Oversikt over sentrale EU- og EØS-saker i forvaltningen - januar 2017

(Vedlegget i pdf-format)

Utdrag:

[...]

Barne- og likestillingsdepartementet (BLD)

Forbrukerrettigheter

Norske forbrukere er aktive digitalt og over grensene, både ved netthandel, feriereiser og andre typer opphold i EU-land. Tiltak som berører den digitale forbruker er derfor høyt prioritert i samarbeidet med EU i 2017.

Kommisjonens strategi for henholdsvis det digitale indre marked (DSM) og indre markedsstrategi inneholder begge tiltak som har stor betydning for forbrukerne. Ett eksempel er forslaget om begrensning av geoblokkering og andre former for diskriminering. Et annet eksempel er arbeid med delingsøkonomien, som på mange måter utfordrer den tradisjonelle forbrukerpolitikken. Skillet mellom forbrukere og næringsdrivende blir uklart, og der er til dels uklart hvilke regler som gjelder for partene. Når oppfølging og eventuell felles EU-regulering skal diskuteres i 2017, vil det være viktig å spille inn norske synspunkter og erfaringer. Dette gjelder både forskningsresultater fra Forbruksforskningsinstituttet Sifo, Forbrukerombudets erfaringer med veiledning og håndheving av eksisterende regelverk og fra funn i det norske delingsøkonomiutvalget.

Handlingsplanen for sirkulær økonomi inneholder ett mulig tiltak som kan bidra både til mer bærekraftig forbruk og til at vi kan beholde gode norske forbrukervernregler. Det gjelder vurdering av lengden på reklamasjonsfristen for varer, omhandlet nedenfor under punktet Nye regler for forbrukerkontrakter.

Nye regler for forbrukerkontrakter

Kommisjonen har lagt frem to forslag om regler for forbrukerkontrakter, om henholdsvis kjøp av digitale ytelser (Com (2015) 634) og netthandel og andre typer fjernsalg av fysiske varer (Com (2015) 635).

Kommisjonen foreslår totalharmoniserte regler, det vil si at medlemslandene ikke kan fravike reglene til fordel eller til ugunst for forbrukeren. En fordel ved dette er at næringsdrivende som ønsker å selge varer eller digitale tjenester over landegrensene kan forholde seg til ett sett med regler, og ikke 31 forskjellige nasjonale regler (EU og EØS/Efta). En ulempe er at norske og andre europeiske forbrukere mister viktige forbrukerrettigheter ved kjøp av fysiske varer, se nærmere om dette nedenfor.

Digitale ytelser inkluderer blant annet programvare, spill, film, musikk, apper, lagringstjenester og sosiale medier, uavhengig av om betaling skjer i form av penger eller personopplysninger/andre typer data. Dette området er i dag kun delvis regulert på nasjonalt og EU-nivå, og forbrukerne mangler lovfestede rettigheter.

Fjernsalg inkluderer postordre og telefonsalg. Dette området er allerede gjenstand for omfattende regulering både nasjonalt og på EU-nivå. Eksisterende EU-regler kan imidlertid fravikes til forbrukerens gunst, noe Norge har gjort i enkelte sammenhenger. Forslaget er stort sett sammenfallende med gjeldende norske regler, men med noen viktige unntak.

Dette er viktige saker for Norge. Justis- og beredskapsdepartementet sendte forslagene på høring i 2016. Det ble avgitt en felles EØS/Efta-uttalelse før forslaget ble framlagt, og en ny EØS/Efta-uttalelse ble avgitt 21. desember 2016. Et viktig utgangspunkt for den videre oppfølging av arbeidet framover er at rettsaktene som vedtas ikke bør føre til reduksjon av det norske forbrukervernet. Oppfølging av forslagene i forhold til EU vil skje i nært samarbeid mellom Barne- og likestillingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.

Klagemuligheter og felleseuropeisk klageportal for forbrukerklager knyttet til netthandel

Lavterskeltilbud om klagebehandling er viktig for forbrukerne når det oppstår problemer knyttet til handel, særlig over landegrensene. Direktiv om alternativ tvisteløsning i forbrukersaker (2013/11/EU) påla medlemslandene å etablere et heldekkende klagebehandlingstilbud av god kvalitet innen 9. januar 2016. I februar 2016 åpnet en felleseuropeisk nettbasert klageportal for forbrukerklager som Kommisjonen har etablert på grunnlag av forordning om nettbasert tvisteløsning for forbrukersaker (2013/654/EU). Forbrukerne skal på en enkel måte kunne bruke portalen til å identifisere riktig klageorgan i det aktuelle landet, registrere en klage og kommunisere med klageorganet via portalen.

Vedtak om innlemmelse av rettsaktene i EØS-avtalen ble truffet 23. september 2016, men full tilknytning til EUs system for klagebehandling kan ikke skje før alle tre EØS/Efta-land har opphevet konstitusjonelt forbehold. Dette vil ventelig skje i 2017, og BLD vil fortsette dialogen med Kommisjonen for å forberede tilkoblingen. Når rettsaktene er innlemmet og konstitusjonelle forbehold opphevet, vil norske forbrukere både ha tilgang til klageorganer i hele Europa og kunne bruke klageportalen.

Det felleseuropeiske samarbeidet om tilsyn med og håndheving av forbrukerrettigheter

Godt regelverk er ikke nok. Det må også håndheves. Kommisjonen la 25. mai 2016 fram forslag til en revidert forordning om forbrukervernsamarbeid (Com (2016) 283). Der foreslås det blant annet å gi myndighetene flere verktøy til å verne forbrukerne ved for eksempel villedende markedsføring og urimelig handelspraksis, for eksempel at de skal kunne stenge nettsteder. Videre foreslås det mer forpliktende samarbeid i saker som involverer forbrukere i flere land. Forslaget har som formål å styrke håndhevingen. Det ble sendt på nasjonal høring. En felles EØS/Efta-uttalelse ble vedtatt 1. desember 2016.

Samtidig som det er klart at effektiv håndheving og samarbeid mellom landene trolig er det viktigste forbrukerverntiltaket man bør få til nå, er det slik at deler av forslaget er svært omstridt. Forhandlingene om forslaget må følges nøye i 2017, for å bidra til at rettsakten som vedtas er mest mulig forenlig med norsk rett. I og med at medlemsstatene har svært delte oppfatninger på ulike punkter, blir det viktig å bidra med konstruktive forslag ut fra Forbrukerombudets erfaringer.

[...]

Europakommisjonens forslag til et europeisk tilgjengelighetsdirektiv (EAA)

I desember 2015 foreslo Europakommisjonen et nytt direktiv om varer og tjenester for personer med funksjonsnedsettelse – European Accessibility Act (EAA). Forslaget skal både skape bedre flyt av varer og tjenester i det indre marked samt sikre like rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse, og samtidig sikre at EU oppfyller forpliktelsene i FN-konvensjonen om rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse. Direktivforslaget anses EØS-relevant og har vært på høring i Norge.

Direktivforslaget er forankret i EUs strategi for rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse. Strategien bygger på FN-konvensjonen om rettigheter for personer med funksjonsnedsettelseog komplimenterer også EUs vekst og sysselsettingsstrategi og det europeiske charter for grunnleggende rettigheter.

[...]

Finansdepartementet (FIN)

[...]

Innskuddsgarantidirektivet

Våren 2014 vedtok EU et nytt innskuddsgarantidirektiv som erstatter direktivet fra 1994 og endringsdirektivet fra 2009. Gjennom direktivet fra 2009 ble det etablert et dekningsnivå på 100.000 euro for innskuddsgarantiordninger. I direktivet fra 2014 er det gitt en overgangsperiode på fem år (fram til utgangen av 2018) for land med høyere dekning enn 100.000 euro. I Norge er bankinnskudd garanterte med to millioner kroner per innskyter per bank. Direktivet er EØS-relevant. Et utkast fra Banklovkommisjonen til nasjonal gjennomføring var på høring til januar 2017. Regjeringen arbeider for adgang til å videreføre nivået på den norske innskuddsgarantien etter utgangen av 2018.

[...]

Justis- og beredskapsdepartementet (JD)

[...]

Etias - forhåndsautorisasjon før innreise av visumfrie tredjelandsborgere

I november 2016 la Kommisjonen frem forslag til forordning om et europeisk informasjons- og autorisasjonssystem for visumfrie tredjelandsborgere – European Travel Information and Authorisation System (Etias). Tredjelandsborgere som i dag er visumfrie, vil med forslaget måtte søke om godkjenning/autorisasjon på nett for å reise frem til ytre Schengen-grense. En søknad vil koste fem euro, men være gratis for alle under 18 år. En Etias-godkjenning er foreslått å være gyldig i fem år. Systemet kan sammenliknes med krav om søknad om Esta for visumfrie borgere for reise til USA. Den reisende må blant annet oppgi sin identitet, reisedokument, kontaktdetaljer, innreiseland, utdanning med videre. Når den reisende har sendt inn den nettbaserte søknaden vil det skje en automatisk behandling hvor identiteten og reisedokumentet sjekkes mot relevante migrasjons- og sikkerhetsdatabaser. I tillegg vil svarene den reisende har oppgitt «screenes» av datasystemet for å sjekke om vedkommende potensielt representerer en sikkerhets-, migrasjons- eller helserisiko. Når den reisende ankommer Schengens yttergrense, vil det foretas grensekontroll som vanlig. Norge deltar i forhandlingene om det nye systemets utforming.

Revisjon av regler for Schengen informasjonssystem (SIS)

I desember 2016 la Kommisjonen frem forslag om nye regler for Schengen Informasjonssystem (SIS), som tar sikte på å forbedre muligheter i SIS-systemet. Norge vil delta i forhandlingen om de nye reglene som er videreutvikling av Schengen-samarbeidet. For Norge er det viktig at det legges opp til endringer som sikrer effektiv ressursbruk.

[...]

Annet rettslig samarbeid med EU

Det sivilrettslige og strafferettslige samarbeidet i EU har hatt en sterk utvikling de siste årene. Mesteparten av dette regelverket faller utenfor Norges regulære samarbeid innen EU/EØS/Schengen. Fra norsk side ser vi at det kan være av verdi å knytte seg til deler av dette regelverket.

Når det gjelder det sivilrettslige samarbeidet er vi allerede tilknyttet regelverket om anerkjennelse og fullbyrding av dommer på det kommersielle området (Luganokonvensjonen) og det er igangsatt arbeid med å knytte Norge til EUs sivile forordninger om forkynning og bevisopptak. Også innen det strafferettslige samarbeidet er det nødvendig med et nært og effektivt internasjonalt samarbeid. Norge vil derfor fortsatt prioritere innsatsen for å iverksette Norges tilknytningsavtale til Den europeiske arrestordren som ble undertegnet i 2006 og arbeide for å knytte Norge til EUs samarbeid om soningsoverføring.

Personvern

EU vedtok våren 2016 en omfattende reform av personvernreglene, en forordning for beskyttelse av personopplysninger generelt, og ett direktiv for behandling av personopplysninger for politi og påtalemyndighet mv. Personvernforordningen er EØS-relevant og regjeringen har startet arbeidet med innlemmelse i EØS-avtalen. Dette arbeidet vil fortsette utover i 2017. Regjeringen jobber i den forbindelse for å sikre norsk deltakelse i det nye europeiske datatilsynet (European Data Protection Board). Det arrangeres regelmessige arbeidsgruppemøter i regi av Kommisjonen hvor EU- og EØS-landene diskuterer spørsmål knyttet til nasjonal gjennomføring av forordningen. Norge deltar, og vil fortsette å delta i disse møtene gjennom 2017. Personverndirektivet er Schengenrelevant, og regjeringen arbeider med proposisjon til Stortinget om samtykke og nødvendige lovendringer for å implementere direktivet. Regjeringen arbeider for at de norske reglene som gjennomfører forordningen og direktivet i norsk rett kan tre i kraft samtidig med at reglene begynner å gjelde i EU, det vil si i mai 2018.

[...]

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)

IKT

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) vil fortsette arbeidet med å følge opp Kommisjonens strategi for et digitalt indre marked (DSM) gjennom å utarbeide posisjoner, svare på høringer og delta i relevante ekspertgrupper og komiteer. Oppfølgingen av strategien omfatter flere departementers ansvarsområder, og KMD koordinerer den nasjonale oppfølgingen.

Kommisjonen har for 2017 varslet at den vil legge fram initiativ for å fremme dataøkonomien i Europa, inkludert tiltak for å sikre fri flyt av data over landegrensene. Norge vil følge utviklingen tett og bidra med norske erfaringer og synspunkter, for å fremme et sikkert og effektivt indre marked for datatjenester, herunder skytjenester, i Europa.

Andre initiativer som vi vil følge opp i 2017, er Kommisjonens handlingsplan for digitalisering av offentlige tjenester (eGovernment Action Plan), spørsmål knyttet til delingsøkonomien og online-plattformer, samt Kommisjonens varslede midtveisgjennomgang av DSM-strategien. Videre vil vi fortsette å aktivt følge opp EU-programmene CEF Digital og Isa2 som bidrar til utvikling, implementering og drift av grensekryssende digitale tjenester i Europa.

KMD vil også vurdere en nærmere oppfølging av IKT-delene av de syv samfunnsutfordringene i Horisont 2020, særlig med tanke på å mobilisere offentlig sektor til større deltakelse i programmet.

[...]

Kulturdepartementet (KUD)

Forslag til endringer i direktiv 2010/13 om audiovisuelle tjenester (AMT-direktivet)

Som en del av Kommisjonens Digitalt Indre Marked-strategi (DSM) la Kommisjonen frem et forslag til endringer i AMT-direktivet våren 2016. Forslaget er nå til behandling i Rådet og Europaparlamentet. Som et ledd i forberedelsene til Kommisjonens forslag sendte den ut et høringsdokument 2015. Norge medvirket i denne prosessen.

Kommisjonens forslag inneholder blant annet forslag til tiltak for å fremme produksjon av europeisk audiovisuelt innhold, og en utvidelse av direktivets virkeområde til å omfatte "videodelingsplattform-tjenester". Norge følger EUs arbeid med å endre direktivet nøye, og vil arbeide for å utarbeide et innspill til Kommisjonens forsalg.

Revisjon av EUs opphavsrett

I Kommisjonens strategi for det digitale indre marked (DSM) ble det varslet en reform av opphavsretten på europeisk nivå.

Som en oppfølging av DSM-strategien la Kommisjonen i 2015 frem et forslag til forordning om sikring av grensekryssende portabilitet av innholdstjenester i det indre marked. I 2016 la Kommisjonen frem en "opphavsrettspakke" med ytterligere forslag til modernisering av opphavsretten. Pakken består av to direktiver og to forordninger; forslag til direktiv om opphavsrett i det digitale indre marked, forslag til forordning om nettoverføringer og videresending av radio- og TV-programmer samt forslag til direktiv og forordning om gjennomføring av Marrakech-traktaten om tilgang til verk for syns- og lesehemmede.

Norge har tidligere vært aktive på dette feltet og det foreligger også et sterkt nordisk lovsamarbeid. Norge vil følge den planlagte oppdateringen av EUs opphavsrett og tett vurdere relevante innspill.

Gjennomføring av direktiv om kollektiv rettighetsforvaltning av opphavsrett med videre (CRM-direktivet)

Direktiv 2014/26/EU om kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter og grensekryssende lisensiering av rettigheter til musikkverk for bruk på nettet i det indre marked (CRM-direktivet) ble vedtatt 26. februar 2014. Direktivet har som formål å modernisere systemet med kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter i medlemsstatene. Blant annet regulerer direktivet hvordan forvaltningsorganisasjoner skal utøve og organisere sin virksomhet. I norsk rett er slik virksomhet ikke særlig regulert. Direktivet innlemmes etter planen i EØS-avtalen i 2017. KUD tar sikte på å gjennomføre direktivets bestemmelser i norsk rett i løpet av 2017.

Deltakelse i EUs kultur- og audiovisuelle samarbeid (Kreativt Europa/ lånegarantiordning)

Norge deltar i rammeprogrammet for kultur og audiovisuell sektor, Kreativt Europa 2014-2020. Deltakelsen legger til rette for utstrakt samarbeid med europeisk kulturliv og gir norsk kultur- og mediesektor mulighet til faglig utvikling, økt publikumstilfang og styrket konkurranseevne. Regjeringen er opptatt av at norske aktører får størst mulig utbytte og benytter seg av mulighetene som finnes i programmet. Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt er nasjonale kontaktpunkt for programmet i Norge. Innovasjon Norge har et særskilt oppdrag om å ivareta kontakten med finansinstitusjoner om en lånegarantiordning som trådte i kraft i 2016.

[...]

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD)

[...]

EUs maritime år 2017 – strategiarbeid

Kommisjonen har annonsert at 2017 vil være et år med særskilt fokus på skipsfart. DG Move har nylig rapportert om gjennomføringen av skipsfartsstrategien 2009-2018. Arbeidet med digital agenda har for tiden fokus og knyttes særlig til forenkling/stimulans av nærskipsfart.

[...]

Romfartstrategi – følge opp norske interesser i Copernicus, Galileo, Egnos og Horisont 2020

Norge deltar i EUs romprogrammer Copernicus (jordobservasjon) og Galileo og Egnos (satellittnavigasjon). Vi betaler medlemskontingent som utgjør rundt 200 millioner kroner per år for alle programmene. EU er en stadig viktigere aktør for europeisk romvirksomhet. Det er viktig at Norge følger med på utviklingen i EU, også når det gjelder mer overordnede, strategiske debatter som ikke omfattes av samarbeidet vi allerede deltar i gjennom Copernicus, Galileo, Egnos og Horisont 2020.

EU arbeider med å utvikle en satsing på satellittkommunikasjon kjent som Govsatcom, som på sikt kan bli etablert som et nytt EU-program. Norsk deltakelse i dette kan bli aktuelt. Særlig viktig er oppfølging av de pågående forhandlingene med EU om norsk tilgang til Galileos krypterte tjeneste PRS.

Sammenkobling av bedriftsregistre over landegrensene, gjennomføringsbestemmelser

Et samarbeid om foretaksregistrering og digital overføring av foretaksopplysninger mellom registrene vil ha betydning for foretakene og for brukerne av foretaksopplysninger. Samarbeidet vil være med til å sikre god kvalitet i opplysningene, og vil ha betydning for oppdatering og ajourhold av registerinnholdet. Det praktiske arbeidet med sammenkoblingen er godt i gang. Det er planen at samarbeidet skal være operativt i løpet av sommeren 2017.

[...]

Samferdselsdepartementet (SD)

[...]

Nytt regelverk for elektronisk kommunikasjon

Kommisjonen la 14. september 2016 frem forslag til et revidert felleseuropeisk rammeverk for elektronisk kommunikasjon. Fire av de fem opprinnelige direktivene i ekompakken fra 2002, sist gang revidert i 2009, revideres og erstattes av ett nytt direktiv. I tillegg foreslår kommisjonen en ny Berec-forordning. Forslaget innebærer en modernisering av dagens regelverk og skal stimulere konkurransen som driver for investeringer, styrke det indre marked og styrke forbrukerrettigheter. Forslagene inngår i den såkalte connectivity package, som omfatter flere regulatoriske tiltak som sammen skal bidra til å fremme høyhastighetsbredbånd til alle i hele det digitale indre marked.

Et revidert rammeverk for elektronisk kommunikasjon vil trolig først tre i kraft i medlems­landene en gang i 2019. Ettersom det europeiske rammeverket danner grunnlaget for vår nasjonale regulering på ekomområdet, vil det reviderte rammeverk medføre behov for å revidere ekomloven med tilhørende forskrifter.

Samferdselsdepartementet arrangerte sammen med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) høsten 2016 et aktørmøte om det reviderte rammeverket. I begynnelsen av februar har vi invitert til et nordisk møte med våre kollegaer i våre søster-departement for å diskutere Kommisjonens forslag med sikte på å identifisere tema hvor vi deler synspunkter og hvor vi eventuelt kan fronte EU-siden med felles standpunkt.

Når det gjelder den lenge uavklarte situasjonen rundt Norge og EØS/Efta-landenes deltakelse i Berec, er forslaget på dette punkt endret i overensstemmelse med det forslaget EØS/Efta-landene har fremmet overfor kommisjonen ved flere anledninger. Det synes dermed som om den nye Berec-forordningen vil legge til rette for å fremforhandle en tilfredsstillende deltakelse for EØS/Efta-landene i Berec dersom forordningen blir vedtatt med den foreslåtte ordlyden.

[...]

Kommisjonens nye strategi for C-ITS/connected cars

Kommisjonen la 30. november 2016 frem sin nye European Strategy on Cooperative Intelligent Transport Systems (C-ITS), eller Samvirkende ITS som vi kan kalle det på norsk. Strategien har som mål å legge til rette for bred kommersiell utrulling av C-ITS fra og med 2019. Samvirkende intelligente transportsystemer antas å kunne forbedre trafikksikkerhet, trafikkeffektivitet og kjørekomfort, ved å hjelpe føreren med å treffe de rette beslutningene og tilpasse seg trafikksituasjonen. Trafikksikkerhet framheves spesielt, på bakgrunn av kunnskapen om at menneskelig svikt er den største årsaken til ulykker.

Strategien følger også opp EUs transportministres anbefalinger i Amsterdam-erklæringen som ble vedtatt under det nederlandske EU-formannskapet våren 2016. Det er opprettet en ny høynivågruppe som skal ha sitt første møte 15. februar 2017, kombinert med et påfølgende EU-transportministermøte om saken. Norge deltar her. Vi følger også opp fra norsk side gjennom deltakelse i ITS-komiteen og flere arbeidsgrupper i regi av Kommisjonen.

Strategien er også en del av Kommisjonens arbeid for tilrettelegging for markedsintroduksjon av selvkjørende kjøretøy. Nasjonalt vil SD i 2017 arbeide videre med å få på plass en forsøkslov som åpner for utprøving av selvkjørende kjøretøy. I forbindelse med dette arbeidet vil man se hen til utviklingen internasjonalt og i EU.

Se også saken på regjeringen.no.