Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende

Meldingen presenterer regjeringens politikk for industrien. Globalisering, klimautfordringer, aldrende befolkning og forventet lavere etterspørsel i petroleumsnæringen på sikt kombinert med den teknologiske utviklingen endrer norsk industri. Det tas i bruk nye materialer, og prosesser endres, automatiseres og digitaliseres. Meldingen skisserer hvilke muligheter og utfordringer norsk industri står overfor, og beskriver regjeringens politikk for å møte dette. Temaer i meldingen er omstilling innenfor bærekraftige rammer, betydninger av tilgang på kapital og tilgang på kompetanse og viktigheten av forskning, innovasjon og teknologiutvikling.

Se Meld. St. 27 (2016–2017) i PDF.

Utdrag:

Boks 3.5 Teknologisk utvikling i transportsektoren

Den teknologiske utviklingen i transportsektoren
går langt raskere enn tidligere. Digitalisering
av gods- og logistikksystemer i alle transportformer,
autonome kjøretøy, digitalisert trafikkstyring,
sanntids reise- og trafikkinformasjon,
applikasjonsbaserte samkjøringssystemer
m.m., er nøkkelord som vil inngå i fremtidens
transportsystemer. Denne utviklingen vil kunne
medføre radikale endringer, både for sektoren
og for de reisende. Flere analytikere har hevdet
at det pågår et teknologisk skifte i transportsektoren,
med raskere endringer, der etablerte teknologier
og løsninger på kort tid kan bli skiftet
ut. Ikke minst er det hevdet at de tradisjonelle
drivstofformene innenfor biltransport (bensin
og diesel) ganske snart kan bli erstattet av nye
drivstofformer. Videre vil autonome biler og
fremveksten av nye forretningsmodeller i sektoren
bidra til at flere vil komme til å kjøpe en
transporttjeneste fremfor selv å investere i en
bil.

I Norge er det mange kompetente miljøer
som arbeider med ITS og digitale løsninger i
transportsektoren. Som land ligger vi i dag langt
fremme i å ta i bruk og nyttiggjøre oss av ny teknologi.
Det bør vi ha alle muligheter til, også i
fremtiden. Eksempelvis kan utviklingen mot autonome
skip og de digitale systemene som understøtter
dette, være en interessant mulighet
for den norske maritime klyngen til å posisjonere
seg i en fremtidsrettet markedsnisje. Å
satse på ny teknologi i norsk transportsektor vil
kunne bidra til å nå regjeringens transportpolitiske
mål, og samtidig bidra til en industrialisering
som gir mer nytte av satsingen.

[...]

5 Teknologisk utvikling

[...]

5.2 Teknologidrevne trender

Vi står overfor en teknologisk utvikling som over
tid kan endre norsk industri slik vi kjenner den.
OECD og flere andre hevder at vi står overfor en
ny revolusjon innenfor produksjon. Det skjer i
hurtig tempo. Det tas i bruk nye materialer, og
prosesser endres, automatiseres og digitaliseres.
Tildels handler det om mer effektiv, mer presis og
mer automatisert produksjon. Samtidig handler
det om nye produkter, nye verdikjeder og nye forretningsmodeller.
Industri over hele verden preges
av disse teknologiske endringene, og teknologien
spres raskt mellom land.

5.2.1 Digitalisering og automatisering av
industriproduksjonen

Eksponentiell vekst i tilgjengelig regnekraft, mulighet
for lagring av store mengder data, stadig
bedre infrastruktur for utveksling av data og en rivende
utvikling i tilgjengelig programvare, har bidratt
til digitalisering av produkter og produksjonsprosesser.
Sensorer blir i økende grad integrert i produkter
og enhetene blir koblet til internett – en utvikling
som gjerne omtales som tingenes internett
(Internet of Things). En følge av dette er at tjenester
som tidligere har kommet før eller etter produksjonen
ikke lenger vil kunne skilles fra selve
produksjonen.

Trolig vil vi i økende grad se full datastyring av
produksjonsprosesser i tradisjonelle industrier ettersom
maskiner i større grad samhandler uten
menneskelig involvering.7 Avanserte informasjonssystem
med presis informasjon, i kombinasjon
med sanntidsanalyse av store datamengder
og skyteknologi, gir mulighet for autonome maskiner
og intelligente systemer som knytter produksjonsprosessene
sammen. Hele produksjonskjeden
fra varsel om lagerbeholdning, innkjøp,
plukking, produksjonshåndtering, kvalitetskontroll,
effektiv pakking, merking og transportplanlegging
kan i varierende grad være basert på digitale
løsninger. For eksempel kan en maskin selv
oppdage når den går tom for en del som brukes i
produksjonen og bestille den fra en annen maskin.
Smart bruk av sensorteknologi kan også redusere
tiden en maskin er ute av drift, øke effektiviteten
på vedlikehold og spare energi. Den digitale fabrikken
kan forkorte planleggingstiden og gjøre
det mulig med sømløs integrasjon mellom design,
produktutvikling og produksjon – også uten at de
ulike aktivitetene trenger å være samlokalisert.

Økningen i antall industriroboter er en av årsakene
til utviklingen av automatiserte produksjonsprosesser.
Salget av industrielle roboter steg med [forts. side 66]

7 Norsk Industri. (2015, mai). Norske bedrifter med Industri
4.0-teft. Hentet fra https://www.norskindustri.no/Om-Norsk-Industri/Aktuelt/norske-bedrifter-med-industri-4.0-teft/ 

Side 66:

29 pst. i 2014 til over 229 000 enheter på verdensbasis.
8 Samtidig er en ny generasjon industriroboter
under utvikling. De kan produsere raskere,
mer fleksibelt, mer presist og med større kraft
enn mennesker. De har høy driftssikkerhet og
kan jobbe tett sammen med mennesker uten å
sette disse i fare. Industriroboter har økt produktiviteten
i bilindustrien, og er også i ferd med å rulles
ut i andre bransjer og sektorer.9

Nøkkelfaktorer for dagens industrielle robotikk
er presisjon, repeterbarhet, pålitelighet og slitestyrke.
Tradisjonelle industriroboter blir i hovedsak
brukt til mekanisk håndtering, sveising,
sammenstilling, maling og pakking. Den nye generasjon
industriroboter er mer mobile og kan
samarbeide med mennesker for mer komplekse
oppgaver. Sensorer integreres i roboten slik at interaksjon
kan gjøres fleksibel og presis.

For stadig flere bransjer blir det lønnsomt å
erstatte manuelt arbeid med maskiner. Det er anslått
at veksten i avansert robotikk som er installert
globalt vil øke fra ca. to–tre pst. årlig i dag til
rundt 10 pst. årlig i løpet av det neste tiåret. Etter
hvert som roboter blir billigere og lettere å programmere
vil også flere små produsenter kunne
distribuere og integrere dem i sine verdikjeder.10

Selv om enkelte miljøer er langt fremme når
det gjelder automatisert og digitalisert produksjon,
utgjør de en relativt liten andel av industrien
i Norge. I Norge har 53 pst. av industrien i liten
grad digitalisert og automatisert produksjonen,
mens kun 17 pst. av norske industribedrifter oppgir
å være avanserte brukere. Den høye andelen
som i liten grad har automatisert produksjonen er
på nivå med gjennomsnittet for EU, men lavere
enn i de andre nordiske landene. I Danmark er andelen
som ligger på et lavt nivå 23 pst.11

Beholdningen av industrielle roboter er også
betydelig lavere i Norge enn i andre nordiske
land. Sverige har om lag fire ganger så mange roboter
pr. sysselsatt i industrien som Norge. En
mulig forklaring på den lave robottettheten i
Norge kan være at industrisektorer som leverer til
olje og gass og fiskeri, er store i Norge, men små
internasjonalt. Det finnes foreløpig i liten grad
spesialiserte roboter som er tilpasset denne industrien
og robotisering blir derfor dyrere i denne
sektoren enn for eksempel i bil- og elektronikkindustrien
som er stor i de andre nordiske landene.
12

5.2.2 Teknologien gjør det mulig med
enklere og billigere skreddersøm av
produkter

Lagvis produksjon, for eksempel gjennom 3Dprinting,
gir mulighet for å bygge svært komplekse
figurer som det kan være vanskelig å
bygge på annet vis. Teknologien er allerede et
sentralt virkemiddel i design- og produktutviklingsprosesser,
hvor den kan bidra til å effektivisere
designprosessen ved at man får laget prototyper
raskere og i noen tilfeller ved å redusere
materialavfall. Den norske bedriften Plasto har
ved hjelp av forskning og teknologiutvikling blitt i [forts. side 67]

8 International Federation of Robotics. (2016, februar).
World Robotics 2015 Industrial Robots. Hentet fra http://www.ifr.org/industrial-robots/statistics/

9 OECD. (2016). The Next Production Revolution – an interim
project report. Paris: OECD Publishing

10 The Boston Consulting Group. (2016). The Robotics Revolution.
Inside Ops, 2. utgave, s. 15
Figur 5.2 Raufoss Technology
Foto: Neuman

11 Iris Group. (2015). Digitalisation and automation in the
Nordic manufacturing sector: Status, potentials and barriers.
København: Nordic Council of Ministers

12 Iris Group. (2015). Digitalisation and automation in the
Nordic manufacturing sector: Status, potentials and barriers.
København: Nordic Council of Ministers

Side 67:

stand til å produsere plastdeler på over 100 kg, der
de ferdige produktene er større enn formen de
blir støpt i.

Andre anvendelsesområder for 3D-printing av
spesialtilpassede produkter er i produksjon av bilkarosserier,
deler til flymotorer, proteser, bygninger
og en rekke ulike forbruksvarer.13 Lagvis produksjon
kan fjerne behovet for montering i produksjonslinjer
ved at en i stedet produserer ferdigmonterte
deler.14

I kombinasjon gir produksjonsteknologiene
mulighet for utvikling av produksjonslinjer der
hvert produkt kan tilpasses og skreddersys uten
omorganisering eller endring av produksjonslinjen.
Det vil si at en kan få masseprodusert skreddersøm.

5.2.3 Muliggjørende teknologier

Avanserte materialer, mikro- og nanoelektronikk,
nanoteknologi, fotonikk, industriell bioteknologi
og informasjons- og kommunikasjonsteknologi
omtales gjerne som muliggjørende teknologier.
Muliggjørende teknologier er teknologier som
har brede anvendelsesmuligheter i en rekke bransjer
og næringer. For eksempel er alle deler av
norsk næringsliv avhengig av IKT-verktøy som
støttesystemer, styrings- og logistikksystemer og
kommunikasjons- og informasjonssystemer.

Utviklingen i disse teknologiene muliggjør
igjen nye anvendelser i avanserte produksjonsprosesser,
gjennom tingenes internett, robotikk og
automatisering, virtuell eller forsterket virkelighet,
stordata og lagvis produksjon. Dette danner
grunnlag for mange nye løsninger og produkter.
Teknologiene er ulike og påvirker produktivitet på
ulike måter. Og utnyttelsen av dem varierer.15 Anvendelsen
av dem kan potensielt føre til vesentlige
endringer i produksjon og markeder som igjen
kan gi omveltninger i næringsliv og samfunnet for
øvrig. Se tekstboks for nærmere omtale av teknologiene.

Ved hjelp av materialteknologi utvikles nye
komposittmaterialer, som blant annet kan gi et
bedre forhold mellom vekt og styrke. Dette kan
erstatte metaller i transportsektoren, bygg og anlegg,
og forsvaret. Nanoteknologien gjør det mulig
å designe materialers og produkters kvalitet på
atomnivå, noe som åpner nye muligheter. Utviklingen
i materialteknologi kombinert med kraftigere
regnekapasitet kan gi mulighet for å utvikle nye
materialer gjennom simuleringer. Dette kan igjen
redusere tid og kostnader knyttet til analyser. Når
en bruker såkalt «generative» programvare, kan
en få industrielle design som av og til er så komplekse
at de bare kan produseres ved hjelp av lagvis
produksjon. Innenfor medisin kan en få nanobiosensorer
som kan spore proteiner på enkeltmolekylnivå,
og dermed bedre effektiviteten av
medisinske tester. Synergier mellom ulike nøkkelteknologier
gis stor oppmerksomhet både i EU og
OECD, men det er gjort få studier på hvordan mulige
synergier kan øke produktiviteten.16

5.2.4 Kunstig intelligens og virtuell virkelighet

Maskiner kan i økende grad utføre kognitive oppgaver.
Kombinasjonen av kunstig intelligens og
økt regnekapasitet og den økte informasjonstilgangen,
gjør at maskiner blir stadig bedre på oppgaver
som mønstergjenkjenning og kompleks
kommunikasjon. Maskinene er i økende grad lærende,
dvs. at de er programmert til å forbedre
analysemetoden etter hvert som de samler data.

Utviklingen av virtuell virkelighet og simulatorer
gjør det mulig å trene på komplekse oppgaver
og lære av sine feil uten at det får fatale konsekvenser,
for eksempel transport under ekstreme
værforhold. Det kan også brukes til å simulere effekter
av ulike valg i produksjonsprosesser. En avart
av virtuell virkelighet er «forsterket virkelighet
» der formålet er å berike den faktiske virkelige
verden med å legge på informasjon som er relevant
for omgivelsene man beveger seg i. I nær
fremtid kan det utvikles teknologi som vil la maskiningeniører
som driver med vedlikehold se effekten
av tenkte tiltak før de gjennomføres for eksempel
gjennom egne type briller.17

5.2.5 Innovasjonsprosessen endres

Siden teknologi gjør det mulig å produsere produkter
billigere og med raskere utviklingsprosess,
kan kostnaden av å produsere spesialtilpassede
produkter nærme seg kostnadene ved masseproduksjon.
Billigere produksjon i liten skala øker også muligheten for testing, feiling og læring. Dette kan involvere enkeltpersoner og virksomheter, som ikke har et ansvar for produksjonen,
på en annen måte enn tidligere.

Et eksempel på hvordan innovasjonsprosessen
kan endres er såkalt «crowdsourcing», der åpne
design- og produktutviklingsprosesser gjør at
mange aktører kan bidra til å forbedre produktutviklings-
og produksjonsprosessen. Crowdsourcing
kan gjøre det mulig å involvere kunder og andre
interessenter i innovasjonsprosessen.18 Alle
som har nettilgang, for eksempel via en smarttelefon,
kan i prinsippet dele sine ideer, sin innsikt og
bidra til å finne løsninger på problemer. Enkelte
mener at dette kan få en enorm positiv effekt på
utviklingen fremover.19

I tillegg til å øke produktiviteten i industriell
produksjon, kan en med grunnlag i ny teknologi
utvikle løsninger av stor betydning for samfunnsutviklingen
mer generelt. Det kan handle om løsninger
på forskjellige samfunnsutfordringer, som
utslipp av miljøgifter, matproduksjon, energieffektivitet,
samferdsel og helse- og omsorgstjenester.
For eksempel kan avansert bioteknologi gi produkter
basert på fornybart biologisk materiale
som kan erstatte petroleumsbaserte produkter.

18 SINTEF. (2015). Effekter av teknologiske endringer på norsk
nærings- og arbeidsliv. (Rapport nr. A27222). Hentet fra
https://www.sintef.no/publikasjoner/publikasjon/Download/?pubid=SINTEF+A27222 

19 Brynjolfsson, E., & McAfee, A. (2014). The Second Machine
Age: Work, Progress, and Prosperity in a Time of Brilliant
Technologies. New York: W. W. Norton & Company

Boks 5.2 Muliggjørende teknologier

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er en
fellesbetegnelse for teknologier som muliggjør å
samle, lagre, behandle, kommunisere, visualisere
og bruke data og informasjon i en elektronisk
form. Programvare, sensorer, robotikk, internett,
multimedia, smarttelefoner, skytjenester,
stordata, maskinlæring og kunstig intelligens
inngår alle i IKT-begrepet

Nanoteknologi betegner anvendt naturvitenskap
med strukturene av størrelsesorden 1 –
100 nm, hvor en nanometer er en milliondels
millimeter. Nanoteknologi inngår som en viktig
komponent i stadig flere produkter. Grunnen er
at fysikken i et materiale eller en sensor på nanometer
skala er slik at man i stor grad kan skreddersy
egenskaper ved et produkt som tidligere
ikke ville vært mulig.

Avanserte materialer er materialer med forbedrede
egenskaper som hardhet, varighet,
vekt, elastisitet med mer. Nye avanserte materialer
kan endre egenskapene til et produkt,
bygge inn flere egenskaper i produktet, øker levetiden
eller senke kostnaden.

Mikro- og nanoelektronikk omfatter en rekke
enheter og materialer som har til felles at man
må studere sammenhengen mellom atomer og
kvantefysikk for å studere dem. Mikro- og nanoelektroniske
systemer og komponenter er viktige
byggeklosser i all automatisering og er fundamentet
i datamaskiner, roboter, mobiltelefoner
og internett.

Fotonikk består i å bruke lys til ulike formål
fra måling og kommunikasjon til energikonvertering.
Fotonikk omfatter optisk måleteknikk,
sensorer, solceller, optisk kommunikasjon og
belysning/display-formål. Fotonikk gjør blant
annet at roboter kan sanse omgivelsene på avstand
uten berøring.

Industriell bioteknologi er teknologi der man
bruker biologiske systemer og levende organismer
til produksjon som har et stort potensiale
for å erstatte tradisjonelle kjemiske produkter
innenfor mange felt. Dette omfatter for eksempel
alge-, enzym- og bakteriebaserte prosesser
hvor man omvandler et råstoff til ett annet. Ved å
konvertere fornybare ressurser som biomasse
til drivstoff, energi og kjemikalier kan man
spare betydelig med ressurser og energi.

Avanserte produksjonsmetoder er produksjonsmetoder
og prosesser som til stor grad benytter
høyteknologiske komponenter og muliggjørende
teknologier. Avanserte produksjonsmetoder
er nødvendige for dagens kompliserte
teknologiske vareproduksjon og bygger på de
andre nøkkelteknologiene på systemnivå. Eksempel
på avanserte produksjonsmetoder er
lagvis produksjon, robotisering og automatisering.

5.3 Muligheter og utfordringer som følge av de teknologiske
endringene

Ny teknologi kan erstatte eksisterende teknologier
og gjøre forretningsmodellen til virksomheter
som har basert seg på den gamle teknologien
ulønnsom. For en virksomhet som har investert
store summer i gammel teknologi kan det derfor
være vanskelig å være i front og utvikle ny teknologi
som har potensiale til å ødelegge dagens inntektsgrunnlag.
Verdens ledende produsent av
filmruller, Kodak, utviklet ikke digitale kameraer
når de hadde muligheten. Kopimaskinprodusenten
Xerox var først ute med å utvikle datamaskiner
med mus og grafiske brukergrensesnitt, men
lyktes ikke i å kommersialisere sine teknologiske
nyvinninger. I stedet var det Apple som først kommersialiserte
disse teknologiene for personlige
datamaskiner.

I Norge viser historien til Norsk Data hvor
vanskelig det kan være å tilpasse seg når teknologien
endres. Norsk Data var en sentral aktør, også
internasjonalt, da minimaskinene basert på ‘timesharing’
gjorde det enklere å utnytte kapasiteten
til datamaskiner betydelig på 60- og 70-tallet.
Overlegen teknologi gjorde det mulig å ta en høy
pris og utvikle unike produkter i samarbeid med
krevende og kompetente kunder. Da personlige
datamaskiner overtok, ble datamaskinene mer tilgjengelige.
Den gamle og kostbare teknologien
var ikke lengre konkurransedyktig. Norsk Data
ble solgt i 1992 og er et eksempel på at mange
virksomheter ikke mestrer overgangen til en ny
type teknologi.

5.3.1 Ny teknologi endrer økonomien

Kombinasjonen av internett, smarttelefoner og
metoder for å samle og bearbeide store datamengder
er eksempler på at ny teknologi endrer økonomien,
ved å senke kostnadene ved å inngå avtaler
og gjennomføre transaksjoner på stadig nye områder.
En del av denne IKT-drevne utviklingen omtales
ofte som delingsøkonomi, men har anvendelse
utover nye muligheter for å erstatte eie av realkapital,
for eksempel bil, med leie av tjenester. Et
kjennetegn er at kjøp og salg gjøres via internett.
Dette skaper nye markedsmuligheter og forretningsmodeller.
Bedre utnyttelse av eiendeler som
hus, bil og verktøy, eller nye former for kobling av
selger og kjøper av arbeidskraft, kan gjøre bruken
av de samlede ressursene mer effektiv. Det kan
også være bedrifter som tilbyr tjenester og ledige
ressurser gjennom delingsplattformer til andre
bedrifter.

Lavere etableringsbarrierer kombinert med
lave transaksjonskostnader innebærer at flere vil
finne det interessant å tilby varer og tjenester i
markedet. Isolert sett bidrar det til å styrke konkurransen
og gi press mot lavere priser og bedre
produkter. Videre er det blitt lettere å finne informasjon
om alternative tjenestetilbydere, priser og
kvalitetsvurderinger. Kombinert med effektive betalingsformer
på tvers av landegrenser, bidrar
dette til både økt etterspørsel og utvidelse av markeder.
I markeder der ufullstendig informasjon
har gitt tilbydere en mulighet til å holde høyere
priser og begrense konkurranseintensiteten vil
styrket informasjonstilgang være av særlig betydning.
Nye aktører utfordrer eksisterende aktører.
Samlet innebærer delingsøkonomien at
«tynne» lokale markeder blir «brede» og til dels [forts. side 70]

Boks 5.3 Delingsøkonomiutvalget

Utvalget som har vurdert muligheter og utfordringer
ved delingsøkonomien (Delingsøkonomiutvalget)
leverte sin rapport, NOU
2017: 4 Delingsøkonomien – muligheter og utfordringer,
til Finansdepartementet 6. februar
2017. Utvalget viser til at delingsøkonomien
representerer positive muligheter for norsk
økonomi, og kan bidra til økt konkurranse, lavere
priser, innovasjon, bedre produkt- og tjenesteutvalg
og miljøgevinster. Samtidig peker
utvalget på noen uklarheter og utfordringer
blant annet knyttet til reguleringer i arbeidslivet
og skattemessige forhold. Utvalget har sett
på hvordan myndighetene bør gå frem for å
dra nytte av delingsøkonomien og ta tak i utfordringene.

Utvalget foreslår en rekke tiltak,
deriblant:
– Informasjonsportal om rettigheter og plikter
i delingsøkonomien
– Styrket dialog og meklingstilbud på forbrukerområdet
– Rapporteringsplikt til skattemyndighetene
for delingsøkonomiplattformer
– Vurdere en forenklet skattebehandling av
småinntekter fra tjenester
Et flertall foreslår fjerning av løyveplikten på
drosjemarkedet, og et annet flertall foreslår
økt skattlegging av korttidsutleie av egen bolig.

Side 70:

globale. Videre vil utviklingen av nye plattformsystemer
kunne bidra til å skape nye markeder.
Plattformsystemer som reduserer transaksjonskostnader,
vil også bidra til å gjøre prisene lavere.
Mange faktorer trekker i retning av at konkurransen
styrkes gjennom delingsøkonomien. Den digitale
økonomien har introdusert nye forretningsmodeller,
formidling og produksjon. Dette gir
både nye og eksisterende aktører nye muligheter.
Det regulatoriske rammeverket er imidlertid mer
tilpasset tradisjonelle forretningsmodeller, noe
som kan hindre utvikling av selskaper som tar i
bruk de nye mulighetene. Samtidig er det en fare
for at enkelte plattformer får markedsmakt. Det
kan bli vanskelig for nye aktører å utfordre den
etablerte aktøren, og markedsmakten kan utvides
til tilknyttede markeder eller til å forsterke en allerede
dominerende stilling. Det blir dermed en regulatorisk
utfordring å tilrettelegge for konkurranse
fra nye aktører i den digitale økonomien
gjennom tilpasset regulering. Hensynet til effektiv
ressursbruk tilsier derfor at reguleringene bør utformes
slik at ikke enkelte aktører i et marked
oppnår urimelige konkurransefordeler.

Regulatoriske utfordringer knyttet til delingsøkonomien
er grenseoverskridende og krever internasjonalt
samarbeid. EUs arbeid med delingsøkonomi
preges av et ønske om å legge til rette
for slik virksomhet. Europakommisjonen understreker
behovet for en felles regulatorisk tilnærming
til delingsøkonomien i Europa. Det vil være
uheldig om Norge pålegger aktører innenfor delingsøkonomien
nasjonale reguleringer som er i
utakt med resten av Europa og som gjør Norge
mindre attraktivt for den typen næringsutvikling
som delingsøkonomien representerer.

5.3.2 Nye forretningsmodeller

En forretningsmodell beskriver hvordan en bedrift
skaper, leverer og fanger verdier. Ny teknologi
og disruptive innovasjoner forstyrrer tradisjonelle
forretningsmodeller og markeder, samtidig
som kundenes krav og forventinger til varer og
tjenester endres. Det er ikke nødvendigvis slik at
verdien skapes ved å utvikle ny teknologi. Det er
vel så viktig å klare å ta i bruk eksisterende teknologi
for å tilby nye varer og tjenester, eller skape
nye forretningsmodeller som kan utfordre de dominerende.
Vi ser at etablerte aktører utfordres
av «teknologibedrifter» innenfor tradisjonelle markeder,
og må tilpasse seg deretter. Fremveksten
av strømmetjenester som Spotify og Netflix er eksempler
på dette, det samme er veksten innenfor
delingsøkonomien. Banknæringen er et annet
godt eksempel der teknologisk utvikling og endret
forbrukeratferd har vært en av driverne for
utvikling av nye forretningsmodeller - fra betjente
filialer, til nettbank, og nå til mobile betalingsløsninger,
som Vipps.

Deler av denne utviklingen skyldes fremveksten
av digitale plattformer. En plattform kan
noe forenklet forklares som en møteplass for tilbydere
og kunder, og er i seg selv ikke noe nytt. En
viktig egenskap med plattformer er at nytten øker
med antall brukere, såkalte nettverkseffekter. Jo
flere kunder som bruker plattformen desto større
verdi for tilbyderne - og visa versa. Denne effekten
er selvforsterkende. Selv om digitale plattformer
har eksistert en god stund har utbredelsen av
smarttelefoner og mobile plattformer bidratt til at
utviklingen av nye forretningsmodeller og markeder
har skutt fart. Varer og tjenester er lettere tilgjengelig
enn noensinne. De digitale plattformene
reduserer transaksjonskostnader og gjør veien til
marked kortere for mindre virksomheter. Digitale
plattformer gjør at virksomheter kan nå millioner
av potensielle brukere over hele verden, men det
betyr også at konkurransen og brukernes kvalitetskrav
øker. Plattformer som tilbyr produkter
rettet mot forbrukere har vært først ute, men teknologien
gir muligheter for å utvikle tilsvarende
forretningsmodeller også innenfor industrien.

Boks 5.4 Delingsøkonomien i Norge

På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
har Vista Analyse kartlagt
delingsøkonomien i Norge og vurdert betydningen
for norsk økonomi i dag (2015) og om
ti år (2025). Rapporten viser til nesten 50 delingsøkonomiske
initiativer i Norge per september
2016. Blant disse finner vi store internasjonale
aktører som Airbnb og Uber, og
kjente norske initiativer som Nabobil, We-
Clean mfl. I følge rapporten utgjorde delingsøkonomien
mellom 440 og 570 mill. kroner i
omsetning i 2015. Den største omsetningen
finnes innenfor bolig og eiendom, og bil og
transport. I årene som kommer er det ventet
svært høy vekst og rapporten anslår en omsetning
på mellom 28 og 57 mrd. kroner i 2025.
Bolig/eiendom og bil/transport er ventet å
fremdeles stå for den største andelen av omsetningen,
men rapporten peker på stort potensial
innenfor flere nye markeder, blant annet
helse og omsorg.

Phonofile er et norsk selskap som har utviklet
en forretningsmodell som konkret svarer på en
del utfordringer som digitaliseringen skapte for
uavhengige, mindre plateselskap. Selskapet fungerer
som et bindeledd mellom enkeltartister eller
plateselskap og markedet, og distribuerer en
stor del av det digitale repertoaret til uavhengige
norske plateselskaper til strømmetjenestene og
nedlastningsbutikkene. De bidrar også med kurs
og veiledning av uavhengige plateselskap, på områder
som promotering og salg av musikk på nett,
samt bruk av analyse- og optimaliseringsverktøy
som gir økt kunnskap om og synlighet i markedet.

Rask utvikling innenfor VR- og AR-teknologi
har åpnet for nye forretningsmodeller som baserer
seg på simulering, blant annet i testing og opplæring.
Gjennom å kombinere 3D-simulering og
spillteknologi tilbyr firmaet Attensi en ny form for
opplæring. Foreløpig har målgruppen hovedsakelig
vært ansatte i større organisasjoner, som for
eksempel skal lære å orientere seg i nye lokaler.
Firmaet er også partner i et BIA-samarbeid med
Norsk Hydro, SINTEF og Cybernetica, som jobber
med å forbedre opplæring og kunnskapsoverføring
i prosessindustrien. I flere sammenhenger
ser man at gamification (innføring av elementer
fra spillverdenen, som poengsystem, lyd og grafiske
effekter) av tradisjonelle kvalitetssikringprosedyrer,
som opplæring, vedlikehold og testing,
fører til økt gjennomføring av prosedyrene, og
bedre resultater.

5.3.3 Store teknologiselskaper dominerer

Den raske teknologiske utviklingen endrer næringsstrukturen
i verden. De fem store teknologiselskapene
i verden, Alphabet (moderselskapet til
Google), Facebook, Apple, Microsoft og Amazon
dominerer innenfor markeder som for relativt
kort tid siden til dels ble dominert av andre aktører,
i tillegg til at de stadig beveger seg inn i nye
markeder. Sammen er de fem blant de seks største
selskapene i verden, målt etter markedsverdi,
og de leder mye av den teknologiske utviklingen.
På flere områder er det stor konkurranse mellom
aktørene, som innenfor smarttelefoner, operativsystemer
eller skytjenester, mens det på noen områder
er mer eller mindre fullstendig monopol, for
eksempel Facebook innenfor sosiale medier. Med
en slik dominans er det naturlig å stille spørsmål
ved hvordan det påvirker mindre aktører og norsk
næringsliv mer generelt. Stor konkurranse gir
høy innovasjonstakt og stadig synkende priser på
teknologi. Synkende priser på datamaskiner, mobiltelefoner
og økt lagringskapasitet de siste 10–
15 årene er eksempler på dette. Denne digitale utviklingen
har generelt sett kommet samfunnet til
gode, men det er også grunn til bekymring på
visse områder.

En av de største konkurransefordelene de fem
store har er at vi alle, både forbrukere og virksomheter,
i stadig større grad blir avhengige av deres
plattformer, og slik klarer de store aktørene i betydelig
grad å binde både brukere og teknologiutviklere
til seg. For eksempel må man stort sett
bruke App store eller Google play hvis man ønsker
å gi ut en app, noe som kan føre til en duopolsituasjon
der aktørene kan utnytte sin markedsmakt
for å presse prisene og gjøre nye etableringer
vanskelig. Skal man markedsføre produkter
i dag så er Facebook og Google de åpenbare
aktørene. Musikkstrømmetjenesten Spotify bruker
Apple sin plattform for å distribuere sitt produkt,
samtidig som de konkurrerer med Apple sin
egen musikkstrømmetjeneste, Apple Music.
Google er også på noen områder i direkte konkurranse
med kunder de leverer tjenester til, noe som
for eksempel har fått Europakommisjonen til å undersøke
om de bryter EU-reguleringer ved å nedprioritere
markedsføring fra konkurrenter på søkesiden.
En annen bekymring ved plattformene er
at forbrukere og virksomheter kan bli låst til en
plattform på grunn av manglende interoperabilitet.
Aktørene har vært under press for å åpne
plattformene og skille den delen av virksomheten
som konkurrerer fra den delen som leverer tjenester
til konkurrenter. Samtidig ser man at de
store IT-aktørene kjøper opp mange mindre teknologiselskaper,
blant annet for å få tilgang til ny
teknologi, samtidig som det er med på å befeste
deres markedsmakt og bane vei inn i nye markeder.
Som eksempel kan nevnes Facebooks oppkjøp
av Instagram og Whatsapp, to store virksomheter
innenfor sosiale medier. På den annen side
så hadde for eksempel MySpace og Yahoo dominerende
markedsposisjoner tidligere, så det er
ikke utenkelig at det vil komme nye virksomheter
på banen med nye produkter og forretningsmodeller
som kan utfordre posisjonen til de fem store
teknologiselskapene.

De store IT-selskapene sikrer seg mange patenter20
for å få tilgang til ny teknologi og tilhørende
rettigheter. Dette er trolig årsaken til at de
fleste blant verdens 20 største patentsøkere målt i
antall årlige patentsøknader er store IKT-foretak.
Dette er i faglitteraturen blitt betegnet som «pa- [forts. side 72]

20 For en oversikt over verdens 300 største patentsøkere i
2015: http://www.ipo.org/wp-content/uploads/2016/06/2015-Top-300-Patent-Owners.pdf

Side 72:

tentkappløp» («patent race») blant de dominerende
teknologiforetakene i et gitt marked.21
Slike kappløp kan bidra til å svekke konkurransen
på enkelte områder og hindre at potensielle konkurrenter
kan utfordre den dominante posisjonen
selskapene har. Internasjonale standardiseringsprosesser
har betydning for mange teknologiselskapers
arbeid for å sikre seg fremtidige markedsposisjoner.
I disse standardiseringsprosessene finner
vi ofte et samspill mellom patentering av ny
teknologi og valg av teknologi som inngår i en ny
standard. Ofte krever myndighetene at foretak
med såkalte standard-essensielle patenter22 legger
åpent hvilke rettigheter de innehar. Videre kan de
bli pålagt å tilby lisens på rettigheten til rimelige
og ikke-diskriminerende vilkår. Denne framgangsmåten
går under betegnelsen «Fair, Reasonable
and Non Discriminatory Licensing» (FRAND).

En alternativ fremgangsmåte til FRAND er såkalte
«patent pools». I en slik ordning skyter innehaverne
i en standardiseringsprosess inn sine
gjeldende standard-essensielle patenter i en felles
«pott» og avtaler fordelingen av lisensinntektene
etter vekten av de innskutte rettighetene.

Samspillet mellom sikring av immaterielle rettigheter
og involvering i internasjonale standardiseringsprosesser
vil trolig fortsette å ha stor betydning
for teknologiforetak også i fremtiden.
Virksomhetene har behov for å innarbeide hensynet
til standarder i utviklingen av sine strategier
fordi standarder i stor grad definerer hvilke teknologier
som faktisk blir brukt innenfor et teknologiområde
etter at en standard er fastsatt.

5.3.4 Eierskap til data

Økt digitalisering, økt bruk av sensorer og digitale
verdikjeder – også på tvers av landegrenser –
akkumulerer store mengder data. Data kan være
verdifullt for flere virksomheter i verdikjeden.
Data kan blant annet brukes til å analysere forbrukeratferd
som kan brukes til markedsføring. Den
enorme mengden personlig data hver aktør tilegner
seg om kundene sine gir muligheter, men
også utfordringer der noen få store selskaper dominerer.
Utviklingen innenfor kunstig intelligens
gjør at aktørene i større og større grad kan forutse
handlingsmønstre til forbrukerne. Mange aksepterer
brukervilkår uten å sette seg ordentlig
inn i hva man samtykker til, noe som innebærer at
man kan ha gitt tillatelse til at virksomheter kan
samle inn store mengder data, som for eksempel
søkehistorikk og forbruksvaner. Dette gjør det
mulig å skreddersy markedsføringsstrategien til
hver enkelt, i mye større grad enn konkurrenter
vil ha mulighet til.

Data generert av produkter kan brukes til produktforbedringer,
vedlikehold osv. Det kan være
en utfordring å håndtere eierskap og tilgang til
slike data. Det er ikke nødvendigvis slik at det kun
er virksomheten som samler inn dataene som har
nytte av dem, eller at nytten kun gjelder for virksomheter
i verdikjeden. For eksempel kan det genereres
en stor mengde data i tilknytning til en
bil, som hvordan ulike deler av bilen presterer og
påvirkes under ulike kjøreforhold. Dataene kan
benyttes til å både videreutvikle og dokumentere
effekten av variabler, og dermed ha mange interessenter
og eierinteresser. Dataene kan være verdifulle
for en rekke aktører som bilprodusenten,
underleverandører av enkeltdeler, verksteder som
skal vedlikeholde og reparere bilen, samferdselsmyndighetene,
forsikringsselskaper m.fl.
Samtidig blir kjøredataene genert av en sjåfør og
eier av bilen. Dersom bilen leases har man ytterligere
en aktør. Utfordringen som potensielt kan
oppstå er da hvem som eier hvilke deler av dataene
og hvem som skal ha tilgang på dataene.
Dette blir stadig mer aktuelt etter hvert som stadig
flere produkter får sensorer som er koblet til
internett og mengden innsamlet data øker. Spørsmålet
om hvem som har eierskap og disposisjonsrett
kan bli et viktig tema fremover. Dette er også
noe som Europakommisjonen er opptatt av, og
som diskuteres i forbindelse med gjennomføring
av EUs strategi for digitalt indre marked.

[...]

5.3.8 Digitale trusler og økt sårbarhet

Med økt globalisering av industri- og næringsvirksomhet
følger større bruk og avhengighet av underleverandører,
større bruk av åpne løsninger
med tilsvarende avhengighet av store internasjonale
programvareleverandører og distribuert databehandling
med store datamengder lagret desentralt
eller ved bruk av skytjenester. Avhengighet
av satellittbaserte kommunikasjons- og navigasjonstjenester
er også økende. Også samhandlingen
mellom private aktører og det offentlige
gjennom informasjonsportaler og digitale rapporteringskanaler
øker.

Kompleksiteten i IKT-løsninger, samspill mellom
ulike systemer og økende grad av mangel på
analoge eller manuelle reserveløsninger øker sårbarheten
i industrien og samfunnet. Trusler mot
eller skade på IKT-systemer kan skyldes tilsiktede
eller utilsiktede hendelser eller handlinger. I den
første kategorien faller bevisst etterretning eller
industrispionasje, programvare som er ment å
ødelegge eller blokkere normal virksomhet, tyveri
av utstyr eller data, ulovlig adgang eller annen kriminell
aktivitet. Dette omfatter også avansert etterretning
ved at aktører etablerer kontakt innenfor
aktuelle organisasjoner eller virksomheter. I
den andre kategorien faller alle former for ulyk-ker/uhell, tekniske feil i interne systemer, svikt i
nødvendig infrastruktur som mobil- og datanettverk
eller strømforsyning. Dette omfatter også
«brukerfeil» når det gjelder systemer eller prosesser,
samt at teknisk eller annen sensitiv informasjon
sendes i åpne nett eller at slik informasjon
feilsendes eller kommer på avveie. Økende bruk
av mobile løsninger medfører også økt risiko for
at utstyr blir mistet, ødelagt eller stjålet eller at informasjon
blir tilgjengelig for noen den ikke er
ment for. Økende bruk av skytjenester og skylagring
hvor store datamengder kan være lagret,
innebærer en økt risiko for at informasjon kan
komme på avveie.

Den senere tid har vi sett flere eksempler på
viktigheten av å ha god oversikt og kontroll med
bruk av underleverandører. De tekniske og juridiske
problemstillingene som oppstår ved bruk av
underleverandører og eksempelvis bruk av skytjenester,
er langt på vei de samme som ved bruk av
tradisjonelle eksterne driftstjenester. Noen problemstillinger
blir imidlertid mer fremtredende
ved bruk av skytjenester, særlig når skytjenestene
åpner for lagring og behandling av data i utlandet,
da det reiser særlige juridiske problemstillinger.
Dette fordrer at man vet hva man gjør og kjenner
risikoen det innebærer. Det er virksomhetene selv
som sitter med ansvaret for å sikre god kontroll
ved utkontraktering (gode avtaleverk, bruk av
kontrollvirkemidler osv.) både nasjonalt og internasjonalt.

Utfordringsbildet når det gjelder digitale trusler
og hvor sårbar en er varierer mellom ulike aktører.
Industrien trenger robuste systemer for å
håndtere uforutsette hendelser og opprettholde
kontinuitet i størst mulig grad. Kravene til nøyaktighet
og stabilitet er høyt, både i produksjons- og
styringssystemer. De fleste sektorer må forholde
seg til tilgjengelighet til data og systemer, konfidensialitet,
behov for å beskytte data og systemer
og autentisitet, behov for å beskytte og kunne ha
tillit til data, informasjonsportaler osv.

[...]

Grunnleggende ferdigheter for alle

Det elevene lærer på skolen skal gjøre dem rustet
til videre utdanning og å møte utfordringene i arbeidslivet.
Regjeringen vil fornye og forbedre fagene
i grunnopplæringen, og la våren 2016 frem
en stortingsmelding om innholdet i grunnskolen
og videregående opplæring.1 Regjeringen mener
det er behov for et langsiktig fornyelsesarbeid i
grunnopplæringen, blant annet for å sikre sterkere
faglig utbytte, og legge til rett for at flere
elever fullfører videregående opplæring. I meldingen
vektlegger regjeringen blant annet evne til
kritisk tekning, problemløsning, samarbeidsevne
og det å lære å lære. Dette vil bli stadig viktigere i
et samfunn og arbeidsliv i rask endring og utvikling.
Det å kunne lese, skrive, regne, og ha muntlige
ferdigheter og digitale ferdigheter skal videreføres
og videreutvikles i opplæringen. Betydningen
av teknologisk utvikling skal være sentralt i
hele utdanningsløpet.

Økende digitalisering fører til at programmering
blir en stadig viktigere ferdighet. Regjeringen
satte derfor høsten 2016 i gang et prøveprosjekt
hvor 146 ungdomsskoler over hele landet fikk tilbud
om koding som valgfag. Pilotprosjektet varer
til og med skoleåret 2018–2019.

Boks 10.1 Stimulere barns forståelse av
informasjonsteknologi

Lær Kidsa Koding! (LKK) er en frivillig bevegelse
som arbeider for at barn og unge skal
lære å forstå og beherske sin egen rolle i det
digitale samfunnet. Nettverket ønsker å øke
den allmenne forståelsen av informasjonsteknologi,
og å bidra til rekrutteringen til ITyrkene
og realfagene, gjennom å arbeide for at
alle unge i skolealder får mulighet til å lære
programmering og bli kjent med informatikk
som fag. LKK arrangerer blant annet Kodetimen
hvert år i desember, et ferdig opplegg
for en skoletime med programmering. I 2016
deltok over 100 000 elever fra over 1100 skoler
på Kodetimen i Norge.

LKK er organisert som et nettverk av lokale
kodeklubber, private ildsjeler og bedrifter
som ønsker å bidra og har ingen formell medlemsstruktur.
Flere bedrifter bidrar med midler
til lokale aktiviteter, lokale kodeklubber eller
finansiering av prosjektledelsen sentralt.

[...]

Boks 11.2 Digitalisering av industrien ved hjelp av forskning

Digitaliseringen av produkter og digitaliseringen
av produksjonsprosesser beskrevet i kapittel
5 har stor betydning for norsk industri og
mange norske industrivirksomheter gjennomfører
kostnadskrevende forsknings- og utviklingsprosjekter
for å digitalisere og automatisere produksjonsprosessene.

Norges forskningsråd har mange virkemidler
som industrien bruker for økt digitalisering.
Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)
skal utvikle kunnskap i og for næringslivet. Sentrene
er sentrale i den langsiktige satsingen for
omstilling av norsk næringsliv og hvert senter
har en samlet bevilgning på nærmere 100 mill.
kroner. Sentrene blir etablert for en periode på
maksimalt fem pluss tre år. Flere av sentrene er
relevante for digitalisering.

BIG INSIGHT skal produsere innovative løsninger
på viktige utfordringer i et konsortium av
private bedrifter, offentlige etater og forskningspartnere,
ved å utvikle originale statistikk- og
maskinlæringsmetoder.

SIRIUS – Centre for Scalable Data Access
skal løse problemet med data-aksess: HPC og
sky-teknologi tilbyr nesten ubegrensede beregningsressurser.
Partnere fra olje- og gassindustri
deltar for prototyping og testing av nye produkter.

Senter for Offshore Mekatronikk skal muliggjøre
teknologi, utstyr, prosesser og løsninger
for automatisering og monitorering av tungt utstyr
og for å håndtere og analysere store datastrømmer
under krevende forhold.

SFI SUBwater Processing skal utvikle ny
kunnskap, metoder og verktøy for å designe og
operere systemer for undervannsproduksjon og
-prosessering.

SFI Manufacturing skal utvikle forskningsbasert
innovasjon for avansert industriproduksjon
gjennom automatisert produksjon og avanserte
materialer.

En større del av støtten fra de store
forskningsprogrammene går til bruk av IKT i
andre fagfelt, inkludert industrien. I 2015 fikk
anvendelser av IKT i andre fag 526 mill. kroner,
– en økning på 70 pst. siden 2013. Den totale
støtten til IKT-prosjekter fra Norges forskningsråd,
utenom Skattefunn, i 2017 utgjorde 870 mill.
kroner.

BIA er det programmet Norges forskningsråd
som bidrar mest til næringsrettet IKT
forskning. I 2015 var 33 pst. av porteføljen IKT
relatert og mye av dette handler om digitalisering
og omstilling. Andre betydelige programmer
når det gjelder støtte til IKT-prosjekter er
Petromaks, Maroff og Energix, for eksempel
ved å støtte omstilling i energibransjen til
smarte strømnett. I tillegg til dette er ca 45 pst.
av porteføljen til Skattefunn IKT relater, og mye
av dette handler om digitalisering og omstilling.

IKTpluss sine utlysninger mot forskingsmiljøer
har prioritert sikkerhet, kunstig intelligens,
robotikk og maskinlære, som er områder hvor
det er behov for flere fagfolk også i næringslivet.
Pågående utlysning «data og tjenester overalt»
er særlig relevant. Den har en ramme på 160
mill. til kunnskaps- og kompetansebygging for
verdiskaping.

[...]

11.2.4 God håndtering av immaterielle
verdier

Alle virksomheter har immaterielle verdier i ulike
former. Dette er en samlebetegnelse for verdier
som ikke har fysisk substans. Det kan dreie seg
om kompetanse hos medarbeidere, foretaksnavn,
domenenavn, produksjonsprosesser, framgangsmåter,
databaser, oppskrifter, merkevarer, design,
ulike typer åndsverk, oppfinnelser, forretningshemmeligheter
og knowhow.

Omfanget og betydningen av de immaterielle
verdiene øker. Ifølge den amerikanske Standard
& Poor 500-indeksen utgjorde de materielle verdiene
83 pst. av markedsverdien i selskapene i 1975.
I 2015 var samme andel – 83 pst. – av markedsverdien
relatert til immaterielle verdier.10 De immaterielle
verdiene har altså overtatt rollen fra de materielle
– maskiner og bygninger – som det primære
grunnlaget for virksomhetenes verdi.

Omstillingen til et mer kunnskapsbasert norsk
næringsliv innebærer at en stadig økende andel av
foretakenes verdier er immaterielle. Håndteringen
av de immaterielle verdiene har derfor stadig
større betydning for konkurranseevnen i industrien
og resten av næringslivet. God håndtering
av immaterielle verdier kan i mange tilfeller være
helt avgjørende for virksomhetenes evne til å åpne
og konkurrere i nye markeder, innhente kapital
og inngå samarbeid og allianser.

Innovasjon krever ressurser og innebærer risiko
for innovatøren. Dersom innovasjonen kopieres
av andre, kan det være vanskelig for en innovatør
å sikre seg avkastningen av innsatsen for å
utvikle den. Det kan føre til at investeringen ikke
lønner seg for virksomheten. Dette kan igjen føre
til et lavere nivå på næringslivets investeringer i
innovasjon enn det som samlet sett lønner seg for
samfunnet. Dette er den grunnleggende begrunnelsen
for å ha et system for beskyttelse av immaterielle
verdier. Når det gjelder patentbeskyttelse,
bidrar dette også til spredning av kunnskapen om
nye teknologier eller løsninger, som igjen kan utløse
nye innovasjoner.

Immaterielle verdier kan beskyttes på ulike
måter. Immaterielle rettigheter er immaterielle
verdier som er vernet av lovhjemlede rettigheter.
Denne samlebetegnelsen omfatter industrielle rettigheter
og opphavsrett. Opphavsrett oppstår automatisk
idet verket er frembrakt. Industrielle rettigheter
omfatter i hovedsak patent, design og registrerte
eller innarbeidede varemerker. De oppstår
i all hovedsak ved at de blir registrerte etter
søknadsbehandling. Immaterielle verdier kan
også ha et vern uten noen lovfestet enerett. For
eksempel vil forretningshemmeligheter og knowhow
ha vern mot misbruk etter regler i markedsføringsloven
og straffeloven.

I likhet med omfanget av immaterielle verdier
er også omfanget i registrering av immaterielle
rettigheter sterkt økende, både i Norge og verden
for øvrig. Kina står for en stor andel av denne økningen.
I 2015 ble Kina første land med over 1 million
innsendte patentsøknader.11

Ifølge Europakommisjonens innovasjonsundersøkelse
er bruk av patenter mer utbredt i industrien
enn i tjenesteytende næringer.12 For teknologibedrifter
vil et patent være en indikasjon på
at de har en ny teknisk løsning som de har sikret
eierskapet til. Dermed kan patentet styrke troverdigheten
og gjøre bedriften mer attraktiv for potensielle
investorer og samarbeidspartnere.

Det er ikke alle immaterielle verdier som kan
eller bør beskyttes med registrerte rettigheter.
Metoder som hemmelighold og rask innovasjons- [forts. side 159]

10 Andreassen, Tor Wallin, i Dagens Perspektiv 24.12.2016:
«2017: Jeg ønsker meg flere og større forretningsmodell-innovasjoner
»

11 World Intellectual Property Organization (WIPO). (2016).
World Intellectual Property Indicators 2016. Publisert av
WIPO, WIPO Publication No. 941 E, ISBN 978-92-805-2805-
3

12 Community Innovation Survey (CIS) 2014. Tilgjengelig på:
http://ec.europa.eu/eurostat/web/science-technologyinnovation/data/main-tables  CIS lages av EUs statistiske
sentralbyrå EUROSTAT annethvert år

Side 159:

takt er også vanlige måter å beskytte en virksomhets
unike konkurransefortrinn på. Det norske
samfunnet er preget av høy tillit mellom aktørene,
og dette legger trolig godt til rette for bruk av
slike strategier. Virksomheter som opererer uforstyrret
i nasjonale markeder vil imidlertid oppleve
skjerpet konkurranse og større press på de immaterielle
rettighetene i internasjonale markeder. Da
blir bevisste og formelle strategier for håndtering
av immaterielle verdier og rettigheter viktigere.
Bedriftene bør også kunne forholde seg til andres
rettigheter, og være bevisst på hvordan de skal
håndtere andres forsøk på å kopiere dem.

Slike strategier for beskyttelse av immaterielle
verdier medfører også noen utfordringer i et samfunnsperspektiv.
Mer hemmelighold kan for eksempel
hindre kunnskapsdeling og kan dermed
virke hemmende på innovasjon.

I takt med økende digitalisering og utviklingen
av «tingenes internett» og «Big data» øker også
betydningen av patentering i IKT-sektoren. Blant
de foretakene som søker flest patenter er det en
overvekt av store IKT-foretak.13 Antallet årlig inngitte
patenter på IKT-feltet har økt vesentlig de senere
årene, ikke minst blant kinesiske foretak.

Virksomhetene har selv ansvaret for å håndtere
sine immaterielle verdier. Myndighetene kan
legge til rette med gode rammebetingelser for næringsutvikling
og innovasjon, og føre en politikk
som understøtter virksomhetene i deres håndtering
av egne immaterielle verdier og rettigheter.

Hovedmålet for regjeringens politikk på dette
området er at norsk næringsliv skal utnytte potensialet
for verdiskaping som ligger i en god håndtering
av egne immaterielle verdier og rettigheter.

Regjeringen arbeider aktivt for at Norge skal
ha et oppdatert og enkelt regelverk. Fra 1. juli
2015 er det mulig med særskilt pantsettelse av patenter,
patentsøknader og patentlisenser i Norge.
Den nye muligheten til pantsettelse vil gjøre det
enklere for bedriftene å innhente kapital ved å
stille sikkerhet i disse immaterielle rettighetene.
Norge tiltrådte 1. januar 2015 London-overenskomsten
til Den europeiske patentkonvensjonen
(EPC). Avtalen medfører reduserte krav til oversettelser
av europeiske patenter før de kan gjelde i
Norge. Dette gjør det enklere for aktører som vil
patentere i Norge. Fra samme tid ble det åpnet for
at norske søknader om patent kan leveres og behandles
på engelsk.

13 Kilde: Intellectual Property Offices (IPOs) liste over verdens
300 største patentsøkere: http://www.ipo.org/wpcontent/uploads/2016/06/2015-Top-300-Patent-Owners.pdf

Boks 11.7 Immaterielle rettigheter

Immaterielle rettigheter gir en lovhjemlet og
ofte tidsbegrenset enerett til å utnytte en immateriell
verdi i næringsvirksomhet. Immaterielle
rettigheter omfatter industrielle rettigheter og
opphavsrett. Dette er de vanligste immaterielle
rettighetene:

Patent verner nye oppfinnelser som representerer
konkrete løsninger på et teknisk problem,
og der også løsningen er av teknisk karakter.
Eneretten gjelder for inntil 20 år. For legemidler
og plantefarmasøytiske produkter kan
vernetiden utvides til inntil 25 år.

Designrettigheter verner den synlige utformingen
av et produkt i inntil 25 år. I tillegg til
vern av hele gjenstander og ornamenter kan deler
av et produkt, grafisk design, interiørmessige
arrangementer og skjermbilder vernes. Reservedeler
kan vernes i fem år.

Varemerke verner kjennetegn for varer og
tjenester. Et varemerke kan bestå av alle typer
tegn, og må kunne gjengis grafisk. Et varemerke
kan bestå av ord og kombinasjoner av
ord, navn, logoer, figurer og avbildinger, bokstaver,
tall, emballasje, lyd og bevegelse eller kombinasjoner
av disse. Et varemerke skal ikke
kunne forveksles med varemerke for samme eller
lignende produkter og tjenester. Varemerkevern
blir gitt for tiårsperioder, og det er ikke satt
noen grense for hvor mange ganger det kan fornyes.

Opphavsrett gir skaperen av et åndsverk enerett
til å utnytte litterære, vitenskapelige eller
kunstneriske verk. Også framføringer av verk er
vernet. Databasevern blir regnet som en del av
opphavsretten, og verner investeringen som er
lagt i å bygge opp databasen. Opphavsrett oppstår
automatisk, uten registrering, i den øyeblikket
et verk er skapt. Verket må være et resultat
av individuell skapende innsats. Vernet er knyttet
til opphavspersonen og varer som hovedregel
i 70 år etter opphavspersonens død.

Norske bedrifter vil også kunne benytte seg av
EUs planlagte ordning med enhetspatentet og avtalen
om en enhetlig europeisk patentdomstol
(UPC). Et enhetspatent vil gjelde som én rettighet
i alle EU-landene som deltar i ordningen.

I EU ble det i juni 2016 vedtatt et direktiv om
forretningshemmeligheter, som vil medføre forbedret
vern for bedrifters forretningshemmeligheter.
14 I desember 2015 ble det videre vedtatt et
nytt varemerkedirektiv, som mødfører en del
endringer sammenlignet med det någjeldende varemerkedirektivet
fra 2008 (direktiv 2008/95/
EF).15 De to direktivene er foreløpig ikke innlemmet
i EØS-avtalen. Justis- og beredskapsdepartementet
er ansvarlig for utarbeidelsen av lovforslag
til gjennomføring av direktivene i norsk
rett

Regjeringen arbeider for at en bilateral frihandelsavtale
med Kina skal inneholde et kapittel om
vern av immaterielle rettigheter. Regjeringen arbeider
videre med nye og oppdaterte frihandelsavtaler
med tredjeland i rammen av EFTA. Målet
er at immaterielle rettigheter skal bli dekket av
disse på egnet måte.

Regjeringen arbeider for bedre opplæring og
veiledning innenfor immaterielle rettigheter. Regjeringen
har blant annet gitt tilskudd til Intellectual
Property Institute of Norway (IPIN) som ble
etablert ved NTNU i 2013. Instituttet skal bidra til
å øke kunnskapen om immaterielle verdier og rettigheter.
Patentstyret har styrket sin kurs- og foredragsvirksomhet,
i samarbeid med øvrige deler av
virkemiddelapparatet og høyere læresteder og private
foretak på området. Regjeringen har lansert
IPRhjelp.no, en elektronisk veiledningstjeneste
for små og mellomstore bedrifter om immaterielle
rettigheter utviklet av Patentstyret og Innovasjon
Norge. Regjeringen vil fortsette å videreutvikle
veiledningstjenestene for immaterielle rettigheter
i virkemiddelapparatet.

Regjeringen vil foreta en kartlegging og vurdering
av nivået på norsk næringslivs kompetanse
om immaterielle rettigheter. Kartleggingen skal
se på dagens opplæringstilbud i Norge, spesielt i
høyere utdanning, og det eventuelle behovet for
videre utvikling. Kartleggingen skal analysere effekten
digitaliseringen har på kompetansebehovet
på dette området. På bakgrunn av kartleggingen
vil regjeringen vurdere om det er behov for nye
tiltak for å øke kompetansen om immaterielle rettigheter
i høyere utdanning.

Regjeringen legger vekt på at Patentstyret er i
stadig utvikling. Fra 1. januar 2014 fikk Patentstyret
et nytt mål- og resultatstyringssystem, og etaten
har foretatt en vesentlig effektivisering av søknadsbehandlingen.
Regjeringen vil også legge til
rette for styrket samarbeid med andre deler av virkemiddelapparatet
om kompetanseøkning, og
fortsette å utvikle kunnskapsgrunnlaget for virkemidlene
i politikken for immaterielle rettigheter.

Regjeringen arbeider aktivt med å bekjempe
piratkopiering og varemerkeforfalskning. For å redusere
omfanget av piratkopiering har regjeringen
blant annet styrket regelverket for håndheving av
opphavsrettigheter mot inngrep på internett ved å
sette i kraft endringer i åndsverkloven fra 1. januar
2014. I 2013 ble det gjort endringer i lovgivningen
om industrielt rettsvern for å styrke håndhevingsreglene,
der blant annet rettighetshavernes rett til
erstatning ble vesentlig styrket og strafferammene
for inngrep ble hevet (se lov 31. mai 2013 nr.
25, i kraft 1. juli 2013). Nettstedet velgekte.no er
lansert for å gi informasjon som kan forebygge piratkopiering
og varemerkeforfalsking. Det er
også etablert et myndighetsnettverk mot inngrep i
immaterialrettighet, som ledes av Patentstyret.

14 Rådets og Parlamentets direktiv 2016/943/EU av 8. juni
2016 om The protection of undisclosed know-how and business
information (trade secrets) against their unlawful acquisition,
use and disclosure. Official Journal of the European
Union 15.6.2016, L 157/1

15 Rådets og Parlamentets direktiv 2015/2436/EU av 16.
desember 2015 om To approximate the laws of the Member
States relating to trade marks (Recast). Official Journal of
the European Union 23.12.2015, L 336/1

Boks 11.9 Teknologiutvikling i maritim næring

Teknologiutviklingen i den maritime næringen
foregår i et rivende tempo. Det utvikles stadig
nye og avanserte løsninger innenfor blant annet
styrings- og fremdriftssystemer, satellittkommunikasjon,
datainnhenting og -analyse, og overvåkingssystemer.
[....]
Det er en betydelig oppmerksomhet rundt
teknologisk utvikling for automatisering av skip
i den maritime næringen. Automatisering er en
del av skipsfarten i dag. Fjernstyring og autonomi
har betydelige økonomiske, sikkerhetsmessige
og miljømessige muligheter, og er en
del av utviklingen. For å bidra til norsk teknologiutvikling
på området, og for å høste erfaring
for blant annet regelutvikling og videre utvikling
av sjøsikkerhetstjenester og maritim infrastruktur
for autonome skip, er det etablert et testområde
for autonome skip i Trondheimsfjorden.
Gode nasjonale løsninger kan gi den norske maritime
klyngen en mulighet til å ta en internasjonal
lederrolle i utvikling og kommersialisering
av disse ideene

[...]

Boks 11.14 Regjeringens fem hovedprioriteringer på digitaliseringsområdet

I Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for
Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet
legges regjeringen frem fem hovedprioriteringer
på digitaliseringsområdet frem:

Brukeren i sentrum: Brukerne (innbyggere,
offentlige og private virksomheter, samt frivillig
sektor) og deres behov, skal være det sentrale
utgangspunktet. Offentlige tjenester skal oppleves
sammenhengende og helhetlige for brukerne,
uavhengig av hvilke offentlige virksomheter
som tilbyr dem. Forvaltningen skal gjenbruke
informasjon i stedet for å spørre brukerne
på nytt om forhold de allerede har opplyst om.

IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon
og produktivitet: Effektiv bruk av IKT styrker
næringslivets konkurranseevne og øker
samfunnets totale produktivitet. Regjeringen vil
legge til rette for at næringslivet og samfunnet
for øvrig skal utnytte mulighetene som digitaliseringen
gir. Myndighetene skal legge til rette
for økt digital innovasjon, gjennom å tilpasse regelverk,
gode rammebetingelser, fjerne hindre
for digitalisering og tilrettelegge for en førsteklasses
infrastruktur med elektroniske kommunikasjonsnett
og -tjenester av høy kvalitet.

Styrket digital kompetanse og deltakelse: Digital
kompetanse, fra grunnopplæringen og gjennom
alle faser i livet, skal styrkes for å sikre deltakelse
og tillit til digitale løsninger. Digitale tjenester
skal være lette å forstå og lette å bruke.
Avansert IKT-kompetanse og IKT-forskning er
grunnleggende forutsetninger for digitalisering
av Norge.

Effektiv digitalisering av offentlig sektor: Offentlige
digitaliseringsprosjekter skal planlegges
og gjennomføres profesjonelt, og på en måte
som reduserer kompleksitet og risiko, slik at gevinster
realiseres. Markedet skal brukes når det
er hensiktsmessig. Stat, kommune og ulike sektorer
bør benytte fellesløsninger for å dekke like
behov. Det skal legges til rette for samvirke med
europeiske løsninger.

Godt personvern og god informasjonssikkerhet:
Personvern og informasjonssikkerhet skal være
en integrert del av utviklingen og bruken av
IKT. Den enkelte innbygger skal i størst mulig
grad ha råderett over egne personopplysninger,
og behandling av personopplysninger skal baseres
på gode forholdsmessighetsvurderinger. Informasjonssikkerhet
og IKT-sikkerhet er en nødvendig forutsetning for tillit til digitale løsninger.

[...]

Relatert

Se også saken på regjeringen.no.