Meld. St. 23 (2013–2014) Melding til Stortinget - Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger for 2013: Utdrag
1.2.1 Året med Snowden I begynnelsen av juni 2013 avslørte The Washington Post og The Guardian det som ble kjent som PRISM-saken. Kilden til avsløringene var Edward Snowden, en dataingeniør ansatt i et privat dataselskap som var engasjert av National Security Agency (NSA). I løpet av sommeren og høsten kom det stadig nye avsløringer, blant annet at NSA hadde avlyttet Tysklands forbundskansler Angela Merkels telefon, og at flere utenlandske ambassader var blitt avlyttet.
Saken vakte naturlig nok reaksjoner også i Norge, men etter Datatilsynets oppfatning var norske myndigheter tilbakeholdne med å kritisere den amerikanske overvåkingen. Også for Datatilsynet skapte saken usikkerhet og bekymring, både når det gjelder omfanget av overvåkingen og hvilken betydning den ville få for vår håndhevelse av regelverket. Saken kunne få stor betydning for norske kommuner som lagret data hos amerikanske selskaper slik som Google og Microsoft.
1.2.1.1 Datatilsynet reagerer
I august sendte derfor Datatilsynet et brev til daværende justisminister Grete Faremo 1. Her ba vi statsråden forsøke å bringe på det rene hva slags data som var samlet inn, og fra hvilke kilder. Særlig bekymringsfullt var det selvsagt at det var samlet inn data fra selskaper som norske borgere bruker kontinuerlig, slik som Google, Facebook og Microsoft. Det var også viktig å få avklart hva kriteriene var for at NSA kunne samle inn data om norske borgere, og ikke minst om det var noen domstolskontroll knyttet til innsamlingen og bruken av personopplysningene.
Svaret fra statsråden var utfyllende og nyttig, men dessverre ikke beroligende. Som vi antok var det ingen domstolskontroll knyttet til hver enkelt sak, kun en kontroll utført av den såkalte FISA-domstolen 2, og som gjaldt lovligheten av selve overvåkingsprogrammet. Dette kan sammenlignes med at datalagringsdirektivet ble godkjent av en domstol som helhet, og at det deretter var opp til politiet selv å hente ut data i overensstemmelse med domstolsvedtaket. Fra et rettssikkerhets- og personvernperspektiv er dette helt uakseptabelt.
I kjølvannet av avsløringene fikk Datatilsynet mange henvendelser om lagring av data i skyen nå ville bli forbudt. Dette var særlig knyttet til to avgjørelser fra 2012, der Datatilsynet godtok at Moss og Narvik kommune tok i bruk skytjenester fra henholdsvis Microsoft og Google. Vår foreløpige konklusjon var at avsløringene kunne få betydning for den risikovurderingen som alle behandlingsansvarlige må foreta før de tar i bruk skytjenester, og at vi ville vurdere å gjennomføre tilsyn mot virksomheter og kommuner som lagrer i skyen i 2014.
1.2.1.2 Kritikken øker
Utover høsten og vinteren økte kritikken mot amerikanske myndigheter. Også teknologigigantene selv reagerte. Flere selskaper har de siste årene publisert såkalte transparency reports der de gir opplysninger om hvor mange forespørsler om utlevering som kommer fra myndighetene i ulike land. I disse kan vi for eksempel lese at norske myndigheter i første halvår av 2013 rettet 205 henvendelser til Microsoft (i tillegg til 40 henvendelser som gjaldt Skype). Det var utelukkende snakk om informasjon om abonnenten, ikke innhold fra kommunikasjonen 3. I august 2013 varslet Google og Microsoft at de ville gå til søksmål mot amerikanske myndigheter. Dette fordi de ønsker å vise mer åpenhet om hvilke opplysninger de blir bedt om å utlevere i medhold av blant annet FISA-regelverket 4.
Også blant andre personvernmyndigheter vakte saken sterke reaksjoner. Berlin-gruppen, et globalt ekspertorgan på personvern, avga i september 2013 en resolusjon der det ble understreket at det var en viktig menneskerett å kunne kommunisere fritt, også ved hjelp av elektroniske hjelpemidler, og at det måtte utvises mye større åpenhet om hva slags overvåking som ble utført, samt at det måtte gis bedre informasjon til de som ble overvåket i etterkant 5. Datatilsynet deltok aktivt i debatten og ga innspill til denne resolusjonen.
1.2.1.3 Bryr folk seg i Norge?
Hvilken betydning har saken så hatt for den enkelte norske borger? I november 2013 gjennomførte Datatilsynet en større befolkningsundersøkelse der vi blant annet ønsket å se på hvor god kjennskap folk flest har til denne saken, deres holdning til det som hadde skjedd og hvordan saken hadde påvirket deres vilje til å kommunisere 6.
Undersøkelsen viste at så å si alle (94 prosent) nordmenn over 15 år har hørt om Snowden-saken. Vi spurte hva de mener om den amerikanske overvåkingen. Hele 72 prosent uttrykte bekymring ved å indikere at overvåkingen er «uakseptabel» eller «bekymringsverdig, men nødvendig». At 27 prosent mener overvåkingen er «bekymringsverdig, men nødvendig» illustrerer at det kan være vanskelig for folk flest å bedømme i hvilken grad et overvåkingstiltak er nødvendig for å avverge terror eller alvorig kriminalitet. Kun tolv prosent mente at overvåkingen er uproblematisk.
1.2.1.4 Nedkjøling etter Snowden?
Den store majoriteten synes altså at den massive overvåkingen som er kommet for dagen er bekymringsverdig. Men fører bekymringen til at nordmenn legger om sine kommunikasjonsvaner fordi de frykter hvordan sporene de legger igjen kan brukes av amerikanske, eller andre etterretningsmyndigheter?
Mennesker som vet at de kan bli iakttatt, endrer ofte oppførsel – tilliten til omgivelsene endres. Hvis vi er usikre på hvem som har tilgang til opplysningene vi legger igjen, er vi tvunget til å ta hensyn til denne usikkerhetsfaktoren. Vi vil begynne å tenke gjennom hva vi skriver, hva vi foretar oss og hvem vi har kontakt med. Fenomenet omtales som nedkjølingseffekt, eller chilling effect på engelsk. En sentral følge av nedkjølingseffekten er press på ytringsfriheten, noe som i neste konsekvens kan svekke demokratiet ved at borgerne begrenser sin deltakelse i den åpne meningsutvekslingen.

Figur 1.1 Endring av kommunikasjonatferd etter Snowden-saken
Kan vi se tegn til nedkjølingseffekt i Norge som direkte følge av Snowden-avsløringene? I USA har for eksempel Electronic Frontiers Foundation anlagt sak mot NSA på vegne av 22 organisasjoner som mener de har opplevd nedkjølingseffekt som en direkte konsekvens av NSAs overvåking 7. Å måle graden av nedkjølingseffekt i samfunnet er en krevende øvelse. Det er vanskelig å kvantifisere fravær av handling. Vi har forsøkt å få et inntrykk av om det er tendenser til nedkjølingseffekt ved å spørre folk om de har endret eller lagt bånd på sin kommunikasjon etter Snowden-saken.
Undersøkelsen viser at Snowden-saken ikke synes å ha hatt en sterk nedkjølingseffekt på norske borgere. Seks av ti oppgir at denne konkrete saken ikke har påvirket deres handlinger. Dette til tross for at majoriteten av de spurte mener at overvåkingen er enten uakseptabel eller bekymringsverdig. Dette kan skyldes flere forhold.
For det første gjenspeiler nok svarprosenten hvor vanskelig det er å legge om på sine digitale vaner selv om man føler ubehag knyttet til hvordan etterretningstjenestene arbeider. For det andre er det nok fortsatt slik at majoriteten av befolkningen i Norge ikke opplever å være interessante for etterretningstjenestene. De fleste vil tenke at overvåkingen er rettet mot grupper de ikke inngår i eller har befatning med selv – de føler seg ikke rammet på et personlig nivå. Dette til tross for at Snowden-avsløringene nettopp har vist at dagens etterretningsmyndigheter samler inn data om folk flest, ikke kun bestemte grupper. For det tredje er det antageligvis også mange som tenker at selv om myndighetene ser gjennom alle deres data, så betyr ikke det noe ettersom de ikke har noe å skjule allikevel. Dessuten har nordmenn generelt høy tillit til myndighetene. Folk har tillit til at etterretningstjenestene ikke vil misbruke informasjonen som samles inn, og at det derfor er trygt å fortsette som før.
Åtte prosent av de spurte har imidlertid tenkt seg om en ekstra gang før de brukte visse ord i sin korrespondanse og i internettsøk. Det er med andre ord indikasjoner på en svak nedkjølingseffekt etter Snowden-saken. Ser vi på tallene fordelt på alder, slår nedkjølingseffekten signifikant mer ut i aldersgruppen 15–29 år. Åtte prosent av de spurte i den yngste aldersgruppen har endret bruken av visse tjenester, mot i gjennomsnitt fem prosent i de høyere aldersgruppene. At det er flere blant de unge som har endret på sine kommunikasjonsvaner, kommer antageligvis av at denne gruppen består av de mest aktive og allsidige brukerne av digitale tjenester. De lever store deler av sine liv på nett, og føler seg kanskje derfor i større grad utsatt og sårbare for overvåkingstrykket enn de som er eldre.
1.2.1.5 Tap av tillit til Internett?
Kan Snowden-avsløringene føre til at vi stoler mindre på ulike aktører på Internett og derfor vil bruke nett i mindre grad? I USA har flere internettjenester stengt dørene i etterkant av Snowden-avsløringene. Dette gjelder blant annet Lavabit og Silent Circle, to leverandører av krypterte e-postløsninger. Lavabit forklarte nedleggelsen av tjenesten med at de «ikke ville stå i ledtog med myndighetene i overvåkingen av det amerikanske folk» 8.
Det norske selskapet Jottacloud som tilbyr nettskyløsninger, opplevde en voldsom kundetilstrømning etter Snowden-saken. Rett etter at saken ble kjent, gikk eierne ut og garanterte at de ikke ville gi ut lagret informasjon til myndigheter eller andre aktører uten rettslig kjennelse 9. Dette førte til at de fikk mange nye kunder, også fra USA.
Tap av tillit til Internett som kanal og arena for meningsutveksling, vil ikke bare ha negative konsekvenser for et levende og aktivt demokrati, det vil også ha alvorlige konsekvenser for den digitale økonomien. Det kan etter hvert være mange brukere, både selskap og privatpersoner, som for eksempel ikke ønsker å benytte e-handelsløsninger der de vet at hver eneste transaksjon blir indeksert og sporet av ulike lands myndigheter. Særlig europeiske virksomheter kan velge bort amerikanske skytjenester for å beskytte kundenes personvern.
1.2.1.6 Lyser varsellampene nå?
Sikkerhet og personvern blir ofte satt opp mot hverandre. Men i stedet for å se på dette som begreper i konflikt med hverandre, bør vi heller erkjenne at de tvert imot er gjensidig avhengig av hverandre. Begge verdiene er nødvendige om vi skal ha et fungerende demokratisk samfunn. Ivaretakelse av tillit er i denne sammenhengen et stikkord. En stadig mer inngripende overvåking vil føre til tap av tillit til myndighetene i form av nedkjølingseffekt. Mister myndighetene tilliten i befolkningen, vil det være vanskelig for myndighetene å gi oss den sikkerheten og tryggheten vi ønsker. I ett klima preget av lav tillit vil det også være utfordrende for etterretningsmyndighetene å gjøre en effektiv jobb – folket vil ikke lenger være på myndighetens side i kampen om å verne felles verdier. Et for sterkt overvåkingstrykk vil medføre tap av både personvern og sikkerhet 10.
Vår undersøkelse viser at Snowden-saken har hatt en svak nedkjølingseffekt blant norske borgere. Selv om kun åtte prosent av befolkningen oppgir å ha lagt bånd på sin kommunikasjon, gir tallet likevel grunn til ettertanke. En viktig forutsetning for et fritt og åpent demokrati er at ingen skal frykte konsekvensene av å ytre seg. Sikkerhet er viktig, men det er også vår trygghet for at personvernet ivaretas. Alternativet kan bli en nedkjølingseffekt som forringer det samfunnet vi vil ha, og som vi forsøker å beskytte.
Se denne siden på regjeringen.no.
Se dokumentets forside på regjeringen.no.