Om eCall i utdrag fra EU-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 10. juli 2015

Sammendrag

Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 585/2014/EU ble fastsatt 15. mai 2014 og trådte i kraft 23. juni 2014. Rettsakten inngår i Kommisjonens strategi om innføring av eCall i EU, og omhandler krav om og frister for etablering av et mottaksapparat for eCall. Rettsakten er vedtatt med hjemmel i TEUV artikkel 91 og Råds- og parlamentsdirektiv 2010/40/EU om intelligente transportsystemer (ITS-direktivet).

eCall er et system for automatisk varsling av en trafikkulykke fra kjøretøyet til en alarmsentral. Ved en ulykke vil det automatisk overføres et datasett med opplysninger om ulykken som tidspunkt, lokalisering, kjøreretning og beskrivelse av kjøretøyet til alarmsentralen, samtidig som det opprettes en taleforbindelse mellom kjøretøyet og sentralen. eCall kan også utløses manuelt av personer inne i kjøretøyet.

Rettsakten pålegger medlemsstatene å etablere et mottaksapparat som kan motta og håndtere eCall-anrop, og gjør dermed innføring av eCall obligatorisk for medlemsstatene, jf. artikkel 1. Medlemsstatene skal innføre den infrastruktur av eCall-alarmsentraler som er nødvendige for mottak og håndtering av eCall i overensstemmelse med de spesifikasjoner som følger av Kommisjonsdelegert forordning nr 305/2013. Rettsakten legger opp til at mottaksapparatet skal være fullt operativt senest innen 1. oktober 2017, og at medlemsstatene innen 24. desember 2015 skal rapportere til Kommisjonen om framdrift i implementeringsarbeidet.

Formål og innhold

Formålet med eCall er reduksjon i antall drepte og hardt skadde ved at medisinsk bistand ankommer ulykkesstedet raskere og på den måten å redusere ulykkens alvorlighetsgrad. Det sekundære formålet er å fremme framkommelighet gjennom raskere oppdagelse av hendelsen, bedre varsling av trafikantene og raskere trafikkreguleringstiltak når det er nødvendig.

I dag er ca 0,7 pst. av alle personbiler i EU utstyrt med automatiske alarmoppkallingssystemer, og antallet er kun svakt stigende. Disse systemene, som er opphavsrettslig beskyttet, tilbyr ikke EU-dekkende interoperabilitet eller kontinuitet. EU har derfor valgt å innføre eCall ved lovregulering da frivillig innføring går for langsomt og synes utilstrekkelig.
Rettsakten forplikter alle medlemsstatene til en koordinert og felles innføring av eCall i EU. En felles innføring er viktig for å sikre en interoperatibel tjeneste i og mellom medlemsstatene. For å sikre dette fastsetter rettsakten i artikkel 3 frist for etablering av et operativt mottaksapparat, samt frist for å rapportere om valg av ”samsvarsvurderingsmyndighet” som har til oppgave å vurdere om mottakssentral(ene) fungerer i overensstemmelse med artikkel 3 i Kommisjonsforordning 305/2013 m.v. Nærmere krav og spesifikasjoner til mottaksapparatet er fastsatt i Kommisjonsforordning 305/2013 som ble innlemmet i EØS-avtalen 27. juni 2014.

Medlemsstatene må ha etablert et operativt mottaksapparat for både automatisk og manuelt utløste eCall-anrop innen 6 måneder før typegodkjenningskrav om eCall i kjøretøy (Kommisjonsforordning 316/2013) trer i kraft, og senest innen 1. oktober 2017.

Medlemsstatene gis mulighet til å organisere tjenesten på en mest mulig kostnadseffektiv måte, jf. artikkel 1 nr. 2. Dette innebærer at tjenesten kan organiseres slik at det er mulig å filtrere eller sile anrop som ikke er nødanrop, og som dermed ikke må håndteres av en nødsentral. Medlemsstatene står også fritt til å velge et sentralisert eller desentralisert mottaksapparat jf. artikkel 1 nr. 3.

Medlemsstatene er forpliktet til å sikre at data som overføres gjennom eCall-systemet utelukkende benyttes til formålet med eCall, som er å sikre medisinsk bistand ved en trafikkulykke, samt å redusere eventuelle trafikale problemer som en trafikkulykke kan medføre.

Rettsakten åpner for at godkjente private tjenestetilbydere, såkalt tredjepartsleverandører, også kan motta og håndtere eCall-anrop under forutsetning at tjenesten er i tråd med de krav og spesifikasjoner som er fastsatt i Kommisjonsforordning 305/2013.

Medlemsstatene er forpliktet til å sikre at kostnadene ved håndtering av eCall-anrop ikke belastes brukerne av tjenesten jf. artikkel 2.

Medlemsstatene pålegges å rapportere til Kommisjonen om framdriften i implementeringsarbeidet innen 24. desember 2015.

Rapporteringen må inneholde:
 oversikt over hvilke eller hvilken samsvarsvurderingsmyndighet(er) som er ansvarlig for å vurdere om de valgte mottakssentralenes håndtering og mottak av eCall-anrop vil være i samsvar med krav fastsatt i art. 3 i Kommisjonsforordning 305/2013
 oversikt over hvilke alarmsentraler som skal fungere som mottakssentral og deres geografiske dekning
 beskrivelse av konformitetstester
 beskrivelse av hvordan personvern og vern av personopplysninger er ivaretatt

Medlemsstatene må sikre at det er mulig å originere eCall-samtaler fra hele landet forutsatt at det finnes minst et offentlig trådløst mobilkommunikasjonsnett tilgjengelig jf. artikkel 4.

Merknader

Hjemmel i EU-traktaten

Rettsakten er hjemlet i Treaty on the Functioning of the European Union (TEUV) artikkel 91 om transport og er vedtatt etter alminnelige lovgivningsprosedyre.

Økonomisk og administrative konsekvenser

Kommisjonen har foretatt en samfunnsøkonomisk beregning av obligatorisk innføring av eCall i EU, og kommet fram til et kost-nytte forhold på 1,74.[1] Nyttevurderingen er basert på de samfunnsøkonomiske kostnadene av trafikkulykker med drepte og hardt skadde og tiltakets potensial for å redde liv og redusere skadeomfanget. Obligatorisk innføring av eCall vurderes dermed som samfunnsøkonomisk lønnsomt. Effekten er imidlertid avhengig av utbredelsen av eCall, og tiltaket vil først være lønnsomt når en tilstrekkelig andel av kjøretøyparken er utstyrt med eCall. Kommisjonen anslår at hele kjøretøyparken av lette varebiler og personbiler i EU vil være utstyrt med eCall rundt seksten år etter innføringen av typegodkjenningskrav om eCall.

En vesentlig del av kostnadene ved å innføre eCall vil gå til tilrettelegging i den eller de alarmsentralene som skal motta og håndtere eCall-anrop. Kommisjonen har beregnet kostnadene for oppgradering av mottakssentralene per land til anslagsvis 1,1 mill. Euro i gjennomsnitt. Kostnadene er knyttet til etablering av mottak for eCall, tekniske oppgraderinger, opplæring av operatører og ev. økt bemanning.

Etter innføring vil kostnadene ved tiltaket avhenge av antallet eCall-anrop. Anslag fra Kommisjonen viser at antallet anrop årlig vil være om lag 2 automatiske og 19 manuelt utløste anrop per 1.000 kjøretøy. I 2013 var antallet førstegangsregisterte personbiler i Norge 161.256[2], på bakgrunn av dette anslås det at antall eCall-anrop i Norge vil være relativt begrenset de første årene etter innføring av eCall.

Kommisjonen har foretatt beregninger for forventet antall eCall-anrop når alle lette varebiler og personbiler er utstyrt med eCall. I Finland, som har en sammenlignbar kjøretøypark med Norge, er det anslått at eCall-systemet årlig vil generere 6.238 automatisk og 59.260 manuelt utløste anrop. Dette innebærer at mottaksapparatet daglig vil i gjennomsnitt motta rundt 179 eCall-anrop. Til sammenligning mottok Norges 19 AMK-sentraler 852.000 samtaler i 2013.[3] Det legges til grunn at eCall-anrop med personskade vil erstatte ordinære oppringninger til AMK-sentralen.
Det er på det nåværende tidspunkt vanskelig å beregne ytterligere kostnader da det ikke er avklart hvilke eller hvilken etat/alarmsentral som skal håndtere eCall-anrop, og hvorvidt det er aktuelt med en organisatorisk løsning der automatisk og manuelt utløste anrop håndteres av ulike sentraler.

Rettslige konsekvenser

Det finnes i dag ikke regler om en interoperatibel eCall-tjeneste i norsk rett. Departementet vil derfor femme forslag om en ny lov om intelligente transportsystemer innenfor vegtransport m.m. (ITS-loven). ITS-loven er en rammelov der formålet primært er å sikre gjennomføring av ITS-direktivet 2010/40 i norsk rett og gjennomføring av eksisterende og fremtidige rettsakter som følger av direktivet og som det ikke er hensiktsmessig å hjemle i eksisterende spesiallovgivning.

Lovforslaget har vært på nasjonal høring og vil bli lagt frem for Stortinget i en egen lovproposisjon høsten 2015. Det tas sikte på å gjennomføre denne rettsakten l i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift med hjemmel i ny ITS lov §§ 5, 6. Rettsakten kan videre medføre behov for enkelte endringer i annet regelverk. Det er foreløpig ikke foretatt noen endelig vurdering av hvilke endringer som må bli gjennomført ved lov, og hvilke som kan gjennomføres ved forskrift. Dette vil bli vurdert og gjennomført fortløpende frem mot iverksettelsesdato for den samvirkende eCall.tjenesten på EU-plan.

Sakkyndige instansers merknader
Sakkyndige instanser er hørt i forhold til ulike alternativer for valg av mottakssentral, men det er så langt ikke fattet en beslutning på hva som vil være den mest hensiktsmessige organiseringen av et mottaksapparat i Norge. Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Se hele dokumentet på PDF.

Se oversikt over saken.