Rekordmye EU-penger til Norge

Regjeringens mål har vært at norske fagmiljøer skal hente hjem to prosent av de konkurranseutsatte midlene i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Ferske tall viser nå at returandelen er på 2,04 prosent.

– Den økte norske suksessen er et etterlengtet resultat av målrettet arbeid. Regjeringen har store ambisjoner for forskning, og har gjennom hele perioden trappet opp innsatsen for at norske miljøer skal lykkes, sier statsministeren.

De siste tallene viser at søknader med norsk deltakelse i gjennomsnitt lykkes bedre enn gjennomsnittet for alle andre. Norske miljøer deltar også i flere prosjekter som får svært store tildelinger, både innen fremragende forskning, men også innen banebrytende innovasjon.

– Dette er gode nyheter. Horisont 2020 er den største og viktigste konkurransearenaen for forskning. Når norske fagmiljøer lykkes der, betyr det at de hevder seg i konkurransen med de beste forskningsmiljøene verden over, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Samsvarer godt med norske prioriteringer

Hele 77 milliarder euro er satt av til Horisont 2020. Programmet skal bidra til bærekraftig økonomisk vekst, økt europeisk konkurranseevne, utvikling av verdensledende forsknings- og innovasjonsmiljøer samt bidra til å håndtere de store samfunnsutfordringene.

– Målene for Horisont 2020 samsvarer med de prioriteringene regjeringen gjør på forskningsområdet. God norsk deltakelse i Horisont 2020 bidrar derfor også til at vi følger opp våre egne ambisjoner om styrket konkurransekraft, bedre forskningskvalitet og behovet for å møte de store samfunnsutfordringene, sier Nybø.

 De norske miljøene henter mest penger innen områdene der man forsøker å løse store samfunnsutfordringer, spesielt matsikkerhet og energi.

- Vi er svært glade for disse resultatene sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen. - Flere forskere, bedrifter, og offentlige virksomheter får nå delta i de fremste forskningsnettverkene, og får tilgang til fremragende kunnskap, infrastruktur og nye markeder, sier han.

– Jeg skulle gjerne sett bedre norske resultater fra helseprogrammet. Men omtrent halvparten av det totale budsjettet i Horisont 2020 er fortsatt ubrukt. Vi er ikke i mål. Det er fremdeles mange gode muligheter for norske miljøer til å hente hjem midler til fremragende og viktige prosjekter, sier forsknings- og høyere utdanningsministeren.  

Fakta

• Horisont 2020 er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon for perioden 2014 til 2020.

• Programmet skal støtte opp under EUs vekststrategi Europa 2020 og utviklingen av ERA (European Research Area). Målet for rammeprogrammet er å bidra til arbeidsplasser og bærekraftig økonomisk vekst, til at vi kan håndtere store samfunnsutfordringer og til en styrket posisjon for Europa innenfor forskning, innovasjon og teknologi.

• Med et budsjett på 77 mrd. Euro er Horisont 2020 verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Bidraget fra Norge og andre assosierte land legges til EUs budsjett.

• Budsjettet fordeles mellom tre hovedprioriteringer, også kalt søyler eller pilarer:

1. Fremragende forskning, inkludert Det europeiske forskningsrådet (ERC), mobilitetsaktiviteter, fremtidsteknologier og forskningsinfrastruktur.

2. Industrielt lederskap, inkludert nøkkelteknologier som IKT, nano-, bio- og romfartsteknologi, finansieringsordninger for risikokapital og innovasjon i små og mellomstore bedrifter.

3. Samfunnsutfordringer, med følgende delprogrammer:

1. Helse, demografiske endringer og velferd

2. Matsikkerhet, bærekraftig landbruk og skogbruk, marin og maritim forskning og innenlands vannforskning og bioøkonomi

3. Sikker, ren og effektiv energi

4. Smart, grønn og integrert transport

5. Klima, miljø, ressurseffektivitet og råmaterialer

6. Europa i en verden i endring – inkluderende, innovative og reflekterende samfunn

7. Sikre samfunn – beskyttelse av Europa og dets borgeres frihet og sikkerhet
 

Se også saken på regjeringen.no.