Offentlig sektor fornyes, forenkles og forbedres

Utdrag fra veiledningen i PDF:

[...]

Digitalisering – en drivkraft for utvikling og endring

Digitalisering innebærer å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre. Det handler om å tilby nye og bedre tjenester, tjenester som er enkle å bruke, effektive og pålitelige. Digitalisering legger til rette for økt verdiskaping og innovasjon, og det kan bidra til å øke produktiviteten i både privat og offentlig sektor. En serie virkemidler tas i bruk for å oppnå en effektiv digitalisering av offentlig sektor. Her nevnes noen:

Økt digitalisering
Viktige satsinger de siste årene er knyttet til fornying av offentlige, digitale registre og grunndata. Korrekt, oppdatert og tilgjengelig informasjon om landets innbyggere, virksomheter, motorvogner og naturforhold er helt nødvendig for en digital forvaltning. I statsbudsjettet for 2015 og 2016 er det avsatt midler til blant annet:

• modernisering av folkeregisteret
• elektronisk tinglysing
• utvikling av selvbetjeningsløsninger i Husbanken, med forhånds-
utfylte opplysninger fra andre statlige registre
• ByggNett – løsning for økt digitalisering i byggesektoren
• innføring av elektronisk pasientjournal i helsesektoren
• bedre utveksling av meldinger i helsesektoren. Dette vil blant annet gjøre det mulig for innbyggere å få reseptbelagt medisin fra nettapotek
• etablering av nytt motorvognregister
• etablere nasjonalt, heldekkende høyde- og terrengdatasett basert på laserdata og prosessering av dybdedata i sjøkart

• Sikker, digital postkasse

En sikker, digital postkasse er en løsning for å motta og oppbevare viktig post digitalt, slik som brev med vedtak, helseopplysninger eller annen sensitiv informasjon. Regjeringen har besluttet at alle statlige etater som sender post på papir til innbyggere, skal ta i bruk sikker, digital postkasse. Med unntak av enkelte utsendelser fra skatteetaten er statlige virksomheter pålagt å ta i bruk løsningen i 2016. Mange statlige virksomheter og flere kommuner er allerede i gang. Dette vil gi store gevinster for det offentlige, og innbyggerne får en enklere hverdag.
Offentlig sektor sender ut 40 millioner brev hvert år som kan digitaliseres. Hvis disse sendes digitalt, kan vi spare 400 millioner kroner bare i porto, penger som heller kan brukes til andre ting. I tillegg har omleggingen en
miljøgevinst, og det er sikrere og enklere for mottakeren. De som ikke ønsker å motta post fra stat eller kommune elektronisk, men heller vil motta post fra det offentlige på papir, kan gi beskjed til reservasjonsregisteret i Difi om det, og posten vil komme i den vanlige postkassen som før.

• Program for økt digital deltakelse

Nå som samfunnet vårt i stadig større grad blir preget av digitale
tjenester og bruk av digitale verktøy, er det viktig at alle har nok kunnskap til at de klarer å ta disse mulighetene i bruk. I 2015 lanserte regjeringen «Digidel 2017», et nasjonalt program for digital deltakelse. Programmet skal bidra til å øke antall innbyggere som deltar i det digitale samfunnet. Ulike tiltak og aktiviteter er igangsatt. I første fase er personer over 65 år og førstegenerasjons innvandrere prioritert. Programmets nettside digidel.no legger til rette for å dele opplæringsverktøy med andre i hele Norge. Digidel.no skal på denne måten bidra til å støtte dem som allerede gjennomfører denne typen opplæring og inspirere og hjelpe dem som ønsker å sette i gang tiltak som gir økt digital kompetanse.

• Nasjonale felleskomponenter

Virksomhetene både i stat og kommune bør benytte felles løsninger til å lage effektive og brukervennlige digitale tjenester i hele offentlig sektor. Felles løsninger kan sees på som felles byggeklosser som offentlige virksomheter kan dra nytte av i sine digitale tjenester. Løsningene utvikles én gang og kan deretter brukes av mange. Noen av løsningene er tilgjengelig for alle offentlige virksomheter, mens andre er tilgjengelig for virksomheter innenfor en sektor, for eksempel i helsesektoren eller justissektoren. Ved å bruke felles løsninger kan offentlige virksomheter
gjenbruke både funksjonalitet og informasjon. Samtidig kan bruk av felles løsninger bidra til at tjenestene blir mer gjenkjennbare for brukerne. De
mest sentrale felles løsningene omtales som nasjonale felleskomponenter.
Dagens nasjonale felleskomponenter er Folkeregisteret, Enhetsregisteret, Matrikkelen, Altinn, ID-porten, Digital postkasse til innbygger og Kontakt- og reservasjonsregisteret.

• Digitaliseringsrådet

Digitaliseringsrådet er etablert fra 2016 for å hjelpe statlige virksomheter i å lykkes med digitaliseringsprosjekter, og for at virksomhetene skal lære av hverandre. Digitaliseringsrådet tilbyr kvalitetssikring i alle faser av et digitaliseringsprosjekt. Rådet gjennomgår beslutningsgrunnlag og styrings-
dokumenter for planlagte prosjekter som koster mellom 10 og 750 millioner kroner. Prosjekter som er større enn dette, er pålagt å benytte Finansdepartementets kvalitetssikringsordning. Digitaliseringsrådet er uavhengig og hurtigarbeidende. Sakene skal behandles innen tre uker, og gjennomgangen skal ikke forlenge prosjektgjennomføringen. Rådet skal bidra til at færre prosjekter overskrider sine budsjetter og at gevinster av digitaliseringsprosjekter blir realisert. Gevinstene kan være i form av kvalitet for brukerne og effektiv ressursbruk for staten. Rådet består av erfarne prosjektledere fra privat og offentlig sektor, samt statlige IKT-
direktører og virksomhetsledere. Det er frivillig å bruke rådet.

• Medfinansieringsordning for statlige digitaliseringsprosjekter

Fra 2016 er det etablert en ny medfinansieringsordning for statlige digitaliseringsprosjekter. Dette er et stimuleringstiltak for å øke digitaliseringstempoet og gi reell gevinstrealisering. Statlige virksomheter kan søke om støtte til opptil 50 pst. av prosjektenes investeringskostnader. Ordningen rettes inn mot små og mellomstore digitaliseringsprosjekter med god lønnsomhet (størrelsesorden 5-50 mill. kroner). Slike prosjekter
når ofte ikke opp i prioriteringene i statsbudsjettprosessen. Prosjektene kan gå over maksimalt tre år, og hvert prosjekt kan få maksimalt 15 millioner kroner. Medfinansieringsordningen er i 2016 på totalt 75 mill. kroner.

• Norge blant de aller fremste i Europa på digital modenhet

EU-kommisjonen har presentert det den kaller DESI-indeksen for 2016 (Digital Economy and Society Index). Indeksen måler europeiske lands digitale modenhetsnivå. Samlet sett rangeres Norge som nr to etter Danmark, se figur 4. Dette er en framgang fra 2015 hvor Norge var på femte plass. DESI-indeksen er satt sammen av 30 indikatorer fordelt på fem hoveddimensjoner:
• utbredelse av bredbånd/elektronisk kommunikasjon – tilkoblings-
muligheter (connectivity)
• menneskelig kapital – kompetanse (human capital)
• bruk av internett (use of Internet)
• digitalisering i næringslivet (integration of digital technology)
• digitalisering av offentlige tjenester (digital public services)

[...]

Tiltak med nytte for næringslivet

• A-ordningen - enklere rapportering for arbeidsgivere

Frem til 2015 måtte alle som utbetaler lønn, pensjon og andre ytelser rapportere lønns- og ansettelsesforhold på fem forskjellige skjemaer til tre ulike etater. Fra 1. januar 2015 rapporterer arbeidsgiverne alle opplysningene elektronisk i én felles, månedlig melding. Rapporteringen skjer nå som en integrert del av arbeidsgivernes oppgaver. Fem skjemaer har blitt til ett. Landets 220 000 arbeidsgivere kan spare 600 millioner kroner hvert år på forenklingen.

• Aksjeselskap «rett på nett»

Nå kan du stifte aksjeselskap rett på nett. Den nye tjenesten kan spare næringslivet for over 20 millioner kroner i året. En helt ny digital tjeneste er lansert av Brønnøysundregistrene. Tjenesten innebærer at du kan stifte ditt nye aksjeselskap i Altinn og få stiftelsesdokumentet rett i meldingsboksen din. Det er ikke nødvendig at partene møtes for å signere. De kan varsles på e-post/sms. Både opprettere og revisor kan signere elektronisk i Altinn. Løsningen reduserer også forekomsten av feil siden systemet ikke vil tillate at skjemaene fylles ut i strid med loven. Det blir enklere, raskere og rimeligere for alle som er involvert i å stifte et aksjeselskap.

[...]

Tiltak med nytte for innbyggerne

[...]

• Enklere tinglysning

Kartverket foretar årlig nesten 1,5 millioner registreringer i tinglysing av fast eiendom og borettsandeler, tilsvarende 16 millioner papirark hvert år. Tidligere kjørte hver arbeidsdag lastebiler med rundt 5000 tinglysingspapirer til Kartverket på Hønefoss og avdelingskontoret i Ullensvang. I 2014 utviklet Statens Kartverk en ny løsning for elektronisk tinglysning. Innføringen av elektronisk tinglysning er anslått å gi en samfunnsgevinst på cirka 1,3 milliarder kroner i løsningens levetid. Ved å gjøre e-tinglysning til en del av prosessen ved boligkjøp hos eiendomsmeglere, banker og advokater, blir hele boligkjøpsprosessen enklere og mer effektiv.

[...]

• Skriv ut ditt eget kart

Nå kan alle og enhver selv skrive ut Kartverkets kart og få en kart-
kvalitet som tilsvarer trykte og utgitte kart. Kartdataene hentes rett fra Kartverkets databaser, som oppdateres ukentlig med flere tusen nye eller endrede objekter, fra nye vegtraseer og elveløp til stier, bygninger og hyttefelt.

Se også saken på regjeringen.no.