Risikovurdering av hvitvasking og terrorfinansiering
Plan/strategi | Denne nasjonale risikovurderingen for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering er Norges andre samlede risikovurdering av trusler, sårbarheter og risikoer for hvitvasking og terrorfinansiering.
Den første risikovurderingen ble publisert i 2014, og den nye utgaven er en vesentlig videreutvikling basert på en mer omfattende metodikk.
Produktet er utarbeidet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe under ledelse av ØKOKRIMs Enhet for finansiell etterretning, etter mandat fastsatt av det tverrfaglige myndighetsutvalget Kontaktforum for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering. Ved utarbeidelsen er det innhentet ekspertise, bidrag og vurderinger fra en rekke aktører i politi og påtalemyndighet, kontrolletater, tilsyn, og privat sektor.
Risikovurdering av hvitvasking og terrorfinansering (PDF)
Utdrag:
1. Innledning
Denne Nasjonale risikovurdering for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering er
Norges andre samlede risikovurdering av trusler, sårbarheter og risikoer for hvitvasking og
terrorfinansiering. Den første risikovurderingen ble publisert 18.03.2014, og den nye
utgaven er en vesentlig videreutvikling basert på en mer omfattende metodikk. Produktet er
utarbeidet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe under ledelse av ØKOKRIMs Enhet for
finansiell etterretning, etter mandat fastsatt av det tverrfaglige myndighetsutvalget
Kontaktforum for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering. Ved utarbeidelsen er det
innhentet ekspertise, bidrag og vurderinger fra en rekke aktører i politi og påtalemyndighet,
kontrolletater, tilsyn, og privat sektor.
For å implementere anbefaling 1 fra Financial Action Task Force (FATF) og artikkel 7 i EUs
fjerde hvitvaskingsdirektiv, må Norge utarbeide passende risikovurderinger av hvitvasking og
terrorfinansiering. Nasjonalt er dette arbeidet forankret ved regjeringsbeslutning, og det er
bestemt at risikovurderingen skal oppdateres hvert andre år. Dette arbeidet er følgelig viktig
for å besørge at Norge etterlever sine internasjonale forpliktelser på området.
Videre er det en ambisjon at risikovurderingen skal ha konkret nytte ved at den skal være
anvendelig for en rekkemyndigheter og aktører i arbeidet mot hvitvasking og
terrorfinansiering. Kunnskapen og analysene i risikovurderingen skal anvendes strategisk,
taktisk og operativt for å iverksette risikodempende tiltak og aktiviteter. Dette krever at
samtlige aktører i regimet for å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering bruker funnene
til å jobbe risikobasert, for eksempel ved utvikling av regelverk og veiledning, prioriteringen
av ressursbruk, utvelgelse av tilsynssubjekter eller åpning av straffesaker, og til videre
strategisk og operativ analyse. Aktører i både privat og offentlig sektor bør anvende den
nasjonale risikovurderingen som basis for å videreutvikle egne risikoanalyser innenfor egen
sektor, tilpasset dennes omfang, egenart og særpreg.
Norge har de beste forutsetninger til å forebygge, avdekke og sanksjonere forbrytelser
forbundet med hvitvasking og terrorfinansiering. Gjennom sterk tilslutning til internasjonalt
regelverk, en stabil og gjennomsiktig økonomi, uavhengige institusjoner, lav korrupsjon og
en høy grad av finansiell inkludering er alle elementer for et effektivt system til stede. Likevel
viser så vel evalueringer, trusselvurderinger og andre kilder at det er reelle og alvorlige
trusler i Norge, og at det er rom for ytterligere forbedringer av Norges systemer. En samlet
nasjonal risikovurdering av hvitvasking og terrorfinansiering antas å være et godt startpunkt
for forståelse og erkjennelse av risikoene vi møter i Norge, og for å møte disse risikoene på
en effektiv og virkningsfull måte.
2. Oppsummering
2.1 Utbytte fra primærforbrytelser
Trusselvurderingen av primærforbrytelser viser at mye kriminalitet som genererer stort
utbytte i Norge, er tett knyttet opp mot Norges næringsstrukturer. Disse utbyttene er ofte
knyttet til skatte- og avgiftsunndragelser, herunder skjuling av formue i utlandet, samt grov
korrupsjon begått av norske bedrifter som opererer i utlandet. Det er en økende trend at
kriminelle benytter legale næringsstrukturer som en del av sin kriminelle virksomhet eller
utnytter dem for å maksimere profitt.
Samtidig øker trusselen for bedrageri, mot både private og bedrifter. Her er utbyttet ikke
nødvendigvis så stort i hvert enkelt tilfelle (selv om det kan være det spesielt i saker med
bedrageri av næringslivet), men når dette bedrives organisert, genereres store summer som
hvitvaskes. Bedrageri knyttes i stor grad til utviklingen i digital teknologi, herunder
fremveksten av sosiale medier og internettbaserte betalingsplattformer.
Organisert kriminalitet genererer også store utbytter på nye områder, som ulovlig
avfallshåndtering og ulovlig handel med avfall samt menneskesmugling og -handel.
Utbyttet fra primærforbrytelser genereres i økende grad i andre former enn kontanter.
[...]
Bedrageri mot privatpersoner
Størstedelen av bedragerier rettet mot privatpersoner begås nå via internett.
Datingbedrageri og nigeriabedrageri rettet mot norske borgere er fremdeles omfattende, og
store summer sendes årlig ut av landet. I 2015 sendte 209 personer ut 280 millioner NOK til
bedragere. Totalsummen antas å være betydelig større. Investeringsbedragerier og
aksjeinvesteringsbedragerier er utbredt og ØKOKRIMs saker viser at enkeltsaker kan omfatte
bedrageri på mer enn 100 millioner NOK.34 [...]
34 ØKOKRIM, Trusselvurdering 2015–2016.
[...]
Ved en gjennomgang av narkotikakriminaliteten i Norge er det noen trender som utmerker
seg: Omfanget av nye psykoaktive stoffer (NPS) har økt kraftig de siste årene, og det er
grunn til å tro at utviklingen vil fortsette. Det er også registrert økt styrke og renhet på noen
av de hyppigst brukte rusmidle ne, blant dem cannabis, amfetamin, heroin og MDM A
(ecstasy). Internett spiller en stadig viktigere rolle i forsyningen og markedsføringen av
narkotika, noe som bidrar til rask spredning av nye trender og gir tilgang til kunnskap,
ekspertise og logistikk.
Narkotika omsettes både på det åpne og det skjulte internettet.46 På det skjulte nettet
omsettes narkotiske stoffer direkte mellom to personer, og betalingsformen er ofte digital
valuta47, som kan sikre anonymiteten mellom selger og kjøper. Dette er kriminal itet som er
krevende å etterforske for politiet.48
[...]
46 Det skjulte Internettet kalles ofte «deep web» (nettdypet) og er en samlebetegnelse på data
som ligger i databas er, er passordbeskyttet og ikke indeksert. «Dark net» (mørkenett) er egne
nettverk som er konstruert for å anonymisere brukerne og tjenestene samt vanskeliggjøre
lokaliseringen av disse.
47 Les også virtuell valuta , s77.
48 Politidirektoratet, Politiets omve rdensanalyse 2015.
[...]
Terrortrusselen fra militante islamister er i endring. Den fremstår som mer sammensatt,
omskiftelig og uoversiktlig fordi den nå springer ut fra en rekke nettverk og grupper med løs
tilknytning til hverandre. Internett har blitt en kanal for å spre ekstreme synspunkter, og
ekstremismen har blitt mer grenseoverskridende og tettere knyttet til internasjonale forhold
og konflikter.70
[...]
70 Politidirektoratet, Politiets omverdensanalyse 2015.
[...]
E-pengeforetak
Tillatelse til å drive virksomhet som e-pengeforetak gir adgang til å utstede elektroniske
penger og utføre betalingstjenester. E-penger er en pengeverdi lagret på et elektronisk
medium, er utstedt etter mottak av midler og er anerkjent som betalingsmiddel av andre
enn utsteder. Elektroniske penger kan være kortbasert eller basert på en
tallkode/kodebillett. For relativt små beløp kan e-penger utstedes mot oppgjør i kontanter
og basert på forenklet kundekontroll. Ved utgangen av mai 2016 hadde fem norske foretak
konsesjon som e-pengeforetak. I tillegg var det rundt 65 utenlandske e-pengeforetak som
hadde meldt om grensekryssende virksomhet til Norge.
Den mest vanlige formen for e-pengeforetak, er forhåndsbetalte kort. Forhåndsbetalte kort
er gjerne knyttet til Visa, Mastercard, American Express eller liknende, men skiller seg fra
tradisjonelle betalingskort ved at de ikke er tilknyttet en bankkonto. All verdi er knyttet til
selve kortet og kortene kan brukes over hele verden.
Andre e-pengeforetak er kodebilletter (voucher) og i 2015 ble det i Norge lansert flere nye
betalingstjenester for mobiltelefon som gjør bruk av forenklet kundekontroll for epengeforetak.
Forhåndsbetalte kort er ikke så utbredt i Norge som i mange andre land, fordi de fleste
innbyggerne i Norge har konto og debetkort.
Sårbarheter
Det er adgang til å foreta forenklet kundekontroll ved utstedelse av elektroniske penger der
lagret beløp på det enkelte mediet er begrenset til 250 EUR og mediet ikke kan lades opp
igjen. Kort som utstedes i Norge, har lavere beløpsgrense – 2 000 NOK synes å være en
omforent beløpsgrense og har heller ingen mulighet for kontantuttak. Det derfor ingen
kundekontroll for denne type kjøp.
Mange av disse kortene er sporbare gjennom BankID, mens andre har konkret knytning
mellom eier, bruker og kort. Likevel kan forhåndsbetalte kort være egnet til å hvitvaske
utbytte fra kriminalitet, på grunn av at de gir en økt grad av anonymitet, ved eksempelvis at
det brukes «Visa verdikort» i navnerubrikken ved internetthandel og dårlig sporbarhet.88
Risiko
Det er en utfordring med e-penger, og spesielt forhåndsbetalte kort, at brukeren kan være
anonym og at verdier kan flyttes anonymt både innad og mellom land.
88 Justis- og beredskapsdepartementet, Nasjonal risikovurdering Hvitvasking og terrorfinansiering i
Norge, 2014.
Risikoen forbundet med norske kort er imidlertid noe begrenset grunnet lave beløpsgrenser.
Den økte smuglingen av slike kort viser imidlertid at hvitvasking ved hjelp av e-pengeforetak
er en reell risiko også i Norge.
Anonymiseringen e-pengeforetak tilbyr, og muligheten til å flytte relativt store verdier med
begrenset kvantum, over landegrenser, kan også fremstå som attraktivt for aktører som
ønsker å bidra til å finansiere terror.
Betalingsforetak og agenter for utenlandske betalingsforetak
Betalingsoverføringsmarkedet består av mange ulike typer aktører. Betalingsforetak kan
være etablert og ha konsesjon i Norge. De største aktørene i det norske
betalingsoverføringsmarkedet er imidlertid agenter for utenlandske betalingsforetak som
opererer i Norge på grunnlag av konsesjon fra sitt hjemland.
Western Union, Moneygram og Ria er de utenlandske betalingsforetakene med flest agenter
i Norge. Imidlertid er det også andre utenlandske betalingsforetak som har 5–20 agenter.
Agentene er som regel dagligvarebutikker eller små tjenesteytere som reisebyråer eller
internettkafeer. EFE estimerer at det overføres ca. tre milliarder NOK til utlandet gjennom de
internasjonale betalingsforetakene i Norge.89
I juni 2010 ble finansieringsvirksomhetsloven § 4b-3 endret, slik at foretak kan få en
begrenset tillatelse til å utføre betalingsformidling. Per i dag er det 6 foretak som har slik
begrenset tillatelse. Foretakene med begrenset konsesjon har samme forpliktelser etter
hvitvaskingsloven som andre rapporteringspliktige.
Ved utgangen av august 2016 var det 13 foretak med norsk konsesjon som betalingsforetak.
Av disse er det 10 som driver med tradisjonell pengeoverføringsvirksomhet. I tillegg tilbød 14
filialer av utenlandske foretak og 590 agenter av utenlandske foretak betalingstjenester i
Norge. Det er også aktører som driver ulovlig betalingsformidling i Norge.
Trusler
Betalingsforetak benyttes i utstrakt grad til å overføre penger til konfliktområder, der det
ikke finnes fungerende banker. Mange betalingsforetak overfører kun penger til gitte
geografiske områder.
Pengeoverføring via betalingsforetak er en rask og enkel måte å flytte midler over
landegrenser. Når pengene er flyttet til et annet land er det vanskelig å spore dem tilbake til
et eventuelt primærlovbrudd. Sporbarheten blir åpenbart enda dårligere når de går til
konfliktområder. Dette er egenskaper som gjør slike tjenester attraktive for kriminelle og
aktører som ønsker å finansiere terror.
89 Justis- og beredskapsdepartementet, Nasjonal risikovurdering, Hvitvasking og terrorfinansiering i
Norge, 2014.
Pengeoverføring er en særlig vanlig modus i hvitvaskingssaker som antas å ha forbindelse til
narkotikaomsetning og prostitusjon, men brukes også i forlengelsen av annen
profittmotivert kriminalitet. Meldinger om mistenkelige transaksjoner viser at enkelte
agenter for betalingsforetak enten aktivt tilrettelegger for at kriminelle skal kunne hvitvaske
gjennom dem, eller med vilje ser gjennom fingrene med at kriminelle bruker dem til å
hvitvaske penger.
Aktører som driver ulovlig betalingsformidling utgjør en særlig trussel. Noen av aktørene
som mistenkes å drive ulovlig betalingsformidling har navn som angir at de driver med
betalingsformidling, mens andre aktører registrerer seg som frivillig eller veldedig
organisasjon og i alle fall delvis driver ulovlig betalingsformidling i tillegg til eventuelle
frivillige aktiviteter. Mange av disse oppretter det som brukes som samlekonti i norske
banker før midlene sendes ut av landet. Fordi modus gjerne er kontantinnskudd og rask
overføring til utlandet vekker dette mistanke hos banken med samlekontoen, noe som i
mange tilfeller vil utløse en MT-rapport til EFE og at enkelte banker har avsluttet
kundeforhold med slike aktører.
[...]
Sårbarheter
Selv om utenlandske spilltilbydere i mange tilfeller vil være underlagt hjemlandets
hvitvaskingslovgivning og tilsyn er det ukjent i hvor stor grad dette etterleves. Kontroll av
slike spill er uansett vanskelig siden ingen har oversikt over omfanget eller spillernes reelle
identitet. EFE har aldri mottatt spontan rapportering fra andre lands FIU-er på bakgrunn av
MT-rapporter om mistenkelig spillvirksomhet utført av nordmenn.
Ved spill på nett overføres også penger via ulike betalingsplattformer, som i seg selv er egnet
som instrument til å hvitvaske da de tilbyr tjenester over landegrensene og innsynet i deres
virksomhet er begrenset. De er underlagt kontroll i land utenfor Norge, men det er en
sårbarhet at flere betalingsplattformer er relativt nye aktører og av den grunn ikke underlagt
like streng internasjonal regulering og kontroll.
Ved svak kundekontroll vil det for eksempel være enkelt å føre et utbytte til en spillkonto,
som brukes lite eller ikke i det hele tatt. Ved tilbakeføring til norsk konto vil det på
kontoutskriften framstå som om pengene kommer fra en Internet Payment Provider. Dette
kan være en indikasjon på at det er spillegevinster, men når den faktiske avsenderen ikke
framgår av kontoutskriften kan midlene strengt tatt stamme fra hva som helst.
[...]
Digital valuta
Virtuell valuta er en samlebetegnelse for ulike internettbaserte valutaer som kun veksles
elektronisk. FinCEN109 definerer virtuell valuta som en «digital representasjon av verdi som
hverken er utstedt av en sentralbank eller offentlig myndighet, og heller ikke nødvendigvis
knyttet til en fiat valuta, men er akseptert (…) som betalingsmiddel og kan overføres, lagres
eller handles elektronisk". Det finnes i dag mer enn hundre forskjellige varianter virtuelle
valutaer.
Virtuelle valutaer kan være mer eller mindre konvertible. Enkelte typer, som Bitcoin, kan
uten vanskeligheter veksles til andre valutaer, mens valutaer brukt i dataspill i mindre grad
er konvertible. Et annet skille går mellom sentraliserte og desentraliserte valutatyper.
Sentraliserte valutatyper styres av en tredjepart, som utsteder valutaen og fastsetter regler
for bruken. Dette gjelder valutatypene som benyttes i dataspill. Desentraliserte varianter
benytter kryptografi for å generere nye valutaenheter og for å sikre kontroll over
transaksjoner, og omtales gjerne som kryptovaluta. For kryptovalutaer foregår
transaksjonene direkte, uten mellomledd. Bitcoin er en kryptovaluta, og er den virtuelle
valutaen som har størst utbredelse.
Trusler
Bruken av virtuelle valutaer har økt, også i Norge. Verdien av transaksjoner i valutaregisteret
som antas å gjelde kjøp og salg av virtuell valuta med hovedtyngden på kjøp og salg av
Bitcoins økte kraftig i perioden 2012 til 2014, fra totalt 4,1 millioner til 39,7 millioner NOK. I
tillegg kommer nordmenns kjøp og salg via utenlandske vekslere, som ikke går via norske
banker, og transaksjoner mellom Bitcoin-valutaer. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor stor
omsetningen av virtuelle valutaer mot kontanter er i Norge. Skatteetaten har estimert at den
totale summen av transaksjoner med virtuelle valutaer økte fra 5,8 millioner NOK i 2012 til
117,6 millioner i 2014.
Det er viktig å påpeke at det ikke er ulovlig å bruke digital valuta i seg selv, men at det kan
forenkle kjøp av ulovlige varer for kriminelle – på samme måte som kontanter i den fysiske
verden.
Ettersom transaksjoner kan utføres anonymt kan virtuelle valutaer utnyttes av kriminelle
som driver med omsetning av ulovlige varer og tjenester som narkotika, barnepornografi,
stjålne kredittkortopplysninger og våpen. Anonymiteten kan også utnyttes til hvitvasking og
terrorfinansiering.
109 United States Department of The Treasury, Financial Crimes Enforcement Network
Digitale valutaer fryktes også brukt av ekstremister og terrorister for å opprettholde en
anonym tilstedeværelse på nett og for å skjule store pengetransaksjoner.110
Sårbarheter
Virtuell valuta kan tilegnes ved hjelp av å stille datakraft tilgjengelig, men dette er både
ressurs- og tidkrevende. Langt de fleste benytter derfor meglere. Meglere av virtuell valuta
er ikke omfattet av hvitvaskingsloven per i dag, men ettersom meglerne i hovedsak tar seg
betalt gjennom ordinære betalingskanaler, er transaksjonene sporbare for politi- og
kontrollmyndigheter. Det finnes imidlertid også meglere av virtuell valuta som kjøper og
selger valutaen mot kontanter, noe som gjør bruken vanskelig å spore.
I 2014 ble en applikasjon, en virtuell lommebok, lansert som gir ytterligere anonymitet til
transaksjoner med virtuell valuta, og gjør det i praksis umulig å avdekke hvem som har sendt
penger til hvem. Dette fasiliterer hvitvasking med bruk av virtuell valuta.
En annen utfordring knyttet til politiets etterforskning av internettrelatert kriminalitet er den
såkalte sletteplikten. Sletteplikten har bakgrunn i Datatilsynets beslutning om at lagring av
kobling mellom IP-adresse og abonnent ikke har hjemmel i lov etter 21 dager. Det fører i
praksis til at det er svært vanskelig å identifisere personer bak kriminell aktivitet på
Internett. I EU-landene ligger lagringsperioden på trafikkdata på mellom seks måneder og to
år.
I tillegg benyttes virtuell valuta gjerne til global kriminalitet, der serveren, eieren av
serveren, brukerne, kriminaliteten og etterforskningen kan være lokalisert i ulike land. Det
krever stor grad av internasjonalt samarbeid og gjør at etterforskning tar tid – bare å få ut
data fra amerikanske tjenestetilbydere tar opp til et års saksbehandling.
Risiko
Virtuelle valutaer er, gitt sin natur og måten de blir omsatt på, godt egnet til å finansiere
kriminell aktivitet og fasilitere hvitvasking.
EFE har informasjon om at virtuell valuta har blitt benyttet til kjøp av narkotika på nett i
Norge. Det er foreløpig ikke avdekket at virtuell valuta har blitt benyttet til hvitvasking eller
terrorfinansiering, men det kan ikke utelukkes at det forekommer.
Verdien av virtuell valuta kan fluktuere mye, noe som gjør langsiktig plassering av midler i
virtuell valuta risikofullt. Dersom verdisvingningene reduseres kan utbredelsen av virtuell
valuta tilta ytterligere, og med det også risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering.
110 Politidirektoratet, Politiets omverdensanalyse 2015.
Betaling av narkotika på det skjulte nettet med virtuell valuta
Saken gjelder omsetning av narkotika på markedsplassen «Silk Road». Kripos har per i dag siktet 5 personer i saken for å stå bak selgerprofiler på denne markedsplassen. Kjøperne kjøpte i hovedsak til eget bruk, men enkelte drev også
med videresalg i mindre skala. Selgerne foretrakk betaling ved bruk av bitcoin transaksjoner, men godtok også andre
former for betaling.
For å etterforske denne saken, ble det benyttet både vanlige skjulte etterforskningsmetoder og metoder med en mer
teknologisk vinkling. Saken var også utfordrende for politiet å etterforske, da mye av kommunikasjonen på mellom
aktørene på nettet var kryptert.
Folkefinansiering
Folkefinansiering er et eksempel på en ny alternativ finansieringsform, som innebærer at
enkeltpersoner, organisasjoner eller bedrifter samler inn kapital fra et større antall personer
til ulike formål. Folkefinansiering fasiliteres gjerne gjennom internettplattformer med
integrerte betalingsløsninger, som gir en lav terskel for initiativtaker og eventuelle
bidragsytere. Folkefinansiering gjør det mulig for privatpersoner å direkte støtte saker de er
opptatt av, samtidig som det blir enklere for mindre aktører å få finansiert sine prosjekter.
Prosjektene som skal finansieres markedsføres og deles gjerne på sosiale medier, noe som er
en effektiv måte å nå frem til potensielle målgrupper og tilhengere på.
Folkefinansiering kan deles inn i ulike hovedtyper. Det er vanlig å skille mellom varianter som
er donasjonsbaserte, belønningsbaserte, egenkapitalbaserte og lånebaserte.
Donasjonsbasert finansiering innebærer uforpliktende bidrag til et prosjekt, mens den
belønningsbaserte varianten gir bidragsyterne rett til et produkt som utvikler skal realisere.
Egenkapitalbasert folkefinansiering gir bidragsyterne rett til eierandeler i selskapet, mens
lånebasert finansiering gir bidragsyterne avkastning i form av renter. De nordiske landene,
Norge inkludert, har lovgivning som i praksis hindrer utbredelsen av egenkapitalbasert og
lånebasert folkefinansiering.111 Sammenliknet med andre europeiske land, er det få
folkefinansieringselskaper med utspring fra Norge.
Trusler
Folkefinansiering kan innebære risiko for svindel overfor bidragsytere ved at pengene ikke
blir brukt til det formål det utgav seg til å tjene, og i stedet blir kanalisert inn i kriminell
virksomhet. Donasjonsbasert folkefinansiering bærer også en risiko for at penger misbrukes
til blant annet finansiering av terror.
111 http://ec.europa.eu/finance/general-policy/docs/crowdfunding/150304-presentations-ecsf_en.pdf
Folkefinansiering er foreløpig lite utbredt i Norge. Imidlertid kan utenlandske
folkefinansieringsvirksomheter også bli brukt av norske aktører.
Sårbarheter
Manglende innsyn og åpenhet gjør folkefinansiering sårbar for utnyttelse til kriminelle
formål. Folkefinansiering er ikke regulert særskilt hverken i EU eller Norge. EU-kommisjonen
har varslet at det på sikt vil være aktuelt å utrede behovet for felleseuropeiske regler på
området, og Norge vil følge opp EUs arbeid på området.112 Folkefinansieringsvirksomheter er
heller ikke rapporteringspliktig i henhold til hvitvaskingsloven. Folkefinansiering er et nytt
fenomen, og det foreligger lite kunnskap om og erfaringer med bruken av
folkefinansieringsløsninger. Dette er faktorer som kan øke risikoen for at folkefinansiering
utnyttes til kriminelle formål
Risiko
I og med at det ikke er tillatt med folkefinansiering til egenkapital og lån i Norge, er
utbredelsen fremdeles begrenset i Norge og risikoen for slike finansieringsformer skal
benyttes til hvitvasking er også lav.
Folkefinansiering medfører imidlertid en risiko for terrorfinansiering, også ved innsamling til
falske frivillige tiltak. Reguleringer og due diligence av prosjekteier kan redusere risikoen.
Den største folkefinansieringsplattformen i Norge, (stiftelsen Bidra, se www.bidra.no) har
etablert etiske retningslinjer som blant annet begrenser prosjekter til å være i NORGE, kun
motta betalinger fra nordiske bankkonti (for å unngå betaling fra skatteparadis og «tilslørte
penger» osv.), prosjekter kun med Norske eiere mm. En slik overvåkenhet reduserer risikoen
betydelig.
Delingsøkonomi
En del av den IKT og internettdrevne utviklingen omtales som delingsøkonomien.
Delingsøkonomi er en forretningsmodell der privatpersoner selger tjenester eller leier ut
eiendeler direkte eller gjennom internettplattformer.
Trusler
Delingsøkonomien skaper nye markedsmuligheter og forretningsmodeller, og skal bidra til
bedre utnyttelse av eiendeler som hus, kjøretøy eller andre objekter det finnes et
leiemarked for. Transaksjonskostnadene er ofte lave, noe som muliggjør utleie av objekter
eller tjenester hvor leiebeløpene er lave. Delingsøkonomi kjennetegnes typisk av bruken av
112 https://www.regjeringen.no/contentassets/05f1305cb2a94a379ff48c2f2c60d688/grunderplan_2015.pdf
internettbaserte plattformer og applikasjoner for å koble selger og kjøper. Plattformene har
ofte et system hvor kjøpere karaktersetter og gir tilbakemeldinger på selger, for å hindre at
useriøse aktører får mulighet til å utfolde seg. Uber og Airbnb er to profilerte selskaper
innenfor delingsøkonomien, som formidler henholdsvis bil- og husdelingstjenester.
Selskapene har hatt stor vekst og har også etablert seg i Norge. Enkelte delingsmodeller kan
basere seg på andre gjenytelser enn penger, som tjenester. Det vil si at det bare er tjenester
involvert, og ikke penger.113
Delingsøkonomien kan utnyttes av kriminelle til å få en inntektskilde. Det er ikke usannsynlig
at eksempelvis eiendom ervervet med utbytte fra kriminelle handlinger leies ut via slike
metoder. Det er også en risiko for at kriminelle kan se dette som en egnet måte å begå
bedrageri på. Inntekter fra delingsøkonomien er også godt egnet til å bli unndratt skatt.
Sårbarheter
En sårbarhet som relaterer seg til manglende kontroll med identitet på internettbaserte
plattformer, er at personer kan opprette to separate profiler, hvor den ene benyttes til å
opprette fiktive jobber, og den andre brukes til å by på de samme oppdragene. Den første
profilen kan da melde fra om oppdrag utført til tjenestestedet, som da vil frigjøre midlene til
den andre profilen.
Risiko
Delingsøkonomien baserer seg på utnyttelse av privatpersoners eiendeler. Transaksjonene
vil dermed være små, men hyppige. Delingsøkonomi kan likevel være egnet til eksempelvis å
overføre penger mellom aktører uten at transaksjonene fremstår mistenkelige, og innehar
dermed en hvitvaskingsrisiko.
[...]
Risiko
Grenseoverskridende transaksjoner fremstår i dag som vesentlig mer hyppige enn bare for
noen år tilbake. Tilgjengeligheten av tilbydere av finansielle tjenester på internett har økt,
det er fortsatt mulig å opprette selskap med skjult eierskap i lavskatteland og
skatteparadiser. Dette vanskeliggjør identifisering av både pengenes opprinnelse og reelle
eiere. Internasjonalisering og økt virksomhet på tvers av landegrensene betyr samtidig at
stadig flere har inntekt eller formue i utlandet. Risikoen for at utbytte fra kriminalitet
hvitvaskes via utlandet er derfor økende. Bedre informasjonstilgang gjennom nye
multilaterale og bilaterale skatteutvekslingsavtaler og økt internasjonalt samarbeid mellom
kontrollorganer og politi, er en motvekt.
[...]
Relatert