Rapport om skatte- og avgiftsmessige forhold for delingsøkonomien

Skattedirektoratets rapport tar for seg dagens materielle skatteregler som gjelder for typiske aktører i delingsøkonomien. Rapporten analyserer  aktørenes overordnede behov. Dette omfatter tilretteleggere – formidlere, tjenesteytere, kunder og skattemyndighetene. Videre gjennomgår rapporten visjon, mål og overordnede krav, og erfaringer fra andre land når det gjelder delingsøkonomi. Utredningen inneholder en mulighetsstudie knyttet til rapportering og betaling. Her beskrives blant annet alternative konsepter for rapportering, slik som  digital støtte til egenrapportering og automatisk tredjepartsrapportering fra formidler til myndighetene. Skattedirektoratet skisserer enkelte muligheter for regelverksendringer som antas å medføre en forenkling for delingsøkonomiens aktører og for andre som har tilsvarende aktiviteter og inntekter.

 Et hovedsynspunkt i rapporten er at endringer bør være generelle og ikke bare gjelde forretningsmodellene i delingsøkonomien. Skattedirektoratet mener at myndighetene  bør ha lik tilnærming til forenkling og forbedring for delingsøkonomien og tilsvarende aktiviteter som ikke er plattformbaserte. Det videre arbeidet med dette bør etter direktoratets syn skje som ledd i direktoratets utviklingsarbeid innenfor de ulike områdene.

 Finansdepartementet vil gjennomgå rapporten og forberede en oppfølgning overfor direktoratet og mulige regelendringer. Finansdepartementet vil også se dette i sammenheng med delingsøkonomi-utvalgets rapport. Dette utvalget, ledet av Tommy Staahl Gabrielsen, har frist for å levere sin innstilling 6. februar 2017. 

Last ned «Delingsøkonomi – rapport fra Skattedirektoratet» (pdf)

Utdrag fra rapporten:

1. Innledning
1.1 Formålet med utredningen

Formålet med denne utredningen foretatt av Skattedirektoratet er å se på de skatte- og avgiftsmessige utfordringer og muligheter ved det fenomenet som i mange sammenhenger kalles delingsøkonomien. Delingsøkonomien er ingen særskilt type aktiviteter skattemessig sett, men brukes som en samlebetegnelse på en ny type økonomiske aktiviteter der omsetningen skjer gjennom et mellomledd. Et fellestrekk ved aktivitetene er at omsetning av tjenester/varer formidles mellom tjenesteyter og kunde (kan være privatpersoner og/eller virksomheter) gjennom bruk av standardiserte mobile tjenester på internett. Også betalingsstrømmen går gjennom formidlingstjenesten, evt en tilknyttet tjeneste, og dette skiller delingsøkonomien fra mer ordinær formidling gjennom annonser. Tjenesteformidleren bidrar med markedsføring av en «merkevare» overfor kundene og har tilleggstjenester som gir økt tillit mellom partene. Noen områder av delingsøkonomien har vokst raskt og har fått stor oppmerksomhet, som f.eks. korttidsutleie av boliger og transporttjenester.

Det kan brukes mye spalteplass på å forsøke å definere begrepet delingsøkonomi, og meningene er mange om hva som ligger i dette. Det diskuteres særlig hvorvidt det er snakk om reell deling, i en verden der de kommersielle tjenestene har fått stor utbredelse. Av denne grunn brukes det ofte anførselstegn rundt begrepet. I denne rapporten velger vi å ha hovedfokus på hvilke endringer vi ser av betydning for skattemyndighetenes virksomhet, og her ønsker vi å fokusere mest på hvilke muligheter for utvikling som kan være aktuelle. Vi bruker derfor delingsøkonomi – uten anførselstegn – uten at det bør legges for mye vekt på begrepet. Digitalisering har imidlertid også endret tradisjonelle formidlingstjenester og tradisjonell agentvirksomhet. For eksempel foregår betalingsformidling, reisebyråvirksomhet, bilutleie og generell rubrikkannonsering i dag på en helt annen måte enn det gjorde for ti til femten år siden. Det er derfor ikke noe klart skille mellom delingsøkonomien og mer tradisjonelle former for formidling av varer og tjenester.

Denne utredningen er rettet mot skatte- og avgiftsmessige forhold dvs. hvordan myndighetene kan gjøre det enkelt for aktørene å håndtere sine forpliktelser på dette området og samtidig sikre at aktørene betaler rett skatt og avgift. Utredningen ser i denne forbindelse på hvordan rapportering og betaling av skatt kan gjøres enklere og sikrere for aktørene. Problemstillingene knyttet til beskatning av formidlere som fjernleverer digitale tjenester fra utlandet berøres ikke i denne rapporten. Det er et eget og stort tema som står høyt på den internasjonale dagsorden og blir behandlet i andre sammenhenger og fora, for tiden særlig gjennom OECDs BEPS-arbeid.

Utredningen tar også for seg dagens materielle skatteregler som gjelder for dagens typiske aktører i delingsøkonomien. Det skisseres enkelte muligheter for regelverksendringer som antas å medføre en forenkling for delingsøkonomiens aktører.

[...]

1.4 Oppsummering og hovedkonklusjoner

Delingsøkonomien representerer et sett med nye forretningsmodeller som utnytter digitale formidlingstjenester for å gi kunder enkel tilgang til tjenester fra personer eller virksomheter som er registrert i denne tjenesten. Et viktig grunnlag for forretningsmodellene er den store utbredelsen av smarttelefoner med mulighet for brukervennlige tjenester for kunder og tjenesteytere. De største formidlerne er flernasjonale selskaper der de digitale tjenestene leveres fra utlandet. Skattlegging av formidlernes inntekt representerer en egen utfordring som ikke er behandlet i denne rapporten.

Tjenesteyternes aktiviteter er dekket av dagens skatteregler. Enkel og korrekt skattelegging av tjenestene i samsvar med dagens regler byr imidlertid på betydelige utfordringer:

• Formidlerne behandler ikke sine tjenesteytere individuelt, og trenger å kunne tilby ensartede og standardiserte tjenester fra "sine" tjenesteytere overfor kundene. Dagens skatteregler tilsier at mva og skatt avhenger av den enkelte tjenesteyters individuelle forhold – forhold som formidleren ikke har fullt innsyn i. Formidleren vil dermed være avhengig av opplysninger fra den som skal utføre tjenesten for å fastslå hvorvidt det skal beregnes mva for den enkelte tjenesteleveranse. Det betyr også at tredjepartsopplysninger fra en formidler har begrenset nytte ved eventuell forhåndsutfylling av tjenesteyters skattemelding.

• Formidlerne ønsker å tilby tjenester som deres kunder vurderer som sikre, forutsigbare og rimelige, inkludert tillit til at lover og regler for tjenestene blir fulgt.

•  Flertallet av tjenesteyterne ønsker en enkel og forutsigbar behandling av både skatt og sosiale rettigheter. Reglene i dag er kompliserte og vanskelige å forholde seg til, og mange har svake forutsetninger for å håndtere dette riktig. Kjøp av bistand blir urimelig kostbart sett i forhold til den aktuelle inntekten.

•  Konkurrerende tjenesteytere uten delingsplattformer ønsker lik behandling og like vilkår, sammenlignet med de om opererer i delingsøkonomien, inkludert lik skattemessig behandling.

[...]

7. Erfaringer fra andre land

Vi har i arbeidet vært i kontakt med skattemyndighetene i enkelte andre land for å undersøke hvordan de forholder seg til delingsøkonomien og den utviklingen vi har sett den seneste tiden. Det har vært avholdt møte med det svenske Skatteverket, og senere også øvrige nordiske skattemyndigheter. Vi har i tillegg vært i skriftlig kontakt med Tyskland, Nederland, Estland, Storbritannia og Australia. Ut over dette har vi funnet informasjon gjennom åpne kilder på internett, annen medieomtale mv.

Generelt kan det virke som om de fleste land er i samme fase som norske skattemyndigheter, og at vurderingen av delingsøkonomien som fenomen er nokså lik. På skatte- og avgiftssiden er det eksisterende regelverket i stand til å håndtere også aktiviteter med tilknytning til delingsøkonomien. Det er likevel en viss bekymring for enkelte sider ved etterlevelsen og risikoen for en uønsket utvikling.

I Storbritannia ser det ut til at tiltakene kommer fra programmet som er utviklet for å «tackle the hidden economy». Her er det i ferd med å bli innført en rapporteringsplikt for formidlere, herunder formidlere av delingsøkonomitjenester. Loven er en utvidelse av en allerede etablert rapporteringsplikt for sentraler som formidler betalingsoppgjør. Lovgivningen har siden 2011 omfattet oppgjør basert på bruk av betalingskort, inkludert utenlandske betalingskort. Lovgivningen foreslås nå utvidet til også å omfatte oppgjør basert på "digitale lommebøker" (som PayPal, etc) og oppgjør håndtert gjennom formidlere av varer og tjenester (som Uber og AirBnb). Rapporteringsplikten gjelder alle oppgjør til britiske næringsdrivende, uavhengig av hvor formidleren er hjemmehørende.

Vi er også blitt kjent med at det i både Frankrike, Belgia og Italia er planer om ordninger som bygger på deltakelse fra formidlernivået.

Estland har vært omtalt i mediene i flere sammenhenger i forbindelse med delingsøkonomien, og særlig knyttet til Uber. Etter det vi har fått opplyst er det under utvikling løsninger som skal legge til rette for at tjenesteytere skal kunne rapportere til skattemyndighetene med løsninger utviklet i samarbeid med delingsselskapene, og at denne informasjonen delvis skal kunne benyttes til forhåndsutfylling. (Forutsetter utvikling av fradragssjabloner for denne bransjen.)

Skatteverket i Sverige har kommet med en rapport i mars i år, der det først og fremst gis en beskrivelse av rettslige spørsmål i forbindelse med delingsøkonomirelaterte aktiviteter. Skatteverket vurderer for tiden om det er særskilte utviklingstiltak som kan være aktuelle på delingsøkonomiområdet. En ny rapport, med erfaringer fra kontrollarbeidet og videre vurdering av hvordan delingsøkonomien påvirker skatteinntekter mv ble publisert 31. oktober 2016.

I september var deltakere fra arbeidsgruppen på en samling med skattemyndighetene fra Sverige, Danmark og Finland. Hovedinntrykket fra denne erfaringsutvekslingen er at nordiske skattemyndigheter opplever situasjonen nokså likt. Skatte- og avgiftsregelverket i de forskjellige landene regulerer også delingsøkonomien, men det er enkelte utfordringer som må ses nærmere på i de enkelte landene. Ingen land har sett noen åpenbare endringer som må gjennomføres, men det vurderes tilpasninger av forskjellig art.

Vi ser at det er nokså betydelige forskjeller i håndteringen av virksomhetsinntekt, noe som påvirker hvordan myndighetene ser på utfordringer rundt "virksomhetsgrensen". Manglende informasjon om skattemessige forhold ses på som en utfordring, særlig ettersom det i de nordiske land er utviklet omfattende ordninger med forhåndsutfylling av informasjon i selvangivelsen for store grupper av skattytere. Når det gjelder mulig rapportering fra formidlerne synes det å være en felles foreløpig vurdering om at internasjonalt samarbeid vil være en fordel, og det ses med interesse på det som skjer i Storbritannia.

[...]

Se også saken på regjeringen.no.