Utdrag fra Meld. St. 7 (2014–2015) – Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024
6.3 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Stor betydning, for lite forskning I alle land, og særlig i Norge, er de muliggjørende teknologiene på ulike stadier. IKT er en moden teknologi sammenliknet med bioteknologi og nanoteknologi. Avansert informasjons- og kommunikasjonsteknologi er utbredt og en selvfølge på alle samfunnsområder. Dette gjelder alt fra for eksempel fjernstyring av varmeovnen på hytta til fjernstyring av komplekse oljeinstallasjoner på havbunnen.
På IKT-området handler det derfor mye om anvendelser, tilpasninger og brukerdrevet innovasjon. IKT og forsknings- og utviklingsarbeid innenfor IKT er viktig for både næringsliv og offentlig sektor. Den norske IKT-næringen har høy omsetning og høy verdiskaping per ansatt. For næringslivet totalt er hele 45 prosent av de totale investeringene i forskning og utviklingsarbeid knyttet til IKT. Dette er imidlertid hovedsakelig utviklingsaktiviteter. Mesteparten av forskningsaktivitetene på IKT-området skjer altså i de akademiske fagmiljøene og forskningsinstituttene. Det offentlige har derfor et særskilt ansvar for å utvikle det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget for innovasjon og næringsutvikling basert på IKT. God anvendelse av IKT krever samtidig kunnskap om hvordan vi som mennesker og samfunn tar i bruk teknologien.
I 2012 ble det gjennomført evalueringer av den offentlig finansierte IKT-forskningen i Norge og av Norges forskningsråd. Begge evalueringene pekte på at det er behov for å øke de offentlige investeringene i IKT-forskning, særlig sett i forhold til teknologiområdets betydning for å møte sentrale samfunnsutfordringer.
Som for bioteknologi og nanoteknologi er det utviklet en nasjonal FoU-strategi for IKT. Denne danner grunnlaget for innrettingen av videre satsinger. IKT skal utnyttes for å få til mer vekst og verdiskaping i Norge. Fremtidig innsats skal rettes mot IKT-FoU av høy internasjonal kvalitet, næringsutvikling og verdiskaping. I tillegg skal innsatsen rettes mot å møte store samfunnsutfordringer, særlig knyttet til informasjonssikkerhet, offentlig sektor og infrastruktur, og helse og omsorg.
Satsing på grunnleggende forskning og rekruttering
Informasjons- og kommunikasjonsteknologiene er i stadig endring, og det er spesielt viktig å ha sterke fagmiljøer i grunnleggende IKT-forskning og utdanning. Slik kan vi raskt møte nye utfordringer eller utnytte teknologiske gjennombrudd som måtte skje på området. Den grunnleggende IKT-forskningen må derfor styrkes. Det må også legges til rette for å koble grunnleggende IKT-forskning med sektor- og temabasert IKT-forskning. Det er bare slik samfunnssektorene, for eksempel helse- og omsorgssektoren, kan sikre at forskning om for eksempel e-helse er basert på den nyeste og beste IKT-forskningen.
IKT-forskningen må omfatte både IKT-tung forskning, som for eksempel sensorteknologi, og mer anvendt forskning, for eksempel på verktøy for elektronisk samhandling og kommunikasjon med pasienter og forskning for tjenesteinnovasjon. Det er også behov for IKT-forskning innenfor fagområder hvor IKT inngår som et vesentlig verktøy som for eksempel i forskning på persontilpasset behandling, hvor den medisinske behandlingen blir skreddersydd for den enkelte pasient ut fra blant annet genetiske data. De som skal bruke den nye teknologien må ha riktig kompetanse. Dette gjelder både for de nyutdannede og for dem som har vært ansatt lenge. Det krever at utdanningene er oppdaterte innenfor nye fagområder, særlig innenfor IKT. I tillegg må det finnes god etter- og videreutdanning.
Andelen ansatte med doktorgradskompetanse er lav i den norske IKT-næringen. Antallet stipendiater må derfor økes på IKT-området. Dette er i tråd med analyser og fremskrivinger av behov for rekrutteringsstillinger, jf. kapittel 2 om en forutsigbar opptrapping av innsatsen. Næringslivet har også behov for IKT-utdannede på bachelor- og masternivå.
Informasjonssikkerhet og personvern
Det siste året har mange norske virksomheter blitt utsatt for store dataangrep. Samtidig har vi for lite forsking om informasjonssikkerhet i Norge. Informasjonssikkerhet er et område hvor det er spesielt viktig at vi har nasjonal kompetanse. Dersom det oppstår en konfliktsituasjon, kan det være problematisk å være avhengig av kompetanse fra andre land.
Stadig flere grunnleggende funksjoner i samfunnssektorer som strøm, vann, helse, samferdsel og finans, forutsetter at elektroniske kommunikasjonsnettverk og tjenester virker over alt og til enhver tid. Vi bør ha innenlands kompetanse og forskning på området for å finne de beste løsningene for Norge.
Det er et mål å innføre prinsippet om innebygd personvern i alle samfunnssektorer. En forutsetning for gode IKT-produkter og tjenester er at løsninger som gjør det mulig å ivareta personvernhensyn, blir bygget inn i alle ledd av teknologiutviklingen. Ikke bare den juridiske forskningen, men også IKT-forskningen bør der det er relevant inkludere problemstillinger som dreier seg om hvordan personvernhensyn kan ivaretas.
Se også kapittel 6.3 «Informasjons- og kommunikasjonsteknologi» på regjeringen.no.