Kartlegging av mulighetsrommet for ytterligere datasenterkonsolidering i statlig sektor

Rapporten er laget på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), som et ledd i arbeidet med å følge opp Nasjonal strategi for bruk av skytenester.

• Kartlegging av mulighetsrommet for ytterligere datasenterkonsolidering i statlig sektor (pdf)

Utdrag fra rapporten:

1 Sammendrag

Våren 2015 utførte Nexia Management Consulting AS (Nexia) en kartlegging og analyse av offentlige datasentre på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD); I dette oppdraget ble det gjennomført 22 intervjuer med offentlige virksomheter, hvorav 5 var statlige. Høsten 2016 fikk Nexia tildelt et oppfølgingsoppdrag fra KMD for å kartlegge mulighetsrommet for samarbeid om datasenter og datasenterdrift. Dette oppdraget omfatter et utvidet antall statlige virksomheter. Utvidelsen omfatter kun statlige virksomheter med betydelig IT-produksjon (>80%) i egne datasentre. Utvalget statlige virksomheter er sådan ikke representativt for totaliteten av statlige virksomheter i Norge.

Kartleggingen har følgende hovedfunn:

Dagens samarbeid og fokusområder

Samarbeid innenfor datasenter og datasenterdrift er i liten grad benyttet blant de statlige virksomhetene i undersøkelsen. Den ene virksomheten med omfattende samarbeid og samlokalisering gjennomførte dette på bakgrunn av flere faktorer. Det manglet kommersielle datasentertilbud i regionen, det var utfordringer med nettverksforsinkelse ved bruk av kommersielle tilbydere i andre regioner, og det viste seg å være sammenfallende behov på samme tid med, og geografisk nærhet til, andre offentlige virksomheter med datasenterdrift.

Det finnes spredte samarbeid innenfor deler av IT-produksjonen, som for eksempel et bestemt system, arbeid med en felleskomponent eller samlokalisering av en disaster/recovery-lokasjon. Samarbeid oppstår da som regel med bakgrunn i likheter knyttet til fag, oppgaver eller virkeområde.

Alle virksomhetene har gitt uttrykk for at dagens hovedfokus på IT-siden er relatert til realisering og tilrettelegging for digitalisering og tjenesteutvikling knyttet til tjenester og applikasjoner for sine kunder. Hovedfokuset er derfor rettet mot et høyere lag i IT-produksjonen enn infrastrukturlaget (datasenter, basisdrift). Mange av virksomhetene påpeker derfor at dette er viktigere områder for intrastatlig samarbeid enn datasentre og infrastruktur.

Barrierer for samarbeid

Undersøkelsen avdekket flere store barrierer for samarbeid innenfor datasenter og datasenterdrift. Det i dag en meget begrenset informasjonsflyt vedrørende utvidelser og etableringer av statlige virksomheters datasentre. Virksomhetene kjenner ikke hverandres planer for tjenesteutsettelse, etablering av nye datasentre eller samarbeid med andre.

Virksomheter som ønsker å, og kan, tilby fellestjenester til andre, er fraværende. Det oppleves ikke som trivielt for en virksomhets IT-organisasjon å skulle påta seg en tilbyderrolle for datasenter- og driftstjenester mot andre statlige virksomheter.

For øvrig er sentrale barrierer for samarbeid dagens finansieringsmodeller, et fragmentert kostnadsbilde for datasentertjenester, utfordringer med å se gevinstrealiseringen ved samarbeid, særskilte virksomhetskrav og det faktum at kommersielle skytjenester anses av flere som et bedre alternativ enn intrastatlige samarbeid.

Motivasjon for samarbeid og konsolidering

Virksomhetene utrykker motivasjon for effektivisering og optimalisering av sin IT-produksjon. Dette viser seg gjennom betydelige konsolideringer av datarom og datasenter innad i virksomhetene de siste årene. Én tredjedel av virksomhetene er også tydelige på de ikke har noe særskilt behov for å drifte eget datasenter og at tjenesteutsettelse av datasenter og drift derfor er ønskelig.

Virksomhetene ser dessuten muligheter for reduserte driftskostnader samt frigjøring av ressurser til arbeidsoppgaver knyttet til digitalisering og tjenesteutvikling. Samarbeid er også viktig for å utveksle erfaringer og kompetanse.

Vurdering av markedsbaserte løsninger

Det er forventet økt bruk av kommersielle skytjenester i flere av de statlige virksomhetene de kommende årene. Dette vil skje gradvis, og det vil berøre ulike funksjoner og nivåer i IT-produksjonen. Bruk av skytjenester vil kunne redusere behovet for virksomhetenes egenproduksjon, og kan i så måte være et alternativ til intrastatlige datasentersamarbeid. Samtidig vil reduksjon i egenproduksjon medføre ledig kapasitet i eksisterende datasentre som kan bidra til ytterligere samlokalisering og/eller samdrift.

Avhengigheter til geografi

Det er svært få av intervjuobjektene som nevner geografi som utfordrende for deres IT-realisering da de fleste holder til på det sentrale Østlandsområdet. Kun i tilfellet hvor man vurderte tjenesteutsettelse av datasenter og drift fra virksomheter i Nord-Norge, har det kommersielle tilbudet i regionen og nettverksforsinkelse til andre regioner, vært begrensende faktorer for kommersielle løsninger, og dermed utløsende for å inngå samarbeid og samlokalisering med andre statlige virksomheter.

Vurderinger

Samarbeid innenfor datasenter og drift representerer en større endring for virksomhetenes IT-avdeling. Det forutsetter at nye eller eksisterende virksomheter er villige til å påta seg en tilbyderrolle og yte tjenester på lik linje med profesjonelle kommersielle datasenteraktører. Dagens manglende tilbudsside viser at det kreves insentiver for å få dette til. Det er dog ikke gitt at effekten av en transformasjon av virksomhetsintern tjenesteytelse til ekstern tjenesteytelse, basert på et intrastatlig samarbeid, vil være mer positiv enn andre tilbyderformer som kommersielle leverandører. Eventuell stimulering av statlige virksomheter for å øke tilbudssiden bør i så måte kun gjøres etter at man har vurdert (1) effekten av dette opp mot bruk av kommersielle alternativer, (2) vurdert alternative statlige løsninger og (3) tatt hensyn til effektene av forventet bruk av skytjenester som uansett vil påvirke egenproduksjonsgraden.

Forslag til videre initiativer

Nexia ser flere initiativer som kan påvirke statlige virksomheters utvikling av IT-produksjonen. Forslag til videre arbeid rettet mot offentlige virksomheter kan være:

•  Etablere fora for IT-ansvarlige for koordinering av strategier og planer relatert til IT-produksjonen.

•  Etablere fagfora for kompetanseutveksling på områder (relatert til IT-produksjonen) relatert til blant annet økonomi, effektrealisering, kvalitet, sikkerhet, tjenesteutsetting, skytjenester, innkjøp, prosess- og teknologiområder.

•  Tilgjengeliggjøre ferdige avtaler / rammeavtaler som kan benyttes ved offentlige/statlige samarbeid og innkjøp.

•  Vurdere å gjennomføre en analyse av statlige virksomheters datasentre med fokus på Tier-standardisering, driftsmodell, kompetanse og finansiering for å avdekke potensielle gevinster og risikoer relatert til kvalitet, sikkerhet og effektivisering.

•  Klargjøre lovverk og dertil virksomhetenes muligheter for tjenesteutsettelse og/eller samarbeid.

2 Innledning

2.1 Bakgrunn og oppdragsbeskrivelse

Våren 2015 utførte Nexia Management Consulting AS (Nexia) en kartlegging og analyse av offentlige datasentre på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD); I dette oppdraget ble det gjennomført 22 intervjuer med offentlige virksomheter, hvorav 5 var statlige.

Høsten 2016 fikk Nexia tildelt et oppfølgingsoppdrag fra KMD for å kartlegge mulighetsrommet for samarbeid om datasenter og datasenterdrift. Dette oppdraget omfatter et utvidet antall statlige virksomheter.

Oppdragsbeskrivelsen har vært:

•  Beskrivelse av dagens samarbeid blant de utvalgte intervjuobjektene.

•  Hvilke barrierer hindrer økt grad av samarbeid/samlokalisering?

•  Hvilken motivasjon ligger bak initiativer for samarbeid/samlokalisering og hvilke effekter kan oppnås?

• Vurdering av overgang til markedsbaserte løsninger i kombinasjon med, eller som erstatning for, egen drift og datasentervirksomhet.

• Avhengigheter til geografi.

•  Vurdering av i hvilken grad det er rom for mer samarbeid/samlokalisering av datasenter i statlig sektor (inngå samarbeid på tvers av statlige virksomheter, og/eller gå over til felles driftsløsninger samt samlokalisering/samarbeid om datasenter).

2.2 Formål og mandat

Formålet med dette oppdraget har vært å få økt innsikt i statlige virksomheters produksjon på egen infrastruktur, i hvilken grad det er intrastatlige samarbeid på datasenter og datasenterdrift i dag, og barrierer og motivasjoner for samarbeid og/eller bruk av kommersielle infrastrukturtjenester.

Nexia har som en del av dette oppdraget ikke foretatt egne vurderinger eller analyser rundt de faktiske realiseringene av dagens datasenterløsninger og kvaliteten på disse, ut over det de statlige virksomhetene selv har fortalt i intervjuer. Oppdraget har ikke omfattet å avdekke om dagens IT-produksjon hos statlige virksomheter holder god kvalitet, er sikkerhetsmessig i henhold til regulatoriske og statlige krav, er kostnadseffektive eller har et driftsoppsett i henhold til beste praksis. Kunnskap om dette ville kunne bidra til i større grad å kunne belyse virksomhetenes grunnlag for valg av strategi kommunisert gjennom intervjuene. Dette er imidlertid foreslått som del av et sett av videre initiativer.

Mandatet for denne rapporten går hovedsakelig på å kartlegge det laveste nivået i IT-produksjonen (se Figur 1) bestående av infrastruktur i form av datarom (bygningsmasse spesialtilpasset for drift av maskinvare) med tilhørende attributter som kjøling, strøm, konnektivitet/strukturert kabling, samt maskinvare.

Selv om kartlegging av infrastruktursamarbeid er hovedformålet med dette oppdraget, er det naturlig at skytjenester og skyarkitekturer også er en del av diskusjonen. Dette fordi skytjenester kan erstatte systemer og tjenester som produseres på egen infrastruktur, og dermed kan begrense de statlige virksomhetenes behov for egen datasenterkapasitet i fremtiden.

2.3 Bemerkning til oppdragets mandat

Kun statlige virksomheter med betydelig IT-produksjon (>80%) i egne datasentre har vært oppdragsgivers fokus for denne rapporten. Utvalget statlige virksomheter er sådan ikke representativt for totaliteten av statlige virksomheter. De statlige virksomheter som har høyere grad av tjenesteutsettelse og lavere grad av egenproduksjon, har ikke vært omfattet av mandatet. Det er flere statlige virksomheter som allerede har valgt å tjenesteutsette basisdrift og datasenterdrift til kommersielle aktører.

2.4 Metode

Statlige virksomheter med betydelig IT-produksjon i egne datasentre ble lagt til grunn som hovedkriteriet fra KMD for valg av intervjuobjekter i denne undersøkelsen. Det ble gjennomført en screening-runde for å avdekke virksomheter som oppfylte kriteriet. Basert på kandidatene fra screening-runden, valgte man ut 11 statlige virksomheter for intervjuer. Tre av kandidatene var også med i undersøkelsen i 2015.

Følgende statlige virksomheter har vært med i denne undersøkelsen:

•  Kartverket

•  NAV

•  Skattedirektoratet

•  Statistisk sentralbyrå

•  Avinor

•  Helse Vest IKT (Helse Vest RHF)

•  Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT ved UiO)

•  Helse Nord IKT (Helse Nord RHF)

•  Politietaten (POD og PIT)

•  Brønnøysundregistrene

•  Meteorologisk institutt

Intervjuene har blitt gjennomført med IT-ansvarlig/driftsansvarlig i de aktuelle statlige virksomhetene, enten i form av fysiske møter eller telefonintervjuer.

3 Bakgrunn

3.1 Skytjenester og grader av egenproduksjon

Tradisjonelt sett har det vært en nær knytning mellom logisk konfigurasjon og fysisk maskinvare, og mye av IT-produksjonen har blitt realisert lokalt. Virtualiseringsteknologi og tilgjengeligheten av høyhastighetsnett, er to viktige faktorer som har endret måten man kan produsere IT-tjenester på. Dette har vært med på å bane vei for kommersielle datasentertjenester og skytjenester:

•  Med virtualiseringsteknologi fikk man et verktøy som muliggjør separasjon av fysisk infrastruktur og logisk implementasjon. Effekten av dette er blant annet bedre maskinvareutnyttelse, økt fleksibilitet og reduserte maskinvarekostnader.

•  Økt tilgjengelighet av høyhastighetsnett har gitt større frihetsgrad i forhold til hvor man geografisk kan plassere maskinvaren i forhold til de man yter tjenester til.

Offentlige skytjenester (Public Cloud) er et eksempel på storskaladrift av virtualiserte infrastrukturressurser og programvare som blir levert over nettet. Private skytjenester (Private Cloud) har mange av de samme egenskapene, der forskjellen er at tjenestene er avgrenset for en bestemt virksomhet eller organisasjon. Private skytjenester kan også være produsert av organisasjonen selv.

Skytjenester deles ofte i tre kategorier med henvisning til IT-produksjonslagene (se Figur 2).

Infrastruktur- og plattform-som-skytjenester benyttes som komponenter for realisering av egen IT-produksjon, mens programvare-som-skytjeneste er en leveransemetode for direkte anvendelse av ferdig programvare og tjenester. Bruk av skytjenester forventes å erstatte en stor del av produksjonen på egen infrastruktur, og dermed ha innvirkning på virksomhetenes behov for datasenterkapasitet.

Fleksibilitet og skalerbarhet er hovedgrunnene til skytjenesters attraktivitet. For eksempel gir det en betydelig forenkling av bestillings- og leveranseprosessen av ressurser, samt en mer behovstilpasset fordeling av ressurser. Dette er karakteristika som blant annet forenkler moderne produksjon av IT-tjenester på toppen av basis infrastrukturen. Virksomhetenes behov for reduserte kostnader og økt kvalitet i sine leveranser har også vært viktige drivere for skytjenester. Herunder er krevende områder som datasenter- og basisdrift vært attraktive å tjenesteutsette; Krevende i den forstand at disse områdene representerer høye kostnader, er sentrale i å oppnå høy kvalitet for applikasjonstjenestene de bærer, og har omfattende krav til kompetanse på personell. Strategien for mange virksomheter har derfor vært stordrift på basisdrift og datasenter gjennom tjenesteutsettelse til kommersielle aktører.

Med dette som bakgrunn har det derfor vært sentralt i arbeidet med rapporten også å diskutere de statlige virksomhetenes strategi for tjenesteutsettelse på høyere tjenestelag i tillegg til planer for datasenterkonsolidering. Spørsmålet om samarbeid og samlokalisering av datasenter er mindre relevant for virksomheter som har fokus på applikasjonsforvalting/-drift og som da har planer om å velge tjenesteutsettelse av datasenter- og basisdrift.

Mandatet for dette oppdraget og denne rapporten omfattet spesifikt å intervjue virksomheter med betydelig egenproduksjon. Det vil si at de i all hovedsak befinner seg på øverste rad i figur 3.

3.2 Varierende grad av IT-produksjon

Det er store variasjoner med hensyn til kompleksitet og omfang av IT-produksjonen mellom de statlige virksomhetene som har vært en del av denne undersøkelsen. Det er både ulikheter mellom virksomhetene når det gjelder behov for lagring og prosessering, og med hensyn til måten IT-organisasjonenes produksjon er realisert på. Flere av virksomhetene er underlagt særskilte krav i sikkerhetsloven med systemer som er definert som samfunnskritisk infrastruktur. Et fellestrekk ved alle virksomhetene er at det er et økende fokus på digitalisering og tjenesteutvikling for sine kunder.

4 Dagens samarbeid og fokusområder

4.1 Dagens produksjon i egne datasentre og skytjenester

Samtlige av virksomhetene som har blitt intervjuet som en del av denne undersøkelsen har betydelig (>80%) IT-produksjon på egne datasentre. Dette kriteriet lå som nevnt til grunn for utvelgelsen av intervjukandidater.

Samtlige virksomheter har 1-3 større datasentre som en del av speilede miljøer. De fleste virksomhetene har også en ekstra disaster/recovery-lokasjon. Et mindre antall virksomheter har i tillegg noen rack eller mindre datarom fordelt på andre lokasjoner. Datasentrene er laget og utstyrt spesifikt for maskinvareformål, men er av ulik alder og kvalitet. Flere virksomheter har allerede vært gjennom runder med datasenterkonsolidering i form av reduksjoner i antall datalokasjoner/-rom. Antall årsverk knyttet til selve driften av datarommene og maskinvaren er en liten andel av de totale IT-ressursene i virksomheten.

Omkring halvparten av virksomhetene har minst ett datasenter som er nyere enn 5 år. Tre av virksomhetene planlegger bygging av nytt datasenter i løpet av 1-3 år for å erstatte de eldste sentrene de har i dag. Datasentrene skiftes ut for å dekke virksomhetens egne behov, og i den grad det er ledig fysisk plass, er det for å ta høyde for egne fremtidige behov. Datasentrene blir ofte bygget i relasjon til utvidelser av eksisterende bygningsmasse for virksomheten, eller når virksomheten flytter. Statsbygg er ofte byggherre. Det at virksomhetens bygningsmasse allerede tilfredsstiller krav til sikring og nødstrøm, som er sammenfallende med det man normalt vil etterspørre for et datasenter, gjør at bygging av datasenter derfor lar seg realisere på en kostnadseffektiv måte.

De fleste beskriver kvaliteten på sine datasentre og driftstjenester som gode, og i de tilfeller det er mangler, finnes det en plan for utbedring. Kun en av virksomhetene har TIA-942-A sertifisering av sine datasentre. De øvrige virksomhetene påpeker at de vet hvilke krav som stilles, og at de holder tilsvarende nivå selv om de ikke har leid inn eksterne ressurser for å sertifisere anlegget.

4.2 Tjenesteproduksjon og digitalisering i fokus

Alle virksomhetene Nexia har snakket med har gitt uttrykk for at dagens hovedfokus på IT-siden er relatert til realisering av, og tilrettelegging for digitalisering og tjenesteutvikling. Mesteparten av tilretteleggingen skjer på et høyere nivå i IT-produksjonen enn infrastrukturleddet (se Figur 1), og mye handler om APIer, dataflyt, dataformater, arkitektur og tjenesteutvikling. Selv om dette ikke nødvendigvis medfører umiddelbare endringer av eksisterende infrastruktur og arkitektur, er det med på å endre de overordnede behovene ved IT-produksjonen, med fokus på økt effektivitet og fleksibilitet for tjenesteproduksjonen. For større IT-prosjekter og realisering av nye felleskomponenter, gjøres det vurderinger av vedlikehold, kostnader og forvaltning, og hvorvidt endringer i infrastruktur kan være hensiktsmessig.

Mange av virksomhetene påpeker at det finnes viktigere områder for intrastatlig samarbeid enn datasentre og infrastruktur. Arkitektur, grensesnitt, dataformater og felleskomponenter trekkes frem som eksempler på satsingsområder som anses viktigere for samarbeid og samhandling.

[...]

4.5 Skytjenester som alternativ til datasentersamarbeid

De fleste av intervjuobjektene nevner at de ser for seg økt konsum av programvare og tjenester levert som skytjenester i tiden fremover. Det vil være de ikke-kritiske standardiserte verktøyene og tjenestene man først tester kjøp av skytjenester på.

Det blir også nevnt fra noen virksomheter at man på prinsipielt grunnlag ikke ser noe i veien for å benytte seg av skytjenester for mer kritiske systemer, så lenge risiko- og sikkerhetsvurderingene tilsier at man kan gjøre det. Den utløsende faktoren for dette vil være om for eksempel dagens programvareleverandør av systemkritiske systemer velger å endre sin distribusjonsform til skybasert leveranse. Effekten av dette vil kunne være redusert behov for produksjon på egen infrastruktur.

Her er det verdt å merke seg at flere statlige virksomheter allerede har valgt å tjenesteutsette virksomhets- og samfunnskritisk infrastruktur til kommersielle aktører, blant annet datasenter- og basisdrift. Økt samhandling på tvers av statlige virksomheter kunne man derfor anta ville vært positivt, både for å dele erfaringer og for å skape trygghet rundt videre valg for de som fortsatt er usikker på om tjenesteutsetting er en reell mulighet.

Fokuset på digitalisering og tjenesteproduksjon innad i virksomhetene, og behov for høyere grad av selvbetjening, automatisering og tilgjengelighet, vil være en pådriver for endring av eksisterende infrastruktur eller adapsjon av infrastruktur- eller plattform-som-skytjeneste. Virksomhetene har en gradvis tilnærming til dette der de prøver ut isolerte og mindre kritiske funksjoner først. Flere har planer om, og noen er i ferd med å realisere, egen infrastruktur etter skyarkitekturprinsipper med mål om å bli en virksomhetsintern skyleverandør.

De fleste virksomhetene som har vært en del av denne undersøkelsen mener at økt bruk av skytjenester vil være en av hoveddriverne for reduksjon i egenproduksjon de neste 3-5 årene.

Uklarheter knyttet til bruk av skytjenester representerer en mulig barriere for adapsjon. Sikkerhet, personvern, regelverk, vurderinger av innlåsingseffekter og interoperabilitet mellom skytjenester, er noen momenter som har blitt nevnt i denne sammenheng.

[...]

6 Bruk av kommersielle løsninger

Flere statlige virksomheter i Norge benytter seg av kommersielle aktører. En av virksomhetene i denne kartleggingen benytter en kommersiell datasentertilbyder til ett av sine to hoveddatasentre, og har gode erfaringer med dette.

Flere av virksomhetene nevner at deres kostnadsanalyser tilsier at nåværende egenproduksjon er rimeligst. Sikkerhet- og sårbarhetsaspekter blir også nevnt som fordyrende momenter, samt at basistjenester fra kommersielle leverandører oppleves som for generaliserte sammenliknet med deres spesialiserte behov. En virksomhet nevnte at statlige virksomheters eventuelle realisering av virksomhetsinterne skyløsninger kan bli meget kompleks og gi betydelige utfordringer. Dette kan derfor føre til økt bruk av kommersielle tjenestetilbydere som allerede har utviklet løsninger for dette.

Tilbakemeldinger vedrørende bruk av skytjenester er sprikende og viser at det hersker noe usikkerhet knyttet til regelverk og tilsyn, sikkerhet og sårbarhetsaspekter, innlåsingseffekter og interoperabilitet. Det påpekes fra flere at lovverket må tilpasses og at hindringer må ryddes unna fra sentralt hold. Flere ønsker tydelige og konkrete alternativer vedrørende leveransemodeller og leveransealternativer. ”Nasjonal strategi for bruk av skytjenester” blir nevnt av flere som et godt tiltak som er med på å sette retning og gi økt forståelse av handlingsrommet. En av virksomhetene nevnte at et tiltak som kunne vært til praktisk nytte er opprettelsen av operative sky-arbeidsenheter (Cloud Task Forces) som spesialiserer seg på å bistå virksomheter med vurderinger og gjennomføring av selve migrasjonen fra egenproduksjon til skytjenester.

Det nevnes også fra flere at leverandørene ser ut til å ha satt seg godt inn i norske og europeiske krav, og at Safe Harbour/EU-U.S. Privacy Shield gjør vurderingen av internasjonale aktører enklere. Det er store sprik i hvordan intervjuobjektene vurderer internasjonale skyleverandører opp mot nasjonale når det gjelder sikkerhet, trygghet og kvalitet.

Innenfor innkjøp av maskinvare påpekes det at innhenting av informasjon, løsningsforslag, pristilbud, kontraktsutforming, gjennomføring av felles anbudsrunder eller rammeavtaler, er samarbeidsområder som kan gi positive effekter. Dog viser intervjuobjektene til at det er mange nyanser her, hvor det blant annet påpekes både fordeler og ulemper ved slike samarbeid. Varigheten på rammeavtaler sett opp mot hyppig teknologiutvikling er noe flere har trukket frem som en utfordring. Ordninger som er frivillige å benytte seg av, trekker flere av intervjuobjektene frem som positive da det også gir rom for egne vurderinger.

7 Avhengigheter til geografi

Majoriteten av virksomhetene som har vært en del av denne undersøkelsen holder til på det sentrale Østlandsområdet og opplever få begrensninger i forhold til geografi.

I Nord-Norge bemerkes det at det er et mangelfullt marked av kommersielle datasentertjenester, samt utfordringer med nettverksforsinkelse. Dette har medført at statlige virksomheter har samarbeidet om datasenter og infrastrukturtjenester. En av virksomhetene som har mindre datarack/-rom rundt omkring i landet, påpeker at det er mangelfull tilgang på fiber på enkelte lokasjoner i Nord-Norge.

En av virksomhetene som ikke er lokalisert i hovedstadsområdet nevner at tilgang på lokal spesialisert IT-kompetanse er kritisk for opprettholdelse av kvalitet.

En av virksomhetene nevner at behov om nær sanntids-backup (dvs. krav om ekstremt lav forsinkelse) for å sikre kontinuitet ved utfall i tjenesten, i fremtiden kan påvirke avstandene man kan tillate å ha backup-lokasjoner på. Dette kan sette begrensninger for hvor et datasenter kan lokaliseres.

8 Drøfting og vurderinger

[...]

Digitalisering viktigere enn samarbeid på datasenter og infrastrukturlaget

Virksomhetenes hoveddriver for intrastatlige samarbeid om IT-produksjon er orientert mot digitalisering og tjenesteutvikling. Én tredjedel av virksomhetene mente at de ikke hadde noe reelt behov for å eie eller drifte datasenter og maskinvare selv. På et generelt grunnlag er de opptatt av å oppnå effektivisering og optimalisering, men samarbeid på datasenter ansees ikke å være det viktigste for dette. Økt digitalisering og mer fleksibilitet i tjenesteutvikling er større motivasjonsfaktorer for økt samarbeid innenfor IT-produksjon.

Kommersielle datasenteraktører blir av flere av de statlige virksomhetene nevnt som et dyrere alternativ enn egen produksjon. Det må i den sammenheng påpekes at kostnadsstrukturen for etablering og drift av datasentre i statlig sektor ofte er fragmentert og medfører mangelfullt eierskap og oversikt over totale levetidskostnader. For å få en reell sammenlikning av kostnadene relatert til egen produksjon, i forhold til kommersielle datasenteraktører, må man sikre at sammenlikning skjer på like vilkår i hva gjelder totale levetidskostnad, sikkerhet og kvalitet.

Økt hybrid IT-produksjon kan bety økt kompleksitet og behov for endret kompetanse. Det kan også bli behov for noen som kan fasilitere et utvidet sett med avtaler og kontaktpunkter mot tredjeparter. Den tradisjonelle datasenterrollen er i endring som et resultat av dette. Dette kan være både en utfordring og et mulighetsrom som alle statlige datasentertilbydere bør være oppmerksomme på.

Virksomhetene forventer økt bruk av skytjenester i årene som kommer, og redusert egenproduksjon som en effekt av dette.

[...]

10 Referanser og kilder

http://www.tia-942.org/

http://www.tiaonline.org/

Offentlig rapport: Nasjonal strategi for bruk av skytjenester

http://ec.europa.eu/justice/data-protection/international-transfers/eu-us-privacy-shield/index_en.htm

https://en.wikipedia.org/wiki/Cloud_computing

Offentlig rapport: Kartlegging og analyse av landskapet for offentlige datasentre i Norge 2015. Nexia for KMD.

Se også saken på regjeringen.no.