Samferdselsforskning: Fremtidens gode løsninger

- Det satses i år rekordhøye summer på utbygging og videreutvikling av norsk samferdselssektor, men samtidig trengs kompetanse om fremtidens utfordringer. Derfor peker Samferdselsdepartementets FoU-strategi på en rekke områder som er relevante for vår finansiering av forskning fremover, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Et eksempel er smarte byer og hvordan ny teknologi kan tas i bruk for eksempelvis å gjøre bytransport enklere. Fra dagens app'er som viser reisemuligheter og selger billetter, vil man kanskje i framtiden ha intelligente løsninger som automatisk bestiller en selvkjørende bil slik at du rekker toget til jobben. 

- Teknologi vil kunne endre måten vi reiser på, og kunnskap er viktig for å sikre at vi utnytter mulighetene, sier Solvik-Olsen.

Innen elektronisk kommunikasjon bidrar Samferdselsdepartementet til brede forskningsprogrammer som sikrer verdiskapning og nyvinninger innen IKT. Ett eksempel er et særlig ansvar for kunnskapsgrunnlaget for robuste nett. At elektronisk kommunikasjon fungerer er stadig viktigere for samfunnet – og derfor er nødvendig kunnskap om robuste nett også en tydelig prioritet for Samferdselsdepartementet.

I Statsbudsjettet for 2016 har Samferdselsdepartementet bevilget til sammen 160 millioner kroner til forskning og utredninger.

Les hele forskningsstrategien her.

Utdrag fra forskningsstrategien:

FoU-strategi for Samferdselsdepartementet 2016 – 2022

[...]

1 Forord
God infrastruktur er en grunnpilar i et moderne samfunn. Regjeringen vil sørge for at Norge har et topp moderne mobil-, bredbånds- og transportnett. Folk skal ha tilgang til moderne og trygge elektroniske kommunikasjonstjenester og til transport som er sikker, tilgjengelighet for alle og har kortere og mer forutsigbar reisetid. Næringslivet skal få sine varer og tjenester raskt, enkelt og billig frem til markedene til en riktig kostnad. Transportsystemet skal være miljøvennlig, og støtte opp under regjeringens mål om en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn innen 2050.

Gjennom kunnskap og kompetanse legger vi grunnlaget for å møte store samfunnsutfordringer. Fra transportforsking vet vi mer om bedre bruk av intelligente transportsystemer (ITS) til smartere logistikk og mer effektiv kjøretøykontroll. Vi har kunnskap om hvordan vi kan fremme mer miljøvennlig transport gjennom utslippskutt fra ulike transportmidler, endret transportmiddelfordeling og økt bruk av intermodale transporter. Innen elektronisk kommunikasjon har vi både støttet brede satsinger på innovasjon og verdiskapning innen IKT, og spisset noe av innsatsen mot forskning som muliggjør robuste mobile bredbåndsnett – for å ivareta en infrastruktur som har stadig større betydning i folks hverdag.

Arbeidet med å bygge fremtidens smarte byer, realisere lavutslippssamfunnet og sørge for robuste nett i en verden der både mennesker, gjenstander og tjenester støttes av elektronisk kommunikasjon, er bare noen av mange eksempler på hvorfor vi fortsatt har behov for ny kunnskap og nye løsninger. Samferdselsdepartementet vil bidra til at dette kunnskapsbehovet møtes gjennom støtte til viktige nasjonale kunnskapsmiljøer og til Forskningsrådet. Vi vil bidra til videreføring av Forskningsrådets brede programmer innen energi og IKT og til et nytt, helhetlig transportforskningsprogram. Dette er programmer med varighet til 2023 og 2025 og vi vil derfor sikre forskningen nødvendig langsiktighet. Programmene inviterer til konkurranse der ulike aktører innen akademia, offentlig sektor og næringsliv kan delta. Programmene vil også bidra til å skape en best mulig sammenheng mellom nasjonal forskningsinnsats og det internasjonale samarbeidet, særlig EUs Horisont 2020.

Regjeringen satser på samferdselsområdet fordi et godt transport- og kommunikasjonssystem har stor betydning for økonomi og samfunnsutvikling.

Vi bygger ut infrastruktur, men må også bruke vår infrastruktur smartere. Forskning og utvikling – både den som Samferdselsdepartementet finansierer direkte og den som våre underliggende etater gjennomfører – er en viktig brikke for å lykkes.

Ketil Solvik-Olsen
Samferdselsminister

[...]

Side 7:

2
Sektorens kunnskapsbehov og strategiske veivalg

Samferdselsdepartementet har sektoransvar for forskning på elektronisk kommunikasjon og transport, herunder beredskap mot akutt forurensing. Samferdselsforskning er derfor i denne strategien definert som forskningen på elektronisk kommunikasjon (heretter: ekom), transport og beredskap mot akutt forurensning. Sektoransvaret følger av at FoU skal vurderes opp mot andre mulige virkemidler innen sektoren, og det er derfor avgjørende at FoU-virksomheten fører til ny kunnskap med høy relevans. Sektoransvaret innebærer at departementet bidrar til:

• Et godt kunnskapsgrunnlag for beslutninger innenfor politikk og forvaltning. Dette kan ivaretas gjennom alt fra kortvarige og begrensede utredninger til bredt anlagte forskningsprogrammer. Departementets finansiering av Den Nasjonale Reisevaneundersøkelsen, Varestrømsundersøkelsen og av et nasjonalt sensornett som måler kvaliteten i ekomnettene er eksempler på denne typen målrettet kunnskapsinnhenting.

[...]

Ekommarkedet er i stadig endring, og forskning er nødvendig for å kunne drive god politikkutvikling for sektoren, legge til rette for videre vekst i markedet og for å ivareta sentrale nasjonale interesser. Ekomforskningen skal ivareta teknologiske, næringsmessige, sikkerhets- og samfunnsmessige problemstillinger i ekomsektoren. Det nye store forskningsprogrammet IKTPluss vil favne vidt og stimulere til forskning både på utvikling og bruk av teknologi. IT og ekom er forskningsintensive fagområder. IKTPluss skal ivareta forskningsbehov som ikke dekkes opp av den kommersielle forskningen og sikre kontinuitet og utvikling i norsk IKT-forskning. De prioriterte forskningsområdene for programmet er kompleksitet og robusthet, data og tjenester overalt og et trygt informasjonssamfunn. Dette er tema som passer godt med Samferdselsdepartementets ansvar og interesser innenfor ekomforskningen. Departementet ser også et mer spesifikt kunnskapsbehov innen informasjonssikkerhet i ekomnett og ekomtjenester med tanke på cyberkriminalitet, overvåkning og industrispionasje, systemer som gjør det enklere og raskere å finne feil i nettverkskomponenter, og utvikling av metoder for ruting og selvkonfigurering som er motstandsdyktige mot feil og sabotasje. Derfor vil Samferdselsdepartementet styrke sitt engasjement mot SIMULA, og supplere støtten til Robuste Nett senteret med støtte til Simula@UiB.

[...]

3
Bakgrunn
I Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023 ble det varslet at Samferdselsdepartementets forskningsstrategi skulle revideres. Oppdateringen kommer blant annet som en følge av at to sentrale forskningsprogrammer for ekom (VERDIKT) og transport (SMARTRANS) ble avsluttet i 2014 og at Horisont 2020 som er EUs nye rammeprogram for forskning startet opp i 2014.

For å videreføre kunnskapsoppbyggingen i VERDIKT og SMARTRANS har Forskningsrådet laget kunnskapsgrunnlag for IKT-satsing og for transportforskning. Disse kunnskapsgrunnlagene er viktige utgangspunkt for at Forskningsrådet har opprettet de etterfølgende programmene IKTPluss og Transport 2025, og har sammen med innspill fra sentrale FoU-aktører vært viktige i utarbeidelsen av denne strategien.

Sentrale føringer for ekom- og transportsektoren, og tydeliggjøring av hvilke kunnskapsbehov som finnes på transport- og ekomområdet, finnes i Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023, i Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) og Meld. St. 23 (2012-2013) Digital agenda for Norge. Samferdselsdepartementet vil fortsette å integrere omtale av kunnskapsbehov i kommende stortingsmeldinger: Strategien for utvikling av elektronisk kommunikasjon og –tjenester vil bli nærmere omtalt i ny ekom-plan som presenteres som melding til Stortinget neste år, og FoU vil også omtales i neste forslag til Nasjonal Transportplan. Regjeringen planlegger å legge fram en ny, oppdatert melding til Stortinget om forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning våren 2016. Denne vil blant annet peke på kunnskapshull og behov på området.

[...]

Simula Research Laboratory mottar en grunnfinansiering og støtte til to sentre, Robuste nett og Simula@UiB, fra Samferdselsdepartementet. Denne bevilgningen administreres av Forskningsrådet. Robuste nett senteret startet som et femårig forskningsprosjekt i 2006 og har senere blitt fulgt opp gjennom VERDIKT. For blant annet å sikre at høyt kvalifiserte ansatte får mer forutsigbare arbeidsforhold ble prosjektet i 2013 omgjort til et senter med mandat uten tidsbegrensning, men med krav om evaluering hvert femte år. Senteret forsker på metoder for å øke sikkerhet og robusthet i de norske ekomnettene. Ordningen har vist seg å gi forskning av høy kvalitet og med god framdrift. En av oppgavene til senteret er bl.a. å vedlikeholde og drifte en forskningsinfrastruktur for måling av det norske ekomnettet. Måleresultatene er tilgjengelig for forskningsgrupper ved universiteter og høgskoler. En viktig oppgave for senteret er også å utdanne eksperter på master- og phd-nivå i samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Fra 2016 bidrar Samferdselsdepartementet også til senteret Simula@UiB. Senteret vil forske på datasikkerhet og kryptering knyttet til ekomnett og -tjenester. Samferdselsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil ha årlige styrings- og dialogmøter med Robuste nett senter og Simula@UiB. Sentrene vil underlegges jevnlige evalueringer, som grunnlag for vurdering av støtte.

[...]

5.2
Elektronisk kommunikasjon
Markedet for elektronisk kommunikasjon er liberalisert og reguleres gjennom lov og forskrifter. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (heretter Nkom) har den daglige oppfølgingen av ekomtilbyderne og markedet. Hovedoppgavene til Nkom er blant annet å sørge for et bærekraftig marked med gode konkurransevilkår, at det utvikles gode tjenester og at ekomnettene er best mulig sikret til å stå imot hendelser som for eksempel dataangrep og ekstremvær.

Ekomtilbyderne er blant de mange viktige FoU-aktører på området. I følge SSB hadde ekomsektoren i Norge i 2013 bedrifter med 13 391 sysselsatte og en samlet omsetning på nærmere 67 mrd. kr. Kunnskapsgrunnlaget for videre IKT-satsing viser til at ekombransjen har hatt en sterk vekst fra å utgjøre 25 pst av IKT-sektoren i Norge i 2005, til over 40 pst. i 2009.

I følge kunnskapsgrunnlaget for videre IKT-satsing er den samlede nasjonale FoU-innsatsen på 7,5 mrd. kr i 2010 og næringslivet finansierer om lag 80 prosent. Generelt er utviklingsarbeid dominerende innenfor IKT-FoU, men ekombransjen har den høyeste andelen av forskningsinnhold med 33 prosent.

5.3
Internasjonal samferdselsforskning
Norsk samferdselsforskning har tradisjonelt støttet seg mye på det som skjer av forskning internasjonalt og i Norden. Norge og Norden var tidlig ute med avansert forskning på ekomnett og –tjenester. Norge har deltatt i EUs rammeprogrammer for forskning, hvor transport og IKT har hatt egne programmer. I det nye rammeprogrammet Horisont 2020 er «smarte, grønne og integrerte transportløsninger» utpekt som en samfunnsutfordring som er adressert i et eget transportforskningsprogram. IKT har blitt et eget program innenfor forskning for konkurransedyktighet, men inngår også som en tverrfaglig satsing for de seks utpekte samfunnsutfordringene. Norge deltar fullt ut i Horisont 2020.

[...]

Det siste året har norske forskningsmiljøer innen ekom gjort det godt i konkurransen om midler fra Horisont 2020. Ekomforskningen er knyttet til IKT-programmet og de seks satsingsområdene. Utviklingen på området viser at ekom- og informasjonsteknologi ofte flyter sammen og det kan derfor være hensiktsmessig å se teknologiene under ett. Samferdselsdepartementet vil fortsatt ivareta sitt sektoransvar for forskning på ekomområdet og søke et tett samarbeid med andre relevante departement og Forskningsrådet for å støtte opp om forskning på IKT-feltet.

[...]

Regjeringen ønsker å øke takten i bruken av ITS i transportsektoren. Det legges til grunn at ITS inngår som et viktig tema i Transport 2025, og at kunnskapsbehov på dette området sees i sammenheng med både transport- og IKT forskningen forøvrig i Forskningsrådet og på etatsnivå. ITS er i mange tilfeller viktig for å nå transportpolitiske mål. Det skjer rask utvikling på flere områder, bl.a. kooperativ ITS, big data, navigasjonssystemer, automatisering og fjernstyring, digitaliserte systemer, eCall, førerstøttesystemer, økt bruk av sensorer og teknologi som kan gi trendbrudd. Samordning og deling av data gir uendelig med nye muligheter, jfr. for eks BarentsWatch, som er et overvåkings- og informasjonssystem for store deler av verdens nordlige havområder.

[...]

6.4 Gode, rimelige og framtidsrettede ekomtjenester i hele landet

Det er behov for økt kunnskap og innovasjon for å sikre brukerne i hele landet
gode, rimelige og framtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester
gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser. Regjeringen skal sørge for
et regelverk som gir bærekraftig konkurranse, samt stimulere til næringsutvikling
og innovasjon. Høy oppetid, informasjonssikkerhet og kvalitet i norske
kommunikasjonsnett og -tjenester blir stadig viktigere og gjør at sikkerhet og
beredskap er prioriterte områder. Utbygging og tilrettelegging for økt mobilog
bredbåndsdekning inngår også i målene for ekomforskningen.

6.5 Nytt stort forskningsprogram fra 2015 – IKTPluss

Videreføring av forskningsaktiviteter i VERDIKT til IKTPluss vil være viktig
for måloppnåelse for forskning på elektronisk kommunikasjon. I tillegg vil
svært mye av forskningen skje i næringslivet og være drevet av leverandørindustrien,
som for en stor del ligger utenfor Norge. Teknologiutviklingen
på området skjer raskt og hard konkurranse mellom tjenestetilbydere på
mange områder kan føre til at norske bedrifter nedprioriterer forskning.
Dette kan gjøre det nødvendig at nasjonale myndigheter tar et større ansvar
for å framskaffe kunnskap på områder hvor det er nødvendig med nasjonal
kompetanse som det ikke kan overlates til markedet å framskaffe. Her vil det
nye forskningsprogrammet IKTPluss være en viktig bidragsyter.

For ekomsektoren har utviklingen av teknologi og tjenester som bruker
ekomnettene ført til at god tilgang til ekomtjenester har blitt enda viktigere
for befolkningen og næringslivet enn det telefonitjenesten var tidligere. Det
betyr at samfunnets sårbarhet ved brudd på ekomnettene, på grunn av
ekstremvær og andre hendelser, har blitt større enn tidligere. Det er viktig
med forskning på sårbarhet og beredskap i ekomnettene.

Den nye satsingen IKTPLUSS (IKT og digital innovasjon) startet i 2015 og prioriterte
tema er basert på kunnskapsgrunnlagets anbefalinger om å satse på:
1.        Robusthet og kompleksitet
2.        Data og tjenester overalt
3.        Et trygt informasjonssamfunn

Disse områdene er i høy grad relevante for ekomsektoren og for oppfølgingen
av departementets sektoransvar. Programområde 1 og 3 inkluderer
sikkerhet, personvern, beredskap og robuste nett, mens område 2 dekker
forskning på framtidsrettede ekomtjenester i hele landet. IKTPLUSS har også
fokus på å bygge robuste og sterke forskningsmiljøer, dristighet, rekruttering,
samfunnsutfordringer, innovasjon og internasjonalisering. På bakgrunn av
dette vil støtte til IKTPLUSS være en sentral del av Samferdselsdepartementets
finansiering av forskning innen ekom.

Se pressemeldingen på regjeringen.no.