Nytt fra EU-delegasjonen om kommunal- og regionalpolitikk (8/2017)

Dagens smarte: Europakommisjonen gir støtte til regioner som samarbeider om høyteknologiske prosjekter – Sogn og Fjordane er med

Europas regioner må bli mer konkurransedyktige. Ved å samarbeide kan de bevege seg oppover i internasjonale verdikjeder. Til dags dato har 120 regionale smarte spesialiseringsstrategier blitt vedtatt. Den 7. desember kunngjorde EU-kommisjonen hvilke interregionale partnerskap som vil motta støtte under en ny EU-finansiert pilotordning for innovative prosjekter. Formålet er å bidra til at disse partnerskapene oppskalerer og kommersialiserer prosjekter innen prioriterte sektorer som stordata, bioøkonomi, ressurseffektivitet, avanserte produksjonsteknikker og cybersikkerhet. 8 interregionale partnerskap er valgt ut:

•  8 regioner ledet av Noord-Brabant (NL), Flandern (BE) og Norte (PT) skal utvikle felles prosjekter innen 3D-printing

•  9 regioner ledet av Flandern (BE) skal utvikle nye produksjonssystemer innenfor bioøkonomi

•  Bretagne (FR) skal sammen med bl.a. Estland skal formulere og prøve ut nye løsninger innen cybersikkerhet

•  Lombardia (IT) og 7 andre regioner skal utprøve produksjonskjeder basert på de- og re-produksjon (viktig for å nå målene for sirkulærøkonomien)

•  Toscana (IT), 21 andre regioner og Estland vil samarbeide om å utvikle nye løsninger innen høyteknologisk landbruk basert på blant økt robotisering.

• Skottland (UK) og País Vasco (ES) samordner 16 regioner som har prosjekter innen marin fornybar energi. Den norske regionen Sogn og Fjordane er også tilknyttet.

• Andalucía (ES) og 5 andre regioner har definert bærekraftige bygninger som tematisk prioritet

• Andalucía (ES) og Emilia-Romagna (IT) leder en gruppe på 9 regioner som skal formulere innovative prosjekter innen sporbarhet og stordata i landbruket.

Disse partnerskapene vil støttes av spesialteam. I tillegg til denne praktiske støtten fra Europakommisjonen kan hvert partnerskap bruke eksterne rådgivningstjenester opp til en verdi på € 200 000. Pengene kommer fra European Regional Development Fund (ERDF). Arbeidet med partnerskapene starter i januar 2018 og løper til 2019. Pilotordningen skal utprøve nye tilnærminger til interregionalt samarbeid og gi Europakommisjonen innspill til utformingen av smart spesialiseringspolitikken etter 2020.

Les mer:

-- Factsheet - Smart Pilot action: interregional partnerships for innovative projects

-- Factsheet – what is smart specialisation?

-- July 2017 Communication – Strengthening Innovation in Europe's regions

-- MEMO – Challenges ahead: boosting innovation-led growth in EU regions

[...]

Geoblokkering, cybersikkerhet og falske nyheter – Estland takler krevende IKT-saker i innspurten av presidentskapet

Den 20. november kunne Kommisjonen og det estiske formannskapet markere et viktig fremskritt i arbeidet for å realisere det digitale indre marked da det ble oppnådd enighet om forordningen om geo-blokkering på det fjerde trilogmøtet (se forklaring av hva trilog er senere i nyhetsbrevet). Estland får mye av æren for å ha lagt grunnlaget for dette på det digitale toppmøtet i Tallinn 29. september. Når forordningen trer i kraft, forutsatt at Parlamentet godkjenner forhandlingsresultatet, vil forbudet mot diskminering gi forbrukerne flere nye rettighet ved handel på nett.

Vi vil for det første ha rett til kjøpe varer og tjenester online, uten å bli videresendt til en særskilt nettside beregnet på kunder fra andre land slik det ofte skjer i dag. Vi vil også har rett til å kjøpe elektroniske tjenester i andre EU/EØS-land så fremt disse ikke er beskyttet av opphavsrett. Bedrifter vil på sin side ikke kunne nekte å selge en vare til en kunde i et annet land dersom dette ikke innebærer ekstrakostnader.

At forbrukere fortsatt vil oppleve å bli geo-blokkert når de forsøker å kjøpe filmer og e-bøker online får likevel enkelte kritikere i Brussel til å hevde at det digitale indre marked også fremover vil bære preg av barrierer og fragmentering. Her har visepresident Ansip på et tidlig tidspunkt hevdet at praksisen ikke var forenlig med det indre markedet og ønsket et vidtrekkende forbud («If I can watch a football match in Estonia, but not in Brussels, it is quite simply unfair»).

Datasikkerhet står høyt på dagsorden i alle land og sektorer. Rådet har gitt sin tilslutning til EUs reviderte cybersikkerhetsstrategi – Resilience, Deterrence and Defence: Building strong cybersecurity in Europe. Konklusjonene vil blir fulgt opp av en handlingsplan som skal vedtas i Rådet innen utgangen av 2017. Noe av det mest interessante i konklusjonen fra GAC er hvor stor vekt medlemslandene legger på kryptering som nødvendig for å sikre tillit hos forbrukerne på det digitale indre markedet og borgernes fundamentale rettigheter. Den reviderte strategien fra Kommisjonen foreslår å opprette et nytt nettverk av kompetansesentre for cybersikkerhet i Europe med et europeisk forskningssenter (European Cybersecurity Research and Competence Centre) i kjernen.

Kommisjonen lanserer en ny høring og oppretter en høynivå ekspertgruppe for å bekjempe falske nyheter. Dette er et komplisert og politisk sensitivt område hvor det er viktig for Kommisjonen å trå varsomt. Resultatene av høringen og diskusjonene i ekspertgruppen vil bidra til å forberede Kommisjonens strategi for å bekjempe falske nyheter (som forventes i april 2018). Dette vil mest sannsynlig komme i form av en melding. Falske nyheter, bruk av internettroboter og sosiale mediers rolle i det demokratiske ordskiftet generelt er temaer som får mye oppmerksomhet. Europaparlamentets interne forskningsenhet publiserte for øvrig en nyttig oversikt 21. november over hvilke tiltak EU har på trappene med hensyn til falske nyheter, se lenke her.

Forslaget til forordning om fri flyt av ikke-personlige data ligger til behandling i Rådet og Parlamentet. Fri flyt av data forordningen har til formål å styrke det indre markedet for datatjenester ved å skape juridisk forutsigbarhet, komplementere den generelle personvernforordningen (GDPR, se omtale av denne et annet sted i nyhetsbrevet) og fjerne urimelige datalokaliseringskrav. Behandlingen av forslaget har allerede kommet langt i Rådet, og det kan komme til en generell enighet før jul. Under behandlingen har det imidlertid også blitt tydeligere hvilke land som har de største reservasjonene mot å sikre fri flyt av data i EØS-området, og som dermed vil
arbeide aktivt for å få på plass viktige unntak og presiseringen i Kommisjonens forslag til forordning.

Du kan lese flere av IKT- og forvaltningsråd Trond Helge Bårdsens betraktninger om europeisk IKT-politikk blant annet her.

[...]

Personvern – hva betyr det nye regelverket for din kommune

EUs forordning for personvern blir norsk lov i 2018, og erstatter da dagens regelverk. Vi får med andre ord nye regler for personvern i Norge. Formålet med reformen er både å styrke innbyggernes grunnleggende rettigheter og å skape klare og forutsigbare rammebetingelser for offentlige og private virksomheter i EØS-området. Regelverket gir kommunene nye plikter, og personene man behandler personopplysninger om, de registrerte, får nye rettigheter. Datatilsynet har en pedagogisk informasjonskilde om personvernforordningen, og en egen veileder om personvernombud som kommunene er pålagt å ha etter de nye reglene. Her står det blant annet hvilken kompetanse vedkommende må ha.

Bakgrunnen er at Europakommisjonen i januar 2012 fremsatte forslag til reform av EUs personvernregler som bl.a. inneholdt et forslag til en forordning om beskyttelse av personopplysninger. Forordningen erstatter gjeldende personverndirektiv 95/46/EF («95 direktivet») som er inntatt i EØS-avtalen og gjennomført i personopplysningsloven. Forordningen er ansett EØS-relevant. Forordningen ble formelt vedtatt i EU i 27. april 2016 og begynner å gjelde i EU 25. mai 2018, som er 2 år og 20 dager etter publikasjon i Official Journal, jf. forordningens artikkel 99 (1).

Norge og de andre EØS/EFTA-landene vil ha samme gjennomføringsfrist dersom ikke annet fastsettes ved innlemmelse i EØS-avtalen. Norge er for tiden i dialog med de øvrige EØS/EFTA-landene og EU med sikte på innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen. Justis- og beredskapsdepartementet sendte 6. juli 2017 på høring et høringsnotat med utkast til ny personopplysningslov - gjennomføring av personvernforordningen i norsk rett. Høringsfristen var 16. oktober 2017.

Se også saken på regjeringen.no.