Utdrag fra aktuelle rettsakter for EØS-komiteens møte 24. oktober

KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING

Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

32014R0283 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 283/2014 av 11. mars 2014 om retningslinjer for trans-europeiske telekommunikasjonsnettverk

Sammendrag av innhold

Dette EØS-notatet gjelder kun forordning nr. 283/2014 (CEF Digital) (Regulation of the European Parliament and of the Council of 11 March 2014 on guidelines for trans-European telecommunications networks and repealing Decision No 1336/97/EC) og derigjennom deltakelse i programmet CEF på området telekom/digital. Forordningen som oppretter programmet CEF, nr, 1316/2013, er allerede innlemmet i EØS-avtalen.

Connecting Europe Facility (CEF) er et EU-program for investeringer i infrastruktur innen EU, og etablerer vilkår, metoder og prosedyrer for å gi økonomisk bistand til trans-europeiske nettverk med den hensikt å støtte prosjekter av felles interesse for medlemsstatene innen områdene transport, energi og telekom/digital. Det er utarbeidet egne forordninger for hvert enkelt område, som videre beskriver retningslinjer for bruk av de finansielle virkemidlene som følger med programmet. Disse forordningene/retningslinjene er å anse som videreføring av retningslinjene for de såkalte trans-europeiske nettverk programmene (Trans-European Networks – TEN), hhv. TEN Transport, TEN Energy og TEN Telecom. Disse programmene har tidligere ikke hatt en samordnet ramme for finansiering, men får dette ved opprettelsen av CEF-programmet.

Det publiseres separate EØS-notater for forordningene som angir retningslinjer for de to andre områdene, transport og energi, hvorav notatet som gjelder energiinfrastrukturforordningen er publisert her: http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/eos/eos-notatbasen/notatene/2011/okt/infrastrukturforordningen.html?id=744610 og notatet som gjelder Ten Transport retningslinjene er publisert her:http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/eos/eos-notatbasen/notatene/2011/nov/ten-t-retningslinjer.html?id=682405.

Forordningen anses EØS-relevant, og deltakelse i den digitale delen av programmet anses viktig for Norge.

EØS-komiteens innlemmelse av forordningen CEF Digital må sees på bakgrunn av den allerede implementerte forordning om CEF.-programmet som setter rammen for finansiell deltakelse.
Forordningen CEF Digital angir retningslinjer for telekomsektoren. Mens forordningen om programmet CEF etablerer de finansielle forutsetningene for deltakelse, beskriver forordningen som angir retningslinjene for CEF Digital hvilke typer tiltak denne finansieringen kan brukes til. CEF-Digital - programmet viderefører store pilotprosjekter utviklet under CIP-programmet der Norge har deltatt, og i noen tilfeller ledet utviklingen. Disse pilotprosjektene går nå inn i en fase der de utviklede løsningene skal driftes som infrastruktur for en rekke digitale kjernetjenester på grensekryssende områder, mer spesifikt:

• Elektronisk ID / elektronisk autentisering

• Elektronisk leveranse av dokumenter og faktura (her har Norge v/ Difi ledet pilotprosjektet
Peppol under CIP)

• Digitale infrastrukturer knyttet til styrking av nettsikkerhet

• Automatisk oversettelse

Som overbygning for disse kjernetjenestene kommer fellestjenester for både offentlig og privat sektor.

Blant disse er:
Næringsliv: Systemer for e-anskaffelser og e-kataloger, sammenkobling av europeiske foretaksregistre, systemer for å håndtere tvister ifm grensekryssende netthandel, samt tjenesteyters rett til å bruke et elektronisk kontaktpunkt til å fullføre prosedyrer som er nødvendige for å starte og utøve tjenestevirksomhet i et annet land.

Offentlig: Nettjenester som for eksempel eJustice, og “Safer Internet” -kontaktpunkter, inkludert tjenester for rapportering av barnepornografi. Plattform for tilgang til datasett tilgjengeliggjort av offentlige myndigheter for viderebruk, systemer for sikker utveksling av trygdeinformasjon og helsedata, som e-resept og personopplysninger, og for kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter/innbyggere. Digitale ressurser innen europeisk kulturarv (Europeana-portalen).

Merknader

Det rettslige grunnlaget for forordningen CEF Digital i EU er Treaty on the Functioning of the EU (TFEU) art. 172. Forordningen CEF Digital anses å ha EØS-relevans. Norsk deltakelse i EU-programmer hjemles i EØS-avtalen art. 78, og forordningen om CEF-programmet, nr. 1316/2013, er inntatt i EØS-avtalen protokoll 31, art. 2. Norge har tidligere deltatt i lignende programmer innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og det fremstår som aktuelt og relevant å fortsette samarbeidet med EU på det digitale området.

Forordning nr. 1316/2013 medfører finansielle forpliktelser for Norge, og Stortingets samtykke er derfor innhentet for denne. Forordning nr. 283/2014, CEF Digital, medfører verken lovendring eller finansielle forpliktelser for Norge.

CEF Digital vil kunne få enkelte administrative konsekvenser for Norge i form av oppfølging og deltakelse i programmet CEF Digital. Deltakelse i komitéer og prosjekter vil kreve arbeidsinnsats, og i noen tilfeller egeninnsats der relevante myndigheter ser seg tjent med dette, for eksempel i form av nasjonale tiltak som følger opp CEF Digital. Det kan også bli aktuelt å utplassere nasjonale eksperter i EU-kommisjonen i tilknytning til programmet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kommunikasjoner, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

[...]

-SAMFERDSELSDEPARTEMENTET

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel XVIII Informasjonsteknologi, telekommunikasjon og databehandling

32013D0638 Kommisjonsbeslutning 2013/638/EU av 12. august 2013 om grunnleggende krav til maritimt radioutstyr som skal anvendes på non-SOLAS skip og inngå i Global Maritime Distress and Safety System (GMDSS)

Sammendrag av innhold

Beslutning (2013/638/EU) opphever og erstatter den eksisterende beslutningen (2004/71/EF). Maritimt radioutstyr som skal anvendes på "non-SOLAS"-skip (skip som ikke omfattes av Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs av 1974 med endringer (SOLAS)), og som skal brukes i det globale maritime nød- og sikkerhetssystem (GMDSS), er omfattet av Radio- og teleterminaldirektivet (R&TTE-direktivet 1999/5/EF). Direktivet er gjennomført i norsk rett ved Forskrift av 20. juni 2000 nr. 628 om EØS-krav til radio og teleterminalutstyr.

R&TTE-direktivet setter ikke funksjonskrav (dvs. krav om at utstyret skal fungere) til utstyr som skal sikre tilgang til nødtjeneste. Direktivet gir imidlertid hjemmel i artikkel 3 til å sette funksjonskrav for denne typen utstyr. Beslutning (2013/638/EU) viderefører kravene i beslutning (2004/71/EF) om at utstyr som skal brukes i den maritime mobile tjeneste eller i den maritime mobile satellittjeneste (som definert i Den internasjonale teleunions radioreglement artiklene 1.28 og 1.29), som skal brukes ombord i skip som ikke omfattes av SOLAS og som skal brukes i GMDSS som beskrevet i SOLAS kapittel IV, skal konstrueres slik at det funksjonerer korrekt i et maritimt miljø. Beslutning (2004/71/EF) setter også krav til at radioutstyret skal oppfylle alle operasjonelle GMDSS-krav i nødsituasjoner og at utstyret skal sørge for klar og robust kommunikasjon. Det er foretatt noen endringer i beslutning (2013/638/EU) som skiller seg fra beslutning (2004/71/EF). Endringene er i hovedsak presiseringer av gjeldende regelverk. Det er presisert i beslutningens fortale punkt 5 og fremgår av artikkel 1 at kravene gjelder alt radioutstyr som faller utenfor direktiv 96/98/EF (Skipsutstyrsdirektivet) og som skal brukes på "non-SOLAS"-skip. I tillegg er det klargjort i artikkel 2 at kravene som settes til funksjonalitet skal være i tråd med anbefalinger fra Den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO).

Merknader

Hjemmel i EU-traktaten
Hovedrettsakten - direktiv 1999/5/EF er hjemlet i traktatens artikkel 100a.

Rettslige konsekvenser

R&TTE-direktivet (1999/5/EF) er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift av 20. juni 2000 nr. 628 om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr (R&TTE-forskriften). Gjennomføring av beslutning 2013/638/EF vil skje ved endringer i nevnte forskrift.

Økonomiske/administrative konsekvenser
Gjennomføring av rettsakten anses ikke å ha noen økonomiske og/eller administrative konsekvenser utover den nevnte forskriftsendringen.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling og funnet EØS-relevant og akseptabel. Høringsdokumenter om endring i R&TTE-forskriften som følge av beslutningen legges ut på hjemmesiden til Post- og teletilsynet når rettsakten er inntatt i EØS-avtalen.

Vedlegg XI Elektronisk kommunikasjon, audiovisuelle tjenester og informasjonssamfunnstjenester

32013D0654 Kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2013/654/EU av 12. november 2013 som endrer kommisjonsvedtak 2008/294/EF om harmoniserte bruksvilkår for frekvenser til mobile kommunikasjonstjenester om bord på fly (MCA-tjenester)

Sammendrag av innhold

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2013/654/EU som endrer kommisjonsvedtak 2008/294/EF om harmoniserte bruksvilkår for frekvenser til mobile kommunikasjonstjenester om bord på fly (MCA-tjenester) ble vedtatt i EU den 12. november 2013. MCA-vedtaket (2008/294/EF) åpnet for kommersiell bruk av MCA-tjenester for GSM-systemer i 1800 MHz-båndet (1710-1785 / 1805-1880 MHz). Det ble i MCA-vedtaket tatt høyde for at beslutningen i fremtiden kunne bli utvidet til også å gjelde andre terrestrielle mobile kommunikasjonssystemer som opererer i henhold til andre standarder i andre frekvensbånd. Det er slik utvidelse som nå er vedtatt med gjennomføringsbeslutning 2013/654/EU.

Formålet med reguleringen er å harmonisere de tekniske vilkårene for bruk av frekvenser for mobile kommunikasjonstjenester ombord i luftfartøy. Etter mandat fra Kommisjonen utarbeidet CEPT (European Conference of Postal and Telecommunications Administrations) den 8. mars 2013 en rapport (nr. 48) der det ble vurdert om drift av luftbårne UMTS-systemer og andre mulige teknologier som for eksempel LTE eller WiMax er teknisk kompatible med radiotjenester som kan bli berørt. CEPT-rapport 48 konkluderte med at det på de relevante tekniske vilkår vil være mulig å innføre UMTS og LTE i henholdsvis 2100 MHz-båndet (1920-1980 MHz / 2110-2170 MHz) og 1800 MHz-båndet (1710-1785 / 1805-1880 MHz). Med gjennomføringsbeslutning 2013/654/EU inkluderes disse teknologiene til å kunne benyttes på luftfartøy.

For å sørge for beskyttelse av allerede eksisterende radiotjenester er maksimal tillatt sendereffekt begrenset. Kravet til sendereffekt gjelder på alle faser av kommunikasjon, for GSM-mobilterminaler også under etablering av forbindelse. Minimumskrav til flyhøyde før systemene kan slås på er 3000 meter over bakken.

Gjennomføringsbeslutningen må være implementert i medlemslandenes regulering på et såkalt "ikke-interferensskapende og ikke-beskyttet grunnlag" senest 6 måneder etter beslutningens ikrafttredelse. Dette betyr at frekvensbruken ikke skal ha beskyttelse mot forstyrrelser fra annen lovlig bruk av frekvenser og at frekvensbruken skal innrettes slik at den ikke reduserer kvaliteten på tjenester som opereres i medhold av individuelle frekvenstillatelser. Når det gjelder verdier som gjelder for maksimal e.i.r.p. utstrålt effekt utenfor flyet (fra nettkontrollenheten, basestasjon og node) i frekvensbåndet 2570-2690 MHz, så skal disse gjelde fra 1. januar 2017. Dette er den tiden en regner med at det tar før sertifisering av luftdyktighet er gjennomført for hver enkelt flytype.

Merknader

Det rettslige grunnlaget for gjennomføringsbeslutningen er artikkel 114 i "Treaty on the Functioning of the European Union" (TFEU) (Den europeiske unions funksjonsmåte), EU-Parlamentets og Rådets beslutning 2002/676/EF (radiospektrumsvedtaket) og Kommisjonsbeslutning 2008/294/EF (MCA-vedtaket). Rettsakten er EØS-relevant. Kommisjonsbeslutning 2008/294/EF ble innlemmet i EØS-avtalen 18. mars 2009 og er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift 19. januar 2012 nr 77 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften) § 44. Den nye 2013/654/EU er planlagt tatt inn i fribruksforskriften gjennom en endring av forskriften i forbindelse med revisjon av forskriften.

Rettsakten er i tråd med norsk frekvensforvaltning der en er positiv til å gi tillatelser til bruk av frekvenser gjennom generelle tillatelser i forskrift, for slik å la brukerne få tilgang til frekvenser uten å måtte søke om individuell tillatelse.

Det er ikke forventet at rettsakten vil få administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning verken for private eller offentlige aktører.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for kommunikasjoner. Rettsakten ble funnet EØS-relevant og akseptabel.

Vedlegg XIII Transport

Kapittel II Veitransport

32014R0575 Kommisjonsforordning (EU) nr. 575/2014 av 27. mai 2014 om endring av kommisjonsforordning (EU) nr. 383/2012 om tekniske krav til førerkort med microchip

Sammendrag av innhold

Kommisjonen vedtok 27. mai 2014 forordning 575/2014/EU om endring av forordning 383/2012/EU om tekniske krav til førerkort med microchip. Direktiv 2006/126/EF (tredje førerkortdirektiv) åpner for at medlemsstatene kan velge å bruke microchip i førerkortene. I Norge har vi på nåværende tidspunkt valgt å ikke innføre microchip, men dette kan bli aktuelt på et senere tidspunkt. De vedtatte endringene er en tilpasning av forordning 383/2012/EU etter Kroatias tiltreden til EU. Microchip skal typegodkjennes, og forordningen inneholder et nummersystem for hvilket land som har gitt typegodkjenningen. Forordning 575/2014/EU endrer forordning 383/2012/EU ved at det i vedlegg III til forordningen tilføyes nr. 25 Kroatia.

Merknader

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen får ingen økonomiske og administrative konsekvenser for Norge.

Rettslige konsekvenser
I førerkortforskriften vedlegg 2 § 2 annet punktum er det tatt inn en henvisning til forordning 383/2012/EU. Henvisningen må oppdateres som følge av forordning 575/2014/EU, men dette innebærer ikke materielle endringer av forskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for transport og funnet EØS-relevant og akseptabel.

Se hele dokumentet i .pdf-format på regjeringen.no.

Se også EØS-notatbasen.