Norges 23./24. rapport til FNs rasediskrimineringskomité
Rapport | Norges 23./24. rapport til komiteen som overvåker FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering.
Utdrag:
[...]
Artikkel 4 A Straffeloven 2005 trådte i kraft 01.10.2015. Loven inneholder blant annet et straffebud om hatefulle ytringer i § 185, som viderefører forbudet mot hatefulle ytringer i den tidligere straffeloven. I den nye bestemmelsen er forbudet utvidet, slik at det også rammer hatefulle ytringer som fremsettes i andres nærvær, i private eller halvoffentlige omgivelser. Det er i disse tilfellene ikke et krav om at ytringen er fremsatt offentlig. Skyldkravet er forsett eller grov uaktsomhet.
[...]
Komiteens anbefaling punkt 16 bokstav a
Regjeringen arbeider for et samfunn med plass til alle, basert på demokratiske verdier, universelle menneskerettigheter og gjensidig respekt mellom individer og grupper. Regjeringen lanserte i november 2015 en politisk erklæring mot hatefulle ytringer, i november 2016 etterfulgt av Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer (2016-2020). Strategien inneholder 23 tiltak for å skape arenaer for dialog og bevissthet om konsekvensene av hatefulle ytringer. Regjeringen ønsker en samfunnsdebatt hvor ingen utestenges som følge av hatefulle ytringer.
Når det gjelder anbefalingen om at myndighetene skal "oppfordre … aktørene i mediene til å sørge for at deres offentlige uttalelser ikke bidrar til å fremme intoleranse, stigmatisering og oppmuntring til hat", har vi følgende kommentar: En av medienes viktigste oppgaver i et demokrati er å føre uavhengig og kritisk oppsyn med offentlig myndighetsutøvelse. Det er derfor et sentralt politisk mål å ivareta pressens redaksjonelle uavhengighet fra statlige myndigheter.
Innenfor de redaktørstyrte mediene tilsier dette at håndteringen av lovlige ytringer er redaktørens eneansvar, og noe som reguleres gjennom medienes etiske selvjustis. Det er bred politisk enighet om at redaksjonelle og medieetiske spørsmål av prinsipielle årsaker bør overlates til bransjen selv. Av denne grunn har norske myndigheter tradisjonelt vært svært tilbakeholdne med å iverksette tiltak som kan svekke denne uavhengigheten, inkludert å gå ut med synspunkter eller aktive oppfordringer om hvordan mediene bør håndtere ulike redaksjonelle spørsmål, for eksempel om hvordan minoritetsgrupper omtales og framstilles.
Bransjens organisasjoner har etablert et selvreguleringssystem gjennom det etiske regelverket "Vær varsom-plakaten" og klageorganet Pressens Faglige Utvalg. Plakaten slår bl.a. fast at: "Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre". I tillegg framgår det at pressen skal vise "respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn" og være "varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende".
Medieansvarsutvalget NOU 2011:12 Ytringsfrihet og ansvar i en ny mediehverdag, som bl.a. vurderte behovet for særskilte lovregler eller tjenester som kan sikre enkeltpersoners personvern i møte med media, konkluderte med at "det presseetiske selvdømmesystemet i Norge i dag fungerer godt, og at det presseetiske apparatet også i fremtiden vil spille en viktig rolle med hensyn til ansvarliggjøring av de journalistiske mediene".
[...]
Komiteens anbefaling punkt 16 bokstav c
Politidirektoratet utarbeider hvert år statistikk over anmeldelser som gjelder hatkriminalitet. Et av tiltakene i regjeringens Handlingsplan mot antisemittisme (2016-2020) er å legge frem årlig statistikk som viser anmeldt hatkriminalitet med antisemittisk motiv i Norge. I 2015 registrerte politiet 86 anmeldelser etter straffeloven § 185 om hatefulle ytringer. I 2016 var antall anmeldelser 189. Statistikken skal fra 2017 utvikles til også å omfatte påtaleavgjorte saker og saker med rettskraftig dom. Tiltaket er forankret i regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (2017-2020).
Komiteens anbefaling punkt 16 bokstav d
Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer (2016-2020) inneholder i alt 23 tiltak på innsatsområdene kunnskap, rettssystemet, mediesektoren, barn og unge, møteplasser og arbeidslivet.
Regjeringen ønsker å bidra til å bygge ny kunnskap om hatkriminalitet og hatefulle ytringer, også på internett og i sosiale medier. Dette er tiltak som også følges opp av regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.
Se også svar på anbefaling 26 bokstav c.
Regjeringen har siden 2014 gitt støtte til Stopp hatprat på nett. Kampanjen er en del av Europarådets kampanje No hate speach movement. I Norge ledes kampanjen av en bredt sammensatt gruppe av organisasjoner. Kampanjen informerer og arrangerer møteplasser for ungdom som engasjerer seg mot trakassering og diskriminering. Gjennom arbeidet kan de bedre gjenkjenne og svare på hatprat. Kampanjen er i ferd med å etablere et nasjonalt ungdomsnettverk mot hatprat.
Komiteen anbefaler Norge å "oppmuntre oppfølging av utredningen som Medieansvars-utvalget la fram i 2011". Et av de konkrete forslagene som ble lagt fram i regjeringens strategi mot hatefulle ytringer, jf. over, var å "modernisere reglene for plassering av det rettslige ansvaret for innholdet som publiseres i mediene".
Klare regler for plassering av det rettslige ansvaret for medieinnhold er en forutsetning for å kunne stille noen til ansvar for lovbrudd og dermed for at straffebestemmelser om for eksempel hatefulle ytringer kan håndheves effektivt. Et effektivt ansvarssystem vil derfor fremme et åpent og sunt debattklima. Ansvarssystemet på medieområdet ble utredet av Medieansvarsutvalget i NOU 2011:12 Ytringsfrihet og ansvar i en ny mediehverdag. Kulturdepartementet arbeider med å følge opp utredningen, og vil i denne sammenheng blant annet vurdere om straffeloven § 269 om redaktøransvar kan utformes på en mer teknologinøytral måte.
Komiteens anbefaling punkt 16 bokstav e
I februar 2016 opprettet regjeringen Senter for ekstremismeforskning, høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold (C-REX) ved Universitetet i Oslo. Senteret skal utvikle kunnskap om årsaker til og konsekvenser av høyreekstremisme og hatkriminalitet i Norge og internasjonalt. Videre skal senteret formidle forskningsbasert kunnskap som kan være av praktisk nytte for politikkutviklere, politiet, kommunene, sivilsamfunnet, journalister og utdanningsinstitusjoner. Senteret er representert i referansegruppen for strategien mot hatefulle ytringer, og vil bidra i den videre kunnskapsutviklingen på området.
Institutt for samfunnsforskning har utarbeidet fire kunnskapsoppsummeringer om hatefulle ytringer som ble presentert i forbindelse med lanseringen av strategien mot hatefulle ytringer. Rapportene presenterer data om 1) art og omfang av hatefulle ytringer på internett, 2) sammenhenger mellom hatefulle ytringer, diskriminering, mobbing og vold, 3) grenseoppgangen mellom ytringsfrihet og hatefulle ytringer og 4) omfang, forebygging og juridiske grenser knyttet til hatefulle ytringer på internett. Videre forskning vil være et viktig innsatsområde i oppfølgingen av strategien, og rapportene danner et viktig utgangspunkt for dette arbeidet.
Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter gjennomførte i 2016 en undersøkelse av hvorvidt og hvordan antisemittisme kommer til uttrykk i et utvalg norske medier, herunder kommentarfelt og sosiale medier, som viser at jødefiendtlige holdninger kommer til uttrykk i ulike medier og på internett og sosiale medier. Et tiltak i regjeringens Handlingsplan mot antisemittisme (2016-2020) går ut på å følge med på antisemittisme på internett og i media.
Politihøgskolen har opprettet et nytt studietilbud for videreutdanning innen forebygging og etterforskning av hatkriminalitet. Politihøgskolen ønsker gjennom studiet å bidra til å bedre den tverrfaglige innsatsen mot hatkriminalitet, inkludert hatefulle ytringer, både når det gjelder forebygging og etterforskning.
Tiltakene 19-23 i Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer 2016-2020 omhandler kunnskap og forskning. Tiltakene har som hovedmål at "langsiktig og målrettet kunnskapsoppbygging skal gi et godt grunnlag for arbeidet mot hatefulle ytringer". Tiltak 23 gjelder spesifikt videreutvikling av kunnskap om hatefulle ytringer. I tillegg legger tiltak 12 til rette for etableringen av nasjonal statistikk om hatefulle ytringer på bakgrunn av saker anmeldt til politiet.
Se også svar på anbefaling 16 bokstav d og anbefaling 26 bokstav c.
Komiteens anbefaling punkt 18 bokstav a
Straffeloven § 77 angir en rekke skjerpende omstendigheter som særlig skal tillegges vekt ved straffutmåling. Hatkriminalitet anses etter § 77 bokstav i som en skjerpende omstendighet dersom et lovbrudd er motivert av "religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, homofile orientering, funksjonsevne eller andre forhold som støter an mot grupper med et særskilt behov for vern".
Hatkriminalitet er også regulert i straffeloven § 185 første ledd, som setter straff for den som "forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring". Etter § 185 andre ledd menes med "diskriminerende eller hatefull ytring […] det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) homofile orientering, eller d) nedsatte funksjonsevne". Det gjelder egne bestemmelser knyttet til grove trusler, grov vold og grovt skadeverk.
I tiltak nr. 18 i Regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk 2017–2020 Trygghet, mangfold, åpenhet heter det at det skal foretas en vurdering av hatkriminalitetsbestemmelsene i straffelovgivningen, blant annet for å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i straffelovens beskyttelse mot ulike former for hatkriminalitet. En utredning om det strafferettslige diskrimineringsvernet ble ferdigstilt i september 2016.
[...]
Komiteens anbefaling punkt 18 bokstav c
Senter for ekstremismeforskning: Høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold (C-REX) ble opprettet ved Universitetet i Oslo i februar 2016. Formålet med senteret er å utvikle empirisk og teoretisk kunnskap om årsaker til og konsekvenser av høyreekstremisme og hatkriminalitet i Norge og andre steder. Senteret vil ha en tverrfaglig tilnærming. Senteret vil bidra til den akademiske debatten omkring høyreekstremisme og politiske ekstremisme mer generelt gjennom forskning på høyt nivå. C-REX formidler oppdatert og forskningsbasert kunnskap om disse fenomenene til beslutningstakere, politiet, kommunene, sivilsamfunnet, journalister og skoler. Dette for å gjøre disse aktørene bedre i stand til å fremme demokratiske verdier og forhindre fremveksten av voldelig ekstremisme. Senteret er finansiert av Norges Forskningsråd for en periode på 5 år (2016-2021) med mulig forlengelse i ytterligere 5 år.
Se også svar på anbefaling 16 bokstav d.
[...]
Regjeringen styrker kompetansen i barnehager, skoler og kommuner til å forebygge og håndtere mobbing. Det utvikles en kompetansepakke som kan tilpasses ulike behov i barnehagene og skolene. Skolene med høyest mobbetall skal få hjelp først, og størst ressurser settes inn på disse skolene.
Regjeringen skal gjøre det enklere for mobbeofre og deres familier å få informasjon om hvordan de kan nå fram med sakene sine:
• Det er etablert en ny portal på internett som skal gjøre det enklere for barn, unge og foreldre å finne informasjon om tiltak mot mobbing.
• Styrking av Barneombudet, slik at de kan støtte barn og unge i saker som er spesielt vanskelige, være en «vaktbikkje» overfor kommunene og styrke innsatsen for læringsmiljøet i barnehagene.
• Ny telefon- og chattjeneste – lavterskeltilbud for barn og unge som strever i mobbesaker og trenger noen voksne å snakke med.
[...]
Komiteens anbefaling punkt 26 bokstav c
Det følger av Straffeloven § 185 at det er straffbart å fremsette hatefulle ytringer som truer eller forhåner noen, eller fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt på grunn av hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering eller funksjonsnedsettelse. Lovbrudd etter Strl. § 185 har prioritet fra riksadvokaten til politi og påtalemyndighet.
[...]
Ett av de viktige målene i strategien er å legge til rette for møteplasser der barn, unge og voksne kan diskutere, være uenige og ha ulike standpunkter uten å trakassere eller bruke hatefulle ytringer. Barn og unge er et prioritert område i strategien. Innsatsen mot hatefulle ytringer blant barn og unge henger nøye sammen med innsatsen mot mobbing og diskriminering. [...]
Les mer om FNs konvensjon mot rasediskriminering her.
Se også saken på regjeringen.no.