Om intelligente transportsystemer i «Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan 2018-2029»

Utdrag om intelligente transportsystemer fra rapporten «Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan 2018-2029»:

Sammendrag

[...]

Mange hensyn skal ivaretas ved prioriteringer innen transportsektoren. Etter en samlet vurdering med utgangspunkt i retningslinjene anbefaler transportetatene å legge følgende overordnete prioriteringer
til grunn for Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029:

[...]

- Mer bruk av ITS (intelligente transportsystemer) og ny teknologi for å øke effektiviteten og nå de
transportpolitiske målene

[...]

- Tiltak for å øke sikkerheten i transportsystemet i tråd med nullvisjonen og med mål for
vegtrafikken om maksimalt 350 drepte og hardt skadde per år innen 2030. Økt fokus på
å redusere antallet drepte i fritidsfartøytrafikken
- Sikring av en optimal standard på drift og vedlikehold som gir god framkommelighet og
sikkerhet. Satsing på fornying for å fjerne eksisterende forfall og få en mer robust og
pålitelig infrastruktur

[...]

Bruk av ITS for å øke effektiviteten og nå de transportpolitiske målene

Teknologiutvikling innen automatisering og fjernstyring, beregnings- og analysekraft og samvirkende
systemer er viktig for transportsektoren. Gjennom ITS sikres bedre utnyttelse av transportsystemet for
alle trafikantgrupper og næringsliv.
Framtidens transportbrukere vil etterspørre attraktive og helhetlige transport- og informasjonstjenester.
Private aktører vil spille en viktig rolle i tilbudet av slike tjenester, men vil være avhengig av et godt
samspill med transportetatene og at tjenester og data er tilgjengelige.
For få en mer miljøvennlig og effektiv godstransport må det legges til rette for gode intermodale transportløsninger
hvor de ulike transportmidlenes fortrinn utnyttes. ITS må bidra til mer effektive og intermodale
transportkjeder og bedre utnyttelse av transportkapasiteten. Dette vil bidra til et mer konkurransedyktig
norsk næringsliv.
Datagrunnlaget for ITS vil i mange tilfeller være felles for flere tjenester og systemer, og det vil ofte være
behov for data fra flere ulike systemer og aktører. Transportetatene vil derfor etablere standarder og retningslinjer
som sikrer kommunikasjon mellom systemene, gjenbruk av data, datasikkerhet og personvern.

[...]

1 Transportens rolle i samfunnet, viktige utviklingstrekk og utfordringer

[...]

1.4 Teknologisk utvikling får stor betydning for framkommelighet,
sikkerhet, klima og miljø

Teknologiutviklingen har bidratt til økt trafikksikkerhet, redusert energibruk og reduserte klimagassutslipp. For god måloppnåelse er vi på flere områder avhengige av at nye løsninger på transportområdet utvikles og tas i bruk.
ITS er allerede i dag en integrert del av transportsystemene og transportmidlene, og er et stadig viktigere virkemiddel både for å påvirke trafikantatferd og for å legge til rette for bedre og mer effektiv utnyttelse av transportsystemet. Den teknologiske utviklingen av nye energibærere og ny motorteknologi kan få stor betydning for reduksjon i klimagassutslipp og andre miljøutfordringer. Internasjonale avtaler og samspill mellom industrielle, kommersielle og offentlige aktører er viktig for å øke utviklingstempoet.
Ny teknologi er nødvendig for å gjennomføre eksempelvis noen av fjordkryssingene langs E39. Videre vil ny teknologi på mange områder bidra til mer effektiv bygging, drift, vedlikehold og utnyttelse av infrastruktur innen alle transportformer. Transportetatene vil bidra til at teknologiutviklingen framskyndes og at ny teknologi tas i bruk.

[...]

5 Byområdene

[...]

Intelligente transportsystemer (ITS) for et bærekraftig transportsystem i byområdene

Den teknologiske utviklingen kan bidra til at det blir enklere å utvikle bærekraftige transportsystemer
i byområdene. Denne utviklingen kan ikke løse areal- og transportutfordringene i byområdene alene,
men den kan likevel bidra på flere måter:
- Forbedret informasjonsflyt til de reisende: Oppdatert informasjon om tilbudet og hvilke
transportløsninger som gir kortest reisetid. Forenkler bytte mellom flere transportformer.
- Enklere bruk av kollektivtransport: ITS gir mulighet til å forenkle betalingsløsninger og takstsystemer
for kollektivtransporten. Mer fleksible billettsystemer kan også gjøre det enklere å
differensiere takstene. For kollektivtrafikken er det viktig å følge med på, utvikle og ta i bruk
nye ITS-løsninger i takt med den generelle ITS-utviklingen i samfunnet.
- Målrettet styring av trafikken: ITS kan bidra til å redusere køproblemer ved å utnytte bilene og
infrastrukturen mer effektivt. Godsdistribusjon i by kan gjøres mer effektiv ved å bedre dataflyten
mellom aktører og optimalisere transporten.
Transportetatene vil støtte opp under teknologiutvikling som bidrar til sikrere og mer miljøvennlig transport,
mer effektiv drift og vedlikehold av infrastrukturen, gir bedre informasjonsløsninger til trafikantene og
mulighet for en mer effektiv transportavvikling i byområdene.

[...]

Næringslivets transporter i byområdene

[...]

På strekninger med mye tungtrafikk, for eksempel mot havner og baneterminaler, er det en mulighet å
bruke tungtrafikkfelt, det vil si felt som bare er tillatt for tunge kjøretøy (busser og lastebiler). Bussene
bør likevel prioriteres i makstimen. Ved bruk av ITS kan også intermodale og andre prioriterte tungtransporter
styres individuelt, slik at køer i porten til havner og jernbaneterminaler kan unngås, omlastingen
kan effektiviseres og arealbehovet dermed reduseres.

[...]

6
INTELLIGENTE TRANSPORTSYSTEMER

Intelligente transportsystemer, ITS, er systemer og tjenester hvor informasjons- og kommunikasjonsteknologi
(IKT) anvendes innen transportsektoren. ITS sikrer bedre utnyttelse av transportsystemet for
alle trafikantgrupper og næringsliv, og gir tilgang til skreddersydde tjenester som sikrer tilgjengelighet
og god mobilitet. ITS bidrar til at tilgjengelig transportinfrastruktur vil kunne utnyttes og driftes mer
effektivt, fleksibelt, sikkert og miljøriktig.
Teknologiutvikling innen automatisering og fjernstyring, beregnings- og analysekraft og samvirkende
systemer er av stor betydning for transportsektoren. De mest omfattende ITS-tiltakene er etatsspesifikke,
men det ligger også store og uutnyttede potensialer i tverretatlige tiltak. Piloter og demonstrasjoner
av tekniske løsninger vil være nødvendig for å teste ut løsninger på norske forhold.

6.1 Tjenester for persontrafikk

Framtidens transportbrukere vil etterspørre mer attraktive og helhetlige transport- og informasjonstjenester
enn i dag. Dette er en viktig forutsetning for å realisere målet om at persontrafikkveksten i
og rundt byområdene skal tas av kollektivtransport, sykling og gåing, og innebærer løsninger som er
transportmiddelovergripende. Private aktører spiller en viktig rolle i tilbudet av persontrafikktjenester,
men er avhengige av et godt samspill med tjenester og data fra transportetatene.
For å gjøre passasjeropplevelsen bedre på lufthavner, vurderer Avinor å benytte beacons18 for å forenkle
sjekkpunkter og gi bedre veivisning gjennom terminalen. Beacons vil være et nyttig verktøy til prediksjon
av flaskehalser og for tilrettelegging av bemanning på de rette stedene og til rett tid.
For vegtransporten skal det satses videre på bruk av ITS i vegnettet, eksempelvis etablering av friteksttavler
på strategiske punkter på vegnettet. Videre satses det på sanntids informasjonstjenester i tråd
med ITS-direktivet for å bidra til økt trafikksikkerhet på vegnettet. Det foreslås også å satse på utvikling
av systemer med prediksjon og beslutningsstøtte for driftsvirksomhet og trafikkstyring i vegnettet,
samt bruk av ITS som verktøy ved prioritering av kollektivtrafikk, næringstrafikk og sykkeltrafikk i by.

For å øke jernbanens konkurransekraft satser Jernbaneverket på nye ITS-løsninger. Etaten vil utvikle
et nytt system for kunde- og trafikkinformasjon. Det foreslås å investere i trådløst internett i tog og på
stasjoner. Videre arbeides det for å oppnå et godt og funksjonelt samlet billettsystem for jernbanereiser
og tilstøtende kollektivreiser. For tilbringertransportene inngår også løsninger for innfartsparkering
med skilting, sanntidsinformasjon om tilgjengelige plasser og integrerte betalingsløsninger.
For å styrke sjøsikkerheten for fritidsfartøy vil Kystverket, i samarbeid med kommersielle aktører og forskningsmiljøer,
gjennomføre ulike FoU-aktiviteter tilknyttet fritidsfartøy. Kystverket vil blant annet utvikle
demonstrasjoner som viser hva som er mulig med dagens teknologi og data, noe som kan danne grunnlag
for utviklingen av produkter som er bedre tilpasset fritidsfartøyførere. Kystverket vil tilrettelegge for kvalitetssikrede
data til bruk for fritidsfartøy, slik at disse enklere kan integreres i ulike produkter. Slike data
inkluderer AIS-data (Automatic Identification System), lokale fartsdata, data om navigasjonsinnretninger,
navigasjonsvarsler, vær, bølge, havnivå/tidevann med mer. Førere av fritidsfartøy kan dermed
samlet motta og organisere informasjon som er relevant for planlegging og gjennomføring av seilaser.

Piloter

Utvikling av automatisering og samvirkende systemer (Cooperative ITS/C-ITS) åpner for nye muligheter.
Kjøretøy med tilkopling til nettet og økende grad av styringsautomatikk vil komme på markedet i tiden
framover og det vil etter hvert bli introdusert selvkjørende biler. Denne teknologien, kombinert med skyløsninger,
vil åpne for omfattende datafangst fra, og informasjonsutveksling med, en stor andel av biler
i trafikk. Slik teknologi står på terskelen til å bli tatt i bruk i stor skala. Nødvendige tekniske standarder
for samvirkende systemer kom på plass fra 2014 og bilfabrikantene utstyrer allerede nye toppmodeller
med slik teknologi og kommunikasjonsplattform. Bransjen forventer at markedsandelen for biler med datautveksling bil-bil og bil-infrastruktur vil øke raskt fram mot 2020. Utredninger internasjonalt har vist
betydelig trafikksikkerhetsgevinst selv med moderat andel biler med slik teknologi. Det foreslås en
nasjonal satsing med aktiv deltakelse i internasjonale prosesser og pilotprosjekter på dette området,
for å kunne utnytte potensialet for økt informasjonsdekning og trafikksikkerhet.

6.2 Tjenester for næringsliv og godstransport

For at godstransportarbeidet skal foregå effektivt og miljøvennlig, må det legges til rette for gode intermodale
transportløsninger hvor de ulike transportmidlenes fortrinn utnyttes. ITS kan bidra til mer effektive
og intermodale transportkjeder, bedre utnyttelse av den totale transportkapasiteten og reduserte kostnader.
Dette vil igjen kunne bidra til et mer konkurransedyktig norsk næringsliv.
Det er viktig for all transportvirksomhet å få tilgang til nøyaktig og oppdatert informasjon om de meteorologiske
forholdene, særlig ved kritiske operasjoner eller ved passering av kritiske strekninger. Transportetatene
tar sikte på, blant annet gjennom å samarbeide med Meteorologisk institutt, å etablere en
mer omfattende portefølje av målestasjoner for å kunne gi informasjon om føre- og siktforhold til lands,
og vind-, bølge- og strømforhold til sjøs. Statens vegvesen vil øke innsatsen for å gi næringstransporter
presis og lett tilgjengelig informasjon om trafikk og vegforhold, på flere språk. Dette vil gi bedre mulighet
til planlegging av optimale ruter og til sikker og forutsigbar framføring av transporter. Økt utbredelse
av datautveksling i sanntid vil forbedre transportsikkerhet og pålitelighet ytterligere.
Utviklingen av automatikk i kjøretøy går raskt, og medfører en rekke utfordringer som må håndteres.
Dette gjelder særlig lovverk, ansvarsforhold og personvern. Sverige har nylig nedsatt en statlig utredning
om selvstyrende kjøretøy. Med hensyn til den raske teknologiske utviklingen foreslår transportetatene
at dette skjer også i Norge, og utvides til å omfatte skip.

For å øke attraktiviteten til godstransport på bane er det viktig å kunne tilby et logistikksystem med
utstrakt informasjonsdeling mellom aktørene i transportkjeden. Jernbaneverket effektiviserer på den
måten driften av terminalene og utvikler løsninger for avvikshåndtering, prognoser, automatisering og
informasjonsdeling.

Piloter

International Maritime Organization (IMO) skal ferdigstille standardiseringen av E-navigasjonskonseptet
innen 2019. Dette vil blant annet føre til at mange skip blir utstyrt for å kunne gjøre bruk av en ny
generasjon moderniserte digitale sjøsikkerhetstjenester. Blant annet vil skipsrapporteringssystemet
SafeSeaNet Norway bli videre automatisert og bidra til videre forenkling for sjøtransporten. Kystverket
har også startet utvikling av enkelte andre E-navigasjonstjenester og det tas sikte på en periode med
gradvis utvikling og operativ utprøving av slike tjenester i Norge fram til IMOs standardiseringsarbeid
er ferdig. Deretter vil det gjøres en gradvis oppbygging av tjenesteporteføljen i takt med eventuelle krav
fra IMO og ellers i tråd med innføringen i andre land.
Kystverket vil delta i prosjekter tilknyttet testing av teknologier og operasjoner for autonome fartøy, og
vurderer muligheten for å etablere et geografisk område (testområde) for denne typen aktivitet.

6.3 Trafikkstyring

Transportetatene optimerer trafikkstyring innen egen virksomhet. Ved hendelser som utløser spesielle
transportbehov i en eller flere transportformer kan det være behov for å se trafikkstyringen i sammenheng,
på tvers av transportform. Dette kan eksempelvis være ved store arrangementer, innstilte tog,
stengte lufthavner, store skipsanløp og evakueringsbehov.
Førerstøtteteknologi kan gi betydelige bidrag til økt trafikksikkerhet. Noen systemer retter seg direkte mot eksisterende trafikksikkerhetsutfordringer som fart, rusproblematikk og informasjonsbortfall. Det
pågår en utvikling i retning av automatiserte transporter innenfor alle transportformer, noe som har
potensial for økt sikkerhet, effektivitet og kostnadsbesparelser. Ved innføring av selvkjørende biler
kan man også effektivisere andre transportformer. Et eksempel på dette er effektivisering av driften
av lufthavner, som er lukkede områder med regulerte trafikkforhold, og som egner seg til bruk av autonome
eller fjernstyrte bakkekjøretøy.

Transportetatene foreslår å etablere trengselsbasert (kø-prising) og miljøbasert trafikantbetaling i bomringer
hvor der andre virkemidler ikke strekker til, for å sikre god framkommelighet og miljøkvalitet. Framtidige
løsninger for trafikantbetaling vil utredes i perioden. Det bør vurderes å ta i bruk trafikkstyring, for
eksempel påkjøringsregulering, på de mest trafikkerte vegene. Det bør etableres prioritering og sanntidsinformasjon
for all veg- og skinnegående kollektivtrafikk i byer og i viktige korridorer for persontrafikk.

Innføring av en felles europeisk standard for signalsystem (European Rail Traffic Management System –
ERTMS) gir en mer pålitelig togtrafikk og vil forenkle grensekryssende togtrafikk. Etter planen skal dette
være innført på alle norske jernbanestrekninger innen 2030. Ved bruk av ERTMS sendes informasjon,
kjøretillatelse og hastighet basert på togets faktiske posisjon trådløst til toget. Jernbaneverket har i dag
åtte trafikkstyringssentraler og tre ulike systemer for styring av tog. Trafikkstyringen skal effektiviseres.

6.4 Overvåking, varsling, drift og vedlikehold

Intelligent og optimalt vedlikehold av infrastruktur basert på faktisk tilstand vil bidra til mer effektive
vedlikeholdsprosesser, noe som er både tids- og kostnadsbesparende. Samtidig kan et mer optimalt
vedlikehold bidra til økt levetid på infrastrukturen, reduksjon av trafikkavbrudd og reduksjon i ulykker.

Bruken av droner har økt raskt. På EU-nivå har droneindustrien blitt løftet fram som et område som vil
skape arbeid, vekst og teknologisk utvikling. På kort sikt vil droner bidra til mer effektiv og sikker utførelse
av oppgaver innen overvåkning, inspeksjon, fotografering og kartlegging innen alle transportformer.
Eksempler på nytteverdier er inspeksjon av utilgjengelige områder, samt rask og god datainnsamling.
Dette vil gi store kostnadsreduksjoner, sikkerhets- og miljøgevinster. Droner kan også tas i bruk i for å
overvåke vær, tilstand og hendelser som kan medføre naturfarer, og i forbindelse med naturkatastrofer.
Mange nødetater har allerede tatt i bruk droner som hjelpemiddel. I tillegg vil droneteknologien kunne
benyttes til transport av mindre pakker og gods.

Avinor planlegger effektivisering gjennom fjernstyring av tårntjenesten. I første omgang vil ett senter
etableres for å betjene 15 norske lufthavner. Gjennom utnyttelse av avanserte kamera- og sensorteknologier
vil inn- og utflyging overvåkes fra dette senteret, og kommunikasjonen til og fra flyene vil foregå
fra senteret ved hjelp av lokale radiorelésystemer på hver enkelt lufthavn. Det er aktuelt å ta i bruk ny
teknologi for sikkerhetskontroll av passasjerer basert på automatiserte, selvbetjente prosesser. Det vil
også være aktuelt å vurdere forhåndskontroll ved billettbestilling, bruk av biometriske data og sjekk av
elektroniske spor og tidligere reisemønstre.Ny teknologi vil gi en mer nøyaktig deteksjon av innhold i
væsker, gasser og andre materialer og bidra til økt sikkerhet og enklere rutiner for passasjerene.

Statens vegvesen utfører styring, overvåking og drift av mer enn seks hundre tunneler og bruer, i tillegg
til overvåking av et betydelig antall andre strekninger. ITS-løsninger, bruk av nye typer sensorer og gode
forvaltningssystemer vil kunne medføre mer intelligent og effektiv feilhåndtering, drift og vedlikehold.
Dette arbeidet bør integreres med den øvrige innsatsen for bedre beredskap og samfunnssikkerhet i
vegsektoren og den satsingen som er startet for å effektivisere de fem regionale vegtrafikksentralene.

Jernbaneverket tar i bruk ny teknologi for tilstandsovervåkning av infrastrukturobjekter. Overvåkningen
vil gi Jernbaneverket sanntidsinformasjon om tilstanden på objekter, som igjen vil bidra til at feilretting
kan gjøres før det får konsekvenser for togtrafikken. Det foreslås derfor å investere i teknologi for overvåkning, datavarehus, driftsstøttesystem og analyseverktøy. Jernbaneverket legger opp til å
dele relevante tilstandsdata med togselskapene, som kan benytte dette til vedlikeholdsplanlegging
av togmateriell. Dette tiltaket vil bidra til en mer tilgjengelig, sikker og robust infrastruktur og togtrafikk.

Piloter

I dag er alle skip utstyrt med det maritime trafikkovervåkingssystemet AIS. Gjennom automatisert analyse
av skipenes seilas i sanntid etableres det en ny barriere mot ulykker. Utvikling av gode automatiserte
metoder for å analysere AIS-data krever utvikling og utprøving over tid og Kystverket ønsker å starte et
utviklingsarbeid og en pilot på dette området.

6.5 Tilgang til transportdata

Alle ITS-løsninger baseres på bruk av elektronisk lagret informasjon som registreres, samles inn, systematiseres,
kvalitetssikres og gjøres tilgjengelig av en rekke ulike aktører. Transportetatene samler inn
og bearbeider store mengder data om blant annet infrastruktur, transportmidler og trafikk. Datagrunnlaget
er i mange tilfeller felles for flere tjenester og systemer, og man vil ofte ha behov for data fra flere
ulike system og aktører. Transportetatene vil etablere standarder og retningslinjer som sikrer interoperabilitet
mellom systemene, gjenbruk av data, datasikkerhet og personvern, og som legger til rette
for bærekraftige driftsmodeller og ansvarsforhold.

Standardisert tilgang til slike data gir samfunnsnytte gjennom for eksempel spart reisetid på grunn av
optimalt transportvalg og bedre utnyttelse av lastkapasitet, infrastruktur og transportmidler. Videre vil
det gi et bedre beslutningsgrunnlag for valg av infrastrukturprosjekter og redusert lokal og global forurensning.

Transportetatene vil samarbeide med andre aktører for å kunne tilby standardiserte metadata fra forskjellige
databaser hos transportetatene, fylkeskommuner, kommuner og andre relevante instanser
samt kollektivtrafikk hos NRI/Rutebanken. Forordningene under ITS-direktivet som hittil er vedtatt eller
er under utarbeidelse, stiller krav til et felles nasjonalt tilgangspunkt for disse dataene.

Transportetatene anbefaler foreløpig ikke at det utvikles en såkalt digital samhandlingsplattform. Transportetatene
vil heller fokusere på arbeid med formatstandardisering og tilgjengeliggjøring. Når dette
arbeidet har kommet lenger bør det vurderes om det er fornuftig med en ytterligere samordning og tilrettelegging
av data.

7 Strategi for transport av gods

[...]

7.3 Overføring av gods fra veg til sjø og bane

[...]

Det jobbes med å forenkle prosessene med overføring mellom transportformene. Hovedfokus er å redusere
håndteringstid og skader, og legge til rette for mer sømløs informasjonsflyt. Dette krever fortsatt
satsing på ITS-løsninger, og at transportetatene har gode planprosesser og gjennomfører løpende forvaltningsoppgaver
på en god måte. I luftfarten er flere direkte interkontinentale ruter et tiltak for mer effektiv
lakseeksport, som er både raskere og billigere og med lavere utslipp. Det er flyselskapene som utvikler
rutene, mens Avinors rolle er å legge til rette for utviklingen.

[...]

8 TRANSPORTSIKKERHET

[...]

Mål for trafikksikkerhet

Innenfor trafikksikkerhetsområdet er det foreslått som nytt etappemål at det maksimalt skal være 350
drepte og hardt skadde i vegtrafikken i 2030. Målet i Nasjonal transportplan (NTP) 2014–2023 om
maksimalt 500 drepte og hardt skadde i 2024 vil være å anse som et delmål, og angir en nødvendig
progresjon dersom vi skal nå målet for 2030.
Transportetatene anser det nye etappemålet for å være en ambisiøs, men realistisk ambisjon for hvor raskt
vi skal nærme oss nullvisjonen. Utfordringen er at jo lavere vi kommer i antall drepte og hardt skadde,
desto mer krevende blir det å oppnå en ytterligere reduksjon. Samtidig vil kravene til samhandling
mellom ulike aktører i trafikksikkerhetsarbeidet bli større, og mange av de tradisjonelle trafikksikkerhetstiltakene
som gir størst bidrag er allerede gjennomført. Når transportetatene likevel velger å
foreslå et etappemål som innebærer nær 60 prosent reduksjon i drepte og hardt skadde i løpet av de
neste 15 årene, gjøres det ut fra at vi ser et potensial for relativt raskt å kunne ta nye store steg i retning
av nullvisjonen.

Vi må i større grad være villige til å tenke nytt, og vi må bruke de mulighetene
den teknologiske utviklingen gir oss. I dette ligger blant annet behovet for å utvikle, tilrettelegge og
implementere ulike ITS-løsninger som vil bidra til å bedre trafikksikkerheten. Tiltak som bidrar til raskere
innfasing av allerede kjent og utprøvet kjøretøyteknologi må prioriteres.

[...]

11 SAMFUNNSSIKKERHET OG KLIMATILPASNING

[...]

Overordnede prioriteringer og tiltak

[...]

Overvåkning av transportinfrastrukturen og dens omgivelser er viktig for å kunne få varsling om
hendelser av betydning for samfunnssikkerheten. Slik overvåkning skal styrkes og det vil tas i bruk ny
teknologi der dette er hensiktsmessig, jamfør ITS-kapittelet.

[...]

12 INTERNASJONALE FORBINDELSER

[...]

Joint Barents Transport Plan

[...]

Ved oppgradering av vegkorridorene i JBTP anbefales å tilrettelegge for tyngre kjøretøy med mål på
lang sikt om harmonisering av regelverk for kjøretøysdimensjoner. Det er i dag store forskjeller mellom
landene blant annet når det gjelder tillatte totalvekter. Her ligger Russland lavest, mens Sverige og
Finland har tillatt vesentlig tyngre kjøretøyer enn Norge. Harmoniseringen vil bedre markedstilgangen for
produkter fra Nord-Norge. JBTP peker for øvrig ut ITS som et aktuelt samarbeidstema i Barentsregionen.

[...]

Transportetatenes prioriteringer i Nordområdene

[...]

Vegmyndighetene i Norge og Finland utarbeider felles utviklingsplaner for to riksveger: rv 93 Palojoensuu–
Alta og E8 Muonio–Skibotn. For E8 planlegges et felles utviklingsprosjekt om ITS og nye tjenester
for trafikanter. For rv 93 er det foreslått en felles vegutredning. Det er sendt en felles søknad til FN om
å omklassifisere rv 93 til E45.

[...]

17 FELLES SATSING PÅ FORSKNING OG UTVIKLING (FOU)

[...]

17.2 Prioriterte tverretatlige satsingsområder
Fem områder er spesielt pekt ut som satsingsområder i den kommende NTP-perioden: Transportanalyse
og metodeutvikling, teknologi og ITS, miljø og klimatilpasning, sikkerhet og beredskap samt
effektivisering av planlegging og gjennomføring av prosjekter.

[...]

Teknologi og ITS
Teknologiutvikling vil særlig skje i skjæringspunktet mellom ITS, klima og miljø. Robusthet i infrastrukturen
er et viktig område, som krever ny kunnskap innenfor både geoteknikk, ingeniørgeologi, materialteknologi,
dekke-, drive- og sikringsmetoder for tunneler og varige konstruksjoner. Ny kunnskap vil
kunne bidra til et mer pålitelig, kostnadseffektivt og klimatilpasset transportnett, og sikre bedre drift
og vedlikehold av infrastrukturen.

For ITS er organisatorisk og teknisk samordning av informasjons- og datautveksling være viktig. I tillegg
er fjernstyring, overvåking og automatisering være et område som vil få større oppmerksomhet.
For å teste ut løsninger på norske forhold er det nødvendig med piloter og demonstrasjoner av tekniske
løsninger.

[...]

17.4 Etatsspesifikk FoU

[...]

For FoU i Jernbaneverket er det satt av en ramme på 1 000 mill. kr i NTP-perioden 2018–2029. Satsingen
inkluderer en fullskala testarena for tung aksellast, videreutvikling av tilstandsbasert vedlikehold,
anvendelse av ITS på nye områder, utvikling av nullutslippsalternativer for togframføring og terminaldrift,
samt implementering og videreutvikling av kunnskap fra prosjektet Naturfare, infrastruktur, flom
og skred (NIFS).

[...]

19 DRIFT, VEDLIKEHOLD, FORVALTNING OG FORNYING

[...]

19.3 Trafikant og kjøretøy

[...]

Utviklingen av ny kjøretøyteknologi gir stadig nye ITS-systemer i kjøretøyene, slik som førerstøttesystemer,
informasjonstjenester og mobile løsninger. Systemene samhandler med ITS-løsninger langs
veg, og bidrar til kommunikasjon mellom kjøretøy og med Statens vegvesens kontrollører ute på vegen.

Transportetatene ønsker å gjennomføre tiltak som fremmer og tilrettelegger for økt utbredelse av førerstøttesystemer
og ITS-løsninger som gir klare sikkerhetseffekter.

Transportetatene forventer at det blir en rask utvikling av ulike førerstøttesystemer og teknologi som
reduserer noe av kravene til føreren i løpet av planperioden. En del systemer retter seg også direkte mot
eksisterende trafikksikkerhetsutfordringer som fart, rusproblematikk og informasjonsbortfall, i tillegg til
at mer eller mindre automatiserte kjøretøy er i ferd med å utvikles og prøves ut i større skala. Det vil likevel
fortsatt være områder der den menneskelige faktoren blir avgjørende og der den enkelte trafikant
selv må vurdere og velge riktig atferd. Trafikksikkerhetskampanjer har derfor en viktig plass i trafikksikkerhetsarbeidet
også framover.

Den generelle ulykkesrisikoen øker vesentlig for trafikanter over 75 år. Transportetatene foreslår derfor
tiltak for å motivere for økt deltakelse på opplæringstiltak, som Bilfører 65+. Statens vegvesen bør i
planperioden samarbeide med andre offentlige etater knyttet til utfordringer for eldre trafikanter og
endringer i rutiner til helsekravene for å beholde førerretten. Førerstøtteteknologi kan gi et betydelig
bidrag til økt trafikksikkerhet.

Innenfor trafikant- og kjøretøyområdet vil det bli store endringer i hvordan tjenestene blir brukt. Selvbetjeningsløsninger
vil føre til at publikum i stor grad kan få utført tjenestene uten å møte opp på trafikkstasjonene,
noe som vil føre til sterkt redusert besøk. Samtidig vil det fremdeles være tjenester som vil
kreve oppmøte, som for eksempel oppkjøring og godkjenning av kjøretøy. Statens vegvesen jobber
med en helhetlig plan for tjenestestruktur for å møte det fremtidige behovet.

Transportetatene foreslår å sette av 25 mrd. kr til trafikant- og kjøretøyområdet i planperioden.

[...]

20 INVESTERINGER

[...]

Stasjoner og knutepunkter

[...]

Ved prioritering av tiltak vektlegges hele reisekjeden og hvordan stasjoner og stasjonsområder henger
sammen med resten av gang-, sykkel- og kollektivnettet. Her inngår også ITS og trafikkinformasjon,
plattformforlengelser og sikkerhet. Ved gjennomføring av foreslåtte tiltak vil alle jernbanestasjoner få
et universelt utformet informasjonssystem.

[...]

20.5 Kystverket

[...]

Kystverket legger opp til en vesentlig satsing innenfor ITS-tjenester og utvikling. Satsingen medfører
behov for midler innenfor både drift og investeringer. Det er satt av inntil 1,8 mrd. kr i investeringer i
planperioden

[...]

22 RISIKOVURDERING

[...]

Manglende teknologiutvikling (5)
Det er store forventninger til at ny teknologi kan bidra sterkt til måloppnåelse innen transportsektoren.
Det gjelder framfor alt utvikling av null- og lavutslippsteknologi, ITS-løsninger som kan gi bedre reise- og trafikkinformasjon og automatisering av kjøretøy og tjenester. På flere områder er vi også avhengig
av bedre datakvalitet, slik at vi kan utnytte eksisterende teknologi på en optimal måte. Teknologiutvikling
er også sentralt for å bygge, drifte og vedlikeholde infrastrukturen på en smartere måte enn i dag.
For prosjekter som Ferjefri E39, Stad skipstunnel og nytt signalsystem for jernbanen (ERTMS) er teknologiutvikling
en forutsetning for at prosjektene kan gjennomføres slik som det er forutsatt.

Transportetatene deltar i flere samarbeidsprosjekter og støtter tiltak som bidrar til teknologiutvikling.
Det er knyttet risiko til at ny teknologi ikke kan tas i bruk som ønsket, at kostnadene blir for høye eller
at en annen teknologi viser seg å være mer hensiktsmessig. Risikoen for gjennomgående mangel på
teknologiforbedringer vurderes som moderat (3). Konsekvenser av manglende teknologiutvikling
vurderes som svært alvorlig (5).

[...]

VEDLEGG 1 - Ordliste

[...]

GIS
Geografisk informasjons system
Elektroniske systemer som brukes til å behandle og presentere geografisk
refererte data (kartdata).

[...]

ITS
Intelligente transportsystemer
Anvendelser av IKT i transportsektoren. Avgrenses ofte til seks sentrale
anvendelsesområder: 1. Trafikantinformasjon 2. Trafikk- og flåtestyring 3.
Førerstøttesystemer og navigasjon 4. Overvåking og kontroll 5. Drift av
infrastruktur 6. Betalingssystemer.

[...]

TEN-T
Transeuropeiske transportnett Trans-
European transport networks
Planlagte nettverk av veger, jernbane, luft- og sjøtransport designet for å
betjene hele det europeiske kontinentet. Prosjektet gjennomføres i regi av
EU. Nettet deles inn i et kjernenettverket (core network) og et omfattende
nettverk (comprehensive network).