Prop. 114 L (2016–2017) Endringer i passloven og ID-kortloven (tilpasning til nye systemer)

Dokumentet i PDF-format (310,8 kB)

Utdrag:

1 Proposisjonens hovedinnhold
Justis- og beredskapsdepartementet fremmer i
denne proposisjonen forslag til endringer i lov
19. juni 1997 nr. 82 om pass (passloven) og i lov
5. juni 2015 nr. 39 om nasjonalt identitetskort (IDkortloven).
Endringene innebærer en harmonisering
av reglene om utstedelse av pass og nasjonale
ID-kort, som planlegges innført i løpet av 2018. De
foreslåtte endringene er også en tilpasning til innføringen
av nye systemer og rutiner for utstedelse
av pass og nasjonale ID-kort. Det er særlig behov
for mer fleksible regler som i større grad gir rom
for regulering gjennom forskrift. Gjeldende regler
om passets gyldighetstid og passgebyrets størrelse
foreslås derfor erstattet av forskriftshjemler,
i samsvar med ID-kortloven. Nærmere regler om
behandling og avgjørelse av søknader som mottas
på utenriksstasjonene foreslås også fastsatt i forskrift.

Passloven § 8 om passregisteret foreslås presisert
slik at det klart fremgår at registeret omfatter
biometrisk ansiktsfoto. Bestemmelsen foreslås
også omredigert og supplert med forskriftshjemler
og nye bestemmelser om tilgang til og utlevering
av opplysninger etter modell av ID-kortloven
fra 2015. De foreslåtte endringene i passloven
viderefører i all hovedsak gjeldende rett, men
legger i likhet med ID-kortloven § 11 til rette for
utlevering av opplysninger fra passregisteret når
det er nødvendig for å kontrollere et pass eller
innehaverens identitet. Forslaget innebærer at
slik utlevering kan skje ved direkte søk gjennom
politiets planlagte taps- og verifikasjonstjeneste.
Det foreslås også en tilføyelse både i ID-kortloven
og i passloven som legger til rette for systematisk
formidling av opplysninger til Folkeregisteret om
hvem som har fått utstedt pass eller nasjonalt IDkort.
Øvrige endringsforslag er i hovedsak av lovteknisk
karakter.

2 Bakgrunn

Forslagene til endringer i passloven og ID-kortloven
er ledd i arbeidet med å modernisere utstedelsen
av pass og realisere ordningen med nasjonale
ID-kort.

Riksrevisjonen har uttalt at rutinene for utstedelse
av pass har svakheter, jf Riksrevisjonen Dokument
1 (2015–2016) for budsjettåret 2014. Det er
iverksatt en rekke tiltak for å redusere risikoen
knyttet til saksbehandling, produksjon og utstedelse
av pass. Instruksen for passregisteret er revidert,
og det er gjennomført opplæringstiltak og
utarbeidet maler for saksbehandlingen lokalt.

Innføringen av nye systemer og rutiner for
utstedelse av pass og nasjonale ID-kort vil avhjelpe
resterende mangler og bidra til helhetlig organisering
og styring av passforvaltningen. Nytt saks-
behandlingssystem innrettes slik at alle søknader
om pass skal gjennomgå en totrinns søknadsbehandling
som sikrer en grundigere bakgrunnssjekk
mot politiets registre. I denne prosessen vil
biometrisk gjenkjenning bli brukt som metode. I
høringsnotatet ble det på denne bakgrunn foreslått
en rekke endringer i passloven og enkelte tilsvarende
justeringer i ID-kortloven. Hensikten er å
gjøre lovverket fleksibelt og tidsriktig og legge til
rette for harmoniserte forskrifter om utstedelse av
pass og ID-kort.

[...]

4 Gjeldende rett

4.1 Passloven

Lov 19. juni 1967 nr. 82 om pass (heretter kalt
passloven) gir overordnede rammer for retten til
pass, hvem som er passmyndighet, vilkår for å få
utstedt pass, regler om passhindringer, gyldighetstid,
innlevering og beslag av pass. Loven har
også regler om passregister og behandling av personopplysninger
i passregisteret i forbindelse
med passforvaltning og passkontroll.

4.1.1 Ansvarlig myndighet og vilkår for pass

Politiet er gitt kompetanse til å utstede pass etter
passloven § 2. I utlandet utstedes pass av de utenriksstasjoner
som har fått myndighet til det.
Enkelte honorære konsuler er gitt myndighet til å
utstede nødpass etter samtykke fra nærmeste
utenriksstasjon. Utenriksdepartementet er administrativt
ansvarlig for passutstedelser ved utenriksstasjonene.
Politidirektoratet er faglig ansvar-
lig for saksbehandlingen ved passutstedelser både
i politidistriktene og ved utenriksstasjonene. Etter
passloven § 2 tredje ledd er Justis- og beredskapsdepartementet
klageinstans for vedtak etter
passloven. Kompetansen til å behandle klager
over politidistriktenes og utenriksstasjonenes vedtak
etter loven er delegert til Politidirektoratet.

Utgangspunktet i passloven § 1 er at norske
borgere etter søknad har rett til å få utstedt pass.
Grunnvilkåret for å få utstedt pass er at søkeren
godtgjør sin identitet og norske statsborgerskap
etter passloven § 3, og at det ikke foreligger passhindringer
som følger av passloven § 5.

Etter § 3 fjerde ledd skal det betales et gebyr
på kr 450 for utstedelse og fornyelse av pass til
voksne og kr 270 for pass til barn.

4.1.2 Innhold, gyldighetstid og oppbevaring

Passloven § 6 gir regler om passets innhold, gyldighetstid
og oppbevaring. Etter bestemmelsens
tredje ledd er passet gyldig i ti år etter utstedelsesdagen,
såfremt departementet ikke har gitt regler
om begrenset gyldighetstid i forskrift. I forskrift
om pass av 9. desember 1999 (passforskriften) er
det fastsatt kortere gyldighetstid for pass utstedt
til barn under 16 år, ekstrapass og nødpass. Etter
passforskriften er det også hjemmel for å fastsette
en begrenset gyldighetstid hvis det foreligger
«særlige grunner.» Et eksempel på dette kan være
begrenset gyldighetstid for pass til søkere som
ikke har oppbevart tidligere pass på en betryggende
måte.

Etter passloven § 6 tredje ledd kan gyldighetsområdet
begrenses hvis vilkårene for passhindring
etter passloven § 5 er til stede. I slike tilfeller
kan man også etter en konkret vurdering få
utstedt pass med begrenset gyldighetstid. Dette
kan være en praktisk løsning hvis søkeren har
sterke velferdsgrunner for å få gjennomført en
reise, jf. rundskriv 2015/002 Retningslinjer for
passmyndighetens behandling av saker iht passloven
m/forskrifter (RPOD-2015-002). Passets gyldighetstid
skal da settes til det tidsrom som er
nødvendig for å gjennomføre reisen.

Etter passloven § 7 kan passet kreves innlevert
hvis de generelle vilkårene for å få utstedt
pass etter §§ 3 og 4 ikke er til stede, hvis det foreligger
passhindringer etter § 5 eller passet er
manipulert, skadet eller slitt. Det samme gjelder
hvis passets opplysninger ikke lenger er i samsvar
med innehaverens utseende. Etter passforskriften
§ 16 skal pass som er vedtatt tilbakekalt
registreres som ugyldig i passregisteret. Dette
innebærer at passet automatisk blir ugyldig ved
eventuell tilbakekallelse.

4.1.3 Behandling av personopplysninger ved
passforvaltningen

Behandling av personopplysninger i forbindelse
med passforvaltning reguleres av personopplysningsloven
og passlovens bestemmelser om
behandling av personopplysninger i passregisteret.
Passloven § 8 gir regler om opprettelse av
passregister, hvilke typer av pass som kan
registreres, hvilke opplysninger som kan
registreres, tilgang til registeret og hvem som er
behandlingsansvarlig. I passloven § 6 a er det gitt
bestemmelser om innsyn, retting og sletting.

4.2 ID-kortloven

Lov 5. juni 2015 nr. 39 om nasjonalt identitetskort
(heretter kalt ID-kortloven) er bygget opp etter
mønster av passloven, og regulerer hvem som har
rett til å få utstedt nasjonalt ID-kort. I likhet med
passloven regulerer den hvem som har rett til å få
utstedt nasjonalt ID-kort, i hvilke situasjoner søknad
om ID-kort kan avslås, regler om innholdet i
ID-kortet, regler om tilbakekall, regler om beslag
og innlevering, regler om opprettelse av et nasjonalt
ID-kort register og regler om behandling av
personopplysninger knyttet til forvaltningen av
nasjonale ID-kort.

4.3 Internasjonale forpliktelser

FN-s luftfartsorganisasjon ICAO utformer krav,
spesifikasjoner og anbefalinger om beste praksis
for utstedelse av pass og reisedokumenter. Dette
gjelder blant annet bruk av biometri og sertifikater
i forbindelse med grensekontroll. ICAOs globale
standarder for bruk av biometri i reisedokumenter
er fulgt opp av EU ved rådsforordning
(EF) nr. 2252/2004 om biometri i pass og reisedokumenter.
Forordningen er en videreutvikling av
Schengen-regelverket og er bindende for Norge.
De viktigste tekniske ICAO-kravene er samlet i
standarden Doc 9303, og Norge er forpliktet til å
oppfylle minstekravene i standarden. ICAO har
gitt anbefalinger om beste praksis ved utstedelse
av pass. Det fremheves at utstedelse av pass og
reisedokumenter bør skje etter en standardisert
prosedyre underlagt sentral kontroll. Det anbefales
at oppgaver knyttet til passutstedelse organiseres
slik at ikke en person kan gjennomføre hele
saksbehandlingsprosessen.

5 Nærmere om forslagene

5.1 Passforvaltning – regulering av gyldighetstid og gebyr, mv.

5.1.1 Forslagene i høringsnotatet

Når det gjelder saksbehandlingen ved utstedelse
av pass foreslås ingen endringer i hvem som er
overordnet myndighet i passaker, med unntak av
at det foreslås lovfestet at Politidirektoratet er klageinstans i alle saker, jf. forslag til endring i § 2
tredje ledd i passloven. Dette er i tråd med gjel-
dende praksis og også i samsvar med ID-kort-
loven § 13.

I passloven § 3, som angir vilkårene for utste-
delse av pass, ble det foreslått å oppheve bestem-
melsens fjerde ledd som fastsetter passgebyret.
Det anses uhensiktsmessig å lovfeste størrelsen
på passgebyret, da gebyrer skal undergis jevnlig
(årlig) evaluering for å sikre kostnadseffektiv drift. Det ble derfor foreslått at passgebyret regu-
leres i forskrift, og at forskriftshjemmelen utfor-
mes slik at gebyret knyttes til søknad om pass og
ikke lenger til utstedelse av pass, jf. forslag til § 12
første ledd bokstav c.

Det ble også foreslått endringer i passloven § 6
som regulerer innhold, gyldighetstid og oppbeva-
ring av pass. Passloven § 6 første ledd annet punk-
tum om fellespass ble foreslått opphevet fordi
bestemmelsen ikke lenger praktiseres. I forlengel-
sen av dette ble det også foreslått å oppheve § 6
tredje ledd fjerde punktum om begrenset gyldig-
hetsområde for fellespass.

Passloven § 6 tredje ledd ble foreslått endret
slik at passets gyldighetstid ikke lenger lovfestes. Gyldighetstiden er foreslått regulert i forskrift, og dette er i realiteten ingen materiell endring fra
dagens regelverk som gir departementet kompe-
tanse til å forlenge og redusere gyldighetstiden.

Forslag til endringer i § 6 a i passloven vide-
refører innholdet i någjeldende § 6 a tredje og fjerde ledd om innhenting og etterfølgende slet-
ting av biometrisk personinformasjon som ledd i
utførelsen av passkontroll ved grensepassering
eller annet kontrollsted. Derimot ble någjel-
dende § 6 a første ledd om innsyn, retting og slet-
ting av uriktige opplysninger foreslått opphevet.
Disse forholdene er uansett regulert i person-
opplysningsloven, og det anses mer hensikts-
messig å gi en mer utdypende regulering av
disse spørsmålene i forskriften, jf. forslag til nytt
siste ledd i § 8. Likeledes ble det foreslått å opp-
heve någjeldende § 6 a annet ledd om sletting av personinformasjon som mellomlagres hos pass-
produsenten. Det følger allerede av personopp-
lysningsloven § 11, jf. § 28 at personopplysninger
ikke skal lagres lenger enn nødvendig for å gjen-
nomføre formålet med behandlingen. Av den
grunn ble en tilsvarende bestemmelse heller
ikke inntatt i ID-kortloven, jf. merknadene i
Prop. 66 L (2014–2015) punkt 6.3.5. Det ble imid-
lertid understreket at det er viktig med utførlige
bestemmelser om sletting av mellomlagret infor-
masjon i databehandleravtalen mellom politiet og
foretaket som skal produsere pass og nasjonale
ID-kort. Någjeldende § 6 a siste ledd om at slette-
reglene ikke berører arkivloven ble også fore-
slått opphevet, idet det er unødvendig å nevne
uttrykkelig at arkivloven gjelder.

5.1.2 Høringsinstansenes syn

Politidirektoratet og Utlendingsdirektoratet støtter
forslaget om å knytte passgebyret til søknadsbe-
handlingen, og ikke til faktisk utstedt pass. Politi-
direktoratet viser til at det er de tvilsomme sakene
som er mest ressurskrevende å behandle og
mener på denne bakgrunn at det er urimelig at de
kostnadskrevende sakene ikke skal belegges med
gebyr. Gatejuristen er av motsatt oppfatning og
mener at passgebyrets størrelse fortsatt bør lov-
festes.

Ingen høringsinstanser hadde innsigelser mot
de øvrige forslagene som er omtalt i punkt. 5.1.1.

5.1.3 Departementets vurderinger

Forslagene om å overføre reguleringen av passets
gyldighetstid og gebyr til forskrift tilsvarer regule-
ringsmodellen for det nasjonale ID-kortets gyldig-
hetstid og gebyr og har samme begrunnelse, jf.
ID-kortloven § 14 første ledd bokstav a og b og
Prop. 66 L (2014–2015) punkt 9 og 11. Ny gebyr-
modell er under utarbeidelse og vil sammen med
spørsmålene om gyldighetstid bli redegjort for i
forbindelse med departementets forslag til nye
forskrifter om pass og ID-kort. Endringsforsla-
gene i §§ 2, 6, 6 a og 12 opprettholdes.

5.2 Begrenset gyldighetstid og gyldighetsområde

5.2.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet et nytt
siste ledd i passloven § 5 som innebærer at pass kan utstedes med begrenset gyldighetsområde
eller gyldighetstid i situasjoner hvor det foreligger
passhindring. Begrenset gyldighetsområde inne-
bærer at passet utstedes for enkeltland eller noen
utvalgte land. Bestemmelsen om begrenset gyl-
dighetsområde er etter sitt innhold en videre-
føring av någjeldende § 6 tredje ledd siste punk-
tum. Når det gjelder begrenset gyldighetstid i de
tilfellene der det foreligger passhindring etter § 5
annet og tredje ledd, følger det av Politidirektora-
tets rundskiv 2015-002 punkt 8.3.6 at det kan utste-
des pass med begrenset gyldighetstid dersom sterke velferdsmessige grunner taler for det.
Eksempler på dette kan være velferdsgrunner
som dødsfall eller alvorlig sykdom i nærmeste familie eller andre viktige familiebegivenheter.

5.2.2 Høringsinstansenes syn

Politidirektoratet uttaler følgende:
«I likhet med Kripos vil heller ikke Politidirek-
toratet gå imot forslaget om å åpne for også å
kunne begrense gyldighetsområdet i tillegg til
muligheten til begrenset gyldighetstid. Vi fin-
ner imidlertid grunn til sterkt å understreke at
muligheten til begrenset gyldighetsområde må
benyttes med utpreget varsomhet.»

5.2.3 Departementets vurderinger

Departementet bemerker på bakgrunn av
uttalelsen fra Politidirektoratet og Kripos at forsla-
get er ment som en snever unntaksregel, slik
praksis også er i dag. Dersom vilkårene for å
nekte utstedelse av pass etter § 5 annet og tredje ledd er oppfylt, er den klare hovedregelen at det
ikke skal utstedes pass til vedkommende person. En grunnleggende forutsetning for å utstede pass
med begrenset gyldighetsområde er at formålene
med å nekte utstedelse av pass fortsatt kan opp-
nås. Dette kan være vanskelig å vurdere, og i de tilfellene der det er tvil bør konklusjonen regel-
messig være at det ikke utstedes pass. Departe-
mentet mener imidlertid også at det i enkelte sær-
lige tilfeller kan være behov for å kunne gjøre unn-
tak fra bestemmelsene om passhindring, og opp-
rettholder derfor forslaget.

5.3 Passregisteret

5.3.1 Forslagene i høringsnotatet

I høringsnotatet uttalte departementet at selv om
de sentrale reglene om behandling av opplysnin-
ger i passregisteret i hovedsak er på plass, er det
nødvendig å påse at regelverket samlet sett er tydelig og tilgjengelig, og gir tilstrekkelig støtte
for overordnet organs og lokalt personells etter-
levelse. Departementet så derfor behov for en del
redaksjonelle, språklige og innholdsmessige
endringer i passlovens regler om behandling av opplysninger, og for en omstrukturering av forhol-
det mellom lov, forskrift og instruks.

Det ble videre vist til at man under arbeidet
med ny ID-kortlov gjorde en vurdering av hvor-
dan de overordnede reglene om behandling av opplysninger i det tilsvarende ID-kortregisteret
burde utformes. ID-kortloven danner derfor
modell for departementets forslag til endringer i
passloven.

For å etablere samsvar mellom ID-kortloven
§ 9 første ledd og passloven ble det foreslått at det også i passloven nedfelles at passregisteret kan
kobles mot ID-kortregisteret. Etter mønster fra
ID-kortloven § 9 siste ledd ble det videre foreslått
en ny forskriftshjemmel i § 8 siste ledd, slik at nærmere regler om hvilke opplysninger som kan
registreres, hvem som er behandlingsansvarlig og
om innsyn, retting, sperring og sletting av opplys-
ninger i passregisteret kan samles og utdypes i
forskrift.

Utover dette ble det som noe nytt foreslått et
tillegg i § 8 annet ledd siste punktum om at
ansiktsfoto av verge eller foresatte kan inntas i
registeret ved søknad om pass til mindreårige
eller personer uten rettslig handleevne. Begrun-
nelsen for forslaget var å gjøre det mulig å kon-
trollere om personer opptrer med ulike identiteter
for å få registrert barn.

5.3.2 Høringsinstansenes syn

Datatilsynet etterlyser klarere hjemmel for lagring
av biometrisk personinformasjon i passregisteret
siden utkastet § 8 annet ledd «viderefører» eksis-
terende ordlyd i passloven og uttaler:

«Selv om det fremgår av forarbeidene
Ot.prp.nr.64 (2008–2009) at denne bestemmel-
sen gir hjemmel til lagring av biometrisk infor-
masjon, fremgår ikke dette klart av lovens ord-
lyd.»

Videre etterlyser tilsynet sletteregler for lagring
av biometrisk ansiktsfoto i passregisteret.

5.3.3 Departementets vurderinger

Departementet er enig med Datatilsynet i at
adgangen til å lagre biometri med fordel kan
komme klarere frem i lovteksten og foreslår at
ordet «biometrisk» plasseres foran «ansiktsfoto» i
§ 8 første ledd. Det foreslås ikke særskilte slette-
regler for biometriske opplysninger i loven. Som
nevnt i punkt 5.3.1 vil det bli gitt nærmere regler om blant annet sletting i forskriften, og det vil i
denne sammenheng bli vurdert om det er hen-
siktsmessig å gi særskilte regler om sletting av
biometriske opplysninger.

Departementet opprettholder forslaget om
hjemmel for lagring av biometrisk ansiktsfoto av
verge og foresatt ved søknad om pass til mindreå-
rige og personer uten rettslig handleevne. ID-
kortloven § 9 foreslås endret tilsvarende.

5.4 Utlevering av opplysninger fra passre-
gisteret

5.4.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet ble det foreslått en ny § 10 som
regulerer utlevering av opplysninger fra passregis-
teret. Etter første ledd første punktum skal det
kunne utleveres opplysninger for å kontrollere pas-
set eller innehaverens identitet (verifisering), jf.
også den tilsvarende bestemmelsen i ID-kortloven
§ 11 første ledd. Etter forslag til § 10 første ledd
annet punktum skal opplysninger om utstedte pass
også kunne utleveres til Folkeregisteret. Utleve-
ring etter første ledd kan i henhold til forslaget til
§ 10 tredje ledd skje i form av direkte søk som går
ut på treff eller ikke-treff, jf. den tilsvarende
bestemmelsen i ID-kortloven § 11 annet ledd.

Som begrunnelse for hvorfor det skal kunne
utleveres opplysninger til Folkeregisteret anførte
departementet følgende i høringsnotatet:

«Forholdet mellom passregisteret og Folkere-
gisteret som statens sentrale register med opp-
lysninger om befolkningen, står i en særstil-
ling. Det forutsettes å være samsvar mellom de
folkeregistrerte opplysningene om en person og opplysningene i utstedte pass. Ved avdek-
king av falske identiteter i passregisteret skal
politiet sende melding til Folkeregisteret. I for-
slaget til ny folkeregisterlov foreslås en ny ord-
ning som vil gjøre det mulig å registrere en identitet som «unik» i Folkeregisteret dersom
Folkeregisteret kan knyttes til justisforvaltnin-
gens registrering av biometri, jf. Prop. 164 L
(2015–2016) Lov om folkeregistrering (folke-
registerloven), punkt 10.3.

I tråd med intensjonen i forslaget til ny
folkeregisterlov – og med forbehold om at for-
slaget vedtas av Stortinget – foreslår departe-
mentet å presisere i passloven at opplysning
om passutstedelse kan utleveres til Folkeregis-
teret.»

Om forslaget til § 10 annet ledd uttalte departe-
mentet følgende:

«Offentlige organer og private aktører kan ha behov for mer utfyllende opplysninger fra pass-
registeret for å fremme sine oppgaver etter lov
eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på en
uforsvarlig måte. Dette kan være opplysninger
som omfattes av taushetsplikt etter forvalt-
ningsloven § 13. Forvaltningsloven § 13 b gir
ikke hjemmel for utlevering av taushetsbelagte
opplysninger fra passregisteret i slike situasjo-
ner, og utlevering ville derfor nødvendiggjøre en særskilt utleveringshjemmel i passloven.

Departementet har inntatt et forslag til slik
utleveringshjemmel i mottakers interesse i lov-
utkastet, men vil foreta en nærmere vurdering
i lys av høringsinstansenes syn på det reelle
behovet for en slik bestemmelse, herunder om
hvilke opplysninger som anses relevante.»

5.4.2 Høringsinstansenes syn

Datatilsynet, Politidirektoratet og Utlendingsdirek-
toratet støtter forslaget om utlevering av opplys-
ninger for å verifisere passets ekthet, jf. utkastet
§ 10 første ledd første punktum. Datatilsynet etterlyser
imidlertid en bedre begrunnelse og drøf-
telse av konsekvenser av den foreslåtte hjemme-
len til å utlevere opplysninger om utstedte pass til
Folkeregisteret.

Både Datatilsynet, Utlendingsdirektoratet og
Advokatforeningen er kritiske til utkastet til § 10 annet ledd som hjemler utlevering av opplysnin-
ger fra passregisteret til private og offentlige orga-
ner når det er nødvendig for å fremme mottake-
rens oppgaver etter lov, eller for å hindre at virk-
somheten blir utøvd på en uforsvarlig måte.

Datatilsynet uttaler følgende til dette spørs-
målet:

«Datatilsynet støtter ikke departementets for-
slag om å gi hjemmel for å utlevere mer utfyl-
lende opplysninger fra passregisteret i motta-
kerens interesse. Pass kan nektes på en lang rekke grunnlag, jf. passloven § 5, og vi antar at
det vil kunne være lagret mye sensitive person-
opplysninger i passregisteret om konkrete
enkeltpersoner.»

Politidirektoratet har ingen betenkeligheter med forslaget forutsatt at det bare åpnes for å utlevere opplysninger fra passregisteret til private eller
offentlige aktører som fremgår av det fysiske pas-
set. Politidirektoratet er enig i at det gis en gene-
rell hjemmel for å utlevere opplysninger fra pass-
registeret, men understreker samtidig at det er
behov for regulering av adgangen til utlevering i
forskrift.

5.4.3 Departementets vurderinger

Departementet opprettholder forslaget til § 10 før-
ste ledd første punktum og § 10 siste ledd om at opplysninger kan utleveres når det er nødvendig
for å kontrollere et pass eller innehaverens identi-
tet, og at slik tilgang kan skje ved direkte søk. Det
vises her også til at ingen av høringsinstansene
hadde innvendinger mot forslaget.

Når det gjelder den foreslåtte hjemmelen for
utlevering av opplysninger om utstedte pass til
Folkeregisteret ble det i høringsnotatet gitt en
grundig beskrivelse av behovet for ordningen.
Videre har Stortinget nå vedtatt ny folkeregister-
lov, jf. lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregis-
trering (folkeregisterloven) og Innst. 65 L (2016–
2017) der det legges opp til en ny ordning som vil
gjøre det mulig å registrere en identitet som
«unik» dersom Folkeregisteret kan knyttes til jus-
tisforvaltningens registrering av biometri. Depar-
tementet mener at dette vil være et viktig bidrag
til å unngå misbruk og falske identiteter, og forsla-
get opprettholdes derfor. Departementet foreslår
samme ordning for utlevering av opplysninger i
forbindelse med utstedelse av nasjonale ID-kort,
se punkt 5.7.

Departementet har merket seg at flere
høringsinstanser var kritiske til forslaget til § 10
annet ledd som åpner for at det kan utleveres opp-
lysninger fra passregisteret til offentlige og private
mottakere i deres interesse. Bestemmelsen er laget
etter mønster fra politiregisterloven §§ 30 og 31,
hvoretter politiet kan utlevere opplysninger når det
er nødvendig for å ivareta mottakerens lovpålagte
virksomhet eller for å forhindre uforsvarlig virk-
somhet. Det er riktig som Datatilsynet fremhever
at passregisteret kan inneholde en rekke sensitive
opplysninger i de tilfellene der utstedelse av pass
nektes etter § 5. De samme opplysningene vil imid-
lertid også regelmessig være registrert i politiets
registre, som reguleres av politiregisterloven. På
denne bakgrunn vil politiet uansett kunne utlevere disse opplysningene til offentlige og private motta-
kere så sant vilkårene i politiregisterloven §§ 30 og
31 er oppfylt. Det fremsto derfor som hensiktsmes-
sig å gi den samme hjemmelen for politiet som for-
valtningsorgan.

Som nevnt ovenfor ga departementet i
høringsnotatet uttrykk for at man ville foreta en
nærmere vurdering i lys av høringsinstansenes syn på det reelle behovet for en slik bestemmelse, herunder hvilke opplysninger som anses rele-
vante. Siden ingen av høringsinstansene har gitt
uttrykk for et særlig behov, og siden utleverings-
adgangen etter forslaget til § 10 første ledd første punktum dekker det mest sentrale behovet for
utlevering, opprettholdes ikke forslaget til § 10 annet ledd. Det samme gjelder for det tilsvarende
forslaget til ID-kortloven § 11 annet ledd, jf. punkt
5.7 nedenfor.

5.5 Lovtekniske endringer i passloven

5.5.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet forslo flere lovtekniske endringer
i passloven §§ 1, 2, 6, 7, 8 a og 11. Endringsforsla-
gene gikk i det alt vesentlige ut på at enkelte
bestemmelser er flyttet til andre paragrafer eller
at ordlyden ble redigert.

5.5.2 Høringsinstansenes syn og departementets
vurderinger

Ingen høringsinstanser hadde merknader, og for-
slagene opprettholdes.

5.6 Forskrifter

5.6.1 Forslaget i høringsnotatet

Som omtalt tidligere ble det foreslått å omstruktu-
rere passlovgivningen ved at flere forhold som i
dag er regulert i loven fremtidig vil bli regulert i
forskrift. I tillegg til dette ble det i forskriftshjem-
melen (nåværende § 9) foreslått presisert at det
mer spesifikt angis på hvilke områder Kongen kan
gi forskrift, jf. forslaget til § 12. Disse forslagene medfører ingen realitetsendringer.

5.6.2 Høringsinstansenes syn og departementets
vurderinger

Ingen høringsinstanser hadde merknader, og for-
slagene opprettholdes.

5.7 Forslag til endringer i ID-kortloven

5.7.1 Forslaget i høringsnotatet

Forslagene til endringer i ID-kortloven var begrunnet i et ønske om ensartet regulering av de
samme forhold i passloven og ID-kortloven. For-
slagene til passloven § 10 første ledd annet punk-
tum (utlevering av opplysninger til Folke-
registeret) og § 10 annet ledd (utlevering av opplysninger
i mottakerens interesse) ble foreslått tilføyd
i § 11 i ID-kortloven. Videre ble en feil i IDkortloven
§ 13 om klageadgang foreslått korrigert
slik at den kun omhandler klage over de materielle
vedtakene om innvilgelse eller avslag på søknad
om nasjonalt ID-kort. Nærmere regler om
klage over avslag på begjæring om innsyn, retting,
sperring og sletting av opplysninger i nasjonalt
ID-kortregister fastsettes i forskrift.

5.7.2 Høringsinstansenes syn og departementets
vurderinger

Høringsinstansenes merknader til passloven § 10
første ledd annet punktum og annet ledd gjaldt
også for de tilsvarende endringsforslagene i IDkortloven,
jf. punkt 5.4.2.

Departementet viser til merknadene i punkt
5.4.3 og frafaller forslaget til § 11 annet ledd. De
øvrige endringsforslagene opprettholdes. I tillegg
er det på samme måte som i passloven § 8 foreslått
å tilføye ordet «biometrisk» foran «ansiktsfoto
» i ID-kortloven § 9 første ledd, jf. merknadene
i punkt 5.3.3.

6 Økonomiske og administrative
konsekvenser

De foreslåtte lovendringene medfører ikke økonomiske
og administrative konsekvenser av betydning.
Nytt saksbehandlingssystem vil tilrettelegge
for en mer effektiv og standardisert saksbehandling.
Økonomiske og administrative konsekvenser
av nye rutiner for søknadsbehandling vil bli nærmere
utredet i samråd med Utenriksdepartementet
i forskriftsarbeidet. Samlet sett antas imidlertid
ikke endringene å medføre vesentlige administrative
konsekvenser for utenriksstasjonene, politiet
eller publikum.

Politidirektoratet har signert kontrakt om levering
av tjenester for produksjon og utsendelse av
nye pass og ID-kort. Anskaffelsen gjennomføres
av Politidirektoratets IDeALT – program, og er
finansiert gjennom bevilgninger over Justis- og
beredskapsdepartementets budsjett.

Innføring av nytt system for produksjon av
pass og nasjonale ID-kort kan påvirke utgifter til
leverandør, IKT-kostnader og til personell. Dette
vil kunne ha betydning for størrelsen på passgebyret.
Forslaget om å forskriftsregulere passgebyret
vil gjøre det enklere å øke passgebyret hvis
produksjonskostnadene av pass og nasjonale IDkort
øker.

7 Merknader til de enkelte
bestemmelsene

7.1 Endringer i passloven

Til § 1 annet og tredje ledd

Lovhenvisningene i passloven § 1 annet og tredje
ledd er endret til offisielle korttitler. Henvisning til
passloven § 6 a i tredje ledd er endret i samsvar
med endringen i bestemmelsens innhold og overskrift.

Til § 2
Ordlyden i første ledd er endret til samme ordlyd
som ID-kortloven og gir utrykk for at det er politiet
som er ansvarlig myndighet for utstedelse av
pass. Politidistriktene treffer vedtak om innvilgelse
eller avslag på søknad om pass og produksjon
av passene skjer hos ekstern leverandør
etter reglene i passloven. Annet ledd første punktum
viderefører någjeldende ordning med at
pass bare kan utstedes av utenriksstasjon som er
gitt myndighet til det. Det er Utenriksdepartementet
som øverste administrative myndighet
for utenriksstasjonene som delegerer myndigheten.
Annet ledd annet punktum er nytt og gir
hjemmel til å gi nærmere regler i forskrift om
behandling av søknader om pass ved utenriksstasjonene.
Tredje ledd viderefører det materielle
innholdet i nåværende tredje ledd med unntak av
at behandling av klage på vedtak om pass nå er
lagt til Politidirektoratet og ikke departementet.
Politidirektoratet er klageorgan i alle saker om
pass, også de som utstedes ved utenriksstasjonene.
Kompetansen til å behandle klagesaker
gjelder vedtak om innvilgelse eller avslag på
søknad om pass. Den omfatter ikke klager på
avgjørelser om innsyn, retting og sletting av opplysninger
i passregisteret.

Til § 3 fjerde ledd

Någjeldende fjerde ledd oppheves og størrelsen på
passgebyret reguleres i forskrift.

Til § 5 nytt femte ledd

Nytt femte ledd gir en klar forankring av adgangen
til å utstede pass med begrenset gyldighetsområde
og gyldighetstid til personer som omfattes av
de skjønnsmessige passhindringene i annet og
tredje ledd. Det vil etter omstendighetene kunne
utstedes pass med begrensninger enten i gyldighetsområde
eller i gyldighetstid, eller det kan
utstedes pass med begge begrensninger, for
eksempel i form av midlertidig pass.

Til § 6 første og tredje ledd

Første ledd annet punktum er tatt ut fordi det ikke
lenger er praktisk å utstede fellespass da barn i
dag har egne reisedokumenter og ikke er innskre-
vet i foreldrenes pass. Tredje ledd viderefører
dagens hovedregel om at passet gjelder for inn-
reise til alle stater. Reglene om gyldighetstid føl-
ger ikke lenger av § 6 tredje ledd, men av forskrift
gitt i medhold av § 12.

Til § 6 a Bestemmelsen viderefører det materielle inn-
holdet i någjeldende tredje og fjerde ledd om inn-
henting og etterfølgende sletting av biometrisk
personinformasjon som ledd i passkontroll ved
grensestasjon eller annet kontrollsted. Reglene
om innsyn i personopplysninger etter någjeldende
§ 6 a første ledd er tatt ut av bestemmelsen. Det
samme gjelder nåværende siste ledd om forholdet
til arkivlova. Någjeldende annet ledd om sletting
av personinformasjon som mellomlagres i forbin-
delse med produksjon av pass er tatt ut av bestem-
melsen. Denne bestemmelsen er overflødig da
det følger av personopplysningsloven § 11, jf. § 28
at personopplysninger ikke skal lagres lenger enn
det som er nødvendig for å gjennomføre formålet
med behandlingen.

Til § 7 Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende
rett og er omredigert i tråd med bestemmelsene i
ID-kortloven §§ 7 og 8. Det fremgår klart av
bestemmelsen at det i de aktuelle tilfellene treffes
vedtak om tilbakekall av pass. Plikten til å innle-
vere passet er en konsekvens av at det ikke lenger er gyldig. Det treffes ikke eget vedtak om innleve-
ring, men i bestemmelsen annet ledd presiseres at
passet skal innleveres når det er vedtatt tilbake-
kalt. Tredje ledd presiserer at passet skal tilbake-
leveres til innehaveren hvis passmyndigheten
ikke har fattet vedtak om tilbakekall innen utløpet
av beslagsperioden jf. tredje ledd. Et beslag etter
passloven kan bringes inn for retten og straffe-
prosessloven § 208 får tilsvarende anvendelse.

Til § 8

Bestemmelsen er omredigert og deler av inn-
holdet i någjeldende § 8 er flyttet til andre bestem-
melser i passloven. I annet og tredje ledd er «pass-
innehaver» endret til «passøker» for å klargjøre at
informasjon om søkere som får avslag kan
registreres i passregisteret. ID-kortloven § 9 gir tilsvarende adgang til å lagre søknadsinformasjon
ved avslag på søknad om nasjonalt ID-kort. Annet
ledd er slått sammen med nåværende tredje ledd og regulerer registrering av passinnehavers sig-
natur og ansiktsfoto. Siste setning gir adgang til å
registrere ansiktsfoto av foresatt eller verge til
mindreårig eller person uten rettslig handleevne
som søker om pass. Någjeldende femte ledd vide-
reføres som tredje ledd. Hjemmelen i någjeldende
syvende ledd for midlertidige passregister er uak-
tuell, og derfor ikke videreført. I nytt fjerde ledd
gis hjemmel til å gi forskrift om behandling av per-
sonopplysninger i passregisteret.

Til ny § 9

Bestemmelsen regulerer hvilke myndigheter som
skal ha tilgang (rett til direkte søk) til passregiste-
ret. Det gjelder passmyndigheten og ID-kortmyn-
digheten (politiet), KRIPOS og tilsatte i norsk
grensekontroll. Kravet er at det må være tjeneste-
messig behov for tilgang i forbindelse med utste-
delse, innlevering/beslag av pass eller grensekon-
troll. Bestemmelsen viderefører innholdet i
någjeldende § 8 fjerde ledd og § 13 tredje ledd i
passforskriften.

Til ny § 10

Bestemmelsen er ny. Første ledd første punktum
gir adgang til utlevering av opplysninger om per-
soner i passregisteret for å verifisere rett inne-
haver, om passet er gyldig, meldt savnet eller stjå-
let. Det kan også utleveres opplysninger for å veri-
fisere tekniske opplysninger som dokumentnum-
mer, utstedelsessted og eventuelle begrensninger
i passets gyldighet. Bestemmelsen legger ingen
begrensninger på hvem som kan få utlevert opp-
lysninger fra passregisteret i verifiseringsøyemed.
Av første ledd annet punktum følger at utlevering av opplysninger om utstedte pass til Folkeregiste-
ret kan skje rutinemessig. Etter annet ledd kan utlevering av opplysninger foregå ved hjelp av tek-
niske løsninger for kontroll/verifikasjon av doku-
menter.

Til ny § 11

Bestemmelsen viderefører det materielle inn-
holdet i någjeldende § 8 a.

Til ny § 12

Etter bestemmelsen legges kompetansen til å gi
forskrifter til Kongen og dette er en harmonise-
ring med tilsvarende bestemmelse i ID-kort-
loven. Første ledd bokstav a gir Kongen adgang til
å gi forskrift om søknadsbehandlingen, blant
annet om godtgjøring av identitet, statsborger-
skap og avgivelse av biometri. Bestemmelsen
erstatter någjeldende §§ 9 og 3 annet ledd. Hjem-
mel til å gi forskrifter om «sentralt databasert register» (någjeldende § 9) videreføres i ny § 8 siste ledd. Første ledd bokstav b gir hjemmel til å
gi forskrift om gyldighetstid (erstatter någjel-
dende § 6 tredje ledd første og annet punktum) Første ledd bokstav c gir ny hjemmel for fast-
setting av passgebyret til erstatning for någjel-
dende § 3 fjerde ledd. Bestemmelsens annet ledd
gir hjemmel til å gi forskrift om gjennomføring av
loven, blant annet bestemmelser om passets
form og innhold, hvem som kan få utlevert opp-
lysninger fra passregisteret og overgangs-
bestemmelser.

Til ny § 13

Bestemmelsen er en videreføring av någjeldende
bestemmelse § 10.

Til ny § 14

Bestemmelsen erstatter någjeldende § 11 om
ikraftsetting. Loven gjelder fra den tid Kongen
bestemmer og bestemmelsene kan ikraftsettes til
ulik tid.

7.2 Endringer i ID-kortloven

Til § 9 annet ledd

I første punktum er begrepet «biometrisk» tilføyd
foran «ansiktsfoto» for å oppnå ensartethet med den tilsvarende presiseringen i passloven § 8
annet ledd. Nytt tredje punktum gir hjemmel for
lagring av biometrisk ansiktsfoto også av foresatte
eller verge ved søknad om nasjonalt ID-kort til
mindreårige og personer uten rettslig handleevne,
jf. passloven § 8 annet ledd og merknaden til
bestemmelsen.

Til § 11 første ledd

Ordlyden er tilpasset passloven § 10 og har fått til-
svarende tilføyelse om utlevering av opplysninger
om utstedte nasjonale ID-kort til Folkeregisteret.
Det vises til de generelle merknadene i punkt 5.4
og merknadene til passloven § 10.

Til § 13

Bestemmelsen er endret slik at den bare omhand-
ler klager på avslag på søknad om nasjonalt ID-
kort. Den regulerer også klager hvor søker ikke
har fått fullt medhold, for eksempel innvilgelse av
nasjonalt ID-kort uten reiserett. Regler om
behandling av klager på ID-kortmyndighetens
behandling av personopplysninger som for
eksempel avslag på begjæring om innsyn, retting,
sperring og sletting, vil bli gitt i forskrift.

Justis- og beredskapsdepartementet
t i l r å r:

At Deres Majestet godkjenner og skriver
under et framlagt forslag til proposisjon til Stortin-
get om endringer i passloven og ID-kortloven (til-
pasning til nye systemer).

Vi HARALD, Norges Konge,
s t a d f e s t e r :

Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov om endringer i passloven og ID-kortloven (tilpasning til nye systemer) i samsvar med et vedlagt forslag.

Forslag
til lov om endringer i passloven og ID-kortloven
(tilpasning til nye systemer)

I

I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass gjøres følgende
endringer:

§ 1 annet og tredje ledd skal lyde:

Med unntak av § 8 og § 8 a gjelder loven ikke
diplomatpass, spesialpass og tjenestepass utstedt i
medhold av utenrikstjenesteloven § 1.
Kongen kan bestemme at § 6 annet ledd (innhenting
og lagring av biometrisk personinformasjon
i passet) og § 6 a (innhenting av biometrisk
personinformasjon til gjennomføring av passkontroll)
også skal omfatte diplomatpass, spesialpass
og tjenestepass utstedt i medhold av utenrikstjenesteloven,
samt utlendingspass og reisebevis for
flyktninger utstedt i medhold av utlendingsloven.

§ 2 skal lyde:

§ 2 Ansvarlig myndighet

Politiet er ansvarlig myndighet for utstedelse av
pass (passmyndighet).
I utlandet kan pass utstedes av utenriksstasjoner
som har fått myndighet til det. Kongen gir forskrift
om behandling og avgjørelse av søknad om pass som
fremmes ved norsk utenriksstasjon.
Politidirektoratet er klageinstans for avgjørelser
om pass etter loven.

§ 3 fjerde ledd oppheves.

§ 5 nytt femte ledd skal lyde:

Personer som omfattes av passhindringer etter
annet og tredje ledd kan i særlige tilfeller få utstedt
pass med begrenset gyldighetsområde og begrenset
gyldighetstid.

§ 6 overskriften og første ledd skal lyde:

§ 6 Passets innhold og oppbevaring

Pass skal bare inneholde opplysninger om en
enkelt person.

§ 6 tredje ledd skal lyde:

Passet gjelder for alle stater med mindre gyldighetsområdet
er begrenset etter § 5 femte ledd.

§ 6 a skal lyde:

§ 6 a Innhenting av biometrisk personinformasjon til
gjennomføring av passkontroll (verifikasjon) mv.

Biometrisk personinformasjon (ansiktsfoto og
fingeravtrykk) kan innhentes elektronisk av alle
som passerer grensekontroll eller annet kontrollsted
for kontroll av reisedokumenter.
Biometrisk personinformasjon innhentet etter
første ledd skal slettes så snart som mulig etter at
identiteten er verifisert mot gyldig reisedokument,
eller når identiteten er fastslått på annen måte.

§ 7 skal lyde:

§ 7 Tilbakekall, innlevering og beslag

Pass kan tilbakekalles når

a) vilkårene etter §§ 3 og 4 ikke er til stede
b) vilkårene for nektelse etter § 5 er til stede
c) passets utseende eller innhold er endret
d) passet er skadet eller slitt eller av andre årsaker
ikke er tjenlig som legitimasjonsdokument
e) passet ikke oppbevares betryggende av passinnehaveren
eller finnes i uvedkommendes
besittelse
Pass som er tilbakekalt etter første ledd skal innleveres.
Hvis passet ikke innleveres frivillig, kan
politiet ta det fra besitteren.
Politiet kan ta beslag i pass som forevises ved
grensekontroll i inntil 3 uker når vilkårene i første
ledd antas oppfylt. Passet skal tilbakeleveres hvis
passmyndigheten ikke har vedtatt tilbakekall innen
tre uker. Straffeprosessloven § 208 gjelder tilsvarende.

§ 8 skal lyde:

§ 8 Passregister

Det kan opprettes et sentralt passregister.
Registeret kan kobles mot ID-kortregisteret. Også
utlendingspass og reisebevis for flyktninger kan
registreres i passregisteret.
Registeret kan inneholde passøkers navn, signatur,
fødselsnummer, biometrisk ansiktsfoto,
høyde, øyenfarge, hårfarge, fødested, utsendelsesadresse,
samt passnummer, utstedende myndighet,
utstedelsesdato og utløpsdato. Ved endring
av navn eller lignende, og ved utstedelse av nytt
pass, kan også tidligere data beholdes i registeret.
Ved søknad om pass til mindreårige og personer
uten rettslig handleevne kan biometrisk ansiktsfoto
av foresatte eller verge inntas i registeret.
I registeret inntas for øvrig slike opplysninger
som er nødvendig for forvaltning av registeret og
utstedelse av pass.

Kongen gir forskrift om
a) hvilke opplysninger som kan registreres
b) hvem som er behandlingsansvarlig
c) innsyn, retting, sperring og sletting av opplysninger

Nåværende § 8 a blir ny § 11. Overskriften og
første ledd innledningen skal lyde:

§ 11 Utlevering av opplysninger til andre formål
Opplysninger fra passregisteret kan utleveres til
politiet til bruk

§ 9 skal lyde:

§ 9 Tilgang (rett til søk)

Passmyndigheten, ID-kortmyndigheten, Kripos
og ansatte i norsk grensekontroll kan gis tilgang til
opplysningene i passregisteret, eller opplysningene
kan på annen måte gjøres tilgjengelig for dem, når
det er tjenestemessig behov for opplysningene for
utstedelse, innlevering eller beslag av pass, eller for
utførelse av grensekontroll.

Nåværende §§ 10 til 12 blir nye §§ 13 til 15.
Ny § 10 skal lyde:

§ 10 Utlevering av opplysninger

Opplysninger fra passregisteret kan utleveres
når det er nødvendig for å kontrollere et pass eller
innehaverens identitet. Opplysninger om utstedte
pass kan utleveres til registermyndigheten for Folkeregisteret.
Utlevering av opplysninger etter første ledd kan
skje ved direkte søk som går ut på treff eller ikke treff.

Ny § 12 skal lyde:
§ 12 Forskrifter
Kongen gir forskrifter om
a) søknaden og søknadsbehandlingen, blant annet
om godtgjøring av identitet, statsborgerskap og
avgivelse av biometri

b) passets alminnelige gyldighetstid og om begrenset
eller forlenget gyldighetstid
c) fastsetting og betaling av gebyr ved søknad om
pass
Kongen kan gi forskrift om gjennomføring av
denne loven, herunder om
a) passets form og innhold
b) hvem som kan få utlevert opplysninger fra passregisteret
c) overgangsbestemmelser

II
I lov 5. juni 2015 nr. 39 om nasjonalt identitetskort
gjøres følgende endringer:

§ 9 annet ledd skal lyde:

Nasjonalt ID-kortregister kan inneholde opplysninger
som er nødvendige for forvaltning av
registeret og utstedelse av nasjonalt ID-kort, blant
annet søkers navn, signatur, fødselsnummer, biometrisk
ansiktsfoto, høyde, øyenfarge, hårfarge,
serienummer eller annen entydig referanse for tilknyttet
eID, og opplysninger om tap og tilbakekall
av kortet. Ved endring av navn eller andre opplysninger,
og ved utstedelse av nytt nasjonalt ID-kort
kan også tidligere data beholdes i registeret. Ved
søknad om nasjonalt ID-kort til mindreårige og personer
uten rettslig handleevne kan biometrisk
ansiktsfoto av foresatte eller verge inntas i registeret.

§ 11 første ledd skal lyde:

Opplysninger fra nasjonalt ID-kortregister kan
utleveres når det er nødvendig for å kontrollere et
nasjonalt ID-kort eller innehaverens identitet. Opplysninger
om utstedte ID-kort kan utleveres til registermyndigheten
for Folkeregisteret.

§ 13 første ledd skal lyde:

Avgjørelser om nasjonalt ID-kort etter denne
loven kan påklages til Politidirektoratet.

III

Endringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til
ulik tid.

Se også saken på regjeringen.no.