Om bl.a. transatlantiske datastrømmer og virtuell valuta: Europaparlamentets plenumssesjon, 25.-26. mai 2016

Utdrag:

Transatlantiske datastrømmer

Privacy Shield, ordningen som skal regulere persondata som overføres på tvers av Atlanteren til kommersielt bruk, ble lansert 2. februar og behandlet i Europaparlamentet onsdag kveld. Overføring av persondata til tredjeland har vært regulert gjennom Safe Harbor-avtalen, men denne har i økende grad vært omstridt, og ble 6. oktober underkjent av ECJ, European Court of Justice. Resolusjonen er en interessant gjennomgang av personvernets betydning samtidig som det er viktig å få på plass en ny avtale. Det har vært knyttet stor spenning til parlamentets behandling. Det ble gjentatt at ordningen var «betydelig bedre» enn den forrige, men mange var også kritiske til avtalen. Flere MEPer pekte på at det foreliggende utkast fortsatt åpner for (amerikanske) myndigheters innsamling av store menger persondata, og at anledningen til å samle inn og overvåke persondata ikke fullt ut imøtekommer EUs krav knyttet til fundamentale rettigheter. Den foreslåtte ordning med en ombudsmann blir kritisert ut fra at ombudsmannen ikke blir tilstrekkelig uavhengig. Klagemekanismen er dessuten for komplisert og prosedyren for innsyn/behandling må forenkles. Sophie In’t Veld fra de liberale kritiserte forslaget og kalte det ønsketenkning, det er ikke godt nok forankret i amerikansk lovgivning. Resolusjonsforslaget oppfordret EP Kommisjonen til å fortsette sitt arbeid med å rette opp i svakheter i ordningen; vedtatt med 501 mot 119 stemmer. 31 avsto.

Digitalt: Den nye innholdspakken

Strategien for det digitale indre marked (DSM) ble lagt frem i mai 2015 og varslet en serie politiske initiativ for hele det digitale feltet, bl.a. opphavsrett, plattformer, delingsøkonomi og industrielle utfordringer. I desember 2015 kom de første forslagene knyttet til opphavsrett, i april kom en omfattende pakke knyttet til industrialisering. Denne uken (25. mai) ble «innholdspakken» lagt frem, og visepresident Andrus Ansip presenterte den for EP.

Pakken inneholder følgende deler: forslag knyttet til urettmessig geo-blokking, forslag om internasjonal pakkelevering for å bedre transparens, forslag om revisjon av kringkastingsregelverket (AVMS), melding om online plattformer med sikte på bedre håndtering av åpenhet, enhetlige regler for ulike tjenester og sikring av rettferdige og innovasjonsvennlige rammebetingelser. Forslag om urettmessig geo-blokking innebærer bl.a. at nettbutikker ikke skal kunne tvinges til å levere til andre land, men de skal heller ikke kunne nekte å selge i situasjoner hvor kjøper selv sørger for å hente varene. AVMS-forslaget inneholder bl.a. krav om minst 20 % europeisk innhold på innholdsleverandører som for eksempel Netflix.

Kommisjonens forslag godt mottatt av EP. Den sterkeste støtten kom fra partiene på høyresiden, hvor Kommisjonen spesielt fikk ros for å ha fjernet lovgivning på plattformer. De var derimot kritiske til kvotesetting på europeisk innhold på plattformer. De grønne og de liberale kalte forsøket «halvhjertet», og ytret ønske om et mer ambisiøst forslag, særlig med tanke på geo-blokking. De liberale påpekte at ikke alle forslagene ble godt mottatt i deres gruppe. Man må finne ut hvorfor selskaper velger å blokkere innhold/varer, og politikken må formes på en måte som ikke skremmer næringslivet fra å selge på nett. Venstresiden ønsket en fleksibel tilnærming til små- og mellomstore bedrifters rolle i det digitale marked, og at det digitale marked også skal være en kilde til økonomisk vekst. Ansip svarte at geo-blokking er en byrde for både bedrifter og forbrukere, og at dette må gjøres noe med. Han var enig i at forslaget kunne vært mer ambisiøst, men at det må en steg-for-steg-tilnærming til for å oppnå resultater.

Virtuell valuta

EP behandlet et resolusjonsforslag om virtuelle valutaer. Det finnes mer enn seks hundre ulike opplegg for virtuelle valutaer, hvor bitcoin er den mest kjente, med en markedsandel på nesten 90 %. Rapporten fra saksordfører Weitzsäker slår fast at virtuelle penger gir nye, positive muligheter for både brukere og finanssektoren. Det kan bidra til lavere transaksjonskostnader og nye bruksmuligheter. Den underliggende teknologien, kalt block-chain, åpner også muligheter for nye betalingsordninger og nye og billigere finansielle tjenester. Resolusjonen har altså et positivt utgangspunkt. Men bruken av virtuelle valutaer og den underliggende teknologien har også utfordringer som foreløpig er lite avklart. Sårbarhet og mangelen på styringsstrukturer skaper også muligheter for svart marked, hvitvasking, terrorfinansiering og annen kriminell virksomhet. I resolusjonen oppfordrer derfor EP Kommisjonen til å bygge opp kompetanse på området og foreslå nødvendig tilsyn og lovgiving. Dette initiativet er et spennende eksempel på at Parlamentet tar initiativ på områder hvor Kommisjonen så langt ikke har vært veldig tydelig på banen. På denne bakgrunn ber Parlamentet Kommisjonen om å ta initiativ som åpner opp mulighetene for ‘legitimate businesses’. Resolusjonsforslaget ble vedtatt med overveldende flertall, 542 for, 51 imot, 11 avsto.

[...]

Se også saken på regjeringen.no.