Utdrag fra EU-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 29. april 2016

SAMFERDSELSDEPARTEMENTET
RETTSAKTER SOM KREVER LOV- ELLER BUDSJETTENDRING SAMT RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM VURDERES Å GRIPE VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg XI Elektronisk kommunikasjon, audiovisuelle tjenester og informasjonssamfunnstjenester

32015R2120 Europaparlaments- og rådsforordning om tiltak vedrørende åpen internettilgang og endring av Direktiv 2002/22/EF om universelle tjenester og brukerrettigheter knyttet til elektronisk kommunikasjonsnettverk og -tjenester og forordning (EU) nr. 531/2012 om gjesting i offentlige mobilnett i Unionen

Sammendrag av innhold

EU Parlamentet og Rådet vedtok 25. november 2015 en forordning som fjerner ekstra kostnader for internasjonal gjesting fra juni 2017 og som innfører de første felleseuropeiske reglene om nettnøytralitet.

Nærmere om innholdet i forordningen

Nettnøytralitet
Prinsippet om nettnøytralitet innføres for første gang i det felleseuropeiske regelverket.

Regulering av nettnøytralitet sikrer både brukerrettigheter og generelle samfunnsmessige fordeler, samtidig som det stimulerer til næringsutvikling basert på økosystemet knyttet til Internett. Nettnøytralitet er viktig for tilgangen til kommunikasjonstjenester, ytringsfrihet og demokrati. Det nye regelverket vil kunne bidra til forutsigbare betingelser i sameksistensen mellom internettilbydere og innholdsleverandører slik at disse kan nyte godt av hverandres tjenester.

I Norge har vi siden 2009 hatt nasjonale retningslinjer for nettnøytralitet. Retningslinjene ble etablert gjennom dialog med aktører i bransjen; internettilbydere, innholdsleverandører og forbrukermyndighetene under ledelse av Nkom. Frem til i dag har disse retningslinjene fungert relativt bra, og dette har vært en vesentlig årsak til at vi i Norge ikke har hatt behov for ytterligere regulatoriske tiltak som for eksempel lovfesting av nettnøytraliteten.

Når man sammenligner de norske retningslinjene for nettnøytralitet fra 2009 med det felleseuropeiske regelverket fra 2015, er ikke forskjellene veldig store. Formålet med begge disse er å sikre et åpent Internett. Det felleseuropeiske regelverket inneholder en innskjerping av transparensbestemmelsene med tanke på internettilbydernes informasjon til sluttbrukerne om kvaliteten på internettilknytningen (Artikkel 4). Videre beskriver det nye regelverket muligheten for å tilby "andre tjenester enn internettilknytning" (såkalte spesialiserte tjenester) i parallell med internettilknytningen (Artikkel 3(5)).

Artikkel 3(3) omhandler internettilbydernes trafikkstyring og er sentral for opprettholdelse av nettnøytraliteten. Den formelle definisjonen av nettnøytralitet er nettopp "lik håndtering av trafikk på Internett, det vil si at trafikken skal håndteres uavhengig av innhold, applikasjon, tjeneste, sender eller mottaker". En slik likebehandling av internettrafikk har sine begrensninger, i og med at det ikke alltid er mulig å få til total lik styring av all trafikk, men også fordi det finnes legitime unntak. Relevante unntak som er beskrevet i de europeiske reglene omfatter (a) håndhevelse av annet regelverk, (b) ivaretakelse av sikkerhet og integritet, og (c) styring av trafikken under overbelastningssituasjoner i nettet.

Det nye regelverket for nettnøytralitet vil gi sterkere regulatoriske verktøy for Nkom ved at Nkom går fra en frivillig avtale mellom ekomaktørene til en lovbestemt håndhevelse. Det legges opp til en mer formalisert oppfølgning av utviklingen i bransjen med årlige regulatoriske rapporter. I løpet av ni måneder etter at regelverket trer i kraft vil BEREC publisere regulatoriske retningslinjer, og disse vil få stor betydning for Nkoms anvendelse av de felleseuropeiske nettnøytralitetsreglene i det norske markedet.

Internasjonal gjesting
TSM-forordningen endrer Parlaments- og rådsforordning nr. 531/2012 om gjesting i offentlige mobilnett. Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen 28. september 2012 og er gjennomført i ekomforskriften § 2-7.

Forordningen innebærer at det fra 15. juni 2017 ikke skal koste mer å ringe eller motta samtaler, sende SMS eller bruke datatjenester på reise i utlandet enn det gjør å benytte tilsvarende tjenester nasjonalt. Dette forutsetter at Kommisjonen innen 15. juni 2016 legger frem en rapport for Parlamentet og Rådet med en analyse av grossistmarkedet for internasjonal gjesting sammen med passende regulatoriske tiltak. Det vil heller ikke være tillatt å ta betalt for at terminalutstyr skal kunne benyttes i utlandet eller for å få tilgang til gjestingstjenesten generelt.

I en overgangsperiode, fra 30. april 2016 til 14. juni 2017, skal prisene for å ringe, sende SMS og bruke datatrafikk ikke overstige nasjonale priser med et lite tillegg. Dette tillegget skal maksimalt utgjøre 0,05 Euro per minutt, 0,02 Euro per SMS og 0,05 Euro per MB, i tillegg til mva. Summen av nasjonale priser og tillegget skal ikke overstige 0,19 Euro per minutt, 0,06 Euro per SMS og 0,20 Euro per MB. Tillegget for mottak av samtaler skal ikke overstige et veiet gjennomsnitt av maksimal termineringspris i Unionen (fastsatt av Kommisjonen innen utgangen av desember 2015). Det ikke vil være tillatt å ta et tillegg for mottak av SMS eller voicemail. Inngående og utgående samtaler skal takseres per sekund, databruk skal takseres per kilobyte mens MMS kan takseres per stykk. Det vil være tillatt å ta en minimums takseringsperiode på 30 sekunder for utgående samtaler.

Tilbyderne vil ha anledning til å legge til grunn en "rimelig bruk policy" for å hindre misbruk av internasjonal gjesting. Dette vil inkludere bruk av internasjonale gjestingstjenester til annet enn ved periodiske reiser. For gjesting som går utover rimelig bruk, vil det kunne legges til et lite tillegg tilsvarende tilleggene som gjelder for overgangsperioden 30. april 2016 til 14. juni 2017. Nærmere regler for rimelig bruk vil bli definert av Kommisjonen gjennom en gjennomføringsrettsakt som skal legges frem innen 15. desember 2016.

I spesielle og uvanlige tilfeller ("in specific and exceptional circumstanseces"), hvor tilbyder ikke er i stand til å dekke egne kostnader forbundet med å tilby internasjonale gjestingstjenster, vil tilbyder under gitte betingelser kunne søke den nasjonale regulatøren om å få legge til et tillegg i prisen. Kommisjonen skal innen 15. desember 2016 fastsette gjennomføringsrettsakt som nærmere beskriver reglene rundt disse tilfellene.

Transparensbestemmelsene i gjeldende forordning oppdateres med informasjon om rimelig bruk og eventuelle tillegg ved overskridelse av rimelig bruk, samt eventuelle tillegg som følge av at unntaksbestemmelsen blir benyttet.

Bestemmelsene om atskilt salg av internasjonal gjesting i gjeldende forordning artikkel 4 begrenses gjennom den nye forordningen til kun å omfatte datatjenester.

Det opprinnelige forslaget

Kommisjonen la 11. september 2013 frem et forslag til Europaparlaments- og rådsforordning om ”Telecoms Single Market” (TSM). Det var et svært omfattende forslag som bygget på tre sentrale direktiv i ekompakken fra 2002 (autorisasjondirektivet, rammedirekivet og USO-direktivet). Formålet var å etablere et europeisk indre marked for elektronisk kommunikasjon. Et konkurransedyktig indre ekommarked vil bidra til å stimulere økonomien gjennom å fremme nye kilder til økonomisk vekst, fremme innovasjon, skape nye og bærekraftige arbeidsplasser, og gjenopprette Europas konkurransekraft. Forslaget innebar bestemmelser om en felles EU autorisasjon, endrede prosedyrer for markedsanalyser og harmonisering, harmoniserte bredbåndsprodukter på grossistnivå, ytterligere koordinering og harmonisering av bruk av frekvenser, ytterligere harmonisering av forbrukerrettigheter og reform av BEREC.

Kommisjonen hadde en svært ambisiøs tidsplan og ønsket at forordningen skulle vedtas allerede våren 2014. Mange av forslagene i Kommisjons utkast viste seg imidlertid å være svært kontroversielle og ble utvannet under behandlingen i Parlamentet og bestemt avvist under behandlingen i Rådet. I den endelige forordningen er det kun bestemmelsene om internasjonal gjesting og nettnøytralitet som gjenstår fra det opprinnelige forslaget.

Merknader

Det rettslige grunnlaget for forordningsutkastet er artikkel 114 i "Treaty of the Functioning of the European Union" (TEUF) (Den europeiske unions funksjonsområde).

Rettslige konksekvenser

Rettsakten innlemmes i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets samtykke.

Dette er en forordning som vil få direkte virkning i medlemsstatene så fort den trer i kraft. For at forordningen skal få virkning for Norge, vil det være nødvendig med endringer i ekomlov og -forskrift. Det vil bli innført en rammebestemmelse som omhandler nettnøytralitet i ekomloven og som gir forskriftshjemmel til å fastsette den delen av forordningen som omhandler nettnøytralitet i nasjonal rett, mens selve forordningen gjennomføres i ekomforskriften. Den delen av forordningen som omhandler internasjonal gjesting vil blir gjennomført i ekomforskriften § 2-7. Forordningen faller således inn under rettsakter i "gruppe 1". Endringene i ekomlov og -forskrift som gjennomfører forordningen vil bli hørt i forbindelse med en generell høring av flere andre endringer i ekomlov og -forskrift som planlegges sendt på høring i desember 2015.

Økonomiske og administrative konsekvenser
For norske sluttbrukere vil de økonomiske konsekvensene av forordningens bestemmelser om internasjonal gjesting bli positiv i og med at det blir billigere å ringe, motta samtaler, sende og motta SMS og å benytte seg av datatjenester på reise i EU/EØS-land. Rettsakten vil videre ha økonomiske konsekvenser for norske mobiltilbydere i form av reduserte inntekter fra internasjonal gjesting. Rettsakten vurderes ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser for offentlige myndigheter i Norge utover nødvendig lov og forskriftsendringer for å gjennomføre rettsakten i norsk rett samt arbeid forbundet med å følge opp at forpliktelsene i forordningen overholdes av norske ekomtilbydere og ISPer.

Når det gjelder internasjonal gjesting er dette oppgaver som ble tillagt Nkom da forskriften som gjennomførte den opprinnelige forordningen fra 2007 trådte i kraft i januar 2008. Angjeldende forordningen innebærer dermed en forlengelse i tid av tilsynsoppgaven. Når det gjelder oppfølging av bestemmelsene som gjelder nettnøytralitet, antas dette å være oppgaver Nkom allerede per i dag forvalter gjennom de nasjonale retningslinjene for nettnøytralitet. Departementet legger til grunn at Nkom vil dekke eventuelle ytterligere oppgaver som følge av forordningen innenfor rammene av gjeldende virksomhet.

Sakkyndige instansers merknader

Det ble første gang orientert om utkast til forordning på møtet i Spesialutvalget for kommunikasjoner, der Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er representert, 9. oktober 2013. Siden forslaget ble fremlagt, har det blitt orientert om utviklingen i saken ved samtlige møter i SU kommunikasjoner. Rettsakten ble behandlet ved skriftlig prosedyre i perioden 1. til 8. desember 2015. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg XI Elektronisk kommunikasjon, audiovisuelle tjenester og informasjonssamfunnstjenester

32015R2352 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/2352 av 16. desember 2015 om fastsettelse av det vektede gjennomsnittet for maksimale mobiltermineringspriser i EU

Sammendrag av innhold

Kommisjonen fastsetter gjennom denne gjennomføringsforordningen det maksimale pristillegget mobiltilbydere kan belaste sluttbruker for mottak av gjestingssamtaler. Maksimalprisen skal i henhold til forordningen om internasjonal gjesting 531/2012, endret gjennom TSM-forordningen 2015/212, artikkel 6 tilsvare det vektede gjennomsnittet av maksimale termineringspriser i hele EU. Kommisjonen har fastsatt termineringsprisen til Euro 0,0114 per minutt fra 30. april 2016. Det maksimale pristillegget skal gjelde inntil 15. juni 2017 da det etter planen ikke lenger vil være tillatt for mobiltilbyderne å ta ekstra betalt fra sluttbruker for internasjonale gjestingstjenester. Etter juni 2017 vil mobiltilbyderne fortsatt kunne belaste sluttbruker denne prisen dersom sluttbruker overskrider begrensningene satt i medhold av reglene om rimelig bruk.

Kommisjonens beregninger er basert på opplysninger som BEREC har innhentet fra medlemsstatenes tilsynsmyndigheter. Dataene som er anvendt for å beregne det vektede gjennomsnittet av maksimale termineringspriser i hele EU, er fra 1. juli 2015.

Kommisjonen skal årlig revidere det vektende gjennomsnittet av maksimale mobiltermineringspriser i EU.

Merknader

Denne rettsakten er nært knyttet til TSM-forordningen 2015/2120 som endrer forordningen om internasjonal gjesting fra 2012. Gjennomføringsforordningen har i seg selv begrensede rettslige, økonomiske og administrative konsekvenser ettersom rettsakten kun fastsetter nærmere prisnivå som følger av den endrede gjestingsforordningen. For en nærmere redegjørelse for de rettslige, økonomiske og administrative konsekvensene av endringene i gjestingsforordningen, henvises det til EØS-notat om TSM-forordningen 2015/2120.

Rettslige konsekvenser

Forordningen faller inn under "gruppe 2" (rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet). Dette er en forordning som vil få direkte virkning i medlemsstatene så fort den trer i kraft. For at forordningen skal få virkning for Norge, vil det være nødvendig med endringer i ekomforskriften. Forordningen vil bli gjennomført i ekomforskriften kapittel 2 ved at forordningen tas inn i § 2-7.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Se vurdering under EØS-notat om TSM-forordningen 2015/2120.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for kommunikasjoner, der Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er representert, ved skriftlig prosedyre i perioden 12. til 20. januar 2016. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

[...]

Vedlegg XIII Transport

Kapittel II Veitransport

32016R0130 Kommisjonsforordning (EU) 2016/130 som for tilpasning til den tekniske utvikling, endrer rådsforordning (EØF) nr. 3821/85 om bruk av fartsskriver innen veitransport

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning (EU) 2016/130 endrer sluttangivelsen av tidsrommet angitt i forordning (EØF) 3821/85 vedlegg 1B del I punkt (rr) første strekpunkt fra 31. desember 2015 til 31. desember 2016.
Kommisjonsforordningen viderefører igjen ordningen med adaptere i kjøretøy som skal ha digital fartsskriver, men hvor det er teknisk umulig å installere den digitale fartsskriverens bevegelsessensor på ordinær måte. Dette gjelder kjøretøy i klassene M1 og N1. I disse kjøretøyene installeres en adapter som lar den digitale fartsskriveren benytte andre impulser som alternativ til impulser fra den ordinære bevegelsessensoren som ellers, i øvrige kjøretøy, sitter på kjøretøyets girkasse. En adapter regnes i utgangspunktet ikke som en del av fartsskriveren, men defineres gjennom denne unntaksregelen som en fullverdig komponent i fartsskriveren.

Med de kommende tekniske spesifikasjonene (implementing acts) til den nye fartsskriverforordningen (165/2014), er det foreslått en varig regulering av bruken av adaptere. Disse tekniske spesifikasjonene fremkommer i vedlegg 1C til den nye fartsskriverforordningen, mens reguleringen av adapter fremkommer i dette vedleggets appendix 16.

Merknader

Kommisjonsforordning (EU) 2016/130 antas ikke å ha økonomiske, administrative eller praktiske konsekvenser. For gjennomføring av forordningen i norsk rett, må det gjøres en mindre endring i forskrift 2. juli 2007 nr. 877 om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS § 1.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten omfattes av hurtigprosedyren og behandles ikke i Spesialutvalget for transport.
Vegdirektoratet har behandlet rettsakten og finner den EØS-relevant og akseptabel.

Se også saken på regjeringen.no.