Innlegg i Stortingets europautvalg 30. november
EØS- og EU-minister Elisabeth Vik Aspakers innledning på møtet i Stortingets europautvalg 30. november 2016.
[...]
Personvernforordningen
EUs nye personvernforordning vil tre i kraft i mai 2018. Det norske datatilsynet har hatt en helt sentral rolle i ekspertgruppen som har bistått Kommisjonen med utformingen av det nye regelverket, og har fått stort gjennomslag for sine synspunkter.
Resultatet er at forordningen i betydelig grad viderefører de prinsippene vi finner i norsk personopplysningsrett i dag.
Regjeringen arbeider for tiden med å forberede innlemmelse personvernforordningen i EØS-avtalen.
Sentralt i disse forberedelsene er norsk deltakelse i det nye europeiske datatilsynet og de felles samarbeidsmekanismene som etableres. Det vil bli fremmet en proposisjon til Stortinget om samtykke til godkjenning av EØS-komitebeslutning når denne foreligger.
Når det gjelder arbeidet med å gjennomføre forordningen i norsk rett, har regjeringen nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra berørte departementer. Den ledes av Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
[...]
Elektronisk kommunikasjon
Kommisjonen foreslo 14. september i år nytt regelverk for elektronisk kommunikasjon. Forslaget innebærer også endringer av Berec, som er sammenslutningen av nasjonale ekom-myndigheter.
Manglende gjennomslag for tilfredsstillende deltakerrettigheter i Berec for EØS/Efta-landene er bakgrunnen for at det eksisterende regelverket, ekompakken fra 2009, fortsatt ikke er innlemmet i EØS-avtalen.
Norge har arbeidet aktivt med å fremme våre interesser i forbindelse med revisjonen i EU, og det nye forslaget slik det foreligger nå ivaretar i stor grad vårt ønske om full deltakelse i Berec, uten stemmerett.
Gitt at forslaget blir endelig vedtatt med den foreslåtte ordlyden vil dette være i tråd med etablert praksis når det gjelder norsk deltakelse i EUs byråer.
Kommisjonen la 9. desember 2015 frem to forslag til direktiver om forbrukerkontrakter. Det ene direktivforslaget regulerer kontrakter om levering av digitale ytelser. Det andre direktivforslaget regulerer fjernsalg, blant annet internettsalg, av fysiske varer.
De to forslagene går på flere punkter lenger i å beskytte forbrukeren enn norsk rett, mens det også er punkter som medfører en svakere forbrukerbeskyttelse.
Direktivforslagene ble sendt på nasjonal høring i april 2016. Høringsinstanser fra næringslivet og forbrukersiden stiller seg positive til enkelte sider og negative til andre sider av forslagene.
Regjeringens utgangspunkt at forbrukerrettighetene ikke skal svekkes samlet sett. Vi arbeider med et utkast til felles EØS-Efta-uttalelse for å påvirke den videre behandlingen i EU og vi vil også fremme våre synspunkter direkte.
For tiden er det, som kanskje alle er klar over, ingen politisk avklaring på Island. Det betyr blant annet at EØS-arbeidet der i stor grad stanser opp. Det er viktig at vi har tett dialog med Island. Så snart en ny regjering er på plass vil jeg ta kontakt, med sikte på et snarlig møte. Etterslep vil da være et sentralt tema.
Se også saken på regjeringen.no.