Strategi for bekjempelse av hvitvasking, finansiering av terror og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen

Med denne strategien ønsker Regjeringen å bedre koordineringen av den samlede nasjonale innsatsen mot hvitvasking, finansiering av terror og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen, ved å gjennomføre nye tiltak. Målet er at tiltakene i strategien gir de berørte etatene de nødvendige føringer og metoder for dette arbeidet.

Strategi for bekjempelse av hvitvasking, finansiering av terror og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen (PDF)

Utdrag:

1. Innledning

[...]

Som et ledd i oppfølgning av internasjonale forpliktelser er det nedsatt et lovutvalg som
skal foreslå ny lovgivning om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering for å
gjennomføre fjerde hvitvaskingsdirektiv i norsk lov. Dette vil kunne medføre at kretsen
av berørte etater utvides. Tiltakspunkter vil derfor på sikt måtte justeres som en følge av
dette. Det foreligger også et forslag til ny advokatlov, noe som vil kunne få betydning for
advokaters rolle som rapporteringspliktige. Videre har Justis- og
beredskapsdepartementet sendt på høring et lovforslag som skal gjøre det lettere å
inndra verdier som stammer fra kriminell virksomhet (sivilrettslig inndragning).

[...]

3. Trusselbildet
Hvitvasking

[...]

Hvitvasking anses som en økende trussel3 og bruken av profesjonelle aktører og
organiserte hvitvaskingsnettverk har blitt mer utbredt i Europa og i de andre nordiske
landene. Både i Norge og internasjonalt er det fremhevet at kriminelle i økende grad
søker bistand fra advokater for å utføre transaksjoner og for annen juridisk bistand de
har behov for i relasjon til hvitvasking og terrorfinansiering, og det advares om at
advokater er sårbare for å bli misbrukt i så henseende. Også i grove bedragerisaker ser
vi en utstrakt bruk av stråmenn og bistand fra profesjonelle medhjelpere. Bruken av [forts. side 5]

3 ØKOKRIMs Risikovurdering 2015–2016

Side 5:
profesjonelle aktører, som advokater, revisorer og takstmenn for å tilsløre midlenes
opprinnelse, skape legitimitet og gi råd om plassering fremstår som økende. 4

4 ØKOKRIMs Trusselvurdering 2015–2016

4. Prioriterte områder og tiltak

[...]

Tiltak 6

Bruk av valutaregisteret

Informasjonen som fremgår av valutaregisteret er relevant i forbindelse med oppfølging
av områder med høy risiko for hvitvasking og terrorfinansiering. Finanstilsynet, ØKOKRIM
og Politiets sikkerhetstjeneste spiller inn behov de har knyttet til valutaregisteret, til
Skattedirektoratet, slik at disse innspillene kan hensyntas i Skattedirektoratets løpende
arbeid med å vurdere utviklingsbehov for valutaregisteret. Hensikten er å søke hvordan
informasjonen i valutaregisteret kan anvendes bedre, herunder om det er behov for et
tettere samarbeid mellom relevante myndigheter når det gjelder bruk og utnyttelse av
informasjonen som fremgår av registeret.

Ansvarlig: Politiets sikkerhetstjeneste, Finanstilsynet og ØKOKRIM
Frist: Innen utgangen av 2017

Forebyggende tiltak, rapportering og tilsyn

Det er viktig å forebygge at rapporteringspliktiges tjenester misbrukes til hvitvasking,
finansiering av terror og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen. Når
rapporteringspliktige har velfungerende rutiner og systemer for å oppdage at de blir
misbrukt, vil de kriminelles muligheter for å hvitvaske, finansiere terror og finansiere
spredning av masseødeleggelsesvåpen reduseres. Det er derfor viktig at de
rapporteringspliktige følges opp av relevante myndigheter ved gjennomføring av tilsyn og
gjennom veiledning, herunder informasjon om trusler og risiko. Et velfungerende
samarbeid mellom relevante myndigheter og rapporteringspliktige er vesentlig for at det
nasjonale arbeidet mot hvitvasking, finansiering av terror og finansiering av
masseødeleggelsesvåpen skal ha størst mulig effekt.

En effektiv oppfølging av rapporteringspliktige fordrer at relevante myndigheter har
tilstrekkelig kompetanse og ressurser.

Tiltak 7

Samarbeidsrutiner mellom relevante myndigheter og rapporteringspliktige

For å styrke kunnskapsnivået hos de rapporteringspliktige, skal det etableres et tettere
samarbeid mellom relevante myndigheter og privat sektor, særlig når det gjelder
utveksling av informasjon om erfaringer fra tilsyn (Finanstilsynet), veiledning i relevant
regelverk (Finanstilsynet) og veiledning i utarbeidelse av rapporter om mistenkelige
transaksjoner (ØKOKRIM).

Ansvarlig: Finanstilsynet i samarbeid med ØKOKRIM
Frist: Innen utgangen av annet kvartal 2017

Finansiell etterretning, etterforsking og inndragning

Innhenting og bruk av finansiell etterretning er en viktig forutsetning for etterforsking og
forebygging av kriminalitet knyttet til hvitvasking, relaterte primærforbrytelser og
inndragning. Dette omfatter både ØKOKRIMs mottak og analyse av rapporter om
mistenkelige transaksjoner og annen relevant informasjon, samt politiets bruk av
informasjonen som mottas fra ØKOKRIM. Etterretningsinformasjon kan benyttes som
utgangspunkt for å starte etterforsking av straffesaker og saker om inndragning.

Informasjonen skal også benyttes som informasjon til etterforsking av allerede
opprettede straffesaker og saker om inndragning. Som ledd i dette er det behov for å
styrke den generelle kompetansen i politiet om finansiell etterforsking i alle saker hvor
det er generert utbytte. Bruk av finansiell etterretning skal også i større grad enn i dag
benyttes av politiet som ledd i deres prioriteringer og målretting av innsatsen innenfor
alle virksomhetsområder innrettet mot å bekjempe kriminalitet.

Politiet skal i tillegg bruke finansiell etterretning som grunnlag for opprettelse, innretting
og prioritering av saker til etterforskning. Enheter for saksinntak må systematisk
anvende denne type informasjon og etterretning i vurdering av det samlede trussel og
risikobilde. Det er behov for å videreutvikle og forbedre metodikken og
informasjonskanalene for ØKOKRIMs formidling av informasjon til politidistriktene slik at
denne blir en del av den samlede innhentings- og etteretningsledelsen.

[...]

Tiltak 9

Rutiner for formidling og mottak av finansiell etterretning fra Enheten for
Finansiell Etterretning

Det utarbeides en instruks som beskriver rutiner for samarbeidet mellom ØKOKRIM og
mottakerne i politidistriktene og særorganene, for å sikre at finansiell etterretning
vurderes og anvendes på passende måte. Effekten av instruksen evalueres etter 1 år.

Ansvarlig: Riksadvokaten i samarbeid med Politidirektoratet
Frist: Innen utgangen av første halvår 2017

[...]

Tiltak 13

Frivillige organisasjoner

Det er i dag ingen registreringsplikt for frivillige organisasjoner. For å forebygge at
frivillige organisasjoner misbrukes eller direkte bidrar til finansiering av terror, er det
behov for at relevante myndigheter får oversikt over frivillige organisasjoners virke, som
for eksempel innsamlinger og transaksjoner til konfliktområder. Det skal derfor utredes
om, og eventuelt hvordan, frivillige organisasjoner som foretar innsamlinger kan
registreres.

Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet
Frist: Innen utgangen av annet kvartal 2018

Tiltak 14

Terrorfinansiering gjennom ulovlig betalingstjenestevirksomhet

Foretak og personer som driver betalingstjenestevirksomhet uten tillatelse, utgjør en
høyrisikogruppe for terrorfinansiering, da de anvendes for å overføre betydelige summer
til blant annet områder der terrorister og terrororganisasjoner opererer. Strafferammen
for overtredelse må følgelig reflektere alvorlighetsgraden i lovovertredelsen. Det skal
utredes om strafferammen i finansforetakslovens § 22-1 skal heves.

Ansvarlig: Finansdepartementet
Frist: Innen utgangen av 2017

Tiltak 15

Straffeforfølgning av foretak og personer som yter betalingstjenestevirksomhet
i strid med lovgivning

Betalingstjenestevirksomhet ytes i dag både av tilbydere som
ikke har tillatelse, og av tilbydere som har tillatelse, men som driver i strid med relevant
lovgivning, herunder hvitvaskingsloven.

For å forebygge risikotransaksjoner, og da særlig terrorfinansiering, er det avgjørende
med en effektiv straffeforfølgning av slik virksomhet. Disse tilbyderne straffeforfølges i
liten grad i dag, og det skal vurderes hvordan etterforskning og iretteføring av disse
aktørene kan bedres.

Ansvarlig: Riksadvokaten i samarbeid med Politidirektoratet
Frist: Innen utgangen av 2017

[...]

Se også saken på regjeringen.no.