Prop. 53 L (2016–2017) Endringer i markedsføringsloven (unntak fra rett til innsyn i dagligvareportalens prisopplysninger)

Dokumentet i PDF format (282,1 kB)

Fra dokumentet:

1 Proposisjonens hovedinnhold

Barne- og likestillingsdepartementet fremmer i
denne proposisjonen forslag til endringer i markedsføringsloven
§ 10. Forslaget henger sammen
med den pågående etableringen av en dagligvareportal,
jf. Stortingets anmodningsvedtak nr. 436
(2014–2015).

Dagligvareportalen vil omfattes av offentleglovas
regler om innsyn. Ved å be om innsyn i portalen
kan næringsdrivende få full oversikt over
konkurrentenes priser, på en måte som hittil ikke
har vært mulig. Dette kan gi konkurransemessige
skadevirkninger. Det foreslås derfor en bestemmelse
om unntak fra innsynsrett, som inntas i
markedsføringsloven.

2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Portal for dagligvarer

Matkjedeutvalget beskrev og analyserte styrkeforholdene
i verdikjeden for mat i NOU 2011: 4
Mat, makt og avmakt. På grunnlag av denne analysen
fremmet utvalget flere forslag, hvorav ett
gjaldt etableringen av en offentlig finansiert dagligvareportal1.
Denne skulle være et verktøy for å lette forbrukernes muligheter for å sjekke vareutvalg,
kvalitet og for å kunne gjennomføre prissammenligninger.
Mer opplyste forbrukere ville etter
utvalgets syn bidra til skjerpet konkurranse mellom
dagligvarebutikker og -kjeder, og dermed øke
sannsynligheten for at forbrukerne kan få del i
eventuelle gevinster kjedene henter ut som resultat
av økt kjøpermakt overfor produsentene. Matkjedeutvalget
foreslo at etableringen av en portal
for dagligvarer utredes, og at Forbrukerrådet ble
gitt denne oppgaven.

På oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
utredet Forbrukerrådet forslaget
om en dagligvareportal videre i 2013. Etter
å ha vurdert Forbrukerrådets rapport, var departementets
konklusjon at man ikke ville arbeide
videre med saken. Dette ble formidlet til Stortinget.
Begrunnelsen var dels konkurransefaglige
innvendinger mot en portal som åpent viser
priser i dette markedet, og dels andre usikkerhetsmomenter;
blant annet at det ikke var tilstrekkelig
sannsynliggjort at tiltaket ville være samfunnsøkonomisk
lønnsomt.

1 De øvrige hovedforslagene var lov om forhandlinger og
god handelsskikk i dagligvaresektoren mv., ombud for dagligvaresektoren,
matmerking, endring i konkurranselovens
fusjonskontroll og utredning om eierskapsbegrensning i
dagligvarehandelen.

Etter at det høsten 2014 ble fremmet representantforslag
(dok. 8-forslag), ba Stortinget i anmodningsvedtak
av 3. mars 20152 regjeringen om å

«etablere en gratis tilgjengelig informasjonsportal
for dagligvarer med nødvendig elektronisk
informasjon om varer ment for salg i
detaljhandel innen dagligvarer, senest i løpet av
2016.»

På oppdrag fra departementet gjennomførte Forbrukerrådet
høsten 2015 et forprosjekt for å
avklare grunnleggende forutsetninger for
utviklingsarbeidet3. På bakgrunn av Stortingets
anmodningsvedtak og Forbrukerrådets forprosjekt
ga departementet i 2016 Forbrukerrådet i
oppdrag å utvikle en portal for dagligvarer.
Det ble lagt til grunn i Stortingets anmodningsvedtak
at dagligvareportalen skal inneholde
informasjon om både priser og andre aspekter ved
varene. En portal som viser pris på alle dagligvarer
i alle butikker, medfører økt risiko for stilltiende
priskoordinering mellom de næringsdrivende,
og dermed risiko for redusert konkurranse
i markedet, og økt prisnivå. Derfor er det
nødvendig å begrense muligheten for å hente ut
fra portalen informasjon om pris på hver enkelt
vare.

2.2 Høringen

Et høringsnotat med forslag om å nedfelle i forskrift
plikt til å registrere opplysninger i dagligvareportalen,
og nærmere regulering av pliktens
omfang og innhold, ble sendt på tre måneders
alminnelig høring 30. juni 2016. Samtidig ble det
foreslått å innføre et unntak fra offentleglovas
bestemmelser om rett til innsyn i markedsføringsloven
§ 10. Forslaget gjaldt unntak fra opplysninger
som gjelder priser på dagligvarer, og som
er knyttet til informasjonsportal.

[...]

3 Retten til innsyn etter offentleglova og unntak fra retten
til innsyn

3.1 Gjeldende rett

Offentleglova skal legge til rette for at offentlig
virksomhet er åpen og gjennomsiktig og for
viderebruk av offentlig informasjon, jf. formålsbestemmelsen
i § 1. Loven gjelder for staten, fylkeskommunene
og kommunene og som hovedregel
for selvstendige rettssubjekter der stat,
fylkeskommune eller kommune direkte eller indirekte
har en eierandel som gir mer enn halvparten
av stemmene i rettssubjektets øverste organ,
eller direkte eller indirekte har rett til å plukke
flertallet av medlemmene med stemmerett i rettssubjektets
øverste organ. Utgangspunktet er at
saksdokument, journaler og liknende register for
organet skal være åpne for innsyn, dersom det
ikke er gjort unntak, jf. § 3.

Dokumentoffentlighet
innebærer at allmenheten har rett til å få innsyn i
dokumenter hos offentlige organer og mange
aktører som gjennom eierskap og lignende er
nært knyttet til det offentlige. Alle kan kreve innsyn
i saksdokument, journaler og liknende registre
hos vedkommende organ. Med dokument
menes «ei logisk avgrensa informasjonsmengd
som er lagra på eit medium for seinare lesing, lytting,
framsyning, overføring eller liknande», jf.
offentleglova § 4 første ledd. Saksdokument for organet er «dokument som er komne inn til eller
lagde fram for eit organ, eller som organet sjølv
har oppretta, og som gjeld ansvarsområdet eller
verksemda til organet. Eit dokument er oppretta
når det er sendt ut av organet. Dersom dette ikkje
skjer, skal dokumentet reknast som oppretta når
det er ferdigstilt», jf. § 4 annet ledd.

Taushetspliktige opplysninger skal unntas fra
offentlighet, jf. offentleglova § 13 første ledd, og
etter forvaltningslovens § 13 første ledd nr. 2 er
forretningshemmeligheter underlagt taushetsplikt.
Det grunnleggende vilkåret for at en opplysning
er underlagt taushetsplikt etter denne
bestemmelsen er at offentliggjøring «vil være av
konkurransemessig betydning … for den opplysningen
angår». Offentliggjøring må dermed
kunne påføre bedriften en fare for økonomisk tap
ved at opplysningen blir kjent for andre. Videre
kan det være slik at opplysninger som er offentlig
tilgjengelig via andre kilder, likevel kan gis ut, jf.
forvaltningsloven § 13 a nr. 3. Dersom ikke avsenderen
av opplysningene påberoper seg hemmelighold,
vil det typisk ikke være grunnlag for å unnta
opplysningene fra offentlighet, men det offentlige
organet som har innhentet opplysningene, må her
gjøre en selvstendig vurdering.

Foruten unntak fra offentlighet for taushetsbelagte
opplysninger, kan et organ som hovedregel
gjøre unntak fra innsyn for dokument som organet
har utarbeidet for sin egen interne saksforberedelse,
jf. offentleglova § 14 første ledd, og dokument
som er innhentet utenfra for den interne
saksforberedelsen, jf. § 15. Offentleglova kapittel
3 har også en rekke andre unntakshjemler som
imidlertid ikke er relevante i denne sammenheng.
Dette gjelder blant annet visse dokumenter som
gjelder innsyn i interne dokumenter hos kommunene
og fylkeskommunene (§ 16), dokumenter
som gjelder det Kongelige Hoff (§ 17) og rettssaksdokumenter
(§ 18).

Informasjon som det er gitt tilgang til etter
offentleglova, skal i h.t. lovens § 7 kunne brukes
«til eitkvart formål dersom ikkje anna lovgivning
eller retten til ein tredjeperson er til hinder for det».

3.2 Forslaget i høringsnotatet mv.

Det sentrale i høringsnotatet var forslag om forskriftsbestemmelse
som pålegger næringsdrivende
å avgi pris- og produktopplysninger til en
dagligvareportal. Blant annet ut fra erfaringer
med andre markedsportaler, antok departementet
at det ikke er tilstrekkelig at dagligvareportalen
baseres på frivillig innrapportering av data om
produktene.

Forslaget til forskriftsbestemmelse om dagligvareportal
ble i høringsnotatet foreslått inntatt
som nytt kapittel i prisopplysningsforskriften som
er hjemlet i markedsføringsloven. I høringsnotatet
ble det foreslått at portalen skal omfatte butikker
som hovedsakelig selger dagligvarer. Det vil si at
kiosk, bensinstasjon og servicehandel (KBS) ikke
vil omfattes. Plikt til å rapportere informasjon til
portalen ble foreslått for kjeder og butikker tilsluttet
kjedene. Små frittstående aktører skal ha
anledning til å legge informasjon inn i portalen,
men ingen plikt.

En portal som viser pris på alle dagligvarer i
alle butikker medfører økt risiko for stilltiende
priskoordinering mellom de næringsdrivende, og
dermed risiko for redusert konkurranse i markedet
og økt prisnivå. Det er derfor nødvendig å
begrense muligheten for å hente ut informasjon
om pris på hver enkelt vare fra portalen. Det fremgikk
av høringsnotatet at prisene som dagligvareportalen
innhenter på enkeltvarer ikke skal kunne
vises i sanntid.

På det tidspunktet høringsforslaget ble sendt
ut var det imidlertid ikke avklart hvordan prisdata
skulle utnyttes i portalen. Derfor ble det
opplyst i høringsnotatet at Barne- og likestillingsdepartementet
og Nærings- og fiskeridepartementet
ville avklare hvordan forbrukerne kan gis
relevant informasjon, uten at portalen viser
priser på en slik måte at det kan skade konkurransen.

Selv om det begrenses hvilken prisinformasjon
som vises på portalen, kan det være mulig for
aktørene i dagligvarebransjen å få fullstendige
opplysninger om konkurrentenes priser ved å be
om innsyn i portalens database. For å unngå
risiko for priskoordinering basert på slikt innsyn,
og den konkurranseskadelige effekten som dette
kan medføre, foreslo departementet en lovbestemmelse
som gjør unntak fra offentleglovas
hovedregel om rett til innsyn. Unntaket skal
gjelde opplysninger om priser.

Offentleglova inneholder generelle unntak fra
innsyn. Unntaket som foreslås er begrenset til å
gjelde innsyn i informasjonsportalens priser.
Fordi informasjonsportalen for dagligvarer er
foreslått hjemlet i markedsføringsloven § 10 og
inntatt i prisopplysningsforskriften, foreslås unntaket
fra offentlig innsyn inntatt i markedsføringsloven
som et nytt fjerde ledd i § 10.

Data som rapporteres til portalen og som ikke
er priser, vil være offentlig informasjon underlagt
hovedreglene om innsyn etter offentleglovas
kapittel 2. Dermed vil blant annet retningslinjene
om tilgjengeliggjøring av offentlige data i utgangspunktet gjelde, jf. digitaliseringsrundskrivet, punkt
1.4; https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/digitaliseringsrundskrivet/id2462793/ .

3.3 Høringsinstansenes syn

Seks høringsinstanser har merknader knyttet til
forslaget om unntak fra innsyn i dagligvareportalen.
Dagligvareleverandørenes forening (DLF)
mener at forslaget om dagligvareportal har ulike
mangler som bør avklares før det gjøres
endringer i lov og forskrift. DLF mener at det er
lite tilfredsstillende at leverandørenes produktdata
i utgangspunktet skal kunne brukes fritt av
andre aktører, og kan ikke se at formålet med en
dagligvareportal tilsier en slik løsning. DLF ber
departementet vurdere rekkevidden av offentleglova
§ 7 første ledd i relasjon til dagligvareportalen
og om behovet for eventuelle unntak. DLF
savner en diskusjon i høringsnotatet om hva det
vil innebære å anvende offentleglova på dagligvareportalen.

«Det er f.eks. spørsmål om i hvilken grad utenforstående
skal kunne nyttiggjøre seg av den
informasjonen som finnes i portalen. Ifølge
offentleglova § 7 første ledd, kan denne informasjonen
«brukast til eitkvart formål dersom
ikkje anna lovgiving eller retten til ein tredjeperson
er til hinder for det».»

Forbrukerrådet bemerker at data som rapporteres
til portalen og som ikke er prisdata, vil kunne tilgjengeliggjøres
for tredjeparter, med de begrensninger
som følger av annen lovgivning. Forbrukerrådet
uttrykker at de vil anvende sin standard
informasjonsdelingsavtale ved deling av data med
tredjeparter.

Regelrådet viser til at offentlighet er et sentralt
prinsipp i norsk forvaltning, og at det kunne vært
diskutert i høringsnotatet om forslaget om unntak
for innsyn etter offentlighetsloven reiser prinsipielle
spørsmål.

DLF er også skeptisk til departementets forslag
om at unntaket fra innsyn for opplysninger
som gjelder priser på dagligvarer i tilknytning til
dagligvareportalen ikke gjøres absolutt. Dermed
vil dagligvareportalen ha en plikt til å vurdere
merinnsyn etter offentleglova § 11. DLF mener
det vil være en bedre løsning å formulere en
bestemmelse som sier at det skal gjøres unntak
for opplysninger om hva den enkelte vare koster.
Da slipper man å måtte foreta en merinnsynsvurdering.
Forbrukerrådet deler dette synet. Forbrukerrådet
bemerker at dersom det ikke alltid skal gjøres unntak for opplysninger om priser må
departementet gi Forbrukerrådet klare føringer
på i hvilke tilfeller Forbrukerrådet skal og ikke
skal gi innsyn.

COOP viser til at konkurrentenes priser allerede
i dag blir innhentet ved prisjegere. I tillegg er
det flere netthandelsaktører som opplyser prisene.
Departementet forstår uttalelsen som at
COOP går mot en unntakshjemmel.

Landbruks- og matdepartementet deler bekymringen
vedr. stilltiende prissamarbeid mellom
næringsaktørene, og bemerker at det ikke har
kommentarer til forslaget om unntak fra offentleglova.

Legemiddelverket viser til at det enkelte ganger
gjør prisundersøkelser på reseptfrie legemidler.
Instansen ber om at myndighetene kan få innsyn i
prisene i forbindelse med slike prisundersøkelser.
Legemiddelverket antar at foreslått bestemmelse
om unntak fra rett til innsyn, ikke vil være til hinder
for dette.

3.4 Departementets vurdering
3.4.1 Om portalen

Dagligvareportalen skal legge til rette for informasjon
i digital form, og gjøres tilgjengelig via nett,
slik at forbrukerne ved hjelp av smarttelefon eller
PC gis bedre grunnlag for å foreta informerte
valg. Intensjonen er at portalen skal stimulere
konkurransen mellom butikkene, og bidra til
lavere priser, bedre kvalitet og større vareutvalg.

Det legges opp til at portalen skal inneholde
all informasjon som det allerede er lovpålagt å
gjengi på produkt, pakning eller hyllekant, herunder
pris, innholdsstoffer for ferdigpakkede
næringsmidler, opprinnelsessted for enkelte produkter,
osv. I tillegg skal offisielle forbrukerrettede
merker på produktene, som miljømerkene
Svanen og Blomsten, sunnhetsmerket Nøkkelhullet
og økologimerket Debio registreres.

Konkurransetilsynet har flere ganger poengtert
at det norske dagligvaremarkedet har karakteristika
som tilsier at forholdene her i særlig grad
ligger til rette for stilltiende samarbeid til skade
for forbrukerne. Dette til forskjell fra enkelte
andre markeder der det offentlige har etablert
prisportal; som på markedene for strøm og finansielle
tjenester. Utfordringene med å overvåke
konkurrentenes priser er blant de forhold som i
dag vanskeliggjør priskoordinering på dagligvareområdet.
Netthandel med dagligvarer er i ferd
med å få et visst omfang, gjennom aktører som
kolonial.no, marked.no og retthjem.no. Disse aktørenes priser er tilgjengelig på nett, men utgjør
kun en meget liten del av det totale prisbildet, som
omfatter lokale variasjoner mellom flere tusen
butikker. Tilgang til en samlet oversikt over alle
priser i en portal vil gjøre priskoordinering langt
enklere, særlig når bruk av elektroniske hylleetiketter
gjør at priser kan endres raskt og effektivt
når prisendring oppdages hos en konkurrent.

På denne bakgrunn er det en utfordring å gi
forbrukerne et verktøy for å sammenligne prisnivå
i butikkene, uten at dagligvareaktørene samtidig
gis mulighet til å hente ut informasjon som
kan brukes til å samordne prisene. Som omtalt i
BLDs budsjettproposisjon (Prop. 1 S (2016–2017),
side 106–107) har departementet nå valgt en løsning
der publikum skal kunne sammenligne pris i
ulike butikker på en varekurv som dagligvareportalen
(Forbrukerrådet) har satt sammen. De
næringsdrivende skal ikke kjenne innholdet i kurven
på forhånd. Kurven skal bestå av minst ti
varer, prisene skal måles over et tidsrom på minst
en uke, og målingene skal være avsluttet når kurven
publiseres. Nye varekurver vil bli satt
sammen og publisert med jevne eller ujevne mellomrom.
Dermed vil det ikke være mulig for de
næringsdrivende å bruke portalen til å avdekke
enkeltpriser hos konkurrentene. Verktøyet vil
være en form for indeks, som i prinsippet skal
omfatte alle butikker, og der brukeren kan sammenligne
butikkene rangert etter pris på varekurvene.
Brukeren vil altså ikke kunne sjekke pris på
enkeltprodukter eller på sin egen varekurv.

Prisene skal rapporteres inn til portalen
løpende, tilnærmet i sanntid. Hvordan registrering
av data skal skje rent teknisk, avklares i dialog
mellom dagligvareaktørene og Forbrukerrådet,
som er den som utvikler og drifter portalen.
I prosjektet med utvikling av en informasjonsportal
for dagligvarer har man så langt basert seg
på en modell der en stor andel av vareinformasjonen,
bortsett fra pris, hentes fra én felles kilde;
databasen til Tradesolution AS, et selskap som
eies av dagligvareaktørene i fellesskap. Siden prisene
kan variere mellom butikker innenfor
samme kjede, og dels fastsettes lokalt, blir prisdata
innhentet fra kassasystemet i den enkelte
butikk.

3.4.2 Unntak fra offentlig innsyn

En portal beregnet for forbrukere vil også kunne
anvendes av næringsdrivende, både dagligvarekjedene
selv, leverandører og andre. Det er kjent
at lavpriskjedene bruker betydelige ressurser på
såkalte «prisjegere», som samler inn prisdata fra konkurrentenes butikkhyller. Ressursbruken
viser at dagligvarekjedene er svært interessert i
informasjon om konkurrentenes priser. Fordi
prisene endres fortløpende, vil slik manuell innsamling
i praksis bare kunne gi et mindre utsnitt
av prisbildet på et gitt tidspunkt. Sammenstillingen
av elektroniske prisdata i dagligvareportalen,
i form av mange millioner synkrone enkeltpriser,
vil derfor representere en utfordring på et helt
annet nivå når det gjelder risiko for priskoordinering
kjedene imellom. For å beskytte konkurransen
og forbrukerne er det derfor nødvendig å
avskjære muligheten for å hente ut informasjon
om pris på hver enkelt vare fra portalen, jf. ovenfor.

Informasjonen om dagligvarer, både priser og
annen informasjon som innrapporteres til en
offentlig informasjonsportal (dagligvareportalen),
vil omfattes av offentleglova, jf. § 2 første ledd første
punktum bokstav a, § 3 og § 4 annet ledd. Alle
kan derfor kreve innsyn i opplysningene hos dagligvareportalen.
Alle kan også kreve innsyn i en
sammenstilling av opplysninger som er elektronisk
lagret i organets databaser, dersom sammenstillingen
kan gjøres med enkle fremgangsmåter, jf.
offentleglova § 9. Kjedene kan dermed få innsyn i
hverandres priser og prissettingsmønstre ved å be
om innsyn i den informasjonen konkurrentene har
sendt inn. Utlevering av et datasett som omfatter
enkeltpriser på alle eller et stort antall varer på et
gitt historisk tidspunkt, og eventuelt gjentatte
innsyn, vil gjøre det mulig for kjedene å avdekke
konkurrentenes prisstrategier. Dette vil også
kunne ha konkurranseskadelig effekt.

Departementet la i høringsnotatet til grunn at
det i dagens regelverk ikke foreligger noen
unntakshjemmel som vil gi generell adgang til å
unnta prisinformasjonen i dagligvareportalen fra
innsyn. Hovedregelen i offentleglova som innebærer
rett til innsyn i dagligvareportalen, vil
dermed gjelde.

For at aktørene i dagligvarebransjen ikke skal
oppnå tilgang til konkurrentenes priser, er det
nødvendig å innføre et unntak fra offentleglovas
regel om innsyn for de prisopplysninger som dagligvareportalen
innhenter og lagrer.

Tradisjonelt er det rettssikkerhets- og demokratihensyn
som er argumenter for offentlighet i
forvaltningen. Andre tradisjonelle argumenter for
offentlig innsyn er hensynet til å øke den alminnelige
tilliten til og kontroll med forvaltningen.
Disse hensynene gjør seg i mindre grad gjeldende
for dagligvareportalen, som skal administrere
informasjonen og ikke skal treffe vedtak hvor
disse hensynene gjør seg gjeldende.

En rekke argumenter kan tale mot offentlighet.
Et vesentlig argument mot offentlighet kan
begrunnes i grunnleggende offentlige interesser.
Risikoen for konkurranseskadelig atferd som
medfører økte priser er et slikt hensyn. Dagligvarehandelen
har en omsetning i størrelsesorden
160 milliarder kroner årlig, og svekket konkurranse
kan medføre et betydelig samfunnsøkonomisk
tap.

Argumentet mot innsyn gjør seg imidlertid
bare gjeldende for dagligvareportalens opplysninger
om priser, og ikke for de øvrige vareopplysningene.
DLF mener det er lite tilfredsstillende at
leverandørens produktdata kan brukes fritt av
andre aktører, og mener at det bør vurderes å
gjøre unntak fra innsyn også for andre opplysninger
i portalen. Dette vil imidlertid være opplysninger
som kanskje heller kan fremme konkurransen,
og som allmennheten har en interesse i at er
tilgjengelige. Det handler blant annet om ulike
ingredienser som har særlig interesse for allergikere,
diabetikere, personer med høyt blodtrykk
mfl., som salt, hvetemel, melk, egg, og andre opplysninger
som kalorier, kvantum, eventuelt bruk
av Svanemerket eller annet miljømerke, Nøkkelhullmerket
etc.

Departementet kan ikke se at det er grunn til å
gjøre unntak fra hovedregelen om at øvrige opplysninger
i portalen er offentlige, jf. formålet med portalen.
Departementet kan heller ikke slutte seg til
synspunktet om at vareinformasjonen tilhører produsent
eller leverandør, og derfor ikke bør utgis av
portalen for viderebruk av tredjeparter. Sterke allmenninteresser,
herunder forbrukernes interesser,
taler for størst mulig åpenhet og tilgjengelighet
omkring slik produktinformasjon, i tråd med retningslinjene
i digitaliseringsrundskrivet.

Departementet kan ikke slutte seg til DLF og
Forbrukerrådets innspill om at unntakshjemmelen
fra innsyn bør gjøres absolutt, og ikke åpne for en
merinnsynsvurdering. Det skal gjøres unntak fra
offentlig innsyn dersom opplysningene er omfattet
av taushetsplikt. Alle andre unntak fra en hovedregel
om offentlig innsyn er «kan»-unntak. Å formulere
et absolutt unntak fra innsyn i dagligvareportalens
opplysninger om priser, vil bryte med
dette systemet. Som følge av at det kan gjøres unntak,
skal det alltid vurderes merinnsyn, jf. offentleglova
§ 11. Hensynet som begrunner unntaket,
konkurransesituasjonen, tilsier at det i praksis vil
være svært lite aktuelt med merinnsyn i slike prisopplysninger.
Dette hensynet innebærer at det
heller ikke bør gis innsyn i historiske priser, med
mindre organet er sikker på at opplysningenes
alder innebærer at de konkurranse- og forbrukerhensyn som begrunner unntaket, ikke vil lide
skade. Det kan likevel være aktuelt å gi merinnsyn
i et tilfelle som Legemiddelverket viser til; når et
offentlig organ skal lage prisundersøkelser.

Etter departementets syn bør Forbrukerrådet
enkelt kunne håndtere begjæringer om innsyn.
Ingen høringsinstanser har hatt merknader til
forslaget om plassering av unntakshjemmelen.

Departementet opprettholder forslaget om å innta
en bestemmelse i markedsføringsloven § 10 om
unntak fra offentleglovas hovedregel om innsynsrett.

4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Den foreslåtte lovbestemmelsen om unntak fra
innsynsrett i dagligvareportalens prisdatabase,
antas ikke å ha verken økonomiske eller administrative
konsekvenser av betydning. Dagligvareportalen
skal driftes av Forbrukerrådet innenfor
en årlig bevilgning på ca. 6 mill. kr. Håndteringen
av eventuelle innsynsbegjæringer vil måtte dekkes
innenfor denne rammen.

5 Merknader til lovforslaget

Til § 10

Paragrafens overskrift synliggjør at innholdet ikke
bare gjelder prismerking, men også andre informasjonstiltak.
Endret overskrift skyldes også at
den skal være dekkende også for bestemmelsen
om unntak fra offentlighet i fjerde ledd.

Nytt fjerde ledd gjør unntak fra offentleglovas
hovedregel i § 3 om at saksdokument, journaler
og liknende register i organ som omfattes av
offentleglovas virkeområde, er åpne for innsyn.
Unntaket gjelder priser, og ikke annen informasjon.
Formålet med unntaksbestemmelsen er å
hindre konkurranseskadelig uthenting og bruk av
prisinformasjon fra informasjonsportal for dagligvarer
med elektronisk informasjon om varer ment
for salg i detaljhandel innen dagligvarer, jf. Stortingets
anmodningsvedtak nr. 436 (2014–2015) av
5. mars 2015, jf. Innst. 153 S (2014–2015) og Dok.
8:13 S (2014–2015).

Bestemmelsen hjemler adgang til å gjøre unntak
fra rett til offentlig innsyn. I likhet med øvrige
unntak fra offentleglova som ikke gjelder opplysninger
underlagt taushetsplikt, er det ikke plikt til
å gjøre unntak. Det betyr at merinnsyn etter
offentleglova § 11 skal vurderes. Hensynene som
ligger til grunn for bestemmelsen, å unngå konkurranseskadelig
adferd, innebærer at det i praksis
vil være svært lite aktuelt med merinnsyn i
slike opplysninger. Hensynene gjør seg også gjeldende
for historiske prisopplysninger, dvs. prisopplysninger
som er innhentet lengre tilbake i tid.

Barne- og likestillingsdepartementet
t i l r å r :

At Deres Majestet godkjenner og skriver
under et fremlagt forslag til proposisjon til Stortinget
om endringer i markedsføringsloven (unntak
fra rett til innsyn i dagligvareportalens prisopplysninger).

Vi HARALD, Norges Konge,
s t a d f e s t e r :
Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov om endringer i markedsføringsloven (unntak fra rett til
innsyn i dagligvareportalens prisopplysninger) i samsvar med et vedlagt forslag.

Forslag
til lov om endringer i markedsføringsloven (unntak fra rett til innsyn i dagligvareportalens prisopplysninger)

I

I lov 9. september 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring
og avtalevilkår mv. gjøres følgende
endringer:

§ 10 overskriften skal lyde:

Prismerking og informasjonsplikt m.m.

§ 10 nytt fjerde ledd skal lyde:

Det kan gjøres unntak fra retten til innsyn etter
offentleglova for opplysninger som gjelder priser på
dagligvarer, og som er knyttet til en informasjonsportal
opprettet med grunnlag i loven her.

II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer

Se også saken på regjeringen.no.