Høring - ny forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument og endringer i forskrift til åndsverkloven

20/06/2016 Revisjonen av forskriftene er blant annet en oppfølging av endringer i lov av 9. juni 1989 nr. 32 om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument , som trådte i kraft 1. januar 2016. De sentrale endringene knytter seg til bruk av det digitale pliktavleverte materialet, justering av avleveringsrutiner og etableringen av en nettarkivnemnd.

Status: På høring

Høringsfrist: 23.09.2016

 

  • Høringsbrev

    Vår ref.: 16/2320

    Høring - ny forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument og endringer i forskrift til åndsverkloven

    Høringsnotatet inneholder forslag til endring av forskrift av 25. mai 1990 om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument og forskrift av 21. desember 2001 nr. 1563 til åndsverkloven. I tillegg foreslås det å oppheve instruks av 25. mai 1990 for institusjonar som forvaltar dokument innkomne etter lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument av 9. juni 1989 nr. 32.

    Revisjonen av forskriftene er blant annet en oppfølging av endringer i lov av 9. juni 1989 nr. 32 om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument[1], som trådte i kraft 1. januar 2016. De sentrale endringene knytter seg til bruk av det digitale pliktavleverte materialet, justering av avleveringsrutiner og etableringen av en nettarkivnemnd.

    Vi ber høringsinstansene vurdere om høringsnotatet bør forelegges underliggende organer eller andre som ikke er oppført på adressatlisten. Høringen er åpen også for andre enn dem som står på høringslisten. Benytt den digitale løsningen for å avgi høringsuttalelse ved å klikke på "Send inn høringssvar". Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og vil bli publisert på våre nettsider.

    Høringsfrist er 23. september 2016.

    Med hilsen                                                                      

    Steinar Lien (e.f.)
    avdelingsdirektør

    Nina Børge-Ask
    seniorrådgiver


    [1] Jf. Prop. 106 L (2014-2015) Endringar i lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument (innsamling av digitale dokument m.m.)

  • Høringsnotat

Utdrag fra høringsnotatet:

DEL I INNLEDNING OG BAKGRUNN

1 INNLEDNING

Kulturdepartementet legger med dette frem et høringsnotat med forslag til endring av forskrift av 25. mai 1990 om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument (pliktavleveringsforskriften) og forskrift av 21. desember 2001 nr. 1563 til åndsverkloven. I tillegg foreslås det å oppheve instruks av 25. mai 1990 for institusjonar som forvaltar dokument innkomne etter lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument av 9. juni 1989 nr. 32 (instruksen).

Revisjonen av forskriftene er blant annet en oppfølging av endringer i lov av 9. juni 1989 nr. 32 om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument1 (pliktavleveringslova), som trådte i kraft 1. januar 2016. Verken loven eller forskriften har vært revidert siden de trådte i kraft 1. juli 1990. Den digitale utviklingen har skapt et behov for å gjennomgå regelverket, med sikte på å sikre multimedialitet og skape en bedre regulering av pliktavlevering av digitale dokumenter. Det har også vært et behov for justeringer av mer praktisk karakter for å lette avleveringsprosedyren både for avleveringspliktige og mottaksinstitusjonen.

Forslag om endringer i pliktavleveringsloven ble sendt på alminnelig høring i brev av 10. desember 2012. I høringsnotatet ble også noe forskriftsmateriale omtalt for å gi et bilde av hvordan lovendringsforslagene ville kunne praktiseres. Flere høringssvar ga innspill til dette, blant annet på bruk av det digitale materialet. De relevante innspillene er lagt til grunn i arbeidet med forskriftene.

I revisjonsarbeidet ble det nedsatt en arbeidsgruppe med medlemmer fra Nasjonalbiblioteket og KUD. Det er gjennomført møter med relevante aktører: Norsk Bibliotekforening, Universitets- og høgskolerådet, Kopinor, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Det har også vært kontakt med Den norske Forleggerforening og Den norske Forfatterforening.

2 BAKGRUNNEN FOR ENDRINGSFORSLAGET

Nasjonalbibliotekets samling består av et bredt spekter av materiale. I tillegg til det som er avlevert i henhold til loven, består samlingen av deponert materiale, gaver, innkjøpt materiale, historiske samlinger, samt materiale som er kassert fra andre bibliotek og overført til Nasjonalbibliotekets Depotbibliotek, der det er tilgjengelig for fjernlån.

Nasjonalbiblioteket har som mål å digitalisere hele samlingen, og store deler er allerede digitalisert. Det digitale materialet gjøres tilgjengelig på lesesal i Nasjonalbibliotekets lokaler og på nett. Det som ligger åpent ute på Internett er materiale som ikke lenger har opphavsrettslig vern, samt materiale der Nasjonalbiblioteket har inngått avtaler om åpen tilgang. Eksempel på dette er bøker som omfattes av Bokhylla-avtalen. Dette er en avtale som er inngått mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket og som gir Nasjonalbiblioteket en mulighet til å legge norske bøker utgitt til og med år 2000 åpent

1 Jf. Prop. 106 L (2014-2015) Endringar i lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument (innsamling av digitale dokument m.m.)

ut på Internett. Innen 2017 vil dette omfatte om lag 250 000 bøker. Et annet eksempel er en avtale med NRK om å gi åpen tilgang til radioprogram som de har alle rettigheter til, samt programrapportene. Nasjonalbiblioteket har også inngått andre avtaler med enkelte utgivere og rettighetshavere.

Den teknologiske utviklingen har endret våre måter å kommunisere på, både med hensyn til format og prosess. Stadig mer av den skriftlige kommunikasjonen skjer digitalt. Overgangen fra en analog til en digital hverdag har ført til at en større del av befolkningen, uavhengig av alder og sosial tilhørighet, har fått og benytter muligheten til å uttrykke seg offentlig på Internett. Aldri før har spennvidden i uttrykksformer og -formater vært større enn den er nå, og aldri har flere vært med på å gjøre dokumenter allment tilgjengelig.

Dette har reist et behov for å regulere avlevering av digitale dokumenter, for å legge til rette for en systematisk innsamling og bevaring av et representativt kildemateriale. Endringer i lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument (pliktavleveringslova) ble vedtatt av Stortinget 9. juni 2015. Loven fastsetter rammeverket for avlevering av allment tilgjengelige dokument i Norge. De viktigste lovendringene bidrar til at også viktig digitalt kulturarvsmateriale kan bli tatt vare på for forskning og dokumentasjon ved overgangen fra en analog til en digital hverdag. Endringene i loven tydeliggjør at digitale utgivelser er omfattet av avleveringsplikten. Det er innført adgang til automatisert innsamling av digitale nettbaserte dokumenter og en adgang til å pålegge avlevering av digitale grunnlagsdokument for pliktavlevert materiale.

Stadig flere dokumenter tilgjengeliggjøres på Internett uten parallelle utgivelsesformer. Automatisert innhøsting av nettdokumenter er derfor avgjørende for at bredden i det som tilgjengeliggjøres blir bevart. Automatisert innhøsting og tilgang til nettdokumenter reiser flere personvernrettslige problemstillinger. Disse problemstillingene ble løst i lovrevisjonen, og Stortinget gjorde en avveining av balansen mellom god ivaretakelse av personvernet samtidig som kulturarven kan bevares og gjøres tilgjengelig for forskning og dokumentasjon. Denne høringen inneholder ikke forslag til bestemmelser om høsting og bruk av Nettarkivet, da det ikke er behov for utfyllende bestemmelser på nåværende tidspunkt.

Sentralt i denne forskriftsrevisjonen er bruk av annet digitalt pliktavlevert materiale, som først og fremst reiser opphavsrettslige problemstillinger. Bruk av dette digitale materialet skal fastsettes i forskrift med hjemmel i åndsverkloven.

I revisjonen av pliktavleveringsloven ble det etablert hjemmel til å avkreve det digitale grunnlagsmaterialet for en utgivelse. Nasjonalbiblioteket har som langsiktig mål å digitalisere hele sin samling. Når det aller meste av det materialet som utgis faktisk har et digitalt grunnlagsmateriale vil det være samfunnsøkonomisk besparende at Nasjonalbiblioteket kan kreve dette materialet avlevert. Forskriftsforslagets bestemmelser om krav til avlevering, kvalitet etc. gjelder tilsvarende for det digitale grunnlagsmaterialet, som for de materialtypene som det skal avleveres digitalt grunnlagsmateriale for.

Forskriften bør oppdateres og endres som en direkte følge av endringene i loven. Samtidig er det behov for en helhetlig gjennomgang av forskriftens bestemmelser, både innholdsmessig og strukturelt, slik at Nasjonalbiblioteket effektivt kan oppfylle lovens formål. Det er et mål at forskriften skal gi bestemmelser som legger best mulig til rette for en effektiv innsamling, registrering og tilgjengeliggjøring av avleveringspliktige dokumenter, blant annet ved at håndteringen av dokumentene kan automatiseres og strømlinjeformes.

Forskriften skal legge til rette for å ivareta lovens formål om å sikre avlevering av dokument med allment tilgjengelig informasjon, samt å sikre at dokumentene om norsk kultur og samfunnsliv kan bli bevart og gjort tilgjengelige som kildemateriale for forsking og dokumentasjon, jf. pliktavleveringsloven § 1. Den digitale hverdagen gjenspeiler seg ikke bare i nye kommunikasjonsmåter og flere bevaringsverdige uttrykk, men også i hvordan vi arbeider med materialet og hvordan vi forventer å få tilgang til det. Det pliktavleverte materialet utgjør grunnstammen i landets hukommelse og er en viktig del av grunnlagsmaterialet for forskning ved norske universiteter og høyskoler.

Det er et mål at forskriftene skal bidra til tilgjengeliggjøring av materialet på en hensiktsmessig måte i en moderne tid. Da vil det være naturlig at materialet gjøres tilgjengelig uavhengig av geografisk nærhet til de mest sentrale institusjonene og deres økonomi. Nasjonalbiblioteket vil nå gjennomføre en prinsipielt ny ordning som innebærer at samlingene som førstevalg skal tilgjengeliggjøres digitalt, dersom det lar seg gjøre innenfor gjeldende budsjettmessige og juridiske rammer.

Forskriftene skal med andre ord legge til rette for at den bruk av det pliktavleverte materialet som tidligere krevde fysisk forsendelse av bøker eller lignende, nå skal kunne skje ved å gi tilgang digitalt. En konsekvens av et slikt skifte er at det på sikt vil avkreves færre fysiske eksemplarer. Etter hvert vil tilveksten av de fysiske eksemplarene i Nasjonalbibliotekets samlinger bli mindre, og publikum vil få relevant og praktisk digital tilgang til materialet, både i studier og forskning, samt for dokumentasjon og utredningsarbeid. Materialet bør gjøres digitalt tilgjengelig for brukerne på en praktisk og fremtidsrettet måte.

3 OVERSIKT OVER ENDRINGSFORSLAGET

Høringsnotatet inneholder forslag til endringer i pliktavleveringsforskriften og forskrift av 21. desember 2001 nr. 1563 til åndsverkloven, og dessuten forslag om at de få relevante bestemmelsene i instruksen flyttes til forskriften slik at instruksen oppheves.

De sentrale endringene i forskriftsrevisjonen knytter seg til bruken av det digitale pliktavleverte materialet. I lovrevisjonen var det en målsetting å likebehandle analogt og digitalt materiale, så langt det lot seg gjøre og var hensiktsmessig. En slik målsetting er også lagt til grunn i forskriftsrevisjonen. Det vil si at bestemmelsene gjelder både fysisk og digitalt materiale, samt det digitale grunnlagsmaterialet, med mindre noe annet fremgår av bestemmelsen.

Det pliktavleverte materialet skal bevares for ettertiden, men også tjene som kildemateriale for forskning og dokumentasjon, jf. pliktavleveringsloven § 1. Dette setter, sammen med opphavsretten, klare rammer for bruken av materialet

Vi foreslår at det gis tilgang til alt digitalt pliktavlevert materiale i Nasjonalbibliotekets samlinger på samme måte, unntatt nettarkivet. Det digitale materialet vil bli lagret i en database i Nasjonalbiblioteket og det vil gis tilgang til det ved strømming. Dette anses som den sikreste måten å gi tilgang på. Følgende avgrensede tilgang foreslås:

  •  Tilgang til digitale dokumenter i Nasjonalbibliotekets lokaler.
  • Brukstillatelse for forskere, studenter og personale i UH-sektoren til 4 samtidige brukere, knyttet til IP-adresse (altså ikke knyttet til biblioteklokalet som sådan).
  • Brukstillatelse til forsknings- og dokumentasjonsformål i lokalene til folkebibliotek, Stortingsbiblioteket, Sametingets bibliotek og andre offentlige bibliotek til to samtidige brukere, etter elektronisk godkjenning.

For å begrense tilgangen innføres det en karantenetid på to timer etter at aktiv bruk av dokumentet er avsluttet, samt at materialet ikke kan lastes ned. En begrenset bruk skal bidra til at ikke opphavsmannens enerett krenkes urimelig.

Videre foreslås endringer i forskriften med hensyn til kvalitet, form, opplysninger og antall eksemplarer av de forskjellige pliktavleveringsdokumentene, men det gjøres ikke et like skarpt skille mellom formattypene som i gjeldende forskrift. Endringene legger bedre til rette for at Nasjonalbiblioteket kan definere formater og skape praksis i en dynamikk med avleveringspliktig materiale, i stedet for at det fastsettes mer statiske definisjoner i forskriften. Nasjonalbiblioteket har som mål å ikke få avlevert flere dokumenter enn nødvendig. Derfor fastsettes et maksimumsantall avleveringseksemplarer for hver kategori dokumenter, men Nasjonalbiblioteket kan be om færre eksemplarer ut fra behov. Dessuten foreslås det å fjerne dokumentkategoriene fotografi og mikroformer, som per i dag ikke avleveres etter gjeldende bestemmelser.

Det foreslås at Nasjonalbibliotekets plikter i forbindelse med pliktavleveringen fastsettes i forskriften. I NOU 1984:3 Frå informasjon til kulturarv er det fremhevet at avleveringsplikten i høy grad tjener interessene til opphavsmennene og skaperne av dokumentene, ved at Nasjonalbiblioteket registrerer og tar vare på dokumentene for fremtiden på en sikker måte, med hensyn til luftfuktighet, temperatur etc.

I tråd med lovendringene inneholder forskriftsforslaget bestemmelser for å etablere en klagenemnd som skal behandle avslag på søknad om klausulering eller sletting av dokumenter i nettarkivet.

For å rydde i regelverket foreslår vi også at fordelingen av de fysiske eksemplarene mellom mottaksinstitusjonene som i dag er gitt i instruksen inkorporeres i forskriften.

[...]

DEL II NÆRMERE OM ENDRINGSFORSLAGENE

1 BRUK AV DIGITALE PLIKTAVLEVERTE DOKUMENTER SOM ER VERNET ETTER ÅNDSVERKLOVEN

1.1 Gjeldende rett – bruk av pliktavlevert materiale og åndsverkloven

Pliktavleveringsloven fastsetter overordnete bestemmelser om formål, virkeområde og definisjoner. I pliktavleveringsloven § 1 er det fastslått at de pliktavleverte dokumentene skal bevares og gjøres tilgjengelige som kildemateriale for forskning og dokumentasjon.

Åndsverkloven gir i § 16 hjemmel til å gi nærmere regler om eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring av verk i samlingene til bibliotek mv. I forskrift til åndsverkloven (forskrift 21. desember 2001 nr. 1563) er det i § 1-10 gitt regler om bruk av det pliktavleverte materialet.

Fysiske verk som ikke er pliktavleverte, kan lånes ut i bibliotek i henhold til åndsverkloven § 19. Etter lov 29. mai 1987 nr. 23 om bibliotekvederlag har opphavsmannen krav på vederlag, jf. også utleiedirektivet artikkel 5 (direktiv 2006/115/EF). Når et eksemplar av et verk er solgt eller overdratt med opphavsmannens samtykke, kan kjøper viderespre eksemplaret ved videresalg, utlån mv. Dette gjelder imidlertid bare fysiske eksemplarer. Dette innebærer at opphavsmannen beholder sin enerett og at digitalt materiale – som en e-bok – ikke kan lånes ut uten samtykke fra opphavsmannen.

Når det gjelder pliktavlevert materiale, er pliktavleveringsloven i utgangspunktet å anse som et unntak fra opphavsmannens enerett, sammen med åndsverklovens egne unntaksbestemmelser. I og med at pliktavleverte verk er avstått med hjemmel i lov, kan verken fysiske eller digitale eksemplarer viderespres ved lån eller utleie, jf. åndsverkloven § 19.

Forskriften til åndsverkloven åpner i dag for noe digital bruk, jf. forskriften § 1-10. Pliktavlevert materiale kan digitaliseres i medhold av forskrift til åndsverkloven § 1-10 jf. § 1-3. Mottaksinstitusjonen kan på visse vilkår fremstille eksemplarer til konserverings- og sikringsformål, og gjøre pliktavleverte åndsverk tilgjengelige for «enkeltpersoners forskningsformål eller private studieformål» på terminaler i egne lokaler, jf. forskriften § 1-10 første ledd. Etter forskriften § 1-3 har Nasjonalbiblioteket hjemmel til å digitalisere hele sin samling, og kan gjøre det tilgjengelig digitalt i Nasjonalbibliotekets egne lokaler.

Utgangspunktet for bruk av verk etter forskrift til åndsverkloven § 1-10, er at det pliktavleverte materialet kun kan brukes til forskning og dokumentasjon, jf. pliktavleveringsloven § 1. Forholdet mellom åndsverkloven § 16 og pliktavlevert materiale ble drøftet i forarbeidene til bestemmelsen. I Ot.prp. nr. 46 (2004-2005) på s. 83 fremholdt departementet at det:

"…bør være mulig til en viss grad å gjøre materialet tilgjengelig på mer effektive måter, såfremt det ikke strider mot begrensninger satt av avleveringspliktig person. Innenfor rammen av forskrifter om eksemplarfremstilling etter § 16 første ledd, bør derfor også pliktavleveringsinstitusjoner kunne digitalisere sine samlinger og utlevere kopier til utlån der dette er særlig begrunnet, og for å betjene de særskilte, snevrere angitte formål som nevnt i pliktavleveringsloven. De nærmere rammer om dette vil måtte vurderes ved revisjon av forskriftene til § 16 første ledd. Det er her nærliggende også å vurdere hvordan fjernlån mellom pliktavleveringsinstitusjon og mottakerbibliotek for forskningsformål bør reguleres. Nasjonalbiblioteket tar til orde for at «forskriftene bør åpne for at denne typen pliktavlevert materiale skal kunne digitaliseres og fjernlånes via terminaler i andre biblioteks lokaler på en kontrollert måte». Som departementet var inne på under pkt. 3.4.7.3.4 foran, er det grunn til å sette særlige begrensninger for adgangen til digitalt fjernlån for visse verkstyper, også der det bare er snakk om å gi bestilleren tilgang på stedet. Selv om fjernlån skal holdes innenfor slike rammer at det ikke anses å være en tilgjengeliggjøring til allmennheten, kan det som nevnt utvikle seg en fjernlånspraksis som i realiteten kan undergrave kommersielle tjenester som er tilgjengelig fra rettighetshavers side. Det er derfor nærliggende å knytte særlige vilkår for å gi en slik mulighet, slik at balansen ikke forrykkes.
Paragraf 16 andre ledd hjemler forskrifter om begrenset adgang til å gjøre samlingene tilgjengelig på terminaler i institusjonens eget lokale. I forbindelse med utarbeiding av forskrifter om dette bør det også vurderes i hvilken grad de bør kunne gjelde for en tilsvarende anvendelse av pliktavlevert materiale innenfor pliktavleveringslovens avgrensede formål - dvs. for å kunne betjene forskere. Dette gjelder særlig der pliktavlevert materiale befinner seg i depotbibliotek langt unna undervisningssteder der forskere er tilsatt. Det ville være nyttig dersom forskeren kunne konsultere materialet fra terminal i en annen avdeling av pliktavleveringsinstitusjonen - for eksempel at digitalisert materiale fra Nasjonalbiblioteket i Rana kan konsulteres av forskeren ved terminal i lokalet til Nasjonalbibliotekets avdeling i Oslo."

I forbindelse med høring av forskrift til åndsverkloven i 2007 ble det hørt et forslag om en form for "digital fjernadgang" for forskere av pliktavlevert materiale, jf. også sitatet ovenfor fra Ot.prp. nr. 46 (2004-2005) s. 83. Forslaget gikk ut på at det på særskilt bestilling kunne stilles eksemplar av åndsverk til rådighet for en bestemt forsker i lokalene til norske universitets- og høgskolebibliotek. Slike eksemplarer skulle ikke kunne lagres permanent hos låneinstitusjonen, men ble foreslått å måtte tilbakeføres eller bli slettet når bestillerens bruk opphørte. Forslaget ble ikke fulgt opp etter høringsrunden, og forskriften § 1-10 ble vedtatt uten en slik "digital fjernadgang".

[...]

1.3 Departementets vurderinger

1.3.1 Forslag om digital tilgang

I Nasjonalbibliotekets samlinger vil det etterhvert være digitalt pliktavlevert materiale med forskjellig opprinnelse:

  • Pliktavlevert materiale som er digitalt født og avlevert
  • Digitalt grunnlagsdokument til det avleveringspliktige materialet
  • Pliktavlevert materiale som senere er digitalisert i henhold til forskrift til åndsverkloven § 1-3
  • Pliktavlevert materiale som er konvertert fra ett digitalt format til et annet i henhold til forskrift til åndsverkloven § 1-3

Det digitale materialet som er utgitt og avlevert på en fysisk bærer, vil også i fremtiden brukes på samme måte som annet analogt pliktavlevert materiale, jf. pliktavleveringslovens formålsbestemmelse § 1.

Når det gjelder tilgangen til de digitale filene, ble det i høringsutkast om endringene i pliktavleveringsloven (jf. Prop. 106 L (2014-2015) foreslått at de digitale filene skulle inngå i samlingene til universitets- og høyskolebibliotekene. I tillegg ble det foreslått at forskere tilknyttet norske universiteter og høgskoler skulle ha tilgang til syv digitale lisenser av hvert digitalt dokument. Det kom en rekke innspill fra rettighetshaverorganisasjonene om dette forslaget i høringen. Innspillene er lagt til grunn for de vurderingene som er gjort i dette forslaget.

Etter en ny vurdering er departementet kommet til at det vil være en sikrere og enklere løsning, både praktisk og juridisk, at det digitale materialet lagres i Nasjonalbibliotekets servere, fremfor ved den enkelte institusjon. Departementet legger til grunn at dette vil imøtekomme noen av innvendingene til rettighetshaverne, ved at all bruk av det pliktavleverte materialet må gå via Nasjonalbiblioteket. Samtidig antar departementet at ordningen også har mange praktiske fordeler for brukerbibliotekene både ved universitet/høgskoler og ved landets folkebibliotek. Forslaget innebærer at i stedet for å måtte utarbeide egne systemer, kan de enkelt knytte seg til Nasjonalbibliotekets tekniske løsning.

Utgangspunktet er som tidligere at all bruk av pliktavlevert materiale må skje innenfor pliktavleveringslovens formål.

Forslaget innebærer at de dokumenter som omfattes av brukstillatelsene skal kunne strømmes fra en sentral database. Strømming er en overføringsteknologi som blir stadig vanligere, jf. eksempelvis kommersielle tjenester som Spotify (musikk) og Storytel (bøker). Nasjonalbiblioteket benytter tilsvarende teknologi både for tilgjengeliggjøring av bokhylla.no og NRKs radioarkiv.

Departementet foreslår at det digitale pliktavleverte materialet skal kunne brukes i henhold til to typer digitale brukstillatelser. En tillatelseskategori for UH-sektoren, der maksimalt fire brukstillatelser er tilgjengelig samtidig. Den andre kategorien er til bruk i folkebibliotek, Stortingsbiblioteket, Sametingets bibliotek og andre offentlige bibliotek, der maksimalt to brukstillatelser er tilgjengelig samtidig. Sametinget har helt siden pliktavleveringsloven av 9. juni 1989 trådte i kraft, mottatt eksemplarer av pliktavlevert materiale på samisk, og dette foreslås videreført i dette endringsforslaget til ny forskrift, jf. § 9. Det er viktig å sikre også Sametingets bibliotek tilgang til digitalt materiale, og det foreslås derfor at denne tillatelsen også skal gjelde i lokalene til Sametingets bibliotek. Det foreslås også at Stortingsbiblioteket og andre offentlige bibliotek kan få digital tilgang til pliktavlevert materiale gjennom denne brukstillatelsen.

[...]

3.6 Dataspill

3.6.1 Departementets forslag

§ 18. Dataspel
Dataspel skal leverast i inntil sju eksemplar når dei er utgjevne på fysisk berar, men eitt eksemplar om det berre er gjort tilgjengeleg via elektroniske kommunikasjonsnett.

Både applikasjonar som kan installerast på lokalt utstyr og spel på elektronisk kommunikasjonsnett er omfatta av denne føresegna.

3.6.2 Departementets vurderinger

3 Se også forslaget § 2 annet ledd.

Etter gjeldende forskrift er det ingen direkte avleveringsplikt for dataspill. Grensen mellom dataspill, film og litteratur blir stadig mer utglidende, og mange velger i dag å bruke mer tid på dataspill enn på andre medier. Dataspill kan i mange tilfeller ha kunstneriske og litterære kvaliteteter, og de utgjør en del av vår kulturarv. I tråd med departementets høring fra 2012, foreslår departementet at forskriften skal omfatte spill som både gjøres tilgjengelig på fysisk bærer, og de spill som f.eks. bare kan lastes ned ved oppkobling mot Internett.

Eksempler på spill på fysisk bærer kan være spillkort til Nintendo 3DS, og spill på BlueRay eller en DVD til bruk for avspilling på datamaskin eller en PlayStation. Det finnes i denne forbindelse en del spill som er særlig tilpasset det norske markedet. Disse vil være avleveringspliktige selv om bare en liten del er utviklet i Norge.

I tillegg til spill som er utgitt på fysisk en bærer, kan man dele spill inn i kategoriene internettspill og applikasjoner. Internettspill kan f.eks. være tilgjengelige ved pålogging på en nettside, og kan enten være gratis å bruke eller skje mot betaling. Applikasjoner er i denne forbindelse spill som lastes ned på mobile enheter, f.eks. mobiltelefoner og nettbrett. Også denne type spill bør være avleveringspliktige.

Et elektronisk spill er avhengig av en tilhørende teknologisk plattform. Det foreslås at avleveringsplikten kun skal omfatte selve programvaren der spillet inngår, og ikke den aktuelle plattform eller det relevante operativsystemet. Den teknologien som er nødvendig for å spille spillet, som for eksempel spillkonsoller, plattformer, emuleringsverktøy eller annen programvare, skal Nasjonalbiblioteket selv sørge for å erverve.

Departementet foreslår at dataspill som er utgitt på en fysisk bærer skal avleveres i inntil syv eksemplarer, men bare i ett eksemplar hvis det er gjort tilgjengelig via elektroniske kommunikasjonsnett. Avleveringsplikten gjelder både applikasjoner som kan installeres på lokalt utstyr og spill på internett.

Når det gjelder enkeltbrukeres videopptak av faktiske spillopplevelser, antar departementet at disse vil fanges opp i den grad slikt gjøres allment tilgjengelig. I denne sammenheng vil både nettinnhøsting, men også avleveringsplikt for levende bilde, spille en rolle.

På samme måte som i dag er det ikke aktuelt å motta brettspill, puslespill og kortspill. Dette vil også i fremtiden regnes som museale gjenstander.

[...]

4 KLAGENEMND OG REGLER FOR KLAUSULERING I NETTARKIVET

4.1 Bakgrunn

I henhold til ny pliktavleveringslov § 4 b skal det opprettes en klagenemnd for behandling av avslag på søknad om sletting eller klausulering i det digitale nettarkivet, jf. Prop. 106 L (2014–2015) punkt 7.5.

Bestemmelsen gir også hjemmel til å gi nærmere regler om nemnden.

4.2 Departementets forslag

§ 19. Nettarkivnemnda

Nasjonalbibliotekets avslag på søknad om klausulering eller sletting etter lov av 9. juni 1989 nr. 32 om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument § 4 b kan påklagast til Nettarkivnemnda.
Nemnda har tre medlemmer, med personlege varamedlemmer:

1. ein leiar med juridisk utdanning, oppnemnd av Kulturdepartementet
2. ein person oppnemnd av Datatilsynet
3. ein person oppnemnd av Nasjonalbiblioteket

Nettarkivnemnda kan avgjere at eit dokument skal klausulerast, eller i særskilte tilfelle slettast.
Departementet har ikkje instruksjons- eller omgjeringsrett overfor Nettarkivnemnda i enkeltsaker.
Medlemmene skal oppnemnast for ein periode på inntil fire år. Gjenoppnemning kan skje ein gong. Nettarkivnemnda skal ha eit saksførebuande sekretariat.
Nettarkivnemnda kan berre treffe vedtak når nemnda er fulltaleg. Avgjerdene skal takast med alminneleg fleirtal.

[...]

Se også saken på regjeringen.no.