Regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2017

Utdrag:

[...]

Viktige forhandlinger i 2017

[...]

Økt konkurransekraft og verdiskaping

Ny vekst og bedre rammebetingelser

[...]

Bruk av ny teknologi i transportsektoren, herunder digitalisering og intelligente transportsystemer (ITS) står også sentralt i regjeringens arbeid i 2017. Vi vil blant annet følge med på Kommisjonens arbeid med tilrettelegging for markedsintroduksjon av selvkjørende kjøretøy. Regjeringen vil følge opp EUs strategi for lavutslippsmobilitet, inkludert revisjon av direktivet for veiprising og det europeiske bompengeregelverket.

[...]

Delingsøkonomien

Kommisjonen presenterte i juni 2016 en omfattende analyse av og retningslinjer for delingsøkonomien. Kommisjonen stiller seg generelt positiv til de mulighetene som ligger i delingsøkonomien og understreker delingsøkonomiens bidrag til effektiv utnyttelse av ressurser og bærekraftig utvikling. Etableringsforhold og markedsadgang, arbeidsforhold, forbrukerrettigheter og skatt er temaer som særlig tas opp. Kommisjonen varsler ingen nye lovgivende tiltak på EU-nivå. Medlemslandene, og dermed også EØS/Efta-landene, oppfordres til å vurdere og eventuelt revidere eksisterende nasjonalt regelverk i henhold til veiledningen.

I mange medlemsland er det igangsatt omfattende arbeid for å klargjøre hvilken status de nye tjenestene har etter gjeldende lover og regler, og oppklare utydeligheter i de relevante lovverkene. Delingsøkonomiutvalget, som skal avgi sin rapport i begynnelsen av februar 2017, har som del av sitt mandat å følge og ta hensyn til relevante deler av EUs arbeid med delingsøkonomien.

Det er et viktig hensyn at nasjonal lovgivning harmoniserer slik at de ulike plattformene møter like drifts- og konkurransevilkår. Det er derfor viktig at Norge følger opp Kommisjonens veiledning, men også holder øye med hvordan andre land forholder seg til dette temaet, slik at fragmentering av regelverkene knyttet til delingsøkonomi i EØS-området i størst mulig grad unngås. Delingsøkonomiens utvikling i Norden vil bli løftet fram av Norge på en konferanse i regi av Nordisk ministerråd i Oslo i mai.

Et digitalt indre marked

Digitalisering av samfunnet og et indre marked for digitale tjenester står sentralt i EUs strategi for å fremme vekst og sysselsetting. Kommisjonen har nå lagt frem om lag to tredeler av forslagene, de resterende er ventet tidlig i 2017. En av regjeringens hovedprioriteringer er at Norge skal være en del av det digitale indre markedet i Europa, og EUs strategi dannet et viktig utgangspunkt for stortingsmeldingen Digital agenda for Norge som ble lagt fram i 2016. Norge følger de pågående prosessene i EU tett og vil bidra aktivt med forslag og synspunkter i tråd med norske interesser.

EU vedtok våren 2016 en ny personvernforordning. Regjeringen har startet arbeidet med innlemmelse i EØS-avtalen. Dette arbeidet vil fortsette utover i 2017. Regjeringen jobber i den forbindelse for å sikre norsk deltakelse i det nye europeiske datatilsynet (European Data Protection Board).

Regjeringen støtter utviklingen av standard avtaleverk, sertifiseringer og felles databehandleravtaler på europeisk nivå, for å legge til rette for effektiv og trygg bruk av skytjenester, både for offentlig og privat sektor.

Kommisjonens forslag til et revidert felleseuropeisk rammeverk for elektronisk kommunikasjon skal stimulere konkurransen som driver for investeringer, bidra til utbredt tilgang til og bruk av høyhastighetsnett i hele EU, styrke det indre marked og styrke forbrukerrettighetene. Det er viktig at regelverket sikrer at Norge og Norden fortsatt kan være langt fremme når det gjelder å utvikle og ta i bruk nye og innovative ekomtjenester.

Regjeringen skal arbeide for at EUs pågående reform av reglene for opphavsrett finner rett balanse mellom hensynet til rettighetshavere og hensynet til allmennhetens behov for informasjon, kunnskap og kultur. Regjeringen er særlig opptatt av å verne om det nordiske avtalelisenssystemet. På dette området ønsker vi å videreføre vårt tette samarbeide med andre nordiske land.

[...]

En fremtidsrettet og helhetlig forbrukerpolitikk

Trygge og velinformerte forbrukere er en forutsetning for samhandel, verdiskaping og vekst i Europa. Regjeringen ønsker å medvirke i utviklingen av en god og balansert europeisk forbrukerpolitikk. Økende netthandel og omsetning av digitalt innhold øker behovet for mer og bedre felles regelverk for forbrukervern og styrket og samordnet håndheving. Delingsøkonomien medfører også utfordringer. Regjeringen legger særlig vekt på arbeidet med produkters sikkerhet og holdbarhet, og forbrukerrettigheter knyttet til feil og mangler ved kjøp av varer og tjenester, inkludert regler om lengden på reklamasjonsfrister.

[...]

Økt trygghet og sikkerhet

[...]

Indre sikkerhet og beredskap

Regjeringen vil bidra til å styrke vår felles yttergrense og videreutvikle Schengen-samarbeidet. Norge har i 2016 vært med på å utforme regler for bedre kontroll av EU- og EØS-borgere på yttergrensen og mandat for et styrket europeisk grense- og kystvaktbyrå (Frontex), samt nye regler for personvern i politi og påtalemyndighet. I 2017 vil regjeringen prioritere å gjennomføre disse reglene på en effektiv måte. Samtidig skal vi bidra til å utvikle et nytt europeisk system for reiseopplysninger og reisetillatelser for visumfrie tredjelandsborgere, og delta i forhandlingene om EUs inn- og utreisesystem for å registrere tredjelandsborgere og fornying av Schengen-informasjonssystemet.

Regjeringen vil samarbeide tett med EUs institusjoner og medlemsland for å møte trusselen fra terror og grenseoverskridende organisert kriminalitet. Samarbeidet spenner fra tiltak mot rekruttering av fremmedkrigere og økt kontroll med personer som krysser Schengens yttergrense, til tiltak for å øke nettsikkerheten og bekjempe IKT-kriminalitet, samt utveksle informasjon mellom politi og påtalemyndigheter. Regjeringen vil også arbeide for at Norge fortsatt skal være tett tilknyttet og delta i Europol-samarbeidet.

Regjeringen viderefører samarbeidet med EU om å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, gjennom å delta i nettverk på embetsnivå og i den uformelle ministergruppen hvor erfaringer knyttet til forebygging av terror diskuteres jevnlig.

Det skal være lett å gi og motta hjelp over landegrensene ved terroranslag, naturkatastrofer og andre alvorlige ulykker. Regjeringen vil fortsette samarbeidet knyttet til EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap og krisehåndtering. Gjennom jevnlig nordisk kontakt bidrar Norge til å utvikle det regionale redningssamarbeidet, i tråd med EUs overordnede politikk.

Norsk tilknytning til EUs samarbeid for å overlevere mistenkte og domfelte mellom europeiske land (den europeiske arrestordre) vil effektivisere og styrke den gjensidige tilliten i det strafferettslige samarbeidet med EU. Norge, Island og EU har forhandlet frem en tilslutningsavtale, og Stortinget har godkjent norsk deltakelse. Regjeringen vil fortsette arbeidet for en snarlig ikrafttredelse av avtalen mellom partene. [...]

Programmet i pdf-format.

Se også saken på regjeringen.no.