men pekte på en rekke bekymringer for så vidt gjelder de regulatoriske og finansielle
byrdene forslaget innebærer.

På det samme møtet ble det i tillegg holdt en debatt om forslagene som er lagt fram i forbindelse
med den pågående revisjonen av ekomregelverket. Landene uttrykte seg positive til målene for
konnektivitet og ble enige om å jobbe sammen for å nå dem, inkludert målet om 5G-dekning.
Samtidig ble det understreket at de ikke ønsker for mye sentralisering av kompetansen på
ekomområdet, men heller koordinering gjennom samarbeid. Til dette repliserte kommissær for
digital økonomi og samfunn, Günther Oettinger, noe retorisk: – Vi vil ha mer koordinering, ikke sentralisering eller harmonisering. Er dere fornøyde med overgangen fra 3G til 4G, som tok 10 år? Oettinger ga uttrykk for at koordineringstilnærmingen man har hatt så langt ikke har vært særlig overbevisende og oppfordret landene til å tenke nytt.

Neste rådsmøte for telekommunikasjon er planlagt til 9. juni 2017.

Rådet og Europaparlamentet enes om bruken av 700 MHz-båndet

En uformell enighet om koordineringen av bruken 700 MHz-båndet kom i stand mellom Rådet og Europaparlamentets forhandlere 14. desember. Enigheten må formaliseres gjennom vedtak i Rådet og Europaparlamentet, før man er i mål med en viktig del av EUs digitale markedsstrategi.

Enigheten mellom Rådet og Parlamentet innebærer at EU/EØS-landene må sette av 700 MHz-båndet til mobile bredbåndstjenester innen 30. juni 2020. Om dette viser seg å ikke være mulig, vil det kunne gis en ekstrafrist på to år. Landene må dessuten vedta og offentliggjøre sine nasjonale planer for frigjøringen av båndet innen 30. juni 2018 og inngå nødvendige koordineringsavtaler på tvers av landegrensene.

Ifølge Europakommisjonen vil det i 2020 være nesten åtte ganger så mye internettrafikk som i dag. Dette vil stille store krav til Europas nettverkskapasitet. Koordinering av 700 MHz-båndet blir sett på som en viktig brikke i arbeidet med optimalisering av bruken av nettverket, grunnet båndets egnede egenskaper for mobile bredbåndstjenester.

Saken har også vært prioritert fra Rådets slovakiske formannskap, som har ønsket ferdigbehandling innen utgangen av året. – Spektrum er en verdifull ressurs som må brukes klokt og strategisk. Å frigjøre 700 MHz-båndet for mobile bredbåndstjenester er en vinn-vinn-situasjon for den digitale industrien og den audiovisuelle sektoren, samt alle forbrukere. Det gir langsiktig regulatorisk sikkerhet og er essensielt for opptaket av 5G, uttaler den slovakiske samferdselsministeren Árpád Érsek i Rådets pressemelding.

Taler

Visepresident for det digitale indre markedet, Andrus Ansip

Speech at CEEP/Eurochambres conference Creating an inclusive digital ecosystem, Brussel, 14.12.16
Speech at the High-level event on Digitalisation for Development, Brussel, 01.12.16
Speech on the launch of the Digital Skills and Jobs Coalition, Brussel, 01.12.16
Speech at European Centre For International Political Economy (ECIPE) seminar on the free flow of data, Brussel, 30.11.16

Kommissær for digital økonomi og samfunn, Günther Oettinger

Speech at 4th Annual Transatlantic Digital Economy Conference: Building a European Data Driven Economy: A Transatlantic Perspective, Brussel, 08.12.16
Speech at the European Innovation Summit on Active and Healthy Ageing #AgeingSummit, Brussel, 7.12.16
Press freedom in a Digital World: the Value of Copyright at ENPA event, Brussel, 29.11.16

[...]

Høringer

[...]

Midtveisgjennomgang av CEF Høringsperiode: 28. november til 27. februar 2017

Kommisjonen ønsker synspunkter og forslag når de nå skal ha en midtveisgjennomgang av CEF-ordningen for å evaluere om man når de målene som er hensikten med ordningen.

Kommisjonens nettside: Mid-term evaluation of the Connecting Europe Facility (CEF)

[...]

Se også saken på regjeringen.no.