Utdrag fra høringsnotat – fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten
14 Behov for tilpasninger i IKT-systemer Fritt behandlingsvalg er en informasjonsintensiv ordning som er avhengig av at informasjonen følger pasienten gjennom hele pasientforløpet. Ordningen vil innebære håndtering og utveksling av helseopplysninger, vurdering av krav til rettigheter, utbetaling av refusjoner mv. I tillegg må det etableres sikre og effektive informasjonssystemer som pasienter og helsepersonell kan benytte.
Per i dag benyttes elektroniske meldinger som teknologi for å gjøre informasjon tilgjengelig mellom helsepersonell på tvers av virksomheter når dette er nødvendig for å yte helsehjelp. Denne arkitekturen er imidlertid ikke bærekraftig for det fremtidige behovet for informasjonsdeling. Videre er det utfordringer knyttet til koordinering av helseopplysninger og ansvar på en sikker måte på tvers av virksomheter i pasientforløpene. Forslag til ny pasientjournallov, som ble fremmet for Stortinget 11. april 2014, åpner for at nødvendige opplysninger om en pasient kan gjøres tilgjengelig for helsepersonell uavhengig av hvor pasienten tidligere har fått helsehjelp og hvordan sektoren er organisert. Det foreslås også å åpne for at helseinstitusjoner skal kunne samarbeide om pasientjournaler.
Innføring av fritt behandlingsvalg kan øke antall tjenesteleverandører som skal bistå én pasient. Dette vil medføre økte utfordringer i å beholde konsistente medisinske data på tvers av aktører, og vil kreve en mer robust IKT-infrastruktur. Ordningen vil derfor medføre behov for tilpasninger i IKT-systemer hos statlige aktører, offentlige sykehus og private leverandører. Det tar erfaringsmessig om lag 1-2 år å gjennomføre relativt enkle endringer i IKT-systemene i helse- og omsorgssektoren. På sikt bør det vurderes om deling av helseopplysninger bør understøttes av en annen type samhandlingsarkitektur som ivaretar en enkel og sikker tilgang til konsistente oppdaterte helseopplysninger. Uansett om man baserer seg på dagens eller fremtidige samhandlingsarkitekturer vil det være behov for en robust IKT-infrastruktur for å ivareta pasientsikkerheten. Det må være god kontroll på hvor helseopplysningene er lagret og hvem som har ansvaret i pasientforløpene. Det er derfor behov for at adresseregisteret i IKT-infrastrukturen inneholder de nødvendige adressene til virksomhetene som samhandler. I tillegg vil det være behov for å ha en kontrollmekanisme i IKT-infrastrukturen som viser hvor ansvaret i pasientforløpene ligger slik at pasientene blir ivaretatt på trygg måte.
Det legges til grunn at det ved innføring av fritt behandlingsvalg må tas utgangspunkt i den samme type, til dels manuelle rutiner, som gjelder ved bruk av fritt sykehusvalg. Dette innebærer for eksempel at vurderingen fra det offentlige sykehuset av rettigheter med tilhørende frist og timeavtale vil gå til pasienten i brevs form, og at pasienten selv må videreformidle dette til private tilbydere dersom de velger å motta helsehjelp hos en fritt behandlingsvalgleverandør.
På sikt skal Min Helse på helsenorge.no videreutvikles for å vise persontilpasset informasjon om fritt sykehusvalg og fritt behandlingsvalg, jf. kapittel 13. På kort sikt vil det imidlertid måtte etableres relativt enkle informasjonsløsninger.
En godkjenningsordning for tilbydere av fritt behandlingsvalg må understøttes av et saksbehandlingssystem som sikrer en forutsigbar og oversiktlig godkjenningsprosess. Tilsvarende må det utredes IKT-løsninger som sikrer at refusjonsordningene er raske, enkle og automatiserte.
Fritt behandlingsvalg vil kreve at sensitive personopplysninger (helseopplysninger) kan overføres mellom virksomheter. Dette kan gjelde blant annet opplysninger om:
at en person har rett til fritt behandlingsvalg (basert på vurdering av henvisning i spesialisthelsetjenesten)
hvilke utredninger eller behandlinger personen har rett til
hvilke utredninger eller behandlinger personen har mottatt
epikrise eller rapport om resultat av utredning
krav om refusjon basert på utført helsehjelp for en gitt pasient.
Dette vil kreve robuste elektroniske kommunikasjonsløsninger som ivaretar kravene til informasjonssikkerhet og personvern.
Utviklingen av IKT i helsesektoren skal følge opp målbildet i Meld. St. 9 (2012-2013) Én innbygger – én journal. I dette målbildet skal hver enkelt innbygger ha mulighet til å involveres i prosesser og beslutninger om egen helse. Enkle og sikre digitale tjenester skal gjøre kontakten med helsetjenesten enklere og bidra til at innbyggerne opplever helsetjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Helsenorge.no skal være inngangsporten til offentlige helsetjenester på nett. Departementet vil utrede hvordan vedtatte og framtidige planer for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren må tilpasses for å sikre at ordningen med fritt behandlingsvalg blir en integrert del av det langsiktige målbildet for IKT i sektoren.
Helsesektoren har etablert nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) som skal sikre at sektoren utvikler IKT-tiltak i en koordinert og prioritert rekkefølge. Departementet legger til grunn at endringer i eksisterende funksjonalitet, eller utvikling av ny funksjonalitet, som følge av fritt behandlingsvalg behandles av NUIT.
Se hele høringsnotatet på regjeringen.no.