Status for oppfølging av Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme

Utdrag:

24. Styrke politiets tilstedeværelse på internett

Ansvarlig departement: JD

Tipstjenesten tips.kripos.no er i drift og er fortsatt et godt bidrag til intensjonene bak tiltaket. Politiets Nettpatrulje – Kripos på Facebook fungerer også som del av verktøyene Kripos benytter for å følge opp tiltaket, og er en viktig plattform for den åpne og uniformerte tilstedeværelsen på internett. Kripos driver videre, blant annet gjennom politiets interne kompetansedelingsplattform KO:DE og konferansevirksomhet (ref. politiets interne konferanse X-trem 2016), fortløpende kompetansedeling og heving knyttet til tilstedeværelse og politiarbeid på internett. Kripos har dreid deler av aktiviteter og fokus på dette området inn mot forebygging som primærformål og metoder for best mulig å utføre politiarbeid på internett.

Tiltaket inngår som ledd i politiets arbeidsoppgaver. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

25. Forebygge diskriminering, trakassering og hatefulle ytringer på internett

Ansvarlig departement: BLD

Stopp hatprat-kampanjen har fått innvilget utsettelse på bruk og rapportering av midler tildelt for 2015 til høsten 2016. Kampanjen organiserte en vellykket ungdomskonferanse mot hatprat – Sammen mot hatprat – i oktober 2016. I 2016 er Stopp hatprat-kampanjen tildelt 200 000 kroner.

Det har vært gjennomført flere rundebordskonferanser/innspillsmøter om temaet hatefulle ytringer. I november 2015 lanserte regjeringen Politisk erklæring mot hatefulle ytringer på Jødisk museum i Oslo. En strategi mot hatefulle ytringer skal etter planen lanseres i løpet av høsten 2016. Et statssekretærutvalg har vært nedsatt i forbindelse med dette arbeidet.

Det er igangsatt en undersøkelse om nordmenns holdninger til jøder og andre religiøse og etniske minoriteter. Undersøkelsen ble lansert på Holocaustsenteret i oktober 2015. Undersøkelsen finansieres gjennom et spleiselag mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet. Undersøkelsen tar utgangspunkt i HL-senterets studie fra 2012: Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter. I tillegg til hovedundersøkelsen finansierer BLD alene en kartlegging og analyse av holdningene religiøse og etniske minoriteter har til hverandre. Denne undersøkelsen, som kalles minoritetsundersøkelsen, skal gjennomføres parallelt med antisemittismeundersøkelsen og av den samme forskningsgruppen.

26. Forebygge hatretorikk

Ansvarlig departement: KD

EWC (Wergelandssenteret) har oversatt læringsboka «Bookmarks» (Europarådet) til norsk. Den vil bli brukt i kurs for lærere. Eksperter fra EWC vil holde foredrag samt øvelser fra boka for hele lærerstaben ved interesserte skoler. De vil også bruke boka som grunnlag for et heldagskurs som del av Utdanningsforbundets kursserie. Kurset vil også bli tilbudt som et oppfølgingskurs til lærere som har deltatt i Dembra, jf. tiltak 9. EWC skal samle, systematisere og gjøre enkelt tilgjengelig diverse ressurser knyttet til hatprat og relaterte tema. Det har vært stor respons på tilbudet om lærerkurs. Kurset inngikk i Utdanningsforbundets kursrekke fra januar 2015.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

27. Øke kunnskapen om hvordan motvirke uønskede opplevelser på internett

Ansvarlig departement: KD

Tiltaket ble satt i verk av Senter for IKT i utdanningen og nettressursen er lagt til www.dubestemmer.no

Ressurser for elevene

Det er utviklet to nye temasider  for elever om uønskede hendelser på nett, for elever i målgruppene 9–13 og 13–18 år. Temasidene er bygd opp med fagtekst, faktabokser, historier og eksempler fra virkeligheten, diskusjons- og refleksjonsoppgaver, filmer, ordliste og oversikt over aktuelt regelverk. Temasidene inneholder elementer knyttet til ulike former for uønskede hendelser, slik som digital mobbing, krenkelser, hatske ytringer, utpressing, seksualiserte krenkelser og trusler, samt diskusjon rundt etiske spørsmål omkring ytringsfrihet og den enkeltes ansvar. Ressursene skal bidra til økt kunnskap og refleksjon rundt ulike uønskede hendelser på nett, samt gi råd om tiltak og handlinger når den enkelte opplever eller observerer slike hendelser. Spesifikt viser temasidene til sentrale egenskaper ved ulike personverninnstillinger, samt gir kunnskap om ulike varslings- og rapporteringsmuligheter.

Ressurser for lærere og andre profesjonelle voksne

Det er utarbeidet egne ressurssider for lærere og andre profesjonelle voksne. Disse sidene inneholder en fagtekst, en seksjon med tips til gjennomføring av undervisning og opplæring om digital dømmekraft, lærerveiledninger som gir råd om bruken i samarbeid med elevene, en seksjon med omtale av og henvisning til nyttige eksterne ressurser, samt en seksjon med materiell som bidrar til et godt skole/hjem-samarbeid. Ressurssidene inneholder prosessbeskrivelser, eksempler på ordensreglementer og rutiner, sjekklister for læreren for sikker bruk av digitale medier og digital samhandling med elevene. Ressurssidene for lærere skal også bidra til å gjøre andre relevante nettressurser lett tilgjengelige.

Ressurser for skoleeier og skoleleder

Det er laget egne ressurssider rettet mot skoleeiere og skoleledere. Disse sidene inneholder en grunnlagstekst om hvorfor digital dømmekraft og helhetlig systematisk skolebasert kompetanseutvikling er viktig. Det foreligger videre forslag til hvordan skolene kan arbeide helhetlig med problematikken, henvisning til og omtale av aktuelle eksterne ressurser, artikler og annen kompetansehevende informasjon, samt en seksjon om skole/hjem-samarbeid.

Ressurser for foresatte

Til sist er det utarbeidet en nettside for foresatte. Disse sidene inneholder en seksjon med omtale av ulike instanser og aktører som kan bistå ved behov, en samling med eksterne ressurser og artikler rettet mot foresatte, samt diskusjons- og refleksjonsoppgaver og tips til gjennomføring av foreldremøter. Til sist en seksjon om samarbeid mellom hjem og skole. Ressurssidene for foresatte inneholder råd og veiledning om hvordan man snakker med sine barn om problematikken, og tar for seg kjennetegn med krenkelser og mobbing, samt veiledninger rundt håndtering av slike hendelser.

Filmer

Det er laget to nye filmer om temaet uønskede hendelser. En for aldersgruppen 9–13 år, og en for aldersgruppen 13–18 år. Begge filmene er laget på oppdrag fra Senter for IKT i utdanningen. Filmene er basert på reelle hendelser fra tjenesten slettmeg.no.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

28. Styrke arbeidet mot hatytringer og radikalisering på internett

Ansvarlig departement: KUD

Medietilsynet arrangerte 27. oktober 2014 UNG & DIGITAL-konferansen med tittelen «Hva kan gjøres for å forebygge hatytringer og radikalisering på nett?». Det var stor oppslutning om konferansen. Det var innledere og deltakere fra både offentlig sektor og frivillige organisasjoner på konferansen.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

[...]

Forskningsprosjektet Forebygging av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier

Ansvarlig departement: JD

Mål for prosjektet er å øke kunnskapen om omfanget av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier, om forholdet mellom uønskede og straffbare ytringer, og om forebyggende tiltak og tverrsektorielt samarbeid i arbeidet mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier.

Prosjektet ble tildelt Institutt for samfunnsforskning (ISF) i desember 2015. Forskningsrapporten planlegges ferdigstilt november 2016.

Forskningsprosjektet Høyreekstremisme og konspirasjonsteorier i Norge – utviklingstrekk og forebyggingsstrategier

Ansvarlig departement: JD

Mål for prosjektet er å øke kunnskapen om omfang og utvikling av høyreekstremisme i Norge, om betydningen av konspirasjonsteorier innenfor høyreekstremisme og om forebyggingsstrategier og tverrsektorielt samarbeid i arbeidet mot høyreekstremisme.

Forskningsprosjektet ble tildelt Politihøyskolen (PHS) i november 2015, og vil inngå som prosjekt under C-REX – Senter for ekstremismeforskning. De vil samarbeide med HL-senteret om oppdraget. Forskningsrapporten planlegges ferdigstilt i løpet av 2017.

[...]

Se også saken på regjeringen.no.