Utdrag fra EU-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 11. desember 2015

Sammendrag av innhold

Dette er en delegert rettsakt i henhold til prosedyrer under Lisboatraktaten, som spesifiserer ett av de seks prioriterte tiltakene i ITS-direktivet (2010/10/EU). Forordningen omhandler prioritert tiltak b) i ITS-direktivet, Tilgjengelighet av sanntids trafikkinformasjon. De seks prioriterte tiltakene i ITS-direktivet er:

1. Tilgjengelighet av multimodal reiseinformasjon

2. Tilgjengelighet av sanntids trafikkinformasjon

3. Et minimum av trafikksikkerhetsrelatert trafikkinformasjon uten vederlag for brukerne

4. Harmoniserte regler for eCall

5. Tilgjengelighet av informasjonssystemer for sikre og trygge parkeringsplasser for lastebiler og nyttekjøretøy

6. Tilgjengelige bestillingstjenester for sikre og trygge parkeringsplasser for lastebiler og nyttekjøretøy

Spesifikasjoner for tiltak c, d og e er allerede vedtatt av Kommisjonen i form av delegerte forordninger (forordningene 886/2013, 305/2013 og 885/2013). Disse er alle tatt inn i EØS-avtalen.

Spesifikasjonene for de prioriterte tiltakene er obligatoriske når tjenesten er i bruk, men det er opp til hvert enkelt medlemsland å bestemme hvorvidt tjenesten skal innføres.

Formålet med den delegerte forordningen er å etablere spesifikasjoner som er nødvendige for å sikre tilgjengelighet, publisering, utveksling, gjenbruk og oppdatering av data for innføring av sanntids trafikkinformasjonstjenester på EU-nivå. Tjenesten skal i første rekke dekke vegene i TEN-T nettverket, eventuelle motorveger som ikke er del av dette nettverket og, hvis relevant, prioriterte soner som nasjonale myndigheter måtte ønske å peke ut.

Når trer spesifikasjonen i kraft? Spesifikasjonen har tilbakevirkende kraft på allerede eksisterende tjenester. Overgangsperioden er 24 måneder fra datoen rettsakten trer i kraft. Forordningen ble rettskraftig i juli 2015, dvs. at Statens Vegvesen må sikre at tjenesten utformes i samsvar med kravene innen juli 2017.

Samsvarsvurdering For å påse at kravene i forordningen blir oppfylt skal medlemsstatene vurdere hvorvidt kravene i forordningen følges opp av vegmyndighetene, vegoperatører, digitale kartprodusenter og tjenesteytere. Denne kontrollfunksjonen er tenkt tillagt Vegtilsynet, som også skal utføre lignende kontrollfunksjon for en av de andre forordningene som er vedtatt i EU innenfor rammene av ITS-direktivet (forordningen 886/2013).

Private brukere av data som er regulert i denne forordningen vil måtte oppfylle visse krav, bl.a. å melde tilbake til Statens Vegvesen dersom de oppdager feil i datamaterialet og å kommunisere oppdateringer ut til sluttbrukerne så raskt som mulig. Statens Vegvesen kan innarbeide formuleringer om disse kravene i en form for kontrakt som inngås når private og andre aktører ber om tilgang til dataene. Det må jobbes videre med hvordan dette skal løses i praksis og hva som skal være eventuelle sanksjonsmuligheter dersom brukere av data ikke oppfyller kravene.

Oppfølging Medlemsslandene skal innen 12 mnd. etter at rettsakten er gjort gjeldende, og senere hvert annet år, rapportere om utviklingen i tjenesten(e) til Kommisjonen.

Merknader Norsk politikk på ITS-området er omtalt i Nasjonal Transportplan 2014-2023. ITS er et viktig bidrag til å nå transportpolitiske mål. Nye ITS-løsninger utvikles i et internasjonalt miljø, og det er norsk politikk at vi skal ta del i denne utviklingen, slik at norske transportsystemer kan effektiviseres og forbedres parallelt med andre lands transportsystemer.

Det finnes i dag ikke et eget norsk regelverk på ITS-området, med dette er ventet å komme når den nye ITS-loven blir vedtatt i Stortinget i løpet av 2015. Det finnes imidlertid en del bestemmelser som regulerer anvendelsen av ITS i Norge. PSI-direktivet (Direktiv 2003/98/EF), som har til formål å sikre en minimumsharmonisering av nasjonale regler om viderebruk av offentlige dokumenter, er eksempelvis implementert i Norge gjennom offentleglova. Visse transportdata er omfattet av PSI-direktivet. EFC-direktivet (Direktiv 2004/52/EF), som skal sikre etableringen av en felles europeisk betalingstjeneste for trafikantbetaling, er eksempelvis tenkt gjort med hjemmel i Vegloven og Vegtrafikkloven.

Rettslige konsekvenser Forordningen gjennomføres i norsk rett gjennom forskrift som hjemles i den nye ITS-loven. ITS-loven ble behandlet i Stortinget 24. november 2015.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forventes forslaget å få administrative konsekvenser i Norge?

Det forventes ikke at forordningen får administrative konsekvenser.

Forventes forslaget å få økonomiske konsekvenser i Norge?

(Både private og offentlige) Arbeidet som må gjøres i Statens vegvesen for å oppfylle kravene i forordningen vil bli dekket innenfor etatens årlige budsjettrammer til ITS. Det ventes ikke at forordningen vil ha økonomiske konsekvenser av betydning for private aktører.

Det ligger i forordningen noen føringer om at brukere av offentlige data regulert i denne forordningen må oppfylle visse krav dersom de skal bruke disse dataene (krav om at data må oppdateres, de private aktørerene plikter å melde tilbake til Vegvesenet dersom de oppdager feil i datamaterialet, osv.). Samferdselsdepartementet betrakter ikke dette som en kostnad for de private aktørerene.

Sakkyndige instansers merknader

En ekspert fra Statens Vegvesen har deltatt i ekspertgruppen som har utformet kravene i forordningene og SVV har vurdert det som håndterbart å oppfylle kravene i forordningen innen våren 2017 som er fristen for implementering. Rettsakten har vært behandlet i SU Transport, som fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Se også saken på regjeringen.no.