Nytt fra EU-delegasjonen om kommunal- og regionalpolitikk Nr. 07-2017

Nyhetsbrev fra den norske EU-delegasjonen.

[...]

MÅNEDENS HOVEDSAK: EU-initiativ og virkemidler for smarte løsninger i kommunene

Over to tredjedeler av EUs befolkning bor i byer og tettsteder, og disse genererer opptil 85 % av Europas BNP. På den annen side er byene store energiforbrukere. De står for 80 % av energiforbruket og samme prosentandel av klimagassutslippene. Derfor er smart city-løsninger avgjørende for å oppfylle EUs mål om energieffektivitet og dekarbonisering. I tillegg til investeringer i smarte løsninger spiller EUs initiativer for å forbedre digital kompetanse og tiltak for å utvikle dataøkonomien og digitalisere europeisk industri en viktig rolle i utviklingen av smarte samfunn.

Interoperabilitet og standardisering er en forutsetning for smarte teknologier

Mange byer i Europa har etablert programmer som integrerer energi, transport og IKT-sektorer for å levere mer effektive tjenester til innbyggerne. Det er imidlertid behov for å identifisere og dele de mest kostnadseffektive løsningene, og unngå å innføre hindringer som leverandøravhengighet eller løsninger som ikke kommuniserer med hverandre. Derfor har Europakommisjonen blant annet lagt til rette for et felles programspråk for smarte apparater kalt SAREF (Smart Appliances REFerence ontology), slik at apparater og systemer fra forskjellige leverandører kan samhandle. Åpen kildekode stimulerer til innovasjon, og Europakommisjonen er opptatt av at fremtidige digitale investeringer i byområder etterlever dette prinsippet.

EUs strategi for digitalisering av europeisk industri inneholder blant annet en melding om IKT-standardisering for det digitale indre marked. Her foreslås det konkrete tiltak for å fremskynde utviklingen av felles standarder innen fem prioriterte områder: 5G, skytjenester, tingenes internett, data og cybersikkerhet. Det satses også tungt på samfinansiering til testing av nye teknologier, inkludert offentlig-private samarbeid, for raskere utvikling av nye standarder for å stimulere til innovasjon og næringsvekst. I den forbindelse er det interessant at Norge har inngått felleserklæringer med Sverige og Finland om videre samarbeid om og tilrettelegging for autonome og kommuniserende kjøretøy over landegrensene.

Ett mål i strategien for digitalisering av europeisk industri er at alle regioner i EU skal ha et eget innovasjonssenter innen 2020. Som en del av strategien for det digitale indre marked vil Europakommisjonen også opprette en europeisk sky – European Open Science Cloud – som i første omgang vil gi Europas 1,7 millioner forskere og 70 millioner fagfolk innen vitenskap og teknologi et virtuelt miljø for å lagre, analysere og gjenbruke store mengder forskningsdata.

Data som råstoff for nye tjenester – byer og offentlig sektor er viktige aktører i dataøkonomien

Byer og offentlig sektor er viktige aktører i dataøkonomien, både som produsenter av høykvalitetsdata, og i stadig større grad som forbrukere. Slike data kan benyttes til å utvikle nye samfunnsnyttige tjenester på en rekke områder, bl.a. transport, helse, miljø, utdanning, samfunnssikkerhet, medvirkning og beredskap. EU-initiativet Building a European Data Economy har som mål å adressere spørsmål knyttet til dataeierskap, viderebruk, portabilitet og kriterier for tilgang til data. I tillegg som en del av retningslinjene for fri dataflyt, ser Europakommisjonen på bruk av stordata som en del av smart byplanlegging og styring. Europakommisjonen la frem sitt forslag til forordning om et rammeverk for fri flyt av ikke-persondata 13. september 2017. Utkastet til forordning er ment å sikre prinsippet om at data kan overføres fritt mellom landene og IT-systemer, og dermed styrke det indre markedet for datalagring, databehandling og tilhørende tjenester.

Digital kompetanse er nøkkelen til å utnytte mulighetene

Både utvikling og bruk av digitale løsninger krever ny kompetanse. Nye tiltak for å styrke den digitale kompetansen er nær knyttet til EUs vekstrategi, strategien for det digitale indre marked og den sosiale pilaren. Under New Skills Agenda for Europe har Kommisjonen lansert medlemslandene, bedrifter, sosiale partnere, frivillige organisasjoner og utdannings-institusjoner for å adressere det digitale kompetansegapet i Europa. Tiltaket Upskilling pathways – new opportunities for adults, også under New Skills Agenda for Europe, skal bidra til at voksne med svake grunnleggende ferdigheter kan videreutvikle sin kompetanse. Europakommisjonen vil komme med flere initiativer på dette området fremover.

Europas 90 millioner lyktestolper

Det såkalte Humble Lampost-initiativet er et godt eksempel på at EUs politikk for smarte byer har som overordnet mål å skape et velfungerende og effektivt marked hvor nye standarder og mer kunnskapsrike brukere gjør at tilbyderne kommer frem til smartere løsninger. Lyktestolpeprosjektet har som mål å oppgradere 10 % av de eksisterende 60-90 millioner lyktestolper i Europa. I tillegg til energibesparelser og lavere driftsbudsjett kan infrastrukturen også brukes til å tilby nye tjenester som lading av elektriske kjøretøy, sensorer for miljøovervåking, måling av luftforurensing etc.

http://eu-smartcities.eu/sites/default/files/inline-images/lamppost_2.png

Ufullstendig oversikt over EU-initiativ og virkemidler for smarte løsninger

Det pågår en kraftig kompetanseoppbygging gjennom EU-prosjekter på felt som urban mobilitet, sirkulærøkonomi, klimatilpasning, sosial boligbygging, arealplanlegging, luftkvalitet, fattigdomsbekjempelse osv. De fleste programmene handler om å koble byer og tettsteder med ekspertise, nettverk og kapital, samt å spre gode løsninger. EU har laget en felles inngangsport til alle byprogrammene. Den inneholder også mye relevant statistikk om Europas byer. Hvis vi ser litt på formål, arbeidsmåte og krav til egeninnsats fra byene, kan vi inndele programmene som følger:

• Nettverk for "alle tettsteder" for kunnskapsspredning og politikkutvikling: f.eks. URBACT og Urban Innovative Actions
• Ambisiøse partnerskap som får mye støtte for å finne fremtidens løsninger: f.eks. EU Urban Agenda Partnerships
• Forskningsdrevne programmer på særskilte problemstillinger: f.eks. JPI Urban
• Integrerte programmer for de aller mest ambisiøse byene: f.eks. Lighthouse-satsingen innen Smart Cities

Noen relevante programmer og aktiviteter:

Horisont 2020

Horisont 2020 er EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Smarte byer har vært eget tema innenfor Horisont 2020. Triangulum er et fyrtårnprosjekt for smarte byer, med Stavanger som norsk deltager.

URBACT

URBACT er et program under EUs territorielle samarbeidsprogram Interreg. Det fremmererfaringsutveksling mellom europeiske kommuner. Europakommisjonen peker selv på URBACT som et viktig instrument for smartbyutviklingen. Det er ikke norsk nasjonal finansiering av URBACT i 2017, men norske aktører kan delta med egen finansiering.

CEF digital (Connecting European Facility)

Programmet skal bygge ut felles digital infrastruktur i Europa innen arbeidsliv, helse, justis, utdanning og næringsliv. Gjennom programmet kan kommuner søke om finansiering av kommunens egne nettløsninger for utenlandske brukere, samt for å ta i bruk IT-infrastruktur på tvers av landegrensene.

ISA2 (Interoperability Solutions for European Public Administrations)

Programmet har som formål å legge til rette for effektiv elektronisk samhandling på tvers av landegrenser og sektorer. Norske kommuner og fylkeskommuner kan delta i, og få informasjon om prosjekter og aktiviteter knyttet til digitalisering av samfunnet og utvikling av IKT-infrastruktur.

Europeiske fellesprogrammer – Joint Programming Initiatives (JPI)

Landene i Europa samarbeider om forskning om ti store globale utfordringer, herunder JPI Urban Europe. JPI Urban Europe skal bidra til europeiske løsninger som skaper attraktive, bærekraftige og økonomisk levedyktig byområder for europeiske borgere, samfunn og deres omgivelser. Det er stor fokus på å få med brukere av byrettet forskning og innovasjon, som kommuner og fylkeskommuner. Finansieringen av norske aktørers deltakelse i samarbeidsprosjekter dekkes av nasjonale myndigheter gjennom Forskningsrådets midler.

EU Urban Agenda

Norge sluttet seg i 2016 til EUs Urban Agenda gjennom Pact of Amsterdam, et rammeverk for bærekraftig byutvikling. Det sentrale verktøyet er partnerskap på ulike temaer mellom nasjonale myndigheter, byer og organisasjoner. Formålet med partnerskapenes arbeid er å legge grunnlag for bedre regelverk, bedre finansiering og bedre kunnskapsgrunnlag og -utveksling. Oslo leder partnerskapet Sirkulær økonomi. Larvik deltar i partnerskapet Innovative og ansvarlige offentlige anskaffelser. Stavanger deltar i partnerskapet Bærekraftig bruk av arealer og naturressurser. Trondheim deltar i partnerskapet Klimatilpasning. EU-kommisjonen bidrar med økonomiske og administrative ressurser og den europeiske investeringsbanken (EIB) er involvert i de fleste prosjektene.

European Innovation Partnerships (EIP)

Innovasjonspartnerskapene bygger på eksisterende strategier og virkemidler med mål om å koordinere og komplimentere allerede pågående aktivitet. Det er identifisert fem fokusområder, der smarte byer og samfunn er ett. Innenfor smarte byer er energi, transport og IKT sentrale stikkord. Det er ikke egen finansiering knyttet til EIP, men det gjøres tette koplinger til bl.a. Horisont 2020.

Green Digital Charter

Et initiativ fra EUROCITIES, der kommuner i hele Europa har forpliktet seg til å adressere klimaendringer gjennom innovativ bruk av IKT. Det er p.t. ingen norske kommuner som har signert charteret.
Covenant of Mayors for climate and energy
Dette samarbeidet samler lokale og regionale myndigheter, som frivillig har forpliktet
seg til å gjennomføre EUs klima- og energimål på deres område. Norske partnere: Trondheim, Ålesund, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Oslo, Sør-Østerdalen.

CITYKeys

Et Horisont 2020-prosjekt (ingen norske deltagere) som har utviklet indikatorer og datainnsamlingsprosedyrer for overvåke og sammenlikne smartbyløsninger mellom europeiske byer. Dette er åpent for alle som ønsker å bruke det.

Smart Cities Information System (SICS)

SCIS bringer sammen prosjekter, byer, institusjoner, næringsliv og eksperter fra hele Europa for å utveksle data, kunnskap og erfaringer om smarte byer og energieffektiv byutvikling.

Reference Framework for European Sustainable Cities (RFSC)

RFSC er et gratis webverktøy utviklet og designet av EU for å bistå og veilede byer, så vel som andre interessenter, i å utvikle, implementere og overvåke planer og strategier for attraktive og bærekraftige små, mellomstore og store byer over hele Europa.

Ramses – Science for Cities in Transition

Inneholder blant annet håndbøker for tettsteder som innfører smarte energi- og klimaløsninger.

Kunnskap om og politikk for regioner med synkende befolkning

Europeiske står regioner overfor store demografiske endringer. 2 av 3 bor i regioner med synkende befolkning. ESPON er EUs enhet for territoriell analyse. De har nylig gitt ut rapporten “Shrinking rural regions in Europe - Towards smart and innovative approaches to regional development challenges in depopulating rural regions”. Overveiende rurale regioner utgjør for tiden 28% av Europas befolkning. Men i løpet av de siste tiårene har synkende befolkning blitt den normale utviklingsbanen for mange rurale regioner. Det skyldes at landbruket har blitt omstrukturert og sysselsettingen blir stadig mer konsentrert til bysentre. Denne utviklingen forventes å bli forsterket med eldrebølgen.

Med redusert befolkning må Europas regioner jobbe smartere. Rapporten peker på at politiske beslutningstakere i hovedsak har to muligheter: enten å reversere trenden og «gå for vekst» eller å takle befolkningsnedgang. I begge tilfelle må man legge til rette for omstilling. Rapporten oppsummerer trender og peker på mulige politikkanbefalinger på europeisk, nasjonal, regionalt og lokalt nivå. Noen konklusjoner i rapporten viser at krympende regioner kan og bør lære fra alle typer regioner - fra "krympende smarte" regioner og fra regioner som "vokser seg smarte". Smarte IKT-løsninger, fleksibel dimensjonering av offentlige tjenester og utnyttelse av forretningsmulighetene i den grønne økonomien kan både være et svar på utfordringene og utnytte fortrinnene i regioner der befolkningen blir mindre. Kunnskap om beste praksis gir ideer og inspirasjon til stedsbasert regionalpolitikk, ikke ferdige løsninger som skal overføres. Rapporten kan leses i sin helhet her.

Se også saken på regjeringen.no.