Økonominytt Nr. 9 – September 2017

[...]

Skattemessige utfordringer knyttet til digital økonomi

I dag er et lands rett til å skattlegge i stor grad basert på virksomhetens fysiske tilstede-værelse. For å være skattepliktig til et land, kreves det at virksomheten har et fast driftssted (permanent establishment på engelsk, eller bare PE) i landet. De fleste bilaterale skatteavtaler inneholder kriterier for når en utenlandsk enhet anses å ha fast driftssted og dermed blir skattepliktig i det aktuelle landet. Den teknologiske utviklingen har gjort tilpasninger enklere og mer utbredt. Samtidig er det krevende for skattemyndighetene å anvende de eksisterende skattereglene på nye digitale forretningsmodeller. I juli avgjorde en fransk domstol at Google ikke hadde fast driftssted i – og dermed ikke var skattepliktig til – Frankrike. Den franske staten hadde fremmet skattekrav på over 1 mrd. euro mot Google.

Formannskapets initiativ

Det estiske formannskapet ønsker å modernisere skattereglene slik at de tar høyde for digitalisering av økonomien. Til det uformelle ECOFIN-møtet forelå det et notat fra formannskapet. Her argumenteres det for å tette hullene i dagens skatteregler for digital økonomi ved å etablere begrepet «virtuelt fast driftssted», der en stats rett til å skattlegge løsrives fra fysisk (og geografisk) tilstedeværelse. Videre argumenteres det for å forbedre reglene for inntektsallokering til selskap med digital tilstedeværelse i et land.

Det uformelle ECOFIN-møtet i Tallinn 15.-16. desember hadde en første diskusjon av skatt og digitalisert økonomi. I en pressemelding fra det estiske formannskapet fremgår det at spørsmålet om videre veivalg skal behandles på finansministermøtet i desember. Av hensyn til det indre marked er det viktig at EU-landene enes om hvordan digital økonomi skal beskattes. Det eneste som er verre enn dagens situasjon, er 28 ulike skattemessige håndteringer av digital økonomi. Dette kan virke negativt på internasjonal handel og føre til utflagging av digitale selskaper fra Europa. En felles løsning for EU kan også påvirke det internasjonale arbeidet på området. Konkret ønsker formannskapet at EU skal tale med en stemme i OECD-sammenheng. Etter henstilling fra G20 arbeider OECD med en rapport om «Tax challenges raised by digitalisation of the economy». En midlertidig rapport fra OECD-arbeidet er fremskyndet og varslet i april 2018.

Initiativ fra Frankrike, Tyskland, Spania og Italia

Parallelt med formannskapets langsiktige løsning for å beskatte digitale selskaper, arbeider en gruppe land for å innføre en midlertidig løsning. Frankrike, Tyskland, Italia og Spania har i en felles uttalelse bedt Kommisjonen om å utrede en såkalt «equalization tax», dvs. en avgift på brutto omsetning, for selskaper i den digitale økonomien.

I uttalelsen argumenteres det for at en omsetningsavgift på brutto omsetning kan innføres raskt og være en erstatning for noe av det digitale selskaper burde ha betalt i selskapsskatt. Det fremgår at landene støtter OECDs arbeid med en langsiktig global løsning og EUs arbeid med et felles konsolidert grunnlag i selskapsskatten. Omsetningsavgiften skal være midlertidig og dermed komplementere til disse mer langsiktige initiativene.

Etter det uformelle ECOFIN-møtet i Tallin støtter 18 medlemsland forslaget om en omsetnin-gsavgift, hvorav 10 har signert den politiske uttalelsen. Årsaken til at 8 medlemsland ikke har signert skal være henvisningen til et felles konsolidert grunnlag i selskapsskatten, som disse landene ikke støtter. Andre land, deriblant Sverige, Danmark, Irland, Luxembourg, Kypros og Storbritannia, skal være negative til forslaget. Forslaget om en midlertidig omsetningsavgift kan komme til å fortsette som et forsterkes samarbeid mellom de aktuelle landene (dvs. på samme måte som samarbeidet om en avgift på finansielle transaksjoner, FTT).

Utad har det estiske formannskapet understreket at det ikke er noen motsetninger mellom deres forslag om et «virtuelt fast driftssted» og forslaget om en midlertidig omsetningsavgift. Det kan ta tid å etablere et nytt begrep i internasjonal beskatning, og formannskapet har derfor ikke utelukket behovet for slike «quick-fix»-løsninger i en mellomperiode. Heller ikke OECD har kritisert at EU diskuterer en omsetningsavgift.

Kommentar

I forbindelse med ECOFIN-møtet ble det varslet at Kommisjonen innen kort tid ville legge fram en rapport som spenner ut mulighetsrommet for digital økonomi og skatt. Kommisjonens melding om et rettferdig og effektivt skattesystem for det digitale indre marked ble lagt fram 21. september. Innholdet i Kommisjonens melding er i stor grad i overensstemmelse med formannskapets dokument som stod på ECOFIN-møtets agenda. Det er naturlig å tolke meldingen som en støtteerklæring fra Kommisjonen. Kommisjonens melding er også omtalt et annet sted i dette nummeret av Økonominytt.

Toll: Bærekraftig og kostnadseffektivt IT-system for fremtiden

ECOFIN diskuterte sentralisering av IT-systemer for EUs tollunion blant annet som følge av ny tollov (Union Customs Code, UCC). Til møte forelå det et notat fra formannskapet der det pekes på at UCC etablerer ett detaljert rammeverk for tollformaliteter og -kontroller på EU-nivå.

Likevel er IT-systemene som implementerer disse reglene i stor grad desentralisert nasjonalt. Dette «paradokset» innebærer vesentlig duplisering av kostnader knyttet til utvikling og drift av IT-systemer og en sub-optimal utnyttelse av kompetanse, både på EU-nivå og nasjonalt. Formannskapet anslår at medlemslandenes kostnader knyttet til å implemen-tere UCC i sine eksisterende IT-systemer kan komme opp i 2 mrd. euro. I tillegg vil videre-føring av 28 ulike systemer innebære administrative byrder for brukere, forsinkelser i implementering av nytt regelverk, samt tap av konkurranseevne og vekst i EU.

Formannskapet ser mange fordeler ved å sentralisere IT-systemene for toll. Et felles IT-system vil utnytte stordriftsfordeler, og det vil være billigere og mer effektivt både når det gjelder utvikling og drift. Det vil sikre lik håndheving av EUs toll-lovgivning, lik håndtering av risiko og bedre samarbeidet mellom nasjonale tollmyndigheter både innenfor EU og med tredjeland. For næringsdrivende vil det være en fordel å kunne forholde seg til ett brukergrensesnitt for toll i hele EU.

I rådskonklusjoner om tollunionen fra 23. juni 2017 ba ECOFIN om at Kommisjonen og medlemsstatene utvikler en strategi for IT-systemer i tollbehandlingen. Videre ba ECOFIN om en vurdering av dagens finansieringssystemer av toll innen utgangen av 2017. Vurderingen skal inneholde forslag til kostnadseffektivisering og -besparelser.

I lys av rådskonklusjonene og de budsjettmessige konsekvensene for EU og medlemslandene, anbefaler formannskapet at sentralisering av IT-systemer i tollbehandling vurderes i lys av EUs langtidsbudsjett (MFF). Et sentralisert og kostnadsbesparende IT-system, som kan være i drift fra 2025, har ifølge formannskapet bred støtte blant medlemslandene. Finansministrene inviteres til å komme med synspunkter på hvilke elementer i tollbehandlingen som bør omfat-tes av et sentralisert IT-system og hvilken finansieringsmodell som kan benyttes. Formann-skapet foreslår til slutt at det etableres et pilotprosjekt for å vurdere de tekniske mulighetene for et sentralt IT-system for toll.

I en pressemelding fra det estiske formannskapet fremgår det at det er bred enighet om at utvikling av tollunionens IT-systemer i fremtiden må gjøres mer effektiv og billigere gjennom større grad av samordning. Det er imidlertid nødvendig med diskusjoner på ekspertnivå for å avgjøre hvordan samordningen skal skje i praksis. Det haster med en ev. beslutning om et felles IT-system for toll. Medlemslandenes tolladministrasjoner har allerede gjort store investeringer i utvikling av nasjonale systemer som er nødvendige for å nå UCC-målene innen 2021.

[...]

Skatt: Kommisjonens melding om skatt og digitalt indre marked

Kommisjonen la 21. september frem en melding om et rettferdig og effektivt skattesystem for det digitale indre markedet. Meldingen er en oppfølging av Kommisjonspresident Junckers Letter of Intent fra 13. september, der det fremgår at Kommisjonen vil legge fram regler for beskatning av digitalisert økonomi innen utgangen av 2018.

I meldingen peker Kommisjonen på at den akselererende digitale transformasjonen av økonomien gjør det krevende å utvikle regler som sikrer rettferdig og effektiv beskatning. Digitaliseringen av økonomien påvirker i dag alle virksomheter og har ført til en rekke nye forretningsmodeller. De nye forretningsmodellene utfordrer dagens skatteregler og gjør det vanskeligere å definere skattegrunnlag og hvilket land som har rett til å skattlegge det.

Ifølge Kommisjonen har resultatet blitt lav eller manglende beskatning av virksomheter som baserer seg på nye digitaliserte forretningsmodeller. En virksomhet som er digitalt tilstede i land, f.eks. ved å tilby tjenester til et lands innbyggere eller som inngår kontrakter med selskaper i landet, er ikke nødvendigvis er skattemessig etablert der. Dette representerer et free-rider-problem fordi slike virksomheter nyter godt av landets infrastruktur og rettssystem uten å bidra til finansieringen over skatteseddelen.

Dagens situasjon er ikke bærekraftig, skriver Kommisjonen. Regler for internasjonal beskatning må reformeres slik at verdiskaping som finner sted i den digitaliserte økonomien fanges opp og beskattes til riktig tid og på riktig sted. Uten en slik reform vil bl.a. mulighetene for tilpasning og omgåelse øke, skatteinntekter som finansierer offentlige budsjetter vil reduseres og den sosiale rettferdighet i samfunnet vil forverres.

Kommisjonen bemerker også at ulik beskatning av digitalisert økonomi og tradisjonell økono-mi har uheldige konkurransevridende effekter. I gjennomsnitt står virksomhet gjennom nye, digitaliserte forretningsmodeller overfor en effektiv skattesats på 8,5 pst. Dette er under halvparten av den gjennomsnittlige skattesatsen for tradisjonelle forretningsmodeller, ifølge tallene gjengitt i Kommisjonens melding. Gitt den internasjonale karakteren i problemet, vil den ideelle løsningen være bred internasjonal enighet om nye prinsipper for beskatningsrett (neksus) og tilordningsregler. Hittil har det vist seg vanskelig å komme frem til en slik enighet, men nå er tiden kommet for å handle, mener Kommisjonen:

•  EUs medlemsland må ha en felles posisjon for å kunne påvirke det internasjonale arbeidet som pågår i tilknytning til digitalisering og skatt. Det er viktig at OECDs rapport til G20, som skal publiseres i begynnelsen av 2018, identifiserer realistiske og genuine forslag til tiltak.

•  Parallelt må EU undersøke hvordan digitalisert økonomi og skatt kan håndteres innenfor det indre marked. Kommisjonens foretrukne løsning er en utvikling av fast driftssteds-begrepet slik at det også omfatter digital tilstedeværelse i et land. I tillegg må reglene endres slik at overskudd tilordnes til dette digitale faste driftsstedet. Innenfor det indre marked, mener Kommisjonen at forslaget om et felles konsolidert grunnlag i selskapsskatten (CCCTB-direktivet) er best egnet til å implementere slike endringer.

•  Siden det vil være tidkrevende å komme frem til en felles løsning om et nytt fast driftssted-begrep og inntektstilordning – både på EU-nivå og i en bredere internasjonal sammenheng – er Kommisjonen åpen for å foreslå midlertidige løsninger på kort sikt. Som eksempel nevnes en omsetningsavgift for digitaliserte selskaper som er ubeskattet eller lavt beskattet, en kildeskatt på digitale transaksjoner knyttet til kjøp og salg av varer og tjenester, og en avgift på inntekter fra tjenesteformidling eller salg av digital annonseplass. Det er fordeler og ulemper knyttet til slike midlertidige løsninger, og det er behov for ytterligere arbeid for å komme fram til et konkret forslag. Det må også vurderes om slike tiltak er forenelige med skatteavtaler, statsstøttereglene, de fire frihetene og WTO-reglene.

Kommentar:

Kommisjonens melding om skatt og det digitale indre markedet ble første gang varslet på det uformelle ECOFIN-møtet 16. september 2017. Visepresident Dombrovskis varslet på presse-konferansen at Kommisjonens forslag til regler for beskatning av digitalisert økonomi vil legges fram i begynnelsen av 2018. Tidligere har Kommisjonen uttalt at reglene ville komme innen utgangen av 2018 (se Letter of Intent). Mye tyder altså på at Kommisjonen har forsert sin tidsplan for forslag om digitalisering og skatt. På denne måten ønsker Kommisjonen trolig å demme opp for at medlemslandene iverksetter ensidige tiltak. Innholdet i Kommisjonens melding er i stor grad i overensstemmelse med formannskapets dokument om samme tema, og det er naturlig å tolke meldingen Kommisjonens støtte til det pågående arbeid i Rådet.

Et temposkifte i Kommisjonens arbeid må også ses i sammenheng med forslaget til en omset-ningsavgift for digitale selskaper, som nå støttes av i alt 18 medlemsland (se også omtale av skatt og digital økonomi i referatet fra det uformelle ECOFIN-møtet 16. september et annet sted i dette nummeret av Økonominytt). Forslaget om en omsetningsavgift er opprinnelig fransk, og den franske finansministeren Le Maire har drevet aktiv promotering av forslaget overfor andre medlemsland. Av mange anses omsetningsavgiftens videre skjebne som en første test av Macrons evne til å påvirke ytterligere integrering av EUs medlemsland. I sin Europa-tale 26. september 2017 viste Macron til forslaget om en omsetningsavgift for digital virksomhet og sa avgiften vil være rettferdig fordi den gir skatteinntekter til de landene der verdiskapingen skjer.

Kommisjonens melding skal i første omgang drøftes på det digitale toppmøtet i Tallinn 29. september 2017. Også til toppmøtet har Frankrike, Tyskland, Italia og Spania gått sammen om en felles uttalelse om Europas digitale agenda. På skatteområdet fremgår det av uttalelsen at skattepliktig overskudd herunder det som opptjenes gjennom digital aktivitet, må tilordnes selskap i det landet hvor verdiskapingen skjer. EU er et egnet forum til å finne fram til en overnasjonal løsning, som på sikt kan få gjennomslag i det internasjonale samarbeidet, mener de fire statslederne. Videre fremgår det at merverdiavgift må ilegges ens og etter destinas-jonsprinsippet uavhengig av om varer og tjenester handles elektronisk eller lokalt.

Lenker:
Kommisjonens pressemelding om forslaget og DG TAXUDs hjemmeside Skatt og digital økonomi

Se også saken på regjeringen.no.