Kartlegging og vurdering av stordata i offentlig sektor

Stordata har potensiale til å effektivisere beslutningsprosesser, oppnå bedre kvalitet og aktualitet i beslutninger og gi aktører i samfunnet muligheten til å reagere raskere på avvik fra normalsituasjoner. Rapporten peker på eksempler hvor bruk av stordata kan ha stor effekt, slik som i forbindelse med miljøkatastrofer, ved å forutse utviklingsmønstre i helsesektoren, bedre planlegging av samferdsel, trygge samfunnet for potensielle farer og bidra til økt næringsutvikling og innovasjon. 

Samtidig som stordata representerer store muligheter stiller det oss også ovenfor utfordringer, bl.a. hva informasjonssikkerhet og personvern angår. Det vil oppstå etiske dilemmaer hvor man må vurdere den samlede samfunnsnytten av å ta de nye mulighetene i bruk.

Rapporten er skrevet av Vivento as på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og gjengir en kartlegging og vurdering av bruk av stordata i offentlig sektor.

Kartlegging og vurdering av stordata i offentlig sektor (pdf)

Utdrag fra rapporten:

6.1.4 Utfordringer og læring innen samferdselssektoren

[...]

En av utfordringene innen samferdsel er personvernet, knyttet til det å skulle overvåke den
enkeltes posisjon og bevegelser. Men personvernproblemstillingene blir først aktuelle når
man kommer inn på opplysninger om hver enkelt bilfører, båtfører eller passasjer. Disse
dataene er bare unntaksvis sensitive og i mange sammenhenger uinteressante.

Vegvesenets data er i stor grad åpent tilgjengelige og registrert i datakatalogen på
data.norge.no85. De har også tatt et strategisk valg om å være leverandør av kvalitetsdata om
vei og samferdsel samtidig som de utnytter dataene selv. Kystverket bør vurdere det samme
slik at også deres data kan benyttes i nye tjenester.

[...]

85 Norges offisielle oversikt over åpne offentlige data finnes på http://www.data.norge.no, deling av åpne data
og bruk av data.norge.no er forankret i digitaliseringsrundskrivet hvor regjeringen gir føringer for digitalisering
av offentlig sektor https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/digitaliseringsrudskrivet/id2462793/

[...]

6.4.1 Utfordringer og læring i NAV
Selv om de utfordringene NAV har støtt på i arbeidet med å oppdage og forebygge
trygdesvindel nok i stor grad kan løses i regi av forskningsprogrammet, peker de allerede nå
på sentrale policyområder som må håndteres nasjonalt. Tydeligere føringer for
stordataanalyser på personopplysninger og behov for opprydding i lovverket er en del av
dette.

NAV understreker at det er behov for klare felles føringer knyttet til bruk av
stordatateknologi i Norge. De nevner mellom annet personvern, standardisering av
dataformater og enkel tilgang til metadata om andre datasett (både åpne og lukkede).

Et annet viktig forhold er spørsmålet om finansiering. Når nye metoder og teknologier er
tilgjengelige er det viktig at det finnes midler og reelle muligheter til å teste ut de ulike
mulighetene dette gir.

NAV påpeker videre at det er behov for åpenhet om hvordan informasjon om den enkelte
behandles. Innbyggere og næringsdrivende må enkelt kunne få informasjon om hvordan data
om dem selv behandles på tvers av forvaltningen. Dette er et rimelig krav og et behov som er
forsøkt løst helt siden norge.no ble etablert i 2004 og gjelder digitaliseringen av offentlig
sektor generelt. Det viser seg svært utfordrende å samkjøre informasjon om hvilke data som
benyttes til hva, og redegjøre for dette på en enkel måte for innbyggerne når de er i kontakt
med det offentlige. For å kunne løse dette er det behov for standardisering av metadata,
sannsynligvis standardisering av formatene som data utveksles på og ikke minst at metadata
er tilgjengelig for hele forvaltningen – slik at informasjon om hva de ulike datasettene brukes
til kan presenteres på en enkel måte for brukerne.

Kvalitet på metadata nevnes også som en sentral forutsetning for å kunne analysere datasett
på tvers av forvaltningen. Dette omtales ofte som «semantisk interoperabilitet», og dreier seg
om at de begrepene som dataelementene representerer er definerte, beskrevet og lett
tilgjengelig for den som vil gjenbruke dataene. Dette gjelder uavhengig av om datasettene er
åpent tilgjengelige (åpne data) eller om de er lukket og krever hjemmel for å kunne
gjenbrukes. NAV har arbeidet mye med dette de siste årene og har kommet et langt stykke på
vei – ikke minst gjennom etablering av A-ordningen95.

[...]

95 (Altinn, A-ordningen, 2015)

[...]

6.11.5 Personvern
Gjenbruk av informasjon reiser prinsipielle spørsmål knyttet til personvern; i hvilken grad bør
det offentlige kunne benytte personrelaterte data i andre virksomheter for å kunne gjøre mer
presise analyser?
Deling av data mellom Skattedirektoratet, Toll- og avgiftsetaten, Nav og Økokrim gir for
eksempel mye høyere grad av muligheter til å avsløre økonomisk svindel. Det kan også være
aktuelt å samarbeide med banker og forsikringsselskap for å øke denne sannsynligheten enda
mer. Slike anvendelser reiser ikke bare spørsmål om personvern og hva sekundærbruken kan
innbefatte, men også om eierskap til dataene og om resultatene av analyser basert på eksterne
datakilder uten videre kan deles videre.

[...]

8.4 Juridiske rammevilkår
8.4.1 Personvern
Personvernhensyn er som vi har sett i tidligere kapitler en sentral problematikk ved bruk av
stordata. Personvern er ett av de temaer som er mye framme i arbeidet med policyutvikling
og diskusjonen om stordata som teknologi, også i andre land. Selv om en stor del av de case
og anvendelser vi ser konturene av – også i offentlig sektor – ikke handler om
personopplysninger i det hele tatt, men om f.eks. naturfenomener, trafikkvolumer og
varelogistikk, så er det likevel grunnlag for å si at dette er et sentralt hinder for stordata.

I utgangspunktet skal data som samles inn om en person, kun benyttes for det formål de ble
samlet inn – og for øvrig i samsvar med de forutsetninger som er gitt i henhold til lovverket.
Grunnlaget for å samle inn data om person er gitt av lov eller forskrift, gjennom den aktuelle
aktørens mandat som myndighet, eller gjennom den enkeltes samtykke.

Det å bruke personrelaterte opplysninger i stordatasammenheng kan bryte med disse
forutsetningene. Stordata handler om gjenbruk av data til nye formål, og utfordrer derfor
prinsippet om formålsbegrensning – så fremt ikke anvendelsen kan knyttes direkte til
formålet med datainnsamlingen. Stordata representerer også en verdsetting av data i seg selv
– hvor verdipotensialet nettopp ligger i framtidige og til dels ukjente bruksmuligheter. Det er
derfor vanskelig å se for seg hvordan formålet skal kunne beskrives på forhånd, slik at det
eksempelvis kan gis samtykke fra dem det gjelder.

Skatteetaten peker i denne sammenheng på spørsmålet om hvor langt det offentlige bør gå i å
innhente informasjon om innbyggerne. Er det greit at det offentlige bruker «webcrawling»140
teknologi og tekstanalyse for systematisk analyse av offentlig tilgjengelige facebookprofiler?
Er det greit med enkeltoppslag? Hvor lang kan det rettferdiggjøres at man går? Dette er
spørsmål som er generelle, men som aktualiseres av nye teknologier og muligheter.

På dette området er det klart at dagens regelverk kan være til hinder for økt gjenbruk. Det kan
for eksempel være en mulighet å kjøre analyser på anonymiserte data og likevel identifisere
personer og selskaper dersom man får treff. Dette har særlig relevans innen helserelatert
forskning, men også innen politiet og i jakten på svindel med offentlige midler. I
kriminalitetsforebyggende arbeid bør det vurderes om informasjon i større grad kan deles på
tvers, men samtidig se på hvilke mekanismer som likevel kan ivareta det nødvendige
personvernet.

En sentral bekymring i denne sammenheng er mulighetene for sammenstilling av
personopplysninger til nye og kanskje uønskede formål. Fordi data om person i en
stordatakontekst ikke vil bli slettet, men tvert imot tilrettelegges og gjøres tilgjengelig for
framtidige anvendelser, mister den enkelte kontrollen med hvordan dataene faktisk blir
benyttet. Dette har i de fleste land en klar juridisk side; uten tilstrekkelig hjemmel for
behandling av dataene for det nye formålet vil muligheten til å gjøre analyser være begrenset.

140 (Computer, how stuff works, 2015)

Noen land har som vi har sett innført unntak for forsknings- og analyseformål, og med en mer
eller mindre romslig fortolkning av hva som kan dekkes under dette.

I Norge og mange andre land vil behandling av dataene med et nytt formål kreve en ny
hjemmel i form av lov eller forskrift, konsesjon, eller samtykke fra de personer
opplysningene dreier seg om. I en stordatasammenheng er det et spørsmål om dette er
realistisk; uansett hvilket hjemmelsgrunnlag som velges vil det være tidkrevende å skaffe
lovhjemmel eller konsesjon. Å innhente informert samtykke vil i mange sammenhenger være
praktisk vanskelig, i alle fall dersom det dreier seg om bruk av personopplysninger samlet inn
i en annen virksomhet med et helt annet formål – og for lenge siden.

Et potensielt viktig anvendelsesområde for stordata er data om geografisk lokalisering (hvor
personer befinner seg, og på hvilket tidspunkt). Slik lokaliseringsinformasjon sammenstilt
med andre data om personer er et ikke uvanlig «problemområde» i personvernsammenheng.
Dataene om personens disposisjoner trenger ikke i seg selv å være direkte intimiderende, men
kan når de «berikes» med sted- og tidfesting gi en samlet framstilling av vedkommendes
livsførsel eller adferd – og som bryter med den avgrensning av bruksområdet som
opprinnelig ble gitt samtykke til. Det er også nevnt andre eksempler på at data som i sin
originale form ikke omfatter data som identifiserer person (ved at de er anonymisert e.l.) –
like fullt kan utgjøre en trussel mot personvernet ved at de kan berikes og sammenstilles med
andre data og derved gjøre det mulig å finne fram til den aktuelle personen på uønskede
måter.

Mange datasett som beskriver personer handler ikke direkte om sensitive forhold, f.eks. er
data om en persons eiendommer ikke å betrakte som sensitiv informasjon. Det er imidlertid
en utbredt oppfatning at data om personer som ikke er sensitive, sammenstilt med andre data
kan oppfattes som sensitive selv om de ikke nødvendigvis er det etter
personopplysningsloven eller helseregisterloven. For eksempel kan enkelte finne at data om
økonomiske disposisjoner sammenstilt med lokasjonsdata e.l. ønskes hemmeligholdt – bl.a.
av kriminalitetsforebyggende grunner.

Datatilsynet peker på re-identifisering som en av de virkelig store utfordringene ved stordataanalysere
i sin rapport fra 2013141. Selv om data som benyttes i analysene er anonymiserte
data, vil de sammenstilt med andre data likevel kunne vise til person og dermed være
personopplysninger. Vi har ikke fått klarlagt noen dokumenterte tilfeller av dette i Norge, og
vi har heller ikke i litteraturen sett noen eksempler på at dette har vært noe faktisk problem i
praktiske sammenhenger. Vi er imidlertid kjent med at NTNU har forskningsprosjekt på
området. Vi mener likevel at det er riktig å fastslå at den som behandler personopplysninger
må være oppmerksom på denne risikoen for re-identifisering. Anonymisering av data vil i de
fleste, men ikke alle, tilfeller hindre at personene dataene beskriver blir identifisert.

Vi pekte over på betydningen av metadata og kunnskap om dataenes kvalitet. Dette er
potensielt også en problemstilling i personvernsammenheng. Dersom et datasett som omfatter
personopplysninger har lav kvalitet eller er samlet inn i en spesifikk kontekst og med et
bestemt formål, kan bruk av disse dataene i en helt annen sammenheng gi feilaktige
slutninger, f.eks. i en tenkt stordata-støttet, automatisert saksbehandling. Mangelfulle
metadata om formål og begrepsbruk kan på den annen side også medføre at datasettet

141 (Datatilsynet, 2013)

feiltolkes og forkastes uten at man har fått avklart på en god måte om det kunne vært anvendt
– gitt visse forutsetninger.

Dersom bruk av stordata skal inngå i saksbehandlingsprosess rettet mot enkeltvedtak om en
ytelse eller tjeneste til en bestemt person, kan datagrunnlaget naturligvis ikke anonymiseres.
Spørsmålet om hjemmelsgrunnlag og formål blir da aktuelt slik det er for alle spørsmål om
gjenbruk av personopplysninger på tvers av virksomhetsgrenser i offentlig forvaltning.

Datatilsynet har i sin rapport om stordata påpekt at personvernlovgivningen er dekkende også
for stordata-området og at det ikke er behov for tilpasning av lovgivningen i en ny
virkelighet. Det er Datatilsynets oppfatning at gode rutiner for anonymisering vil bidra til å
redusere faren for at personer identifiseres. Dersom personopplysninger likevel skal
behandles bør hjemmelsgrunnlaget være basert på samtykke fra den personopplysningene
omhandler.

I Datatilsynets veileder til anonymisering av personopplysninger142 gjøres det klart at
personopplysningsloven ikke stiller krav til behandling av anonyme eller anonymiserte
opplysninger, og at en korrekt identifisering av hvor grensen går mellom personopplysninger
og anonyme data kan være av stor betydning for vurdering av i hvilken grad datasettet kan
benyttes i stordata-sammenheng. Datatilsynet definerer anonyme opplysninger slik:

Opplysninger som det ikke er mulig å knytte til et identifiserbart individ når man tar i
betraktning alle de hjelpemidlene som med rimelighet kan tenkes brukt for å identifisere
vedkommende, enten av den behandlingsansvarlige eller av en hvilken som helst annen
person.

Anonymisering av personopplysninger kan altså medføre at andre kan gjenbruke de anonyme
dataene. Anonymisering og pseudonymisering er vanlige tiltak innen helsesektoren bl.a. for å
muliggjøre forskning på og nye anvendelser av helserelatert informasjon på et aggregert nivå
(f.eks. kartlegging av mønstre i sykdomsutbredelser).

Vi ser både fra litteraturen og de virksomhetene vi har vært i kontakt med i vår kartlegging
(f.eks. Statens vegvesen) at hensyn til personvernet representerer en reell hindring for flere
mulige bruksområder for stordata. Det er bl.a. en utfordring å skulle behandle sammensatte
datasett som potensielt inneholder personopplysninger fra ulike eksterne kilder i sanntid – så
lenge man ikke har kontroll på informasjonssikkerheten i kildene og ved overføringen av
dataene. Spørsmålet om hva som er tilfredsstillende informasjonssikkerhet må besvares
gjennom grundige risiko- og sårbarhetsanalyser. Likevel kan dette være utfordrende i og med
at virksomhetenes kompetanse på området ofte er begrenset. Behovet for å ivareta
personvernet gjennom sikringstiltak gjør sannsynligvis også at sekundærbruken av
helserelatert informasjon foreløpig er begrenset i Norge143. Særlig gjelder dette dersom
helseopplysninger skal kombineres med datakilder utenfor helsesektorens
sikkerhetsinfrastruktur.

142 (Datatilsynet, 2015)
143 (Helse SørØst, 2014)

[...]

9.4.1 Personvern
Utfordringene vi ser på personvernområdet kan delvis håndteres med pedagogiske
virkemidler, men må antagelig også håndteres regulatorisk. Dette kan også inkludere
utviklingen av teknologier som understøtter en ønsket praksis. Det vil bl.a. kunne være
aktuelt med ulike metoder for automatisert kontroll med tilgangen til og bruken av sensitive
dataelementer.

Det kan være aktuelt å vurdere regulatoriske bestemmelser om distribusjon og bruk av
analyseresultater og sammenstillinger som kan identifisere person. En kan også vurdere om
det bør stilles strengere krav om teknologier og algoritmer (såkalt «privacy-by-design»156)
som spesifikt ivaretar personvernhensynene i stordata-anvendelsene.
Et generelt krav om transparens i analysemodellene vil også være med på å bygge tillit til og
selvkorrigerende mekanismer inn i anvendelsene. Det er også aktuelt å etablere egnede
klageinstitutter for eksempel i form av en uavhengig nemnd som vurderer etiske spørsmål

[...] 156 (Wikipedia, Privacy by design, 2015)

ved bruk av stordata-teknologi på personopplysninger157. En slik nemnd bør i så fall kunne
vurdere saker før de er kommet så langt at Datatilsynet eller Personvernnemnda skal vurdere
saken. For eksempel kan man tenke seg at nemnda uttaler seg til virksomheter som ønsker råd
allerede på idéstadiet.

På den annen side mener vi det også kan være grunn til å vurdere om dagens utbredte bruk av
nokså spesifikke og generelt restriktive samtykkeerklæringer ved innsamling av data bør
endres. I mange sammenhenger kan man se for seg at personopplysninger av mindre sensitiv
karakter (slik som alder, yrke, bostedskommune etc.) kan vurderes som ufarlig å viderebruke
av den det gjelder. Det bør utredes om samtykkeerklæringer i større grad kan gjøres åpne og
hjemle framtidige, ikke-spesifiserte analyse- og forskningsbehov, i det minste når de aktuelle
data som samles inn i utgangspunktet ikke omfatter sensitive opplysninger. Ved innsamling
av nye personopplysninger bør det være en fast vurdering om datasettet kan ha framtidig
verdi i stordatasammenheng, og at samtykkeformuleringene utformes deretter.

Dette igjen vil måtte følges opp med gode innsynsordninger der enkeltpersoner, enten i rollen
som innbygger eller næringsdrivende, kan finne informasjon om hvor hans
personopplysninger behandles av det offentlige. Dette er et rimelig krav for å ivareta
rettssikkerheten til den enkelte og en transparent offentlig sektor.

Anbefalinger:

•  Vurdere om samtykkeinstituttet bør endres

Vi anbefaler at det utredes hvilke følger et forenklet samtykke institutt bør forenkles, særlig
gjelder dette for personopplysninger som ikke betraktes som særlig sensitive.

• Utvikle bedre innsynsløsninger for stordataanvendelser

For å styrke personvernet anbefaler vi at det etableres løsninger som gir innbyggere og
næringsdrivende innsyn i hvilke data om dem som viderebrukes, av hvem og til hva.

[...]

3.8 USA
USA er ledende også på stordata-området. Myndighetene har i mange år samarbeidet tett med
teknologileverandører (IBM, EMC, SAS, Amazon m.fl.) for å utvikle teknologier og
infrastruktur for analyse av store, sammensatte datamengder. Viktige områder for
amerikanske myndigheters innsats på området har vært å understøtte større grad av
transparens, og å imøtekomme behovet for prediktiv analyse og forebyggende innsats på
viktige samfunnsområder som kriminalitet, skatt, sikkerhet og helse. Etableringen av
datahotellet Data.gov i 2009, med hundretusener av åpne datasett og som omhandler mange
samfunnssektorer og temaer, har slik sett vært et godt utgangspunkt for mange applikasjoner i
både privat og offentlig sektor –også for fremveksten av stordata-anvendelser. Det
amerikanske statistiske sentralbyrået (US Census Bureau230) har gjort en stor innsats på å
lenke opp stedfestede data om bedrifter og individer, og utviklet APIer for andres utnyttelse
av disse datasettene.

Anvendelser
Obama-administrasjonen lanserte i 2012 en FoU-strategi for stordata som utgjorde
startskuddet for en samlet tilnærming til dette nye teknologiområdet –som en felles satsing
fra det hvite hus, det nasjonale forskningsrådet (NSF), det nasjonale helseforskningsinstituttet
(NIH), Forsvarsdepartementet, militære forskningsprogrammer, Energidepartementet,
Helsedepartementet (HHS) og de amerikanske Geologiske undersøkelser. Fokus for satsingen
som fikk en bevilgning på $200 millioner var først og fremst å videreutvikle state-of-the-art
teknologi for stordata, styrke forskningen innen naturvitenskap og teknologi, og å styrke den
nasjonale sikkerheten. Videre var det et selvstendig mål å stimulere til utdannelse av flere
med kompetanse innen utvikling og bruk av stordata-teknologier. I årene som har fulgt etter
dette har bl.a. NIH samlet enorme datamengder for forskning og analyse –uten selv å måtte
bygge opp noe særlig datakapasitet. Et eksempel på dette er hvordan de har benyttet seg av
Amazon Web Services (AWS)-prosjektet «1000 Genom» som etter hvert er blitt et allment
kjent stordata-prosjekt231 i USA.

USA kan gjennom sin tidlige start på området fremvise ganske mange piloter på flere
områder. Og det er ikke bare føderale myndigheter som har tatt i bruk stordata, USA kan også
vise til en rekke lokale case. I byen Syracuse i staten New York har byens myndigheter –
igjen sammen med IBM, tatt initiativ til et «Smarter City» -prosjekt med fokus på effektiv
forvaltning av boligeiendommer, og hvor det å predikere og forhindre fraflytting og
opphopning av ledige boliger er et viktig formål. IBM har de siste 4-5 årene gått tungt inn i
flere tilsvarende prosjekter, med en sterkt sosial profil –og med bruk av sine teknologier,
gjennom sin satsing «Smarter Cities® Challenge»232.

Lokale frivillighetsarbeid nyter også godt av de nye teknologiene. Byen New York tok i 2011
initiativ til et «Center for Innovation through Data Intelligence» med sikte på å bruke stordata
i arbeidet med å støtte ungdomsarbeidet i byen, i samarbeid med frivilligsektoren. Initiativet
innebærer i dag at tilbudene og ordningene for utsatt ungdom er mer målrettede. De «siloene»

230 (United States Census Bureau, 2015)
231 (1000 Genomes Project and AWS, 2015)
232 (IBM's Smarter Cities Challenge, 2011)

som tradisjonelt vil prege oppgaveløsningen til ulike myndigheter, helsetjenester og
organisasjoner, overvinnes ved hjelp av teknologi. Data fra et stort antall administrative
databaser settes sammen med kartdata og analysene gis en lettfattelig visualisering for å gi
råd om husvære, utdanningsmuligheter, helsetjenestetilbud og jobbmuligheter. Verktøyene
gir også mulighet til å følge opp ungdommenes videre utvikling basert på åpne datakilder, og
kan dermed gi kunnskap som igjen kan benyttes til å videreutvikle aktuelle sosiale
støtteprogrammer og ordninger.

Også andre føderale myndigheter har i årene etter dette lansert sine egne stordataprogrammer.
Et eksempel som ofte trekkes fram er de amerikanske føderale
skattemyndighetene (IRS) som har utviklet avanserte analyser av store datamengder for å
avdekke skatteunndragelser og bedrageri233. I det såkalte Return Review Program (RPR) har
IRS i samarbeid med teknologi fra IBM234, også på delstatsnivå benyttet stordata til å
analysere skattedata og mulig skattesvindel235.

På helse området benyttes stordata i utstrakt grad både til forskning på sykdommer, men også
til for eksempel dynamisk flåtestyring av ambulanser. Homeland security har også finansiert
utvikling av stordataverktøy for tidlig varsling av bioterror/epidemier med grunnlag i
alarmsentral (AMK) data.236

Andre områder for stordata i USA er bl.a. miljøområdet. Det nasjonale «Oceanic and
Atmospheric Administration» kjørte i 2014 en omfattende RFI i markedet, hvor de stilte
leverandørmarkedet en lang rekke spørsmål om hvordan de burde realisere sine ambisiøse
planer om å ta i bruk stordata.

En samlet oversikt over pågående stordata-prosjekter i regi av føderale myndigheter per 2012
finnes på nettsidene til det hvite hus237.

En offentlig utredning fra mai 2014 – «Big data: Seizing opportunities, preserving values»
anbefaler en fortsatt offensiv satsing på stordata, og at en kan imøtekomme de utfordringene
samfunnet står ovenfor. Utgangspunktet er at det er riktig og viktig å satse offensivt, samtidig
som tradisjonelle verdier som personvern skal ivaretas. Utredningen peker bl.a. på følgende
områder som særlig interessante for stordata-anvendelser238:

 Helse og omsorgssektoren (prediktiv medisinering, diagnostisering, personlig helse,
etc.)
 Skole og utdanning (såkalt learning analytics og optimalisering av utdanningstilbudet)
 Samfunnssikkerhet (bekjempelse av terrorisme, analyser av sammensatte trusselbilde
basert på mange informasjonskilder)
 Kriminalitetsforebygging (organisert kriminalitet, predikering basert på analyser av
omgivelsesdata, analyser av profiler til mistenkte etc.)

233 (Kim & Trimi, Big-Data Applications in the Government Sector. Communications of the ACM. Vol. 57, no.
3, 2014)
234 (CPA Practice Advisor, 2015)
235 (Governing.com, 2015)
236 (Homeland Security News Wire, 2013)
237 (Whitehouse.gov, 2012)
238 (Whitehouse.gov, 2014)

Rammevilkår
Personvern er på mange måter en relativt mindre utfordring i USA enn i mange andre land.
Med en svakere personvernlovgivning enn i de fleste europeiske land er terskelen for
dataanalyse på alle typer data lavere i USA. Det er ikke slik at personvernet er fraværende i
amerikansk politikkutvikling; ofte er et sterkt personvern bygget spesifikt inn i de ulike
sektorlovgivningene. Men det generelle fokuset er for USA sitt vedkommende i større grad
på forbrukervern.

Det hvite hus har engasjert seg sterkt på området de siste 5-6 årene, og det legges fortløpende
fram policydokumenter rettet mot stordata på områder som prising av offentlig informasjon
og personvern. En av de ferskeste sakene er en redegjørelse for muligheter, utfordringer og
dilemmaer knyttet til det å benytte stordata innen høyere utdanning, til å avdekke svak
framdrift blant studentene (og derved kunne sette inn de riktige støttetiltak i tide).

På policyutviklingssiden er det som i andre land stor oppmerksomhet rettet mot tilgang til og
viderebruk av offentlige data, som kilde for stordata-anvendelser. Åpne data er en tydelig
politikk også i USA, men kanskje med noe mer av sitt rasjonale knyttet til transparens og
kontroll med myndighetene enn det som er vanlig i Europa -hvor verdiskapingspotensialet
har vært det helt sentrale. Det opphavsrettslige rammeverket i USA utfordres i mindre grad
av nye teknologier som stordata, bl.a. fordi det har unntak for «fair use» som for eksempel
dekker «data mining». USA har også et svakere vern av databaser enn det som er vanlig i
EU-området.

Personvernet i USA er forankret i sektorlovgivning – ikke i et generelt juridisk rammeverk
som her i Norge. Det konstitusjonelle personvernet omfatter kun myndighetenes eventuelle
inngripen i privatsfæren, ikke andre private aktørers inngripen. Sammenlignet med EU
innebærer dette at gjen- og viderebruk av data i mye mindre grad begrenses av
personvernlovgivningen. Amerikanske myndigheter publiserer også mye mer personrelaterte
data enn det europeiske myndigheter gjør, noe som ytterligere underbygger amerikanske
verdiøkere og analysemiljøers muligheter for å samle, sammenslå og utnytte data fra et bredt
spekter av datakilder.

Se også saken på regjeringen.no.