Samferdselsnytt fra Norges delegasjon til EU: Nr. 3 2017

EU-domstolens generaladvokat: Uber er en transporttjeneste

Uber bør reguleres som et transportselskap og ikke som en leverandør av en digital tjeneste, ifølge en ikke-bindende uttalelse fra EU-domstolens generaladvokat. Spørsmålet står sentralt i en sak som for øyeblikket verserer for domstolen. EU-domstolens konklusjon vil få grunnleggende betydning for hvilket regelverk det amerikanske selskapet vil måtte finne seg i å være underlagt innen EØS.

Om dommerne i Luxemburg velger å følge anbefalingen fra generaladvokaten, vil konsekvensen bli en strengere regulering av Ubers virksomhet på europeisk jord. Dette er ikke noe selskapet ønsker.

Det fremholdes i uttalelsen at Uber er et transportselskap fordi at «transportelementet fra et økonomisk perspektiv utgjør hovedkomponenten, mens tjenesten som består i å sette passasjerer og sjåfører i forbindelse med hverandre ved hjelp av smarttelefonapplikasjonen er en sekundær komponent».

Konkret gjelder saken en klage på Uber fra Barcelonas største taxioperatør, som en spansk domstol har henvist til EU-domstolen. Misnøye med Ubers tjenester finner man imidlertid hos mange taxioperatører rundt om i Europa. Saken har derfor betydelig interesse for taxibransjen og ellers for den videre reguleringen av delingsøkonomi i EU.

Endelig dom fra EU-domstolen forventes senere i år.

[...]

Telekommunikasjon

700 MHz-båndet brukes for øyeblikket hovedsakelig til audiovisuelle tjenester i Europa. Langtidskontrakter med leverandører av slike tjenester har gjort det utfordrende for enkelte land å godta Europakommisjonens foreslåtte tidsplan for ny bruk av båndet. For å sikre at de audiovisuelle tjenestene får et tilstrekkelig frekvensspektrum til rådighet, gis disse i det nye regelverket prioritet i frekvensbåndet under 700 MHz (470-694 MHz) til minst 2030.

Alle EU-land må vedta og offentliggjøre nasjonale planer for frigjøring av 700 MHz-båndet innen 30. juni 2018.

Lovteksten er tilgjengelig her. 

Medlemslandene slutter seg til roamingregelverket

Rådet traff 25. april formelt vedtak om de nye reglene for internasjonal gjesting (roaming). Dette innebærer ferdigbehandling av regelverket, som fra 15. juni i år vil gi EØS-borgere rett til å bruke telefonen i utlandet uten påslag i nasjonal pris.

– Dagens endelige avstemning i Rådet baner veien for fri roaming, uttaler Maltas minister for konkurranseevne, digital økonomi, maritim økonomi og tjenesteøkonomi, Emmanuel Mallia, i Rådets pressemelding. – Når europeere drar på ferie i sommer, kan de benytte seg av retten til å holde kontakt og bruke internett, som om de var i hjemlandet. EU gjør våre liv lettere på en meget praktisk måte, fortsetter han. Malta har i inneværende halvår formannskapet i Rådet

Rådets pressemelding fremhever at regelverket også vil blir innført i Norge, Island og Liechtenstein. Den relevante forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen 13. juni og reglene vil tre i kraft også i Norge fra 15. juni.

– Tidligere har det kostet mer å bruke mobiltelefonen på reise i Europa enn hjemme i Norge, men fra 15. juni er det samme pris. Den nye ordningen betyr at vi i utgangspunktet ikke trenger å bekymre oss for dyre mobilregninger etter ferier og arbeidsreiser til de aktuelle landene, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i Samferdselsdepartementets pressemelding.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) har publisert en nyttig og kortfattet oversikt over innholdet i de nye reglene her.

EU går inn for gratis internettilgang på offentlige steder

Rådet, Europaparlamentet og Europakommisjonen kunngjorde 29. mai at de har blitt enige om initiativet «WiFi4EU», som skal sikre fri internettilgang på offentlige steder som rådhus, parker, bibliotek og sykehus.

Enigheten forplikter institusjonene til å sikre at en sum på 120 millioner euro settes av til investeringer i infrastruktur i mellom 6000 og 8000 kommuner rundt om i EUs medlemsstater innen 2020. De budsjettmessige konsekvensene av initiativet vil imidlertid bli ferdigforhandlet i forbindelse med den pågående midtveisrevisjonen av EUs langtidsbudsjett.

– WiFi4EU-inititativet vil forbedre konnektivitet spesielt hvor internettilgang er begrenset. WiFi4EU er et første steg, men mye mer må gjøres for å oppnå høyhastighetsforbindelse på tvers av hele EU – slik som europeisk spektrumkoordinering og å stimulere til investeringer i høykapasitetsnettverk, uttaler visepresident for det digitale indre markedet, Andrus Ansip.

Initiativet ble lagt frem i september 2016 som en del av Kommisjonens forslagspakke som skal fremme konnektivitet i EU.

Ifølge Kommisjonen vil lokale myndigheter kunne begynne å søke om WiFi4EU-midler mot slutten av året eller tidlig 2018.

WiFi4EU må nå vedtas formelt av Rådet og Parlamentet.

Les mer i pressemeldingene fra henholdsvis Rådet, Parlamentet og Kommisjonen.

Kommisjonen gjennomgår strategien for det digitale indre markedet

Europakommisjonen har siden strategien for det digitale indre markedet ble lagt frem i mai 2015 presentert 35 ulike lovforslag og initiativer spredt over det digitale feltet. Det gjøres nå opp status for arbeidet i en midtveisgjennomgang, som ble lagt frem 10. mai.

Ifølge Europakommisjonen er det spesielt tre områder hvor ytterligere handling er nødvendig om den digitale strategien skal kunne realiseres til det fulle:

1. Utvikling av dataøkonomien

Det estimeres at den europeiske dataøkonomien har potensiale til å bli verdt nesten 750 milliarder euro innen 2020 – mer enn dobbelt så mye som i dag – om et hensiktsmessig rettslig rammeverk kommer på plass i tide. Kommisjonen forbereder for høsten 2017 et lovforslag om fri flyt av ikke-personlig data (som eksempelvis fakturaer, regnskapsdokumenter og dokumenter for selskapsregistrering) og for våren 2018 et initiativ om tilgjengelighet og gjenbruk av offentlig og offentlig finansiert data.

2. Cybersikkerhet

Det fremholdes at dataøkonomien er sårbar for cybertrusler og –angrep og derfor fordrer beskyttelsesmekanismer. Slike angrep skjer stadig oftere og på tvers av landegrensene, noe som et problem for nasjonale håndhevingsmyndigheter. Kommisjonen vil gå igjennom både EUs cybersikkerhetsstrategi og mandatet til EUs byrå for nett- og informasjonssikkerhet (ENISA).

3. Onlineplattformer

Plattformer sees på som viktige drivere for innovasjon og vekst innen dataøkonomien. Samtidig som deres virksomhet må underlegges visse former for regulering. Kommisjonen vil mot slutten av 2017 komme med et initiativ som vil ta for seg urimelig kontrakts- og forretningspraksis.

Evalueringen tar også for seg blant annet digitalisering av industri og servicesektoren (hvor tilkoblet og automatisert kjøring fremheves), modernisering av offentlige tjenester og behovet for investeringer i digital teknologi og infrastruktur.

Les mer i Kommisjonens pressemelding: Digital Single Market: Commission calls for swift adoption of key proposals and maps out challenges Ahead
 

Posttjenester

EU-landene ønsker å lette grensekryssende pakkelevering

Landene ble på rådsmøtet for telekommunikasjon 9. juni enige om en felles holdning til Kommisjonens forslag til forordning om grensekryssende pakkelevering. Forordningen tar sikte på å bedre mulighetene for økt handel på tvers av landegrensene.

Mens det er 44 prosent av EUs befolkning som nasjonalt handler på nett, er det kun 15 prosent som i dag handler på nett fra en annen medlemsstat.

Undersøkelser har vist at det gjennomsnittlig koster fem ganger så mye å sende en pakke utenlands som innenlands i EU. Dette gjelder selv i de tilfeller hvor distansen til destinasjonen i utlandet er kortere.

Forordningen støtter opp under det digitale indre markedets mål om økt grensekryssende handel, netthandel og digital delaktighet. Regelverket vil innebære et mer effektivt og ensartet regulatorisk tilsyn, samtidig som det vil stimulere til økt konkurranse og lavere forsendelsespriser.

Rådets pressemelding om saken: More transparent cross-border parcel delivery services – Council agrees its stance
 

Taler