Utdrag fra «Arbeidsprogram for EU/EØS-saker 2014»

Regjeringen ønsker å utnytte de store mulighetene som ligger i moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Hoveddelen av IKT-politikken er et nasjonalt ansvar. Likevel er det et behov for å utvikle grensekryssende løsninger som legger til rette for informasjonsinnhenting og -deling. IKT-området regnes i EU som et strategisk politikkområde og blir i økende grad sett på som en drivkraft for økonomisk utvikling. Man ønsker å skape et smartere, enklere og mer effektivt Europa både for næringslivet, offentlig sektor og for privatpersoner. Norge fører en aktiv IKT-politikk overfor EU for å sikre at norske interesser blir ivaretatt på området og deltar i EUs politikkutforming. Dette inkluderer deltakelse i flere av EUs programmer, samt innlemmelse av regelverk i norsk rett gjennom EØS-avtalen.

8.1
Connecting Europe Facility – Digital (CEF Digital)

Ansvarlig:Kommunal- og moderniseringsdepartementet

CEF Digital er et program med formål å bygge ut transeuropeisk infrastruktur på det digitale området for perioden 2014-2020. En del av programmet er videreføring av prosjekter under innovasjonsprogrammet CIP, der Norge har bidratt aktivt til å utvikle systemer for forenklet kommunikasjon og deling av data over landegrensene. CEF Digital skal utfylle Horisont 2020 når det gjelder å sikre permanent drift av digitale løsninger for sammenkobling av offentlige etater.

CEF Digital fokuserer på digitale ”byggeklosser” for informasjons- og tjenesteutveksling mellom landene i EØS-området innen viktige sektorer som helse, handels- og selskapsinformasjon, sikkerhet, kultur og offentlige data.

Norsk holdning og oppfølging

CEF Digital vil kunne bidra til å knytte sammen norsk og europeisk næringsliv og norske offentlige etater innenfor flere områder, herunder helse, handel, sikkerhet, utdanning og kultur. Norge har meddelt en intensjon om å delta i programmet, med forbehold om at finansieringen avklares.


8.2 Universell utforming av IKT-løsninger

Ansvarlig: Kommunal-og moderniseringsdepartementet

Kommisjonen fremmet i desember 2012 et forslag til direktiv om universell utforming av offentlige virksomheters nettsider. Formålet er at offentlige tjenester på nett skal være universelt utformet for å sikre tilgang og deltakelse for alle. Forslaget forventes vedtatt i løpet av første halvdel av 2014 og er EØS-relevant.

Norsk holdning og oppfølging

Felles europeiske regler for universell utforming av nettsider i Europa vil kunne bidra positivt både til utviklingen og etterlevelse i Norge. Gjennom fokus på positive effekter slik som konkurransefordeler og større marked for virksomheter som etterlever direktivet, gjennom videreutvikling av tekniske standarder og økt kompetanse, og mulighet for økt deltakelse i samfunnet for alle, anses et slikt direktiv positivt.

8.3 Digital Agenda for Europe

Ansvarlig: Kommunal-og moderniseringsdepartementet

Kommisjonen lanserte Digital Agenda for Europe i mai 2010 som ett av syv flaggskip-prosjekter under Europe 2020, EUs strategi for vekst og sysselsetting. I etterkant har flere andre land i Europa lansert egne digitale agendaer som oppfølging av EUs initiativ, blant disse Sverige og Nederland.

Norsk holdning og oppfølging

Digital utvikling og verdiskaping er høyt på, agendaen både til EU og den norske regjeringen, og det digitale perspektivet griper inn i de fleste samfunnssektorer. Norge fremmet sin egen Digitale Agenda i forbindelse med arbeidet med en melding som ble fremmet Stortinget våren 2013 (Meld. St. 23 (2012-13) IKT for vekst og verdiskaping. Norge er langt fremme på de fleste områder på dette feltet og har som siktemål å delta konstruktivt i utformingen av en digital politikk i
Europa og vil aktivt blant annet benytte EUs høynivågruppe for Digital Agenda for videre innspill til utvikling av IKT-politikken.

[...]

12. FORBRUKERPOLITIKK, PERSONVERN OG KULTUR

Hovedmålene i norsk forbrukerpolitikk er å sikre forbrukerne en sterk stilling. Trygge, velinformerte og aktive forbrukere er viktig for godt fungerende markeder og økonomisk utvikling. Regjeringen arbeider for å sikre forbrukernes rettigheter, og for at forbrukerne skal ha tilgang til en enkel, rask og rimelig løsning ved forbrukertvister. Forbrukervern er også et viktig politikkområde for EU. En viktig del av den økonomiske politikken er å ha en godt uformet og gjennomført forbrukerpolitikk som gjør at forbrukerne kan føle seg trygge uansett hvor og hvordan de handler i det indre markedet. Forbruker-lovgivningen i Norge er på nesten alle områder knyttet til det indre markedets regulering av varer og tjenester. Norsk arbeid med forbrukervern er derfor sterkt knyttet opp mot det som gjøres i EU. Norsk politikk er å bidra til et bedre forbrukervern i det indre markedet, og gjennom det, beholde et godt forbrukervern i Norge.

Personvern er ikke avgrenset til spørsmål om den enkeltes rett til å ha kontroll over hvem som har tilgang til egne personopplysninger, men innebærer også krav til hvordan personopplysninger skal behandles. Retten til privatlivstår sentralt i EUs personvern-direktiv
og danner grunnlaget for vår nasjonale lovgivning. EU ønsker å modernisere personverndirektivet i takt med den teknologiske utviklingen som ha funnet sted på området og sikre like regler for behandling av personopplysninger.

Kulturpolitikken skal blant annet stimulere til vekst og idéskaping. Internasjonal aktivitet på kultur-og medieområdet bidrar til å skape et levende og aktivt kulturliv i Norge. Europeisk kultursamarbeid bidrar vesentlig til å styrke den kunstneriske kvaliteten, kunnskaps- og kompetanseutviklingen og mangfoldet i sektoren.

12.1 Pakkereiser

Ansvarlig: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Kommisjonen la i juli 2013 frem et forslag til nytt direktiv om pakkereiser. Forslaget bygger i stor grad på gjeldende pakkereisedirektiv fra 1990, men innebærer noen endringer i forhold til hvilke reiser som anses som pakkereiser. Kommisjonen ønsker å tilpasse regelverket til utviklingen i reisemarkedet, og foreslår blant annet at reiser som kunden selv har satt sammen på internett, skal anses som pakkereiser. Forslaget inneholder også regler om blant annet krav til informasjon ved kjøp av pakkereiser, arrangørens ansvar overfor kunden og krav om reisegarantiordninger for å beskytte forbrukeren ved konkurs hos reisearrangør. Gjennomføringen av direktivet vil føre til behov for endringer i norsk regelverk.

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

Norsk holdning og oppfølgning

Norge er i utgangspunktet positive til forslaget. Bakgrunnen for dette er at forslaget både har et sterkt forbrukervern, og ivaretar næringens behov for like konkurransevilkår i Europa. Norge har, basert på innspill fra næringssiden og forbrukersiden, foreslått enkelte justeringer av forslaget. Det ble gitt innspill i form av en felles EFTA-uttalelse 26. februar 2014.

12.2 Personvern

Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet

Kommisjonen presenterte i januar 2012 en reform for modernisering av EUs
personvernregler. Kommisjonen foreslår en generell forordning om beskyttelse av personopplysninger, og et direktiv for myndighetenes behandling av personopplysninger i politi- og straffesektoren. Begge erstatter eksisterende regelverk. Regelverksutkastene behandles nå av Rådet og Europaparlamentet. Det tas i EU sikte på ferdigstillelse og
lovvedtak i 2014, men fremdriften er usikker.

Norsk holdning og oppfølging

Norge ser positivt på en styrking av individets rettigheter på europeisk nivå gjennom en ny peronvernsforordning. Norge ønsker imidlertid at regelverket skal gi nasjonal fleksibilitet, både til å opprettholde norsk beskyttelsesnivå og til å ivareta andre hensyn.
For Norge er det viktig å bevare offentlighetsprinsippet og adgangen til å opprettholde sektorlovgivning om behandling av personopplysninger, herunder i helsesektoren. Det er også viktig å kunne opprettholde unntak for behandling av personopplysninger i
forskningssammenheng og for historiske formål. Norge er skeptisk til at EU fremmer et nytt direktiv for politiets behandling av opplysninger før det er foretatt en evaluering av gjeldende rammebeslutning. Det er viktig å sikre norsk deltakelse i europeiske organer som opprettes etter de foreslåtte regelverkene.

Norge deltar i Rådets behandling av regelverksutkastene. Ved behandling av forordningsutkastet deltar Norge kun på arbeidsgruppenivå. Det er opprettet en referansegruppe bestående av berørte departementer og Datatilsynet, som skal bidra i utviklingen av norske posisjoner til forordningsutkastet.

[...]

EU har for tiden et sterkt fokus på personvern, både gjennom arbeidet med ny personvernforordning og nytt personverndirektiv, men også i arbeidet med store IT-systemer som Smart Borders. Regjeringserklæringen understreker at personvern skal være en integrert del av utviklingen og anvendelsen av IKT i offentlig sektor. Dette er sammenfallende med EUs arbeid på personvernets område. En offensiv IKT-politikk som tar personvern på alvor, tilsier at Norge bør støtte EUs arbeid med personvern.

[...]

2.
SMARTE GRENSER

Kommisjonen la 28. februar 2013 frem forslag til rettsakter om et inn- og utreisesystem og forenklet grensepasseringsprogram (Registered Traveller Programme). Forslagene går ut på å innføre elektronisk (biometrisk) registrering av alle tredjelandsborgere som reiser inn i eller ut av Schengen-området, samt et forenklet (automatisert) grensekontrollsystem for forhåndsklarerte tredjelandsborgere. Hensikten er å forbedre og effektivisere grensekontrollen, samt å gjøre det enklere å identifisere tredjelandsborgere som ikke har reist ut av området ved oppholdstidens slutt. Forslaget vil berøre rutiner ved passeringer av de ytre grenser som faller inn under norske myndigheters ansvar. Dersom det blir fastsatt bindende regler for dette, må nødvendige elektroniske systemer kunne tas i bruk ved våre grensepasseringssteder, og det må vedtas en lovendring som gir hjemmel for slike registreringer. Det vil dessuten stilles klare krav til regler som ivaretar personvern og databeskyttelse. Systemene har en felles kostnadsramme på rundt 1,5 mrd. Euro (dekkes av vårt felles bidrag) og en må også påregne nasjonale kostnader. I hvilket omfang kostnadene vil bli kompensert av effektiviseringen er vanskelig å estimere.

Forslagene er Schengen-relevante og behandles i fellesorganet i rådsarbeidsgruppen Grenser, der Norge og øvrige Schengen-assosierte land deltar.

Norsk holdning og oppfølging

Systemet vil kunne effektivisere grensekontrollen og motvirke ulovlig opphold. Det er sentralt at et slikt system ivaretar grunnleggende rettigheter, herunder personvern. Norge vil arbeide for at systemet for forhåndsklarering av tredjelandsborgere blir fleksibelt.

[...]

10. FORSTERKET POLITISAMARBEID

De såkalte Prüm-beslutningene dreier seg i hovedsak om å forbedre
informasjonsutvekslingen mellom politietatene i EUs medlemsstater. Det viktigste tiltaket er at statene skal gi hverandres politimyndigheter mulighet til å søke i nasjonale databaser for DNA, fingeravtrykk og kjøretøy. Tilgangen skal skje gjennom et nasjonalt kontaktpunkt. Ved treff vil man måtte henvende seg til den aktuelle staten for ytterligere
opplysninger, hvis regler bestemmer adgangen til å gi tilgang til ytterligere informasjon.

Prüm-beslutningene har også regler om informasjonsutveksling ved større
arrangementer. Det legges opp til at det på begjæring og uoppfordret skal utveksles informasjon for å forebygge straffbare handlinger og for å opprettholde den offentlige orden og sikkerhet. Opplysninger som kan knyttes til person, kan bare brukes til dette formål og skal slettes etter bruk. Beslutningene har også regler om felles politioperasjoner som åpner for fellespatruljer og felles operasjoner. Alle deltakende
stater må være enige om slike operasjoner, og deltakende tjenestemenn står under vertsstatens kommando.

Prüm-beslutningene har et omfattende kapittel om datasikkerhet og behandling av personopplysninger. De personvernmessige sidene er derfor godt ivaretatt.

Prüm-beslutningene er ikke Schengen-relevante og er dermed ikke gjeldende for Norge gjennom vår Schengen-assosieringsavtale.

Norsk holdning og oppfølging
I november 2009 undertegnet Norge og Island en avtale som knytter oss til de såkalte Prüm-beslutningene. Avtalen knytter Norge til alle de materielle bestemmelsene i Prüm-beslutningene slik de er. Siden
Norge og Island er tredjeland, er det foretatt enkelte
institusjonelle tilpasninger i vår tilknytningsavtale.

Prüm-avtalen gir ikke politiet tilgang til flere eller andre opplysninger enn det Norge allerede har tilgang til gjennom regulært politisamarbeid, herunder gjennom Schengen-avtalen. Derimot gjøres informasjonsutvekslingen mer effektiv ved at man kan søke direkte i referansedata fra andre staters databaser. Politiet kan raskt utelukke videre forespørsler til de stater hvor man ikke har fått treff i registrene, og konsentrere sin innsats mot den stat eller de stater der man har fått treff. Tilslutning til Prüm vil innebære en effektivisering av etterforskningen og oppklaringsmulighetene av alvorlig grensekryssende kriminalitet. Også de øvrige bestemmelsene om politisamarbeid vil gi norsk politi forbedrede muligheter til samarbeid over landegrensene. Avtalen vil ha budsjettmessige konsekvenser ettersom norske fingeravtrykk og DNA-registre vil måtte tilpasses de tekniske kravene i Prüm.

Avtalen er undertegnet med forbehold om ratifikasjon.

Se også saken på regjeringen.no.