Slik vil EU satse på den digitale fremtiden

I handlingsplanen mot falske nyheter vil Europakommisjonen blant annet jobbe for mer åpenhet rundt hvordan innhold finansieres og sponses på nett, særlig med hensyn til politisk reklame. Det skal også bli lettere for brukerne å oppdage og få tilgang til ulike nyhetskilder som representerer alternative synspunkter. Samtidig foreslås tiltak for å identifisere og stenge falske kontoer og legge til rette for at faktasjekkere, forskere og myndigheter kontinuerlig kan overvåke feilaktig informasjon på nett.

Her kan du lese Europakommisjonens pressemelding.

– Flere land har ment at EU bør gå lenger enn frivillige tiltak og utforming av bransjenormer. Noen land har allerede begynt å lage regelverk på dette området, men EU ønsker å komme på banen med en egen plan for å motvirke at landene går sine egne veier, noe som kan føre til forskjellig praksis på det digitale markedet, sier IKT- og forvaltningsråd Trond Helge Bårdsen ved Norges delegasjonen til EU.

Blant tiltakene Kommisjonen foreslår er å etablere et uavhengig europeisk nettverk av faktasjekkere, sikre integriteten til valgprosesser ved å holde tett dialog med valgmyndigheter og relevante partnere om trusler, samt å forbedre mediekunnskapen i befolkningen for å gjøre borgerne i stand til å oppdage falsk informasjon og være kritisk til innhold på nett.

Valget på nytt Europaparlament i mai 2019 vil på mange måter bli en første test på om Kommisjonens forsøk på å beskytte EU mot påvirkning gjennom målrettet spredning av falske nyheter har vært nyttig. For å være sikker på dette, må det finnes bevis for at falsk informasjon har vært forsøkt spredd med påvirkning av valgresultatet som formål.

Hvordan man skal kunne skille mellom sanne og usanne nyheter, særlig mellom bevisst forfalskede nyheter og nyheter som viser seg ikke å holde stikk ved nærmere undersøkelse, har imidlertid Kommisjonen ingen klare svar på.

–Diskusjonene med medlemslandene i forkant av den nye strategien for desinformasjon på nett, viser at dette er et svært kontroversielt og vanskelig område å utforme politikk på. Kampen mot falske nyheter føyer seg likevel inn i et mønster: EU går ikke av veien for å stake ut en retning og ta føringen internasjonalt når det gjelder hvilke regler som bør gjelde på Internett, sier Trond Helge Bårdsen.

Kunstig intelligens

Kommisjonen har også lagt frem en ny strategi for kunstig intelligens (AI) og tar sikte på å doble investeringene i kunstig intelligens under programmet Horisont 2020, til totalt 1,5 milliarder euro i perioden 2018-2020.

– Enkelte tviler på om EUs satsing på AI kan sette Europa i stand til å konkurrere med Kina og USA på dette området. Mange venter også spent på hva Kommisjonen vil foreslå av friske midler til den digitale agendaen og fremtidsrettede teknologier i neste langtidsbudsjett som skal legges frem 2. mai. EU er heller ikke først på banen når det gjelder å presentere en strategi for kunstig intelligens. Flere medlemsland har allerede lagt frem sine planer, forteller Trond Helge Bårdsen.

Samtidig er Kommisjonen opptatt av at ingen blir etterlatt, og ønsker å investere i mennesker: I løpet av 2018 vil Kommisjonen etablere nye omskoleringsprogram innen yrker som er mest utsatt for automatisering.

– Dagens systemer for kunstig intelligens er avhengig av tilgang til store mengder data. Kommisjonen vektlegger derfor sammenhengen mellom denne strategien, åpne data og tiltak for å gjøre datadeling enklere i det indre markedet. Samtidig vil enda mer deling av data, ikke minst helseopplysninger, garantert skape debatt under behandlingen av forslagene i Parlamentet og Rådet, sier Trond Helge Bårdsen. Dagens systemer for kunstig intelligens er avhengig av tilgang til store mengder data. Kommisjonen vektlegger derfor sammenhengen mellom denne strategien, åpne data og tiltak for å gjøre datadeling enklere i det indre markedet. Samtidig vil enda mer deling av data, ikke minst helseopplysninger, garantert skape debatt under behandlingen av forslagene i Parlamentet og Rådet, sier Trond Helge Bårdsen.

Plattformforordningen

Kommisjonen har også identifisert en rekke utfordringer som mindre aktører står overfor i møte med de store plattformselskapene (som for eksempel Amazon, Apple App Store og Facebook). Dette kan være uforutsette og ensidige endringer i kontraktsvilkår, urimelig fjerning og nedgradering av produkter, uklare vilkår for tilgang til og bruk av forbrukerdata som plattformene samler inn, og mangel på effektive tvisteløsningsordninger.

Forordningen Kommisjonen har lagt frem på dette området har som mål å skape en bedre balanse mellom parter som har inngått kontraktsforhold, og også sikre større åpenhet rundt rangeringskriterier hos søkemotorer som Google og Bing for virksomheter som ikke har kontrakter med disse tjenestene.

– Mindre foretak og app-utviklere vil nok kritisere Kommisjonen for ikke å være ambisiøs nok i sitt forslag, og at tiltakene ikke er kraftige nok til å korrigere ubalansen i forretningsforhold i internettøkonomien. På den annen side er de som mener Kommisjonen fortsatt ikke har fremlagt gode nok bevis for at en særskilt regulering av online plattformene er nødvendig. Her står store verdier på spill og de store internettselskapene vil fortsette sin lobbykamp i Brussel, sier Trond Helge Bårdsen.

Se også saken på regjeringen.no.

Andre saker:

Ønsker papirløs frakt

Høring - Forslag til endringer i losloven for å legge til rette for autonom kystseilas