Nytt råd for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren

Rådet skal styrke og samordne arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap ved våre utdanningsinstitusjoner. Det skal være en møteplass for utvikling av en samordnet praksis i sektoren gjennom kunnskapsdeling, erfaringsutveksling, felles tiltak, retningslinjer og veiledninger.

– Beredskapsarbeidet ved statlige universiteter og høyskoler blir stadig bedre, men det er ikke alle som er kommet like langt. Et forum for erfaringsutveksling og kunnskapsdeling vil  styrke og samordne dette arbeidet  ved utdanningsinstitusjonene, også ved de private, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Regjeringens handlingsplan for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme inneholder tiltak rettet mot ungdomskolen og videregående opplæring, men ikke for høyere utdanning. En av rådets første oppgaver vil derfor være å utarbeide tiltak for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme innenfor høyere utdanning.

Mandat rådsfunksjon for samfunnssikkerhet og beredskap.pdf

Mandatet gjengis her:

MANDAT FOR RÅDSFUNKSJON FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP

Overordnet mål

Rådet er et frivillig tiltak for å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i et bredt lag av kunnskapssektoren. Det tas sikte på at statlige og private institusjoner opparbeider seg kunnskap om feltet slik at de kan arbeide systematisk og godt med dette. En viktig oppgave for rådet vil være å legge til rette for at det kan utvikle seg en samordnet praksis i sektoren på områder det vurderes hensiktsmessig, og bidra til deling av beste praksis og erfaring mellom virksomhetene. Rådet bør bl.a. bidra til at private virksomheter tilegner seg kunnskap om krav og føringer som er gitt fra myndighetene til de statlige institusjonene.

Deltakere

Det tas sikte på deltakelse fra statlige og private universiteter/høyskoler, fagskoler, folkehøgskoler og studentsamskipnader. Rådet kan tentativt ha 12 medlemmer. Rådet velger selv ett av medlemmene som leder for en periode på normalt to år. Medlemmene bør ha god kjennskap og ansvar for arbeidet med sikkerhet og beredskap ved den virksomhet vedkommende er ansatt. Det er rimelig at NTNU og UiO oppnevner ett medlem hver. Universitets- og høgskolerådet oppnevner 5 medlemmer fra andre institusjoner. Nettverk for private høgskoler oppnevner to medlemmer. Nasjonalt fagskoleråd, Folkehøgskolerådet og Samskipnadsrådet oppnevner ett medlem hver.

Aktuelle temaer

Risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplaner, kriseorganisering, øvelser, fysisk sikring og informasjonssikkerhet samt andre temaer med grenseflater mot samfunnssikkerhet og beredskap, som forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme blant studenter. Rådet bør ha fokus på lokal tilpasning for den enkelte virksomhet og samarbeidsstrukturer lokalt med ulike beredskapsinstanser.

Arbeidsform

Rådet må fylle et behov hos virksomhetene, være en møteplass og et forum for kunnskapsdeling og erfaringsutveksling bl.a. gjennom beste praksis. Rådet bør sette i gang aktiviteter som utarbeidelse av felles tiltak, retningslinjer og veiledninger. Rådet kan nedsette arbeidsgrupper, gi oppdrag til sekretariatet, innlede samarbeid med andre aktører eller fagmiljøer, som Politiet, PST, UNINETT, NSM, Næringslivets sikkerhetsråd m.fl. Rådet bør tentativt ha 4 møter i året og møtene bør gå på rundgang blant virksomhetene. Rådet bør selv finne egnet form for arbeidet og samarbeidsrelasjonen til sekretariatet.

Sekretariat

Universitetet i Stavanger (UiS) ivaretar en fagligbasert sekretariatsfunksjon for rådet. Sekretariatet skal være en faglig rådgiver og pådriver for arbeidet i rådet, utføre oppdrag, utredninger/analyser og forestå praktiske funksjoner som saksforberedelse, møtekalling, referatskriving m.m. Sekretariatet kan på oppdrag fra rådet utarbeide utkast til retningslinjer, fasilitere opplæring, innhente representanter fra ulike aktører og fagmiljøer etc. Sekretariatet vil være et kontaktpunkt mot KD og utarbeide årsrapport som godkjennes av rådet.

KDs rolle, økonomi

KD vil dekke utgifter til sekretariatsfunksjonen ved UiS med et årlig beløp på 1 mill. kroner. UiS skal presentere resultatene fra rådets arbeid i en årsrapport. KD skal i utgangspunktet ikke ha observatørstatus i rådet, men kan delta i enkelte møter for å gi informasjon om overordnede krav og føringer etc.
Medlemmenes reiseutgifter, evt. seminardeltakelse m.m. må dekkes av deltakende virksomheter.

Evaluering

Nytteverdien av rådet bør gjøres til gjenstand for en særskilt vurdering etter 3 år.

Se også saken på regjeringen.no.