Meld. St. 6 (2017–2018) Kvalitet og pasientsikkerhet 2016

Regjeringen Solberg la høsten 2017 fram den fjerde årlige meldingen til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet. Stortinget har gitt tilslutning til framleggelse av årlige meldinger om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, jf. Meld. St. 11 (2014 – 2015) Kvalitet og pasientsikkerhet 2013,  Meld. St. 12 (2015 – 2016) Kvalitet og pasientsikkerhet 2014 og Meld. St.13 (2016-2017) Kvalitet og pasientsikkerhet 2015.

Som de tre første meldingene, beskriver også den fjerde status og utfordringer for kvalitet og pasientsikkerhet, slik dette kommer til uttrykk i årsmeldinger og rapporter for 2015 fra Pasient- og brukerombudene, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning, Helsedirektoratets meldeordning og nasjonale og internasjonale kvalitetsindikatorer. Også den fjerde meldingen vektlegger at bedre kvalitet og pasientsikkerhet skal sikres gjennom å utvikle pasientens helsetjeneste, forbedre systemer, ledelse og kultur i tjenestene og redusere uberettiget variasjon. Formålet med meldingene er større åpenhet og økt oppmerksomhet om kvalitet og pasientsikkerhet både i den nasjonale og den lokale helsepolitikken. Gjennom å legge fram årlige meldinger kan utviklingen også følges regelmessig og over tid.

Dokumentet i PDF-format (3,3 MB)

Utdrag:

Helsedataprogrammet i regi av Direktoratet
for e-helse har fått i oppgave å utvikle felles teknologiske
løsninger for eksisterende og nye registre.
De har blant annet startet arbeidet med en helseanalyseplattform
som på en trygg måte skal gjøre
helsedata enklere tilgjengelig for forskning og
analyse. Rapporten fra ekspertutvalget som har
foreslått juridiske, organisatoriske og tekniske tiltak
for et enklere og sikrere system for tilgang til
helsedata har vært på høring og er nå til behandling
i departementet.

IKT og pasientsikkerhet

Det langsiktige arbeidet med Én innbygger – én
journal er viktig for å sikre at opplysninger i journalen
er tilgjengelig for det helsepersonell som
trenger dem for å kunne gi god og forsvarlig helsehjelp.
Dersom dataene blir lagret på en mer
standardisert måte enn i dag, kan tiltaket også
bidra til enklere tilgang til aggregerte data om helsetilstanden
i befolkningen og helsetjenestens
kvalitet.

I arbeidet med de tekniske løsningene som
kan legge til rette for og bidra til bedre og tryggere
pasientbehandling, er det grunnleggende
viktig at kvaliteten på det som legges inn i journalen
er god. Det er derfor urovekkende at både
NPE og Statens helsetilsyn framhever mangelfull
journalføring i sine årsrapporter og at Meldeordningen
i sin årsrapport finner at kurveføringen er
den største utfordringen for pasientsikkerhet
innenfor kategorien «svikt i dokumentasjon og
informasjonsflyt».

Dette er et område hvor det er
behov for økt oppmerksomhet. Dette først og
fremst fordi manglende journalføring og dårlig
kurveføring innebærer at relevante opplysninger
om pasienten som har betydning for å gi god helsehjelp
mangler, men også fordi journaldata i
hovedsak er datakilden for helse- og kvalitetsregistre.
God dekningsgrad og datakvalitet er avgjørende
for å få pålitelige resultater som kan brukes
som grunnlag for analyser, statistikk, kvalitetsforbedring,
forskning, planlegging og styring.

Dette er en oppgave som ligger hos de regionale
helseforetakene. I Helse Vest RHF pågår det
en utrulling av løsning for kurve- og legemiddelhåndtering
som etter planen vil være på plass
innen utgangen av 2019. De andre helseregionene
arbeider også med å få på plass løsninger på dette
området.

Åpenhet om feil i helsetjenesten

Se også saken på regjeringen.no.