Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring — Energipolitikken mot 2030

Se Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring — Energipolitikken mot 2030 i PDF.

Utdrag fra meldingen:

Side 6:

Samtidig med en styrket global klimainnsats,
skjer det en rask teknologiutvikling. Fallende
kostnader for klimavennlige energiteknologier, og
økt bruk av IKT, vil over tid endre energimarkedene.
Utviklingen av lokale produksjonsteknologier
og batterier, smarte styringssystemer og mer
effektiv bruk av energi vil til sammen påvirke

Side 7:

energisystemet på en måte det er vanskelig å forutse
i dag. Egenskapene ved de nye løsningene
må vurderes opp mot samlet nytte og kostnad for
hele samfunnet. [...]

Vi er tidlig ute i å ta i bruk nye løsninger. IKT
er et viktig verktøy i driften av kraftsystemet. I
driften av kraftnettet benyttes IKT og avanserte
kontrollsystemer. I løpet av få år vil også sluttbrukere
være en del av dette, gjennom innføringen av
AMS (avanserte måle- og styringssystemer). AMS
vil gjøre det enklere å følge med på egen bruk av
energi og effekt, og tilpasse strømforbruket til
prissvingninger. Nye markeder og teknologier vil
forme hvordan vi produserer og bruker energi. [...]

Side 8:

Regjeringen vil legge til rette for at utviklingen
av nye teknologier og nye markedsløsninger skal
bidra til å styrke forsyningssikkerheten. Avanserte
måle- og styringssystemer (AMS) og smart
styring av energibruken kan bidra til å dempe
behovet for investeringer i kraftnettet. Myndighetenes
reguleringer skal legge til rette for at nye,
effektive løsninger kan bidra til forsyningssikkerheten
i fremtidens energisystem. [...]

Side 41:

Andelen import og eksport varierer både fra år
til år og mellom ulike perioder av året. Generelt
har Norge en forholdsvis balansert handel med
både Danmark og Sverige, der kraftutvekslingen i
stor grad drives av kortsiktige endringer i forbruk
og produksjon. Etter hvert som vindkraft har fått
stadig større innslag i den nordiske produksjonsmiksen
har vindforholdene fått stor betydning for
kraftflyten innad i Norden. Når det blåser mye i
våre naboland presses de nordiske kraftprisene
nedover. På grunn av fleksibiliteten til den norske
vannkraften kan de norske produsentene spare
vannet i magasinene slik at innenlands forbruk i
større grad forsynes av import fra utlandet. Motsatt
kan Norge eksportere kraft i vindstille perioder,
når kraftprisen er høyere.

Side 42:

Andelen import og eksport varierer både fra år
til år og mellom ulike perioder av året. Generelt
har Norge en forholdsvis balansert handel med
både Danmark og Sverige, der kraftutvekslingen i
stor grad drives av kortsiktige endringer i forbruk
og produksjon. Etter hvert som vindkraft har fått
stadig større innslag i den nordiske produksjonsmiksen
har vindforholdene fått stor betydning for
kraftflyten innad i Norden. Når det blåser mye i
våre naboland presses de nordiske kraftprisene
nedover. På grunn av fleksibiliteten til den norske
vannkraften kan de norske produsentene spare
vannet i magasinene slik at innenlands forbruk i
større grad forsynes av import fra utlandet. Motsatt
kan Norge eksportere kraft i vindstille perioder,
når kraftprisen er høyere.

Side 58:

Boks 4.2 Tariffutforming

Energiledd

Et bærende prinsipp for utforming av optimale
tariffer er at brukerne av nettet stilles overfor en
pris som er lik den marginale kostnaden disse
aktørene påfører nettet på kort sikt. Når strøm
overføres gjennom nettet går deler av strømmen
tapt. Størrelsen på tapet avhenger av den samlede
belastningen på nettet. Endringen i tapet
kan være positiv eller negativ, avhengig av om
endret innmating eller uttak øker eller reduserer
tapene i nettet. [...]

Side 68:

4.8.3 Måling og informasjon for bedre
energibruk

For å sikre effektiv utnyttelse av energiressursene
er det viktig at forbrukerne har god informasjon
om energipriser og kostnader ved ulike tiltak som
kan påvirke energibruken. Det er avgjørende at
forbruket blir målt slik at aktørene kan vurdere
lønnsomheten ved energieffektivisering eller konvertering
av energibærer. Energibruken vil bli
høyere hvis forbruket i store bygg måles kollektivt,
enn dersom alle måles individuelt. For strømforbruket
kreves det individuell måling. Fra 1.
januar 2019 skal norske strømforbrukere dessuten
ha fått installert avanserte måle- og styringssystemer
(AMS), se omtale av AMS og energieffektivisering
i kap. 11.3.2. For fjernvarme er kollektiv
måling det mest vanlige i boligblokker og
kontorlokaler. Det er ikke krav om å installere
individuelle varmemålere, men det finnes eksempler
i nye bygg på individuelle målere for fjernvarme.

Det er en betydelig aktivitet for å tilrettelegge
informasjon til forbrukerne. Enova har en rekke
informasjons- og rådgivningsaktiviteter rettet mot
næringskunder, kommuner, husholdninger, barn
og unge. I tillegg har mange nettselskaper og
kommuner informasjonsvirksomhet. [...]

Side 117:

8.3.4 Forbrukerfleksibilitet og energilagring

Det er stor oppmerksomhet i EU om forbruksfleksibilitet
og forbrukerollen i kraftmarkedet. Smarte
strømmålere vil gi bedre informasjon om strømforbruk
og -priser, og legge til rette for automatisk
justering av forbruk. Dette vil gi gjennomslag for
de kortsiktige prissignalene til større deler av
markedet og øke fleksibiliteten i kraftsystemet.
Samtidig øker egenproduksjonen av kraft. I Tyskland
er det i dag over en million småbedrifter og
husholdninger som produserer sin egen strøm.
Stadig flere leverer også kraft ut i nettet. Kost-
nadsutviklingen på batterier gjør det nå også

Side 118:

mulig for forbrukere, helt ned på husholdningsnivå,
å lagre strøm over kortere tidsrom. Prisen
på batterier falt med om lag 50 prosent fra
2013 til 2014. Det forventes ytterligere kostnadsreduksjoner
i årene fremover. Også større aktører
har begynt å investere i energilagring. Statkraft
satt nylig i drift et batterianlegg i Tyskland som vil
bidra med å kortsiktig balansering i området.
Fortsatt utgjør dette små enheter sammenliknet
med de store variasjonene i kraftsystemet. Det er
også andre teknologier under utvikling som har
muligheter for energilagring, som hydrogen.

Side 120:

Boks 8.7 forts. [...]

Strategien for sluttbrukermarkedet har tre
hovedpilarer. Første pilar er styrking av sluttbrukerne
gjennom bedre informasjon, et bredere
handlingsrom og god forbrukerbeskyttelse.
Viktige områder er blant annet husholdningenes
mulighet til å bytte strømleverandør, få
god forbrukerinformasjon og insentiver til energisparing.
Andre pilar er å fremme smarte løsninger
som gjør det enklere for sluttbrukerne å
delta i markedet og redusere kostnader. Kommisjonen
vil jobbe for standardisering og utrulling
av smarte strømmålere og støtte videre utvikling
av smarte nettløsninger og tjenester slik at
fleksibelt forbruk belønnes. Tredje pilar er
fokus på databehandling og sikkerhet, som blir
viktigere for eksempel ved utrulling av avanserte
målere. [...]

Side 127:

Installasjon av AMS (avanserte måle- og styringssystemer)
i alle landets husstander i 2019 vil
gi forbrukerne mer informasjon om elektrisitetsforbruket
sitt. Dette kan gjøre at norske husholdninger
finner det lønnsomt å endre elektrisitetsforbruket
sitt slik at økningen i effektbehovet
også kan reduseres. [...]

Side 134:

På kort sikt vil norsk utvekslingskapasitet øke
gjennom Statnetts planlagte forbindelser til Tyskland
og Storbritannia. I tillegg kan nordisk utvekslingskapasitet
også øke i løpet av neste tiårsperiode.
Grunnlaget for eventuelt ytterligere
utbygginger vil bli sterkt påvirket av markedsprisene
på kraft. En utvikling som gir økte prisforskjeller
vil øke grunnlaget for lønnsom kraftutveksling.
Lavere prisforskjeller vil trekke i motsatt
retning. I tillegg må kostnadene ved utvekslingskapasitet
tas hensyn til. [...]

Side 135:

Boks 10.4 Nettinvesteringer frem mot 2020

Etter mange år med effektivisering og moderate
investeringer, er kraftsystemet nå inne i en periode
hvor kapasiteten i nettet blir økt og deler av
nettet bygges om.
Statnett planlegger nettinvesteringer i størrelsesorden
50–70 mrd. kroner i perioden
2015–2025. De største investeringene forventes
å finne sted frem mot 2020, og kapasiteten i
transmisjonsnettet vil øke betydelig. I regionalog
distribusjonsnettet planlegges det investeringer
i samme størrelsesorden frem mot 2025. I
disse nettene er de viktigste driverne behov for
reinvesteringer i eksisterende nett og innføring
av AMS. I tillegg vil innfasing av ny produksjon,
nytt forbruk og nye forbruksmønstre være drivere
i enkelte områder. [...]

Side 144:

11 Ny teknologi i det norske kraftsystemet

11.1 Innledning
Norge har alltid ligget langt fremme i å ta i bruk
ny teknologi i kraftsystemet. I løpet av de siste
årene har det skjedd en stor teknologisk utvikling
som delvis henger sammen med den økende digitaliseringen
av samfunnet. Denne teknologiske
utviklingen kan bidra til å løse utfordringer i kraftsystemet
på en effektiv måte. Ny teknologi og økt
tilgang på informasjon gir muligheter for kostnadsbesparelser,
økt forsyningssikkerhet og mer
effektiv energibruk

Kraftsystemet er i endring. Kraftforbruket
utvikler seg til å bli mer energieffektivt, men mer
effektkrevende. Nye produkter og nye bruksområder
gjør at forbruket varierer mer over tid, med
høyt forbruk i korte tidsrom. Andelen kraftproduksjon
fra fornybare, uregulerbare teknologier
øker. Endringer i produksjons- og forbruksmønstre
vil ha stor betydning for driften av nettet, og
for investeringene som skal gjennomføres.

Nye teknologiske og markedsmessige løsninger
kan legge til rette for et mer effektivt og fleksibelt
system, som over tid kan redusere behovet
for nettinvesteringer. Systemets evne til å håndtere
endringer på kort og lang sikt avhenger både
av de fysiske anleggene, IKT-utstyret og markedssystemene.

Økt bruk av IKT og avanserte styringssystemer,
som AMS (avanserte måle- og styringssystemer),
er viktige eksempler på bruk av ny teknologi
i strømnettet. Slike systemer kan sikre en
mer effektiv utnyttelse av kraftsystemet, muligheter
for rask feilretting, bedre overvåkning og styring
av nettet og et redusert investeringsbehov.

Også for brukerne av nettet vil den teknologiske
utviklingen gi nye muligheter. AMS vil gjøre
det enklere å følge med på eget forbruk av energi
og effekt, og tilpasse forbruket til prissvingninger.
AMS vil også gjøre det enklere for sluttbrukere
som ønsker å produsere egen strøm å levere overskuddskraft
inn på nettet (plusskunder). Elhub
legger til rette for at også kundene i et boligselskap
kan gå sammen om å installere kraftproduksjon
og bli plusskunde. Hele produksjonen i boligselskapet
fellesavregnes og fordeles på abonnen-tene.
På den måten får boenhetene i boligselskapet
alle fordelene ved å være plusskunde.

Det er forventet at utviklingen av ny og bedre
teknologi for lagring vil øke det tekniske potensialet
for utnyttelse av uregulerbare energikilder,
øke kapasitetsutnyttelsen i eksisterende nett, og
bidra til å redusere behovet for oppgraderinger.

Utvikling av lokale produksjonsteknologier og
batterier, smarte styringssystemer og mer effektiv
bruk av energi vil til sammen påvirke fremtidens
energisystem på en måte det er vanskelig å sikkert
anslå i dag.

11.2 Bruk av IKT i nettet

IKT er allerede et viktig verktøy i driften av kraftsystemet.
I driften av transmisjons- og regionalnettet
benyttes IKT og avanserte kontrollsystemer.
Bruken av IKT for overvåkning, styring
og kontroll av kraftnettet er samlet i driftskontrollsystemer,
og kraftforsyningen har i en årrekke
benyttet IKT-baserte systemer for å fjernstyre
anlegg for kraftproduksjon og nett. Overgangen til
IKT-basert overvåkning og styring av energiforsyningen
har gitt store effektivitetsgevinster for selskapene.

Driftskontrollsystemene gjør det mulig for
nettselskapene å overvåke tilstanden i nettet og i
produksjonsanleggene i sanntid. Ved feil, utfall eller
andre hendelser kan operatørene på driftssentralen
umiddelbart ta tak i problemet, for å gjenopprette
strømforsyningen raskt eller å utbedre feilen.

Hittil har digitalisering av data og sammenkobling
av driftskontrollsystem og andre systemer
vært forbeholdt transmisjons- og regionalnettet,
men det er nå en utvikling hvor dette blir mer vanlig
også i distribusjonsnettet.

Det er viktig at nettselskapene bidrar med
kompetanse og deltar aktivt i utviklingen av kraftsystemet.
For å stimulere nettselskapene til økt
deltagelse i FoU-aktiviteter som kan bidra til en
mer effektiv drift, utnyttelse og utvikling av strømnettet,
har NVE etablert en FoU-ordning i inntektsrammereguleringen.
Ordningen innebærer
at nettselskapene gis full kostnadsdekning for

Side 145:

FoU- og demonstrasjonsprosjekt som oppfyller
visse kriterier. Kostnadene finansieres over nettleien.

Teknologi i transmisjonsnettet

Bruk av teknologi i transmisjonsnettet for å samle
inn og analysere informasjon, og for å automatisere
prosesser, er avgjørende for å kunne drifte
nettet på en effektiv og sikker måte. Etter hvert
som kompleksiteten i driften øker som følge av
flere desentrale aktører og utenlandsforbindelser,
vil slike løsninger bli stadig viktigere.

Et IKT-basert driftskontrollsystem består av
driftssentraler, datautstyr, nettverkskomponenter,
infrastruktur for samband og signalføring og alle
typer systemvern. De aller fleste nettselskaper og
alle kraftprodusenter tilknyttet transmisjons- og
regionalnettet har i dag driftskontrollsystem for
overvåkning og fjernstyring av anleggene.

For å håndtere uforutsette hendelser trenger
kraftsystemet tilstrekkelig med reserver. Tidligere
var det hovedsakelig to typer reserver;
manuelle reserver og automatiske (primær)
reserver. I 2008 tok Statnett initiativ til et felles
nordisk arbeid for å utvikle automatiske sekundærreserver,
se boks 11.3. I dag er det kun produksjonsanlegg
som deltar i markedet for sekun-dærreserver, men markedet er åpent for deltagelse
fra forbruk. For at en aktør skal kunne
levere reserver må det finnes kontroll- og styringssystemer
som sørger for at produsenten eller
forbruksenheten får signal om hva slags regulering
som skal skje. Dette krever en direkte kobling
mellom nettselskapets driftssystem og styringssystemene
for de aktuelle kraftprodusentene
eller forbruksenhetene.

Innføring av AMS i distribusjonsnettet

De nye strømmålerne som alle nettselskapene
skal installere hos kundene innen 1. januar 2019,
kalles avanserte måle- og styringssystemer
(AMS).1 AMS registrerer strømforbruket automatisk
hver time, og sender informasjonen til nettselskapet
en gang i døgnet. Med AMS blir det derfor
slutt på manuelle avlesninger og innrapporteringer
til nettselskapet. Hyppige og automatiske
avlesninger betyr at datakvaliteten vil øke. Dette
gir mer korrekte strømregninger og nyttig informasjon
til både strømkunder og nettselskaper.

1 Kravet om innføring av AMS er fastsatt i forskrift av
11. mars 1999 (nr. 301) om måling, avregning og samordnet
opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester.

Side 146:

Innføring av AMS bidrar til nødvendig modernisering
av distribusjonsnettet. Bruk av AMS vil gi
nettselskapene langt mer nøyaktig informasjon
om tilstanden i nettet. Informasjonen kan brukes
til å drifte og dimensjonere nettet mer effektivt.

AMS åpner for enklere og mer effektiv nettdrift.
Målerne som skal installeres må oppfylle et
sett med funksjonskrav gitt i forskrift. Utover de
forskriftsfestede kravene, er det opp til nettselskapene
selv å vurdere behovet og velge løsninger ut
ifra lokale forhold og tilstanden i nettet. Det er
ikke nødvendigvis de samme løsningene som velges
i alle distribusjonsnettene.

I mange tilfeller vil det være mulig å oppgradere
AMS-målerne til å ivareta ny funksjonalitet.
Flere AMS-leverandører tilbyr «påbygning» til
mer avanserte målinger. Innrapporteringer til
NVE viser at nettselskapene gjerne velger målere
som kan oppgraderes med tilleggsfunksjoner.
Flere nettselskap har opsjoner på dette i sine leverandøravtaler.
Slike avtaler gjør det mulig å bruke
AMS til å møte fremtidige behov som ikke kan
identifiseres fullt ut i dag.

Data fra AMS om forbruk, last, strømmålinger
og spenningsmålinger gjør at nettselskapene kan
utføre mer presise nettanalyser til bruk i planlegging
og drift av nettet. Bedre oversikt over når ulike deler av nettet er hardt belastet, og hvordan
lasten fordeler seg, vil være et viktig underlag i
nettplanleggingen.

Ringeriks-Kraft Nett AS, som var tidlig ute
med sin AMS-utrulling, opplyser at de har erfart
at daglig innsamling av måleverdier bidrar til et
mer korrekt investeringsgrunnlag. Ringeriks-
Kraft Nett AS kan allerede vise til sparte investeringer
og reduserte driftskostnader som følge av
AMS-investeringen.

AMS legger til rette for kommunikasjon med
eksternt utstyr. Dette innebærer at AMS gir
mulighet for etterspørselsfleksibilitet, enten ved at
en tjenesteleverandør installerer en styringsløsning
som fjernstyrer forbruk, nettselskapet fjernstyrer
forbruk, eller ved at strømkunden selv styrer
forbruket basert på informasjon og tilbakemeldinger.
Med AMS kan derfor tilbudet av etterspørselsfleksibilitet
øke.

Enkelte typer effektkrevende apparater kan
være kilde til at det oppstår spenningsvariasjoner i
svake distribusjonsnett. Gjennomstrømningsberedere
for varmtvann, høytrykksspylere og enkelte
typer varmepumper er eksempler på dette. AMSmålere
med funksjonalitet for å registrere spenning
gir bedre muligheter til å overvåke kvaliteten
i nettet, og til å planlegge nødvendige tiltak.

Spenningsmålinger fra AMS kan gi bedre
oversikt og kontroll med situasjonen i lavspenningsnettet.
I dag oppdager nettselskapene feil
først ved varsling fra kunde. Da kan kundene allerede
ha erfart både havari på elektriske apparater
og utstyr, og i ytterste konsekvens brann eller
branntilløp. Spenningsovervåkning ved hjelp av
AMS kan bidra til å forhindre dette. Registrering
av avbrudd gir nettselskapet mulighet til å raskere
oppdage og rette feil. Ved jordfeil må nettselskapene
i dag gjerne sende ut letemannskap, som
kan bruke lang tid på å lokalisere feilen. Med
avdekking av jordfeil via AMS kan feilen måles
eksakt uten å bruke tid på feilsøking og utrykning.

AMS skal kunne bryte og begrense effektuttaket
i det enkelte målepunkt. Bryterfunksjonen
kan være en viktig komponent i situasjoner som
medfører behov for rasjonering. Dersom rasjonering
skal utføres i dag, eksempelvis i en beredskapssituasjon,
vil det innebære fullstendig utkobling
av område for område. Med bryterfunksjonen
kan prioriterte målepunkt i et område unntas
slik at kunder med særskilte behov fremdeles kan
ha tilgang på elektrisitet. Av sikkerhetsmessige
årsaker er det per i dag kun lov til å bryte en og en
kunde. Masseutkobling kan medføre uforutsette
konsekvenser, og det trengs mer kunnskap om

Side 147:

dette før brytefunksjonen kan benyttes til rasjonering.

Side 145:

Boks 11.1 Smart systemdrift
Statnett bruker system- og frekvensvern for å
øke overføringskapasiteten i nettet, redusere
avbruddsomfang ved enkeltutfall og hindre
lokalt nettsammenbrudd.

Systemvern er en fellesbetegnelse på forhåndsdefinerte
koblinger som utløses automatisk
ved utfall av linjer eller transformatorer,
eller hvis uønskede frekvens-, spennings- eller
strømgrenser nås. Systemvern omfatter blant
annet frakobling av forbruk og produksjon.

Frekvensvern brukes for å redusere risiko
for nettsammenbrudd ved produksjonsbortfall.
Dette er automatiske utkoblinger som i
første rekke kobler ut alminnelig forbruk.
Totalt er om lag 30 prosent av norsk forbruk
tilknyttet slike vern. I dag er denne type frekvensvern
ofte i en manuell løsning. Etter
hvert som stasjoner også i distribusjonsnettet
gjøres tilgjengelig for systemansvarliges
driftssystem, vil det være mulig å videreutvikle
bruken av frekvensvern.

Boks 11.2 Sanntidsinformasjon gir
et smartere transmisjonsnett
Mer og bedre sanntidsinformasjon er avgjørende
for smartere drift av kraftsystemet.
Både fysisk infrastruktur og kommunikasjonsløsninger
må utvikles for å nå dette målet. Et
eksempel på en slik infrastruktur er Phasor
Measurement Unit (PMU). Dette er et måleinstrument
som gir en kontinuerlig strøm av
målinger med ekstremt høy og nøyaktig oppløsning.
Målingene fra PMUene gir raskere
og mer nøyaktig informasjon om kraftsystemet,
og kan bli en viktig brikke for å drifte
kraftsystemet smartere i fremtiden.

De fleste av bruksområdene for PMU-teknologien
er fremdeles på forsknings- og
utviklingsstadiet. Statnett har i dag rundt
20 PMUer installert i transmisjonsnettet, og
data fra disse brukes for å støtte opp under
FoU-aktivitet. Det arbeides også med felles
nordiske prosjekter for bruk av PMU-målinger.

Side 146:

Boks 11.3 Hasle-piloten
Som en del av en felles nordisk markedsutvikling
har Statnett og Svenska Kraftnät (SvK)
arbeidet med et pilotprosjekt om utveksling av
automatiske sekundærreserver over Hasleforbindelsen
mellom Norge og Sverige.

Automatiske sekundærreserver fungerer
ved at et signal sendes fra systemansvarlig til
leverandøren av reservene, hvorpå produksjonen
i anlegget automatisk endres. Responstiden
for disse reservene er 120–210 sekunder.

Hovedfokus for arbeidet har vært å få frem
de samfunnsøkonomiske gevinstene ved
utveksling av sekundærreserver mellom landene,
samt å få kunnskap om behov for utvikling
av IKT og felles nordiske rutiner i en permanent
utveksling av sekundærreserver.

Utveksling av reserver er viktig for å redusere
de totale nordiske kostnadene ved kjøp
av reserver, og dermed øke det samfunnsøkonomiske
overskuddet, samt å legge til rette for
at vi får mer reserver tilgjengelig i det nordiske
systemet.

Side 147:

Elhub

Innføring av timesavlesning for alle innebærer
enorme mengder data. For å håndtere dette på en
mest mulig effektiv måte arbeides det med å
utvikle en sentral løsning for datalagring. Statnett
har fått ansvaret for utviklingen av denne løsningen,
som har fått navnet Elhub, se figur 11.1.
Elhub skal være ferdig utviklet og settes i drift 20.
februar 2017.

I dag er nettselskapene ansvarlig for distribusjon
av måleverdier til kraftleverandører, leverandørbytter,
opphør av levering samt sammenstilling
til balanseavregning og avviksunderlag.
Elhub vil overta disse oppgavene og kraftleverandører
får enklere tilgang til alle sine kunders
måledata fra ett sted. Tredjepartsaktører, som for
eksempel aggregatorer og energitjenesteselskap som tilbyr overvåknings- og styringstjenester, vil
kunne hente ut måleverdidata, etter først å ha innhentet
godkjenning fra sluttkunden.

Personvern og IKT-sikkerhet i AMS og Elhub

Både AMS og Elhub er viktige tiltak for å legge til
rette for en mer effektiv kraftforsyning. Samtidig
innebærer hyppige avlesninger av strømforbruket,
samt økt datautveksling og -lagring, økt oppmerksomhet
om personvern og IKT-sikkerhet.
Det er et viktig prinsipp at strømkunden eier sine
egne måledata, og bestemmer hvem som skal få
tilgang til disse dataene.

Nettselskapene har ansvaret for å ivareta sikkerheten
knyttet til AMS. For å hindre misbruk av
data og uønsket tilgang til personopplysninger og
styrefunksjoner, stilles det strenge krav til nettselskapene
og til Elhub. Eksempler på krav er obligatorisk
kryptering av meldingsutvekslingen med
Elhub, sikker tilgangskontroll og styringssystem

Side 148:

for sikkerhet i Elhub. Nettselskapene må enten
stille krav til at kommunikasjonsløsningen i AMS
skal foregå i et lukket nett, eller være kryptert.
Nettselskapene må sørge for sikker tilgang til kritiske
styrefunksjoner som bryterfunksjonen i
AMS. Det vil si fjernstyring av strømtilførsel fra
nettselskap. Dersom det er kobling mellom AMSløsningen
og driftskontrollsystemet, skal AMSløsningen
oppfylle krav i beredskapsforskriften.
NVE har også utarbeidet en veileder til sikkerhet i
AMS som skal oppdateres.

AMS skal leveres med et åpent lesegrensesnitt
som gjør at kommersielle tjenesteleverandører
kan tilby tjenester som utnytter AMS-måleren.
NVE har, sammen med Norsk Elektroteknisk
Komite (NEK), tatt initiativ til en nasjonal anbefaling
om tilgang til ulike data i det åpne lesegrensesnittet.
Anbefalingen tenkes brukt når kommersielle
tjenesteleverandører, som for eksempel tilbyr
formidlingsløsninger via app, display eller smarthusløsninger,
kobles til AMS. Det anbefales at det
åpne lesegrensesnittet skal være slått av ved
installasjon fra nettselskap, og at strømkundene
selv aktivt må godkjenne at informasjonsstrømmen
blir aktivert.

Ved utvikling av tilleggstjenester og andre
muligheter som følger av AMS og Elhub må hensynet
til nøytralitet ivaretas. Eksempelvis vil det
være krav om separate kunde- og måleverdidatabaser
for nettselskap og kraftleverandør fra 1.
januar 2019.

11.3 Brukere av nettet

Innføring av AMS vil også bety store endringer for
strømkundene. Med dagens ordning med manuell,
periodisk avlesning og profilavregning etter
gjennomsnittspriser, har strømkundene verken
den nødvendige informasjonen, eller insentivene,
til å være aktive og bevisste strømforbrukere.
AMS legger til rette for at det blir enklere å følge
med på forbruk og strømpriser. Dette kan gi kundene
økt bevissthet og insentiver til energieffektivisering.
Kundene vil i større grad kunne tilpasse
strømforbruket etter variasjoner i strømprisen, og
muligheten for timeavregning vil gjøre at kundene
kan realisere gevinsten ved en slik tilpasning.
AMS åpner også for en rekke tilleggstjenester,
blant annet tjenester knyttet til energisparing og
styring.

11.3.1 Etterspørselsfleksibilitet

Det norske kraftsystemet er i dag ganske fleksibelt.
Kraftsystemet blir i hovedsak balansert ved
hjelp av store kraftprodusenter med vannmagasiner.
Store sluttbrukere tilbyr også fleksibilitet,
blant annet gjennom direkte deltakelse i dayahead-
og intradagmarkedet, balansemarkeder og
andre ordninger.

Når en økende andel av kraftproduksjonen
skjer med fornybare uregulerbare teknologier,
samtidig som kraftforbruket blir mer effektkrevende,
kan behovet for fleksibilitet øke. Da kan
det også bli lønnsomt å i større grad utnytte fleksibiliteten
til mindre sluttbrukere i distribusjonsnettet.
Ny teknologi gjør at også etterspørselsfleksibilitet
fra mindre sluttbrukere kan bidra til å balansere
kraftsystemet, gjennom intradag- og dayaheadmarkedet
og balansemarkedene.

Det fremtidige behovet for etterspørselsfleksibilitet
er imidlertid usikkert, og vil blant annet
være avhengig av kostnader, tilgjengelighet og
pålitelighet. Samtidig må eventuelle barrierer fjernes
slik at etterspørselssiden kan tilby fleksibilitet
på like vilkår som andre fleksibilitetsressurser.

Etterspørselsfleksibilitet kan også spille en
rolle mer lokalt i nettet. Behov for økt nettkapasitet
i distribusjonsnettet møtes i dag hovedsakelig
gjennom utbygging av nett, på tross av at kapasiteten
ofte bare er anstrengt i et fåtall timer i løpet av
året. Etterspørselsfleksibilitet kan muliggjøre
bedre utnyttelse av eksisterende nett, og i noen tilfeller
utsette eller redusere behovet for nye nettinvesteringer.

For å kunne bidra med fleksibilitet må aktøren
ha mulighet til å regulere eller erstatte sitt energiog
effektforbruk. Ny teknologi legger til rette for
at etterspørselssiden kan få et mer aktivt forhold
til sitt strømforbruk. For eksempel kan en del forbrukslaster
flyttes til andre tider på døgnet uten at
dette i særlig grad påvirker brukerens komfort
eller næringsvirksomhet. I fremtiden vil mange
apparater også kunne innstilles slik at de automatisk
agerer på for eksempel prissignaler eller lastforhold
i nettet.

Innføring av AMS vil kunne gi strømkundene
hyppigere og mer detaljert informasjon om strømprisene.
I tillegg vil nettselskapene få flere alternative
måter å fastsette nettleien på. Timesverdier
fra AMS gjør at nettselskapene kan utforme nettariffer
basert på kundens effektuttak. Prising av
effekt kan gi signaler om kapasiteten i nettet og gi
aktørene insentiver til å flytte eller redusere forbruk.
Dette kan gi et jevnere forbruksmønster og
redusere makslasten.

Side 149:

For å oppnå en effektiv ressursutnyttelse bør
de som tilbyr og etterspør fleksibilitet møtes på en
felles markedsplass. Da blir de billigste ressursene
utnyttet først og benyttet av aktørene med
høyest betalingsvilje, og ulike typer fleksibilitetsressurser
konkurrerer på like vilkår. De eksisterende
markedsplassene i kraftsystemet er
eksempler på nettopp dette. Samtidig bør man
over tid vurdere muligheter for og nytten av å opprette
nye eller videreutvikle eksisterende markedsløsninger.

På grunn av krav til minimum budstørrelse for
å delta i for eksempel regulerkraftmarkedet, kan
det være vanskelig for mindre aktører å delta i
visse markeder. En løsning på dette er selskap
som representerer flere husholdninger og/eller virksomheter, og aggregerer deres tilbud av fleksibilitet
og tilbyr den videre i markedene. Et slikt
selskap kalles gjerne en aggregator. Forordninger
som nå vedtas i EU stiller krav om at systemoperatører
og fremtidige markedsløsninger legger til
rette for etterspørselsfleksibilitet.

11.3.2 AMS og energieffektivisering

Innføring av AMS vil legge til rette for at strømkundene
kan nyttiggjøre seg av informasjon om
eget energibruk. AMS gir mulighet for kjøp av tilleggstjenester,
for eksempel ulike typer formidlingsløsninger
som synliggjør energibruk og -kostnader
gjennom et display, mobilapplikasjoner eller
andre nettbaserte løsninger, jf. boks 11.4. Slike

Side 150:

formidlingsløsninger kan være en kilde til læring
om eget forbruk og forbruket til ulike apparater i
huset. Bedre synliggjøring av strømforbruk,
gjerne sammen med automatisert styring av elektriske
apparater, kan redusere forbruket av strøm.

Rådgivingsselskapet VaasaETT anslår at formidlingsløsninger
som viser faktisk strømforbruk
i sanntid kan redusere strømforbruket hos en
norsk gjennomsnittshusholdning med 11 prosent2.
I dag finnes det kun et fåtall pilotprosjekter i
Norge som har undersøkt hvilken virkning en
synliggjøring av elektrisitetsbruk har på kunders
atferd.

For å øke kunnskapen om effekten av ulike
typer formidlingsløsninger utlyste Enova, i samarbeid
med NVE, i mai 2015 en konkurranse hvor
kraftbransjen og teknologileverandører ble invitert
til å konkurrere om delfinansiering av pilotprosjekter.
Pilotene skal i større skala enn hva som er gjort tidligere teste ut ulike teknologier,
tjenester og forretningsmodeller for formidlingsløsninger.
Hensikten med konkurransen er å innhente
kunnskap om hvilke løsninger som gir
høyest mulig strømbesparelse og bidrar til økt
bevissthet hos forbrukere, samt stimulere til
utvikling av markedsløsninger og tjenester som
kan gi energisparing.

2 VaasaETT 2014 «Assessing the potential of energy consumption
feedback in Norway» http://webby.nve.no/publikasjoner/rapport/2014/rapport2014_72.pdf

Side 149:

Boks 11.4 Valgfrie tilleggstjenester til AMS

AMS-måleren har et åpent lesegrensesnitt som
gir brukeren mulighet til å installere en rekke
ulike typer tilleggstjenester.

Formidlingsløsninger

Brukeren kan installere en formidlingsløsning
som bruker sanntids og/eller historiske AMSmåledata
til å visualisere elektrisitetsforbruket.
Det finnes ulike typer formidlingsløsninger tilpasset
ulike bruksområder og brukergrupper.
Felles for disse er at de gir kontinuerlig informasjon
og tilbakemelding om elforbruk og kostnader.

Informasjonen kan enten formidles via et
energidisplay, en appløsning på mobil eller nettbrett,
eller en webportal. Brukeren kan installere
enkelt utstyr som overvåker energibruken
til ulike apparater i hjemmet. Forbruket kan
visualiseres med farger eller med illustrasjoner
og dermed gi en bedre forståelse for kostnadene
knyttet til eksempelvis oppvarming og dusjing.

En appløsning vil kunne benyttes utenfor
hjemmet, slik at forbrukeren kan ha full oversikt
over energibruken når han eller hun er på jobb
eller på reise. Pushvarsler kan brukes for å
sende nyttig informasjon, for eksempel dersom
forbrukeren forlater hjemmet uten å ha slått av
kaffetrakteren. Løsninger via en webportal vil
kunne gi detaljert og sammenlignbar informasjon
om historisk forbruk. En slik portal kan
også tenkes å tilby ulike tjenester, som for
eksempel å analysere elforbruket for ulike perio-der eller forutsi virkningen av ulike energieffektiviseringstiltak.

Styringstjenester

Til AMS-måleren kan det tilknyttes styringstjenester
som kan sende styringssignaler og alarmer
til ulike elektriske apparater i hjemmet. Det
gjør det mulig å styre lys og varme, kontrollere
alarmen og styre andre smarthusløsninger via
en appløsning på mobil/nettbrett eller styringspaneler
i hjemmet.

Ved å koble en styringsenhet direkte på
boligens varmekilder kan ønskede temperaturforhold
forhåndsprogrammeres eller fjernstyres
via mobilen. Varmekilder kan eksempelvis settes
i sparemodus på de tidene av døgnet hvor
huset er tomt eller fjernstyres dersom man kommer
hjem tidligere enn planlagt.

Trygghets- og sikkerhetssystemer

Trygghets- og sikkerhetssystemer kan forbedres
ved hjelp av data/informasjon fra AMSmåleren.
Data fra flere kilder kan gjøre det lettere
for systemene å oppdage irregulær adferd i
bygget, og dermed gi beskjed til eier. Unormalt
strømforbruk hos en hjelpetrengende som bor
hjemme kan også være viktig informasjon til
hjemmehjelpstjenesten. Data fra AMS-målere
kan dermed bidra til å øke kvaliteten/styrken i
andre tjenester.

Side 150:

Boks 11.5 Pilotprosjektet Nord-
Norge – etterspørselsfleksibilitet
og systemdrift

I 2013 startet Statnett et pilotprosjekt for å
teste fysisk styring av forbrukslast via AMS.
Statnett ønsket å teste om det er mulig å inkludere
fleksibelt forbruk i distribusjonsnettet i
systemdriften, gjennom bruk av AMS-teknologi.
Bruk av etterspørselsfleksibilitet kan
være spesielt nyttig i Nord-Norge, der det er
behov for tilførsel av effektreserver i
anstrengte driftsperioder. Eksisterende markedsløsninger
har i slike perioder ikke vært
tilstrekkelig for systemoperatøren for å opprettholde
forsyningen. Statnett har samarbeidet
tett med de lokale nettselskapene.

Piloten viste at last i distribusjonsnettet
kan kobles ut momentant fra systemoperatør
uten store negative konsekvenser for sluttkundene.

Piloten ble videreført i en ny storskala studie
for nordområdet med oppstart i 2015. Her
vil analyse av et større geografisk område gi
bedre innsikt i potensialet for fleksibelt forbruk
og nytteverdien av dette for systemoperatøren.
Det lokale nettselskapet kan også
utnytte dette potensialet etter retningslinjer
fra systemoperatør.

Boks 11.6 AMS og prising av effekt

Effektbehovet er en viktig driver for kostnadene
i nettet siden det er effektuttaket, ikke
energiuttaket, som er dimensjonerende for
nettet. Kundens effektbelastning på nettet kan
derfor være en relevant og effektiv måte å fordele
nettkostnader på. En slik prising vil også
kunne gjenspeile at kundens beslutninger og
forbruksmønster kan ha betydning for utbygging
og dimensjonering av nettet.

I dag benyttes effektbaserte tariffer i
hovedsak i sentral- og regionalnettet og for
næringskunder av en viss størrelse i distribusjonsnettet.
AMS kan åpne for en mer gjennomgående
bruk av effektbaserte tariffer i
distribusjonsnettet. Det vil kunne øke de mindre
kundenes bevissthet om eget effektforbruk
og hvordan dette påvirker kostnadene i
nettet. Kunder som jevner ut eget forbruk
eller reduserer forbruk på tidspunkt hvor
belastningen i nettet er høy vil da kunne få en
kostnadsbesparelse.

Boks 11.7 Aggregatorvirksomhet

I dag er det kun ett selskap, LOS AS, som opptrer
som aggregator i Norge. LOS tilbyr kunder
tjenester basert på aktiv styring av etterspørselfleksibilitet
og energistyring i kombinasjon
med tradisjonelle strømleveranser. De
typiske kundene er bedrifter med stort forbruk
av elektrisk kraft, men som ikke er store
nok til at de prioriterer å agere selvstendig på
kraftmarkedet.
LOS opptrer som balanseansvarlig for
disse kundene. I tillegg til å hjelpe kundene å
minimere kostnader og forbruk kan LOS
unytte kundens fleksibilitet til å skape merverdi
i form av leveranser av tjenester til
systemoperatøren.

Side 151:

11.4 IKT-sikkerhet

Kompleksiteten i energiforsyningen har økt. Pålitelige
driftskontrollsystem er i dag av avgjørende
betydning for effektiv ledelse og drift, håndtering
av ekstraordinære situasjoner og rask gjenoppretting
ved utfall. Dette betyr at avhengigheten av
IKT i energiforsyningen i dag er stor.

Med økt bruk av IKT er det en risiko for at
antall uønskede IKT-hendelser vil kunne øke. I tillegg
kan introduksjon av ny teknologi, bruk av
skyløsninger eller leverandører i utlandet være
sikkerhetsmessig og regulatorisk utfordrende.

Å sikre stabil drift, sørge for god IKT-sikkerhet,
samt å ha evne til å håndtere feil og sikkerhetshendelser
vil kreve kompetent personell.
Denne type kompetanse kan bli krevende for selskapene
å ha selv, og det kan da oppstå risiko for
at selskapene i for stor grad kan bli avhengig av
leverandører. Det er også viktig at selskapene signaliserer
et tydelig fokus på IKT-sikkerhet til sine
leverandører. Kontinuerlig kompetansebygging i
selskapene omkring IKT-drift og IKT-sikkerhet er
viktig. På samme måte må også myndighetene
bygge egen kompetanse for å kunne forstå risikobildet
i forbindelse med ansvaret de har for regelverksutviklingen.

Nye IKT-systemer og prosesser må implementeres
på en sikker og fornuftig måte slik at energibransjen
ikke blir eksponert for unødvendig
risiko og sårbarheter. I tillegg kan utviklingen
utfordre rammene og regelverket rundt IKT-sikkerhet.
Myndighetene må derfor fortløpende vurdere
om regelverket er tilstrekkelig dekkende.
NVE vil vurdere behovet for å utvikle ytterligere
sikkerhetskrav i AMS, og da spesielt knyttet til
bryterfunksjonaliteten som åpner opp for fjernadministrering
av målerne.

Strengere krav om effektiv drift har sammen
med samfunnets økende avhengighet av elektrisitet,
styrket driftskontrollsystemenes betydning.
Det har også ført til at man i stadig større grad har
koblet driftskontrollsystemene sammen med
andre IKT-systemer og nettverk. Slike sammenkoblinger
gjør at man kan utnytte informasjonen
fra driftskontrollsystemene til planlegging, analyse
og reparasjonsberedskap i større grad enn
før. Selv om sammenkobling medfører fordeler i
form av effektivisering, har dette også en bakside
gjennom at avhengigheten til systemene og sårbarhetene
i disse øker.

Driftskontrollsystem har
de siste årene blitt mer attraktive mål for aktører
som ønsker uautorisert tilgang, enten for å hente
ut sensitiv informasjon eller for å sabotere
systemene. Denne sårbarheten har økt som følge av utviklingen i retning av mer standardiserte løsninger.
Store og moderne driftskontrollsystem
blir svært komplekse, og tekniske og menneskelige
feil kan utgjøre en risiko for bortfall av driftskontrollsystemet.
Dagens driftskontrollsystem
krever høy kompetanse for å sikre tilgjengelighet
og god beskyttelse av systemene.

Energiforsyningen er samfunnskritisk infrastruktur.
Selskapene er derfor underlagt et omfattende
regelverk gjennom energiloven og forskrift
om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen
(beredskapsforskriften) som forvaltes
av NVE. Forskriften setter strenge og klare
krav til systemsikkerhet, adgangskontroll og tilgang
til kompetent personell for å sikre effektiv
håndtering av feil og sikkerhetshendelser i driftskontrollsystemene.
Sikringskravene omfatter
også krav til robust samband, siden mange selskap
fjernstyrer anlegg over store geografiske
avstander. De viktigste driftskontrollsystemene
har krav til redundant infrastruktur som skal fungere
uavhengig av funksjonssvikt i infrastrukturen
til kommersielle ekomtilbydere. Dette kravet
har selskapene hatt i lengre tid. Videre krever forskriften
at kraftselskapene har evnen til å overvåke
og styre anleggene uten driftskontrollsystem.

Bestemmelsene om beskyttelse av driftskontrollsystem
i beredskapsforskriften er basert på
anerkjente standarder og beste praksis i Norge og
sammenlignbare land. Selskapene i energiforsyningen
har oppmerksomhet rundt IKT-sikkerhet,
og særlig beskyttelse av driftskontrollsystem.

Det blir stadig viktigere å kunne oppdage og
håndtere IKT-hendelser raskt. I tillegg til egne forskriftsbestemmelser
om dette i beredskapsforskriften,
tok NVE i 2013 initiativet til at bransjen
opprettet et eget IKT-varslingsmiljø med kapasitet
til å koordinere og håndtere uønskede IKT-hendelser
i selskapene. Statnett, Statkraft og Hafslund
etablerte et samarbeid om opprettelse av en
KraftCERT som skal kunne varsle og bistå ved
større IKT-hendelser (CERT: Computer Emergency
Response Team). KraftCERT har vært operativ
siden mai 2015. I dag abonnerer en rekke
energiselskap på de IKT-sikkerhetstjenester
KraftCERT tilbyr, og myndighetene vil oppfordre
flere selskaper til å vurdere medlemskap.
KraftCERT vil samarbeide med alle relevante sikkerhetsmiljø
i Norge og i utlandet for å kunne innhente
informasjon om sårbarheter og IKT-trusler
mot energiforsyningen.

I tillegg til samarbeid med KraftCERT har
NVE tett samarbeid med en rekke tilsynsmyndigheter
og kompetansemiljøer innen IKT-sikkerhet.

Side 152:

NVE har også tatt initiativ til å etablere et fora for
infrastruktureiere i Norge, samt å initiere et samarbeid
med andre tilsynsmyndigheter som har
ansvar innen IKT-sikkerhet. Hensikten er å bidra
til informasjonsdeling mellom relevante tilsynsmyndigheter,
og generelt øke kompetansen om
IKT-sikkerhetsutfordringer i kritisk infrastruktur.

Den raske teknologiske utviklingen og
endringer i trusselbildet har økt behovet for
forskning innenfor IKT-sikkerhet i energiforsyningen.
NVE har igangsatt flere FoU-prosjekter knyttet
til beskyttelse av driftskontrollsystem, AMS,
og skytjenester, og samarbeider med flere
forskningsmiljø i Norge om IKT-sikkerhet.

Side 152:

Boks 11.8 Styrking av IKT-sikkerheten i energiforsyningen

Bruken av IKT i energiforsyningen på alle områder
innen drift, planlegging og beredskap er i
utvikling. Denne utviklingen vil skyte fart med
introduksjon av AMS og Elhub, mer avanserte
driftssentraler, løsninger for automatisk overvåkning
og styring av ressurser i distribusjonsnettet
(DMS). Hensynet til å optimalisere drift,
investeringer og tjenesteutvikling, kan gi en tettere
interaksjon mellom systemer som i dag i
stor grad er separate. Dette vil kreve en kontinuerlig
vurdering av rammene for innføring av ny
teknologi og krav til IKT-sikkerhet. Følgende
elementer anses som viktige for å styrke IKTsikkerheten
i energiforsyningen:

– Styrke samarbeidet med andre sektorer: Samarbeid
mellom sektorene er viktig for å hindre
at IKT-hendelser som rammer virksomheter
i én sektor også kan ramme virksomheter
i en annen sektor. Videreføring og
videreutvikling av samarbeid mellom sikkerhetsmiljøer
og tilsynsmyndigheter vil derfor
være viktig. Dette inkluderer utveksling av
informasjon om sårbarheter og trusler som
kan true kritisk infrastruktur, samt deling av
beste praksis for håndtering.

– Økt forskningsinnsats: Det er behov for økt
forskningsinnsats på IKT-sikkerhet i energiforsyningen.
Det er blant annet viktig med
økt kunnskap om sikkerhetstrusler i nye,
avanserte driftskontrollsystem, og om avanserte
løsninger for automatisk overvåkning
og styring av distribusjonsnettet og AMS.
Videre vil det være viktig å se på behovet for
gode logger for å sette den enkelte virksomhet
i stand til å raskt avdekke uønsket datatrafikk
og forsøk på inntrengninger.

– Økt innsats for IKT-sikkerhet i utdanningen:
IKT-sikkerhet handler ikke bare om tekniske
løsninger, men også om menneskers håndtering
av informasjon og teknologi. Evne til å håndtere komplekse systemer på en sikker
måte må vektlegges i utdanningsløpet, både i
fagutdanning, og på universitet og høgskoler.

– Kontinuerlig utvikling av regelverk: På grunn
av teknologiutviklingen og et trusselbilde i
endring, må kravene som stilles til IKT-sikkerhet
i bransjen vurderes fortløpende. NVE
vil starte en forskriftsgjennomgang på IKTsikkerhetsområdet,
med fokus på bryterfunksjonaliteten
i AMS, bruk av DMS, bruk
av logger, bruk av skytjenester sett opp mot
kravet om å beskytte sensitive data, samt forhold
knyttet til driftskontroll.

– Veiledning, samarbeid med bransjen, tilsyn og
øvelser: NVE vil videreføre sitt veiledningsprogram
overfor bransjen og sikre bransjens
evne til å forebygge sikkerhetstruende hendelser
gjennom tilsyn og øvelser. NVE vil
styrke sin tilsynskompetanse på IKT-sikkerhet
i energiforsyningen i takt med teknologiutviklingen.
NVE ser også behov for å oppdatere
veilederen til sikkerhet i AMS og veilederen
til beredskapsforskriften. Informasjon
som samles inn i AMS-løsningen kan øke verdien
av andre systemer som brukes i energiforsyningen,
herunder driftskontrollsystemer
og DMS systemer. Det blir viktig å
gi oppdatert veiledning som understøtter
informasjonssikkerheten i et slikt fremtidsperspektiv.

NVE gjennomfører en årlig rapportering av
AMS fra alle nettselskapene frem mot 1. januar
2019, der nettselskapenes vurdering av ulike
risikokategorier, bl.a. IKT sikkerhet, inngår.
NVE vil følge opp med jevnlig rapportering av
hvordan nettselskapene vil ivareta informasjonssikkerheten
både under installasjon av AMS og
senere i den løpende driften.

Side 181:

Regjeringen vil legge til rette for at den teknologiske
utviklingen og utviklingen av nye markedsløsninger
bidrar til å styrke forsyningssikkerheten.
Avanserte måle- og styringssystemer
(AMS) og smart styring av energibruken kan
bidra til å dempe behovet for investeringer i kraftnettet.
Nye og rimeligere løsninger for energilagring
kan, alene og sammen med lokal kraftproduksjon,
også bidra til dette på litt sikt.

Side 185:

Med teknologisk utvikling, følger også behov
for sterkere oppmerksomhet om IKT-sikkerhet,
inkludert sikker databehandling og personvern.
Regjeringen setter arbeidet med IKT-sikkerhet
høyt, og støtter opp om NVEs prioritering av IKTsikkerhet
i kraftsektoren, se også kap. 11.4.

Et forum for fremtidens nett
Nettselskapene er naturlige monopoler som er
underlagt et omfattende reguleringsregime, og de
er mange og forskjellige. Det er den enkelte konsesjonær
som har ansvaret for levering av nettjenester
til alle som etterspør det i sitt konsesjonsområde.
Det norske kraftnettet har generelt høy
leveringssikkerhet og god leveringskvalitet.

Kraftsystemet er i endring, og utviklingen
trekker i retning av at det blir mer krevende å drifte strømnettet. Det er derfor behov for en mer
samordnet tilnærming for å løse utfordringene vi
står overfor i årene som kommer. Innføring av
smarte nettløsninger innebærer gjerne store
investeringer, men kan ha stor nytteverdi. Det er
uheldig dersom samfunnsøkonomiske lønnsomme
løsninger ikke utnyttes på en god måte.

Nettreguleringen gir insentiver til å velge kostnadseffektive
løsninger, enten det er nye teknologiske
og markedsmessige løsninger, eller mer tradisjonelle
investeringer i økt kapasitet. Det er viktig
for nettselskapene å ha oppmerksomhet rettet
mot potensielle nye løsninger slik at de kan ta
rasjonelle investeringsbeslutninger.

Departementet vil ta initiativ til å etablere et
forum for informasjonsinnhenting og kunnskapsdeling.
NVE vil få i oppgave å initiere forumet.
Forumet skal vurdere hva et smartere strømnett
vil innebære for nettselskapene, og hvordan teknologien
kan tas i bruk, utnyttes og videreutvikles
på en best mulig måte for nettet.

Nettselskapenes rolle som nøytral tilrettelegger
for markedet må ivaretas. I tillegg bør sikkerhetsaspektet,
både på IKT-siden og når det gjelder
personvern, inngå. Forumet kan også bidra til å
identifisere problemstillinger som er relevante for
NVEs videreutvikling av det regulatoriske rammeverket.

Figur 14.1 Helautomatisk nettstasjon som del av
et smartere distribusjonsnett.
Med støtte fra Enova tester Lyse teknologier og løsninger for å
gjøre distribusjonsnettet smartere. Blant annet blir 30 nettstasjoner
helautomatiske.

14.4 Ny teknologi og nye løsninger gir
fleksibilitet og økt forsyningssikkerhet

Regjeringen vil legge til rette for at den teknologiske
utviklingen og utviklingen av nye markedsløsninger
bidrar til å styrke forsyningssikkerheten.
Det norske kraftsystemet er i dag fleksibelt
sammenliknet med systemene i de fleste landene
omkring oss. Store kraftprodusenter med vannmagasiner
og store sluttbrukere bidrar med verdifull
fleksibilitet. I tillegg responderer sluttbrukerne
på de langsiktige svingningene i kraftprisen.

En fremtidsrettet utvikling av energisystemet
innebærer blant annet at dagens regulering av
energimarkedene må tilpasses de nye løsningene
som utvikles, både på produksjons- og forbrukssiden.
Egenskapene ved de nye energiløsningene
må vurderes opp mot samlet nytte og kostnad for
hele energisystemet.

De nye utfordringene i kraftsystemet, særlig i
distribusjonsnettet, er delvis forårsaket av nye forbruksmønstre.
Ny teknologi gjør det mulig for
flere sluttbrukere å styre energibruken i større

Side 186:

grad enn tidligere. Digitalisering og bruk av avanserte
måle- og styresystemer (AMS) gir større
handlingsrom for sluttbrukerne. Den enkelte
sluttbruker gis muligheten til et mer bevisst forhold
til eget forbruk og kan selv delta aktivt i
kraftmarkedet.

Ny teknologi gjør at både næringskunder og
husholdningskunder kan delta aktivt i markedene.
Dette kan enten skje ved at de responderer
på prissignaler, eller ved at de tilbyr fleksibilitet
mot kompensasjon. For eksempel kan en tjenesteleverandør
som representerer flere husholdninger
og/eller virksomheter, aggregere deres tilbud
av fleksibilitet og tilby denne videre i markedene.

NVE vil se nærmere på mulighetene for å
bruke markedsmekanismer for fleksibilitet for å
håndtere kapasitetsbegrensninger i distribusjonsnettet.
En markedsløsning for lokal fleksibilitet
kan legge til rette for riktig verdsetting av fleksibilitet
hos nettselskapet og synliggjøre alternativkostnaden
til nettinvestering. En slik tilnærming
kan bidra til at det utvikles kostnadseffektive fleksibilitetsløsninger
gjennom konkurranse og innovasjon.
For at nettselskapene skal kunne velge
lokal fleksibilitet som alternativ til nettutbygging,
må fleksibilitet som tilbys gjennom en markedsløsning
være pålitelige og konkurransedyktig.

Utviklingen av lokale produksjonsteknologier
og batterier, smarte styringssystemer og mer
effektiv bruk av energi vil til sammen påvirke
energisystemet på en måte det er vanskelig å forutse
i dag. Disse løsningene vil sannsynligvis bli
mer lønnsomme etter hvert som teknologiene
utvikler seg og samfunnets behov for sikker
strømforsyning øker. Egenskapene ved de nye
løsningene må vurderes opp mot samlet nytte og
kostnad for hele samfunnet.

14.4.1 Effekttariffer
Ny teknologi legger til rette for at sluttbrukere
kan ha et mer aktivt forhold til sitt strømforbruk.
Hvorvidt forbrukerne vil utnytte disse mulighetene,
avhenger blant annet av hvordan nettariffene
utformes.

Både effektivitets- og rimelighetshensyn tilsier
at tariffer bør reflektere hvordan brukeren påvirker
kostnadene i nettet. Strømnettet bygges ut og
dimensjoneres slik at strømforsyningen kan opprettholdes
selv når forbruket er på sitt høyeste.
Det forventes at forbruket vil bli mer energieffektivt,
men også mer effektkrevende. Dette kan bety
at belastningen på nettet blir større i enkelttimer,
samtidig som det blir færre kilowattimer å dele
kostnadene på.

Fordi nettet må dimensjoneres etter effektbehovet,
kan kundenes effektbelastning være et
relevant kriterium for tariffering. Slike tariffer vil,
sammen med anleggsbidrag, gi signaler til kunden
om at deres beslutninger og forbruk kan ha
betydning for utbygging og dimensjonering av
nettet. Det er hensiktsmessig at kundene tar innover
seg de kostnadene de påfører nettet, men samtidig
kan det være uheldig å gi signaler om knapphet
på tidspunkt hvor det er ledig kapasitet. Hvor
stor påvirkning effekttariffer vil ha på kundens
forbruksmønster vil avhenge av tariffutformingen
og samspillet med utviklingen av formidlings- og
styringsløsninger i markedet for øvrig. Sammenliknet
med dagens tariff vil effektbaserte tariffer
trekke i retning av at det blir mer lønnsomt å redusere
forbruket når nettet er høyt belastet.

NVE vil vurdere om det bør gjøres forskriftsendringer
som innebærer større grad av effektbasert
tariffering. NVE gjennomførte i 2015 en
konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet.
I høringsdokumentet ble det skissert forskjellige
alternativer for hvordan nettselskapene
kan utforme tariffer slik at nettleien i større grad
gjenspeiler hvordan kundene belaster nettet, og
gir en mer kostnadsriktig fordeling av nettkostnadene
mellom kundene. Gjeldende regulering gir
nettselskapene anledning til å bruke effekt som
tariffgrunnlag. De fleste nettselskapene har i lang
tid anvendt et slikt tarifferingsgrunnlag for større
sluttbrukere. Et fåtall nettselskap har introdusert
effektbaserte tariffer overfor husholdninger og
andre mindre sluttbrukere.

Side 198:

I mange land kan ny produksjon basert på fornybare
kilder bidra til å erstatte fossil kraftproduksjon,
men det er lite slik produksjon i Norge og
Sverige. Ny produksjon av fornybar energi kommer
i stor grad i tillegg til eksisterende produksjon,
og bidrar til å presse prisene ned. Dette
svekker verdien av de eksisterende fornybare
energiressursene og lønnsomheten av nødvendige
reinvesteringer og vedlikehold i vannkraften.
Reduserte kraftpriser svekker også insentivene til
teknologiutvikling og energieffektivisering.

Regjeringen legger til grunn at økte handelsmuligheter
for kraft mellom land og utsiktene til
en gradvis økning av prisene i det nordiske og
europeiske kraftmarkedet som følge av reformer i
kvotesystemet, gir forventninger om at investeringer
i både vindkraft, vannkraft og andre fornybar-teknologier vil få bedre lønnsomhet frem mot
2030.