Høringsnotat - Endringer i åndsverkloven

1 Høringsnotat om endringer i åndsverkloven

1.1 Hovedinnhold og bakgrunn for forslagene
Kulturdepartementet foreslår i dette høringsnotatet endringer i åndsverkloven. Høringsnotatet har to hoveddeler. For det første foreslås endringer som gjelder reglene om avtalelisens – både innføring av en generell avtalelisensbestemmelse og enkelte spørsmål vedrørende tvisteløsning. For det andre foreslås regler om gjennomføring av hitteverkdirektivet (2012/28/EU) i norsk rett. I tillegg foreslås en mindre endring om oppheving av den lovbestemte ordningen med et sakkyndig råd i åndsverkloven § 53.

Avtalelisens gjør det mulig å klarere rettigheter på en enkel måte i tilfeller der individuell klarering vil være upraktisk eller umulig. Dette er et system som innebærer store fordeler både for rettighetshavere og brukere. Det grunnleggende trekk ved avtalelisensordningen er at en avtale inngått med en organisasjon som er representativ for rettighetshaverne på området, får virkning også for rettighetshavere som ikke representeres av organisasjonen. På denne måten utvider loven virkningen av en avtale. Ordningen gjør det mulig å klarere alle rettigheter til en bestemt bruk innenfor et område. Også i fremtiden vil det være et klart behov for en velfungerende avtalelisensordning. Departementet mener derfor at det bør vurderes lovendringer som gir økt mulighet for rettighetsklarering ved avtalelisens.

Dersom lovens rammer for å kunne inngå avtaler med avtalelisensvirkning blir for strenge eller lite fleksible, vil dette kunne hindre mulighetene for klarering/bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale. Etter departementets syn er det grunn til å utvide mulighetene for å inngå avtaler med avtalelisensvirkninger ved å innføre en generell avtalelisensbestemmelse. I dag er avtalelisensbestemmelsene avgrenset til bruk på bestemte områder som er definert i loven. Bruk av avtalelisens på nye områder krever derfor lovendring. En generell avtalelisensbestemmelse vil gjøre det enklere å benytte avtalelisens på nye områder og for nye utnyttelsesformer der brukere og rettighetshavere finner det formålstjenlig.

Spørsmål vedrørende tvisteløsning for avtalelisensbestemmelsene behandles også i høringsnotatet. Etter gjeldende rett er utgangspunktet at rettighetshaverne har enerett til å tillate bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale og at det hører inn under avtalefriheten å bestemme om avtale skal inngås. For at en avtale skal ha avtalelisensvirkning, må den være inngått av organisasjon som oppfyller krav til representativitet, jf. ovenfor. Dersom partene ikke kommer til enighet om slik avtale, blir resultatet derfor at den aktuelle bruken ikke kan foretas. Riktignok kan det kreves megling dersom avtale ikke kommer i stand, men det er opp til partene om avtale skal inngås. Det er gjort unntak fra denne hovedregelen på området for videresending av verk i kringkastingssendinger, hvor partene ved uenighet kan kreve at tillatelse til og vilkår for bruken fastsettes av en nemnd (kabeltvistnemnda) – såkalt subsidiær nemndslisens.

I høringsnotatet foreslår departementet visse endringer i tvisteløsningsreglene. På videresendingsområdet foreslås det en endring i reglene om megling, og at nemnda enten oppheves eller videreføres med en noe endret kompetanse enn i dag. På undervisningsområdet foreslås det å innføre regler om subsidiær nemndslisens på bakgrunn av de samfunnsmessige hensyn som gjør seg gjeldende på dette området.

Europaparlamentets og rådets direktiv 2012/28/EU av 25. oktober 2012 om ein viss tillaten bruk av hitteverk skal løse problemene med å klarere bruk av verk i digitale bibliotek i tilfeller der man ikke finner opphavsmannen eller andre rettighetshavere til verket.
Hitteverkdirektivet innfører en felles europeisk klareringsordning som bygger på omfattende søk etter rettighetshaver og påfølgende gjensidig godkjenning av et verks hitteverkstatus i alle EØS-land. Direktivet vil bli en del av EØS-avtalen og må gjennomføres i norsk rett. Departementet foreslår at direktivet gjennomføres i form av nye regler i åndsverkloven.

1.2 Revisjon av åndsverkloven
Åndsverkloven ble vedtatt i 1961 og har siden gjennomgått et stort antall endringer. Loven fremstår i dag som fragmentert og vanskelig tilgjengelig. Den siste større lovendringen var i 2005 da EUs opphavsrettsdirektiv (2001/29/EF) ble gjennomført i Norge, jf. Ot.prp. nr. 46 (2004-2005), jf. Innst. O. nr. 103 (2004-2005). Samtidig ble det varslet at man skulle sette i gang en lovrevisjon som i tillegg til å vurdere nødvendige materielle endringer som følge bl.a. av den teknologiske utviklingen, også skulle ha som formål å gjennomgå oppbygging, språk og å gjøre loven lettere tilgjengelig. Et av de viktigste formålene med revisjonsarbeidet er å opprettholde balansen mellom rettighetshavernes og brukernes interesser – og at denne balansen kommer klart og tydelig frem.

Revisjonsarbeidet er delt opp i fire deler:
Første del av revisjonen omhandlet tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett. Det ble i 2013 fremmet et eget lovforslag om dette temaet, jf. Prop. 65 L (2012–2013), jf. Innst. 266 L (2012–2013). Endringene skal bidra til å styrke mulighetene for håndheving av opphavsrett på Internett. Lovendringene trådte i kraft 1. juli 2013.
Andre del gjaldt gjennomføring av endringene i EUs vernetidsdirektiv. Regjeringens forslag til endringer i åndsverkloven ble vedtatt av Stortinget i vår, jf. Prop. 54 L (2013-2014), jf. Innst. 201 L (2013-2014). Endringene vil tre i kraft 1. juli 2014, og innebærer bl.a. at vernetiden for utøvende kunstneres (musikere mv.) og produsenters rettigheter til lydopptak utvides fra 50 til 70 år.

Departementet har også besluttet å skille ut gjennomføringen av hitteverkdirektivet og gjennomgangen av avtalelisenssystemet som et eget tema i revisjonen. Bakgrunnen for dette er at forslaget ikke bør forsinkes av andre problemstillinger på området. Forslaget i dette høringsnotatet vil dermed utgjøre tredje del av revisjonen.
Parallelt arbeider departementet med den helhetlige gjennomgangen av loven. Dette arbeidet skal resultere i en helt ny åndsverklov.

Se hele høringsnotatet om endring av åndsverkloven på regjeringen.no.

Vedlegg til høringsnotatet:

Hitteverkdirektivet i engelsk versjon (.pdf)

Hitteverkdirektivet i dansk versjon (.pdf)