Økonominytt Nr. 10 – Oktober 2017

[...]

Handlingsplan for detaljhandel med finansielle tjenester

Europakommisjonen offentliggjorde 23. mars 2017 en handlingsplan for å styrke den grensekryssende detaljhandelen med finansielle tjenester. Formålet er å fjerne hindre slik at europeiske forbrukere får større valgfrihet og bedre tilgang til finansielle tjenester i hele EU. Dette innebærer å styrke konkurransen og bedre valgmulighetene, slik at forbrukerne kan nyte godt av lave priser og bedre kvalitet uavhengig av om de handler finansielle tjenester innenlands eller i et annet EU-land. I dag kjøper kun 7 pst. av EUs forbrukere finansielle tjenester fra en annen medlemsstat.

[...]

De tolv punktene i handlingsplanen er som følger:

[...]

9. Kommisjonen vil søke å innføre felles standarder for vurdering av kredittverdighet og prinsipper for utlån til forbrukere. I denne forbindelse vil man arbeide for å utvikle et minimumssett av data som skal utveksles mellom kredittregistre i grensekryssende vurderinger av kredittverdighet.

10. Basert på arbeidet i FinTech Task Force og den iverksatte høringsrunden vil Kommisjonen ta stilling til hvilke tiltak som er nødvendige for å støtte utviklingen av FinTech og et teknologidrevet indre marked for finansielle tjenester3.

11. Kommisjonen vil legge til rette for grensekryssende bruk av elektronisk identifikasjon og «kjenn-din-kunde»-portabilitet, basert på eIDAS (forordningen om elektronisk eID og tillitstjenester), for å sette bankene i stand til å identifisere kunder digitalt.

12. Kommisjonen vil overvåke fjernsalgmarkedet for å identifisere potensiell forbrukerrisiko og forretningsmuligheter i dette markedet. På dette grunnlag vil man ta stilling til behovet for å endre fjernsalgskrav (herunder opplysningskrav).

De fleste av tiltakene i handlingsplanen for grensekryssende detaljhandel med finansielle tjenester planlegges gjennomført i løpet av 2017 og 2018. Når hindrene er fjernet og et stadig økende antall europeere handler finansielle tjenester over grensene, vil konkurransepresset gi fordeler til samtlige forbruker, også dem som fortsetter å handle finansielle tjenester innenlands.

Forslag under behandling

Hvitvaskingsdirektivet – revisjon av fjerde hvitvaskingsdirektiv

Kommisjonen la 5. juli 2016 frem forslag om å styrke arbeidet med å bekjempe terrorfinan-siering, skatteunngåelse og hvitvasking av penger. Forslaget har form av endringer i fjerde hvitvaskingsdirektiv (4AMLD). Pressemeldingen ligger her og forslaget til endringer i 4. hvitvaskingsdirektiv ligger her.

Hovedelementene i Kommisjonens endringsforslag er som følger:

Bekjempelse av terrorfinansiering:

•  Tilbydere av vekslingstjenester mellom virtuelle penger og fysiske penger samt såkalte «wallet providers» (leverandører av «lommebøker» som gir tilgang til virtuelle penger) skal omfattes av 4. hvitvaskingsdirektiv. Dermed må disse følge direktivets krav om å gjennomføre forebyggende tiltak og rapportere mistenkelige transaksjoner.

•  Redusere bruken av anonyme forhåndsbetalte instrumenter, herunder forhånds-betalte, anonyme betalingskort. Dette gjøres ved å redusere grensen for krav til identifikasjon fra 250 til 150 euro samtidig som kravene til kundekontroll utvides. Forhåndsbetalte kort utstedt utenfor EU vil bare kunne brukes i EU når disse oppfyller krav som svarer til 4AMLD.

•  EU-landenes finansielle etterretningsenheter skal få utvidete fullmakter. Disse vil få tilgang til et bredere sett med opplysninger samtidig som de skal få tilgang til opplys-ninger i de sentrale registrene over bank- og betalingskonti og sentrale systemer for data-uttrekk, som skal etableres i medlemslandene. Samtidig foreslår Kommisjonen å styrke reglene om samarbeid mellom landenes finansielle etterretningsenheter.

3 Europaparlamentet vedtok 17. mai 2017 en anmodning til Kommisjonen om å fremme forslag om regelverk som vil fremme utviklingen av FinTech.

•  Harmonisere EUs holdning overfor risikofylte tredjeland (land med mangelfullt regelverk for bekjempelse av terrorfinansiering og hvitvasking) for å unngå «forum-shopping» mellom land med utgangspunkt i ulike regler på området. Banker skal gjennomføre ekstra kontroll (due diligence) av pengestrømmer fra slike tredjeland.

Strengere transparensregler for å hindre skatteunndragelse og hvitvasking:

•  Full offentlig tilgang til registre over reelt eierskap i selskaper og truster engasjert i kommersiell virksomhet (gjennomføres ved endringer i 1. selskapsdirektiv - Direktiv 2009/101/EF) samt i familie- og veldedighetstruster dersom man har legitim interesse. Kommisjonens forslag klargjør også at medlemslandet der trusten er administrert, må sørge for registrering.

• Ovenstående registre skal kobles sammen slik at finansielle etterretningsenheter og andre myndigheter på en enkel og effektiv måte skal kunne identifisere reelt eierskap. Dette vil øke transparenskravene til selskaper og truster.

•  Ytterligere opplysninger skal stilles til rådighet for myndighetene. Forslaget innebærer at både gamle og nye konti skal bli behørig kontrollert. Dette skal hindre at konti som kan brukes til ulovlige aktiviteter, unnslipper kontroll. Passive selskaper og truster, f.eks. slike som var fremtredende i Panama Papers, vil også bli gjenstand for økt kontroll og strengere regler.

Rådet v/COREPER vedtok 20. desember 2016 sin posisjon for forhandlingene med Europa-parlamentet etter at saken hadde blitt drøftet flere ganger i ECOFIN, senest 6. desember. Den vanskeligste saken har vært tilgangen til registre over reelt eierskap i selskaper og truster engasjert i kommersiell virksomhet. Rådet konkluderte, i samsvar med vurderingene fra Rådets rettstjeneste, med at offentlig tilgang til reelle eierskap i kommersielle truster og tilsvarende rettslige arrangementer begrenses til dem som kan demonstrere legitim interesse (dvs. ikke avgrenset til familietruster, som Kommisjonen hadde foreslått). Medlemsland skulle imidlertid kunne beholde gjeldende nasjonale regelverk om full offentlighet om slike eierskap.

I fellesinnstillingen fra Europaparlamentets finanskomité (ECON) og Komiteen for borgernes rettigheter, rettslige og indre anliggender (LIBE) 28. februar 2017 foreslås at det etableres offentlig registre over reelle eierskap i kommersielle truster og familietruster som skal være offentlig tilgjengelige for alle EU-borgere. Reelle eiere skal omfatte alle som eier minst 10 pst. i et selskap samt alle som for øvrig er involvert i en trust. Komiteene mener dette kan bidra til å hindre fremtidig skattefusk à la Panama Papers.

Komitéinnstillingen tok også til orde for at Kommisjonen må utvikle egne metoder for å svarteliste land – og ikke basere seg fullt ut på FATFs kriterier. Europaparlamentet har som følge av dette avvist Kommisjonens forslag til delegerte regelverk om dette i to runder. Se nærmere omtale lenger bak.

Det har vært en rekke trilogimøter uten avgjørende fremdrift i spørsmålet om offentlig tilgang til registre og reelle eierskap. Dette er den klart vanskeligste saken, men partene har heller ikke kommet til enighet om Parlamentets krav om etablering av eiendomsregistre og at medlemslandene lovhjemler listeføring av politisk eksponerte personer (PEPs) bosatt i eget land samt at Kommisjonen etablerer en liste på EU-nivå over PEPs bosatt i EU.

Neste forhandlingsmøte er planlagt å finne sted 14. november.

Direktivet er EØS-relevant.

[...]

Hvitvasking og bekjempelse av terrorfinansiering – svarteliste

Med utgangspunkt i 4. hvitvaskingsdirektiv vedtok Kommisjonen 14. juli 2016 en delegert
forordning med en liste over land med strategiske mangler i regelverket for antihvitvasking
og bekjempelse av terrorfinansiering (AML/CFT). Listen over såkalte høy-risiko tredjeland
besto av Afghanistan, Bosnia-Hercegovina, Guyana, Irak, Iran, Laos, Nord-Korea, Syria,
Uganda, Vanuatu og Jemen. Medlemslandene er forpliktet til forsterket kundekontroll (due
diligence) i kontakt med fysiske og juridiske personer fra disse landene. I utarbeidelsen av listen bygde Kommisjonen i stor grad på arbeidet i FATF (Financial Action Task Force).

Listen ble vedtatt uten innsigelser fra Rådet og Europaparlamentet.

Kommisjonen har senere fremmet forslag om endringer i den delegerte forordningen med utgangspunkt i at FATF har fjernet Guyana fra og tatt Etiopia inn på listen over høyrisiko tredjeland som følge av strategiske mangler i AML/CFT-regimet.

Europaparlamentet har ved begge anledningene, senest 17. mai i år, avvist Kommisjonens delegerte rettsakter. Parlamentet mener at Kommisjonen selv må utarbeide en uavhengig liste over høy-risiko tredjeland på grunnlag av egne kriterier og vurderinger – og ikke kun basere seg på FATF. Parlamentarikerne er blant annet misfornøyd med at ikke skattekriminalitet er blant kriteriene for hvitvasking.

Lenke til Europaparlamentets vedtak ligger her.

Kommisjonen mener det vil være meget ressurskrevende å gjennomgå land sikte på etablere en uavhengig svarteliste.

[...]

Se også saken på regjeringen.no.