Konkurransegrunnlaget for konkurransen om smartere transport er klart

Gjennom konkurransen ønsker departementet å motta kreative og konkrete forslag til grønne mobilitetstjenester bygget på nye og smart teknologi. Målet er enklere reisehverdager og effektive transportløsninger. Det er foreslått 100 millioner kroner i potten, som går til 1, 2 eller 3 vinnere.

Les konkurransegrunnlaget her (pdf).

Utdrag:

Om konkurransen

Som det fremgår av Meld. St. 33 (2016-2017) Nasjonal transportplan 2018-
2029 (kapittel 3.3.3) vil Samferdselsdepartementet gjennomføre en
konkurranse om Smartere transport i Norge. Det legges opp til at inntil 100
mill. kr tildeles vinner/-erne.

Forutsetninger:

• Én fylkeskommune må stå som ansvarlig formell deltaker.

• Hver fylkeskommune kan bare sende ett bidrag.

• Fylkeskommunen skal samarbeide med en eller flere bykommuner
og med andre aktører, både private og offentlige, om bidraget og
gjennomføring.

• Vinnerbeløpet vil bli utbetalt til den eller de fylkeskommunen/-e
som vinner konkurransen. Fylkeskommunen må eventuelt sørge
for videre fordeling av midlene etter avtale med involverte aktører.

• Vinnerbeløpet vil bli bevilget over Samferdselsdepartementets
budsjett, kap 1330, post 65.

• Bidraget/prosjektene må følge reglene i personvernforordningen
slik at prinsippene for innebygd personvern følges, og det må
dokumenteres hvordan disse er fulgt. Datatilsynet kan til en viss
grad gi råd til deltakerene på dette området.

• Fylkeskommunen/-e vil være ansvarlig for at midlene
benyttes i henhold til gjeldende anskaffelses- og støtteregelverk.

• Midlene stilles til rådighet fra og med 2018 til og med 2023. Den
konkrete fordelingen avtales næmere.

• Tildeling av midler vil på vanlig måte være avhengig av Stortingets
årlige budsjettvedtak. Det er foreslått bevilget 15 mill. i
Statsbudsjettet 2018.

[...]

4. Nærmere om konkurransen

Samferdselsdepartementet vil oppmuntre norske fylkeskommuner – i samarbeid med
aktuelle bykommuner og andre offentlige eller private aktører – til å utarbeide kreative og
fremtidsrettede forslag som kan bidra til mer effektive og miljøvennlige transportløsninger
og der nye, digitale løsninger og applikasjoner kan integreres og/eller brukes sammen med
eksisterende systemer.

[...]

Samferdselsdepartementet legger opp til å tildele inntil 100 mill. kr fordelt på 1-3
fylkeskommuner som best viser hvordan digitale løsninger, nye teknologier og programmer
kan brukes for å oppnå målet om et mer effektivt og mer miljøvennlig transportsystem.
Vinnerbeløpet utbetales i tidsrommet 2018 - 2023.

Det legges opp til at maksimal utbetaling til hver vinner vil være 50 mill. kr. Videre legges det
opp maksimalt årlig utbetalingsbeløp til hver av vinnerne på 10 mill. kr.

Det er en forutsetning at bidragene omfatter konkrete, innovative prosjekt som støtter opp
under utviklingen av mer effektiv og miljøvennlig transport. Det vil bli lagt vekt på at
forslagene har et kommersielt potensial, og at industrielle/kommersielle partnere deltar. Det
vil også bli lagt vekt på at partene bak bidraget stiller opp med egne midler i konkurransen,
også i form av egeninnsats, ressurser/utlån av utstyr, programvare og personell.

Det skal konkurreres om midler til konkrete løsninger som tar i bruk ny teknologi, og hvor
det stilles krav om at det skal brukes nullutslippsløsninger der det er relevant. Bruk av ny
teknologi kan eksempelvis bety prosjekter som fokuserer på automatisering, autonome
kjøretøy, sensorbasert infrastruktur eller bruk av stordata.

[...]

Det er en grunntanke at kunnskapen og erfaringen fra denne konkurransen skal kunne
brukes til å videreutvikle byvekstavtaler, tildeling av belønningsmidler og lignende. Dette vil
imidlertid også måtte vurderes opp mot behovet for å beskytte forretningshemmeligheter,
opphavsrettigheter osv.

[...]

4.2 Om bidragene

Bidragene må inneholde en beskrivelse av prosjektet og hva som ønskes oppnådd. Bidragene
bør være på maks 30 A4-sider, eksklusiv forside, innholdsfortegnelse, visuelle elementer og
eventuell oversikt over tabeller/figurer, og skal inneholde en kort oversikt over:

Visjon, Grunnlag og Gjennomføring:

Visjon

• Konkurransen skal stimulere til lokal innovasjon og til utvikling av smartere transport
ved hjelp av konkrete løsninger. Bidraget må derfor inneholde en kortfattet visjon for
hvordan dette skal realiseres, gitt det aktuelle områdets utfordringer.

Grunnlag

Bidragene må inneholde:

• En enkel oversikt over eksisterende infrastruktur og transportsystem i det aktuelle
området, inkludert eventuell bruk av ITS (Intelligente transportsystemer),
ladeinfrastruktur og nye drivstofftyper.
• En kort beskrivelse av hvordan ulike typer informasjon skal brukes i prosjektet og
hvem som skal bruke dette. Videre må det redegjøres for hvordan personvernet er
ivaretatt slik det innledningsvis er nevnt under punktet om forutsetninger.
• I bidraget skal det gjøres en vurdering av om det er tilfredsstillende elektronisk
kommunikasjon som dekker behovet for tiltaket i det berørte området. Vurderingen
kan fremgå av en plan eller strategi for etablering av nødvendig elektronisk
kommunikasjon dersom det ikke finnes.
• Det er også viktig det i ved gjennomføring av prosjektene etableres gode rutiner for
datasikkerhet.

[...]

4.4 Kort om lovverk som kan være aktuelt

De aktuelle prosjektene må gjennomføres i tråd med gjeldende lover og regelverk.
Samferdselsdepartementet vil for ordens skyld informere om følgende lover/lovforslag som
kan være aktuelt.

1) Lov om intelligente transportsystemer innenfor vegtransport og for grensesnittet
mot andre transportformer (ITS-loven) og tilhørende forskrifter

Loven ble vedtatt av Stortinget høsten 2015. I tillegg til at loven sikrer gjennomføringen i
norsk rett av EUs ITS-direktiv, og eksisterende og kommende delegerte rettsakter hjemlet i
direktivet, hjemler også loven nasjonal samordning av ITS-programmer og -tjenester innenfor
vegsektoren og for grensesnittet mot andre transportformer, der dette er basert på nasjonale
vedtak.

Det er til nå fastsatt tre forskrifter med hjemmel i ITS-loven:

- Forskrift om tilgjengeliggjøring av sanntids veg- og trafikkinformasjonstjenester
- Forskrift om gjennomføring av Kommisjonsdelegert forordning (EU) nr. 886/2013
om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/40/EU med hensyn til data
og framgangsmåter for vederlagsfri framskaffelse av et minimum av generell
sikkerhetsrelevant trafikkinformasjon for brukerne, dersom dette er mulig
- Forskrift om gjennomføring av Kommisjonsdelegert forordning (EU) nr. 885/2013
om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/40/EU med hensyn til
innføring av informasjonstjenester for sikker parkering av lastebiler og
nyttekjøretøyer

EU-kommisjonen vedtok også den 31.05.2017 en delegert forordning avledet av ITS-direktivet
om multimodal reiseinformasjonstjenester (C(2017) 3574 final Commission Delegated
Regulation (EU)…/… of 31.05.2017 supplementing Directive 2010/40 with regard to the
provision of EU-wide multimodal travel information services). Når rettsakten blir tatt inn i EØSavtalen
vil kravene i denne også være bindende for norske aktører involvert i multimodale
reiseinformasjonstjenester.

2) Lov om prøveordning for autonome kjøretøy

Samferdselsdepartementet har lagt frem et lovforslag om prøveordning for autonome
kjøretøy, jf. Prop. 152 L (2016-2017) Lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy. Etter dette
forslaget vil det være mulig – etter godkjent søknad – å prøve ut autonome kjøretøy. Det bør
være anledning til å kunne stille nærmere vilkår til en eventuell tillatelse, for eksempel ved at
det skal gjelde et konkret kjøretøy, kjøretøygruppe, være begrenset i tid og/eller til et bestemt
geografisk område eller definert vegstrekning.

3) Europaparlamentets- og rådsforordning (EU) 2016/679, av 27. april 2016

Forordningen har tittelen: "Om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av
personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv
95/46/EF (generell personvernforordning)".

EUs forordning for personvern blir norsk lov i 2018, og erstatter da dagens regelverk. Det gir
virksomheter nye plikter, og personene man behandler personopplysninger om (de
registrerte) får nye rettigheter.

Det betyr blant annet:

• Nye tiltak og systemer skal utarbeides på en mest mulig personvernvennlig måte.
Dette kalles innebygd personvern. Den mest personvernvennlige innstillingen skal
være standard i alle systemer.
• Alle offentlige og mange private virksomheter skal opprette personvernombud. Et
personvernombud er virksomhetens personvernekspert, og et bindeledd mellom
ledelsen, de registrerte og Datatilsynet. Ombudet kan være en ansatt eller en
profesjonell tredjepart.
• De nye reglene pålegger databehandlere å ha rutiner for innsamling og bruk av
personopplysninger.
• De nye reglene oppmuntrer til sektorvis utforming av retningslinjer og
bransjenormer. Datatilsynet skal godkjenne bransjenormene.
• Den enkeltes rett til å kreve at hans eller hennes personopplysninger slettes blir
styrket.

Flere opplysninger finnes på www.datatilsynet.no som også har utarbeidet en veileder om
innebygd personvern.

[...]

5.1 Kriterier med høyest prioritet

De fem nedenstående kriteriene vil ha høyest prioritet ved vurdering av bidragene.
Hver av de fem kriteriene med høyest prioritet vil veies med anslagsvis 15 pst, til sammen om
lag 75 pst.

1. Mobility as a Service – brukerfokus

Økt informasjon fjerner gamle barrierer og gir de reisende tilgang til delingsøkonomiens nye
transporttjenester, og til enklere overgang mellom alternative transportformer. Formålet er å
styrke og utvikle kollektive transportløsninger, herunder mer individtilpasset transport. Dette
kan gi bedre utnyttelse i transportsystemet og redusere miljøkonsekvensene av økt
mobilitet/økning i antall reiser.

Brukerne - inkludert eldre og personer med nedsatt funksjonsevne – må sikres bedret
mobilitet og en bedre forståelse for bruken av digitale løsninger. En viktig del av dette vil
være avanserte reiseinformasjonssystemer som gir sanntidsinformasjon om kollektivtrafikk,
trafikksituasjon og parkering. Kriteriet er ment å fokusere på utvikling/utprøving av ett eller
fler prosjekter som gir brukerne lettere og mer effektive transporttjenester. For samfunnet
vil dette kunne bidra til færre utfordringer med fremkommelighet.

2. Automatisering

Automatisert transport kan bidra til økt effektivitet, høyere sikkerhet og bedre klima. Dette
kan eksempelvis være:

• Kjøretøy koblet til hverandre og/eller smart infrastruktur.
• Førerstøttesystemer som bidrar til redusert drivstofforbruk og som legger til rette for
bedre utnyttelse av infrastrukturen og dermed bidrar til reduserte utslipp.
• Selvkjørende minibusser og biler som kan danne grunnlag for nye mobilitetstjenester,
eventuelt også koblet opp mot annen kollektivtransport og sykkeltjenester.
• Autonome kjøretøy som kan brukes i havner, terminaler og lagerområder for å
optimalisere vareflyt og bruk av kjøretøy

Listen over er ikke uttømmende, og deltakerene oppfordres til også å vurdere andre
innovative automatiseringsløsninger som vil gi forbedret mobilitet og/eller miljøgevinster.

3. Sammenkoplede/samvirkende kjøretøy

Samvirkende kjøretøysystemer, der bilene kommuniserer med hverandre (V2V) og/eller
med infrastrukturen (V2I), vil kunne gi store trafikksikkerhet- og miljøgevinster i fremtiden.
I løpet av få år vil de fleste kjøretøy leveres med samvirkende systemer i en eller annen form,
men allerede nå utvikles det en rekke nye kommersielt tilgjengelige
kommunikasjonsteknologier som kan koble kjøretøy, både til hverandre og til
infrastrukturen.

Dette kan skje gjennom mobilnettet, satellitt, Wi-Fi og andre systemer.
Denne teknologien åpner for helt nye trafikkstyringsmuligheter i byområder.
Dette kriteriet fokuserer på at kjøretøygenererte data kan omsettes i kunnskap som gir bedre
oversikt, og bedre evne til å forutsi trafikkstrømmer og dermed gjøre det mulig med bedre
trafikkstyring.

4. Intelligent, sensorbasert infrastruktur

Intelligent sensorbasert infrastruktur kan samle inn og spre sanntidsdata, slik at alle
transportaktører kan holdes informert om dagssituasjonen og om generelle
utviklingstrender. Dette vil gi innsikt i hva som skal til for å forbedre trafikkflyten. Intelligent
infrastruktur omfatter for eksempel sensorer som samler inn data om trafikk, fotgjengere,
syklister og miljø.

Dette kan integreres med eksisterende data i transportsektoren og
analyser, slik at transportsystemet kan optimaliseres, tilrettelegges og forbedres. I tillegg kan
sensorene brukes til tilstandsovervåkning av infrastrukturen slik at vedlikeholds- og
investeringstiltak kan prioriteres, målrettes og dermed gi lavere kostnader.
Dette kriteriet er ment å synliggjøre viktigheten av hvordan slik informasjon kan inngå som
et element i utvikling av brukervennlige systemer.

5. Arkitektur og bruk av standarder

En systemarkitektur inkluderer regler, dokumentasjon og standarder for det aktuelle
området. Arkitekturen bør være generell og standardisert nok til å kunne skaleres og dermed
håndtere andre/flere byområder. Dersom det benyttes nye standarder bør disse være fullt
dokumentert og være tilgjengelig også for andre. Standardene må uansett være slik at de
imøtekommer kravene i eksisterende og kommende forordninger avledet av EUs ITSdirektiv.
Dette kriteriet er tatt med for å vise betydningen av en ITS-arkitektur som kan utvides og som
er basert på tilgjengelig, veldefinerte standarder.

5.2 Andre kriterier

De fem nedenstående kriteriene vil ha lavere prioritet enn de foregående kriterier ved
vurdering av bidragene. Hvert av de fem kriteriene nedenfor vil veies med anslagsvis 5 pst,
og vil samlet kunne utgjøre om lag 25 pst.

6. Analyse

Den økende mengden informasjon kan brukes til å forbedre utnyttelse av infrastruktur og
kjøretøy. Det bør derfor legges vekt på løsninger som gjør informasjonen lett tilgjengelig. Ved
å samle inn data fra flere sektorer og analysere disse, kan det oppstå muligheter for nye
løsninger, som kan gi bedre reise- og trafikkinformasjon. Bruk av digitale plattformer kan
også predikere og estimere effektene av ulike tiltak, planer og strategier.

Dette kan utvikles til mer personlig tilpassede transportløsninger, støtte til bruk av andre transportformer og
bedre muligheter for å utvikle universelt utformede løsninger. Dette kriteriet er tatt med for å vise betydningen av hvordan ny og annen bruk av informasjon kan gi økt forståelse for potensialet til løsninger som allerede finnes.

7. Effektiv og mer miljøvennlig varelogistikk

I mange byområder er det behov for en mer klimavennlig og effektiv gods- og
varedistribusjon. Derfor bør tiltak som støtter opp under dette vektlegges, slik at
leveringstiden reduseres, punktligheten øker og støy og bruk av fossilt drivstoff reduseres.
Dette kriteriet er tatt med for å fokusere på bruk av ny teknologi og at nye løsninger kan bidra
til mer effektiv og mer miljøvennlig varelogistikk.

8. Engasjerte og involverte innbyggere

Samvirke mellom enkeltpersoner som genererer, bruker og deler informasjon gir nye og
gode muligheter for å utvikle nye og bedre løsninger. For å realisere dette bør det iverksettes
tiltak for å engasjere og informere innbyggerne på individnivå, jf også pkt 1. Dette kan
gjennomføres gjennom å distribuere maskinvare, tilby programvare og åpne dataplattformer.
I et område der det utvikles nye løsninger vil innbyggerne bidra med å avgi egen informasjon
om reisebehov og reisemønstre, og slik bidra i utviklingen av nye og innovative
transporttjenester.

Dette kriteriet er tatt med for å vise betydningen av at det legges til rette for tjenester på
individnivå, og dermed gjøre det lettere for innbyggerne å nyttiggjøre seg av endrede
reisealternativer.

9. Partnerskap og lokal/regional prioritering

Transportsektoren har et stort offentlig innslag og store ressurser brukes hvert år på
infrastruktur og til offentlig kjøp av transporttjenester. På utførersiden er det ofte et stort
innslag av private aktører. Det bør særlig legges vekt på å utvikle samarbeidet mellom
offentlige og private transportselskap. For å øke effektiviteten i transportsektoren og bidra til
innovasjon må det samarbeides tett, ikke bare mellom kunder og leverandører, men også
med interesseorganisasjoner, akademia og andre. Det er også viktig at fylkeskommuner og
kommuner, selv prioriterer midler til gjennomføring av konkurransen.

10. Kostnadseffektiv, sikker og robust IKT-teknologi

Bidragene bør legge opp til rimelig, tilpasset, effektiv, sikker og robust IKT, altså en enhetlig
kommunikasjon og integrering av telekommunikasjon, datamaskiner samt programvare så
langt det lar seg gjøre. Det bør være enkelt og kostnadseffektivt å få tilgang til, lagre, overføre
og behandle informasjon. Dersom deler av systemet skulle falle bort, må det også kunne
sikres videre drift på andre deler og det må være enkelt å gjenopprette de delene som
eventuelt faller ut.

I tillegg til kostnadseffektivitet og sikkerhet er dette kriteriet tatt med for å fokusere på
skalerbarhet og gjenbruk i løsningene slik at nye transportformer og flere aktører kan kobles
til, volumet kan økes og nye, geografiske områder (også utenfor konkurranseområdet) kan
nyttiggjøre seg av løsningene.

Vedlegg 1

Oversikt over kriteriene

Kriterie                                                  Vekting
1. Mobility as a Service – Brukerfokus 15 pst
2. Automatisering 15 pst
3. Sammenkoplede/samvirkende kjøretøy 15 pst
4. Intelligent, sensorbasert infrastruktur 15 pst
5. Arkitektur og bruk av standarder 15 pst
6. Analyse 5 pst
7. Effektiv og mer miljøvennlig varelogistikk 5 pst
8. Engasjerte og involverte innbyggere 5 pst
9. Partnerskap og lokal/regional prioritering 5 pst
10. Kostnadseffektiv, sikker og robust IKT-teknologi 5 pst
Sum                                                        100 pst

Se også saken på regjeringen.no.