Høring – NOU 2016: 19 Samhandling for sikkerhet
Forsvarsdepartementet sender NOU 2016: 19 Samhandling for sikkerhet – beskyttelse av grunnleggende samfunnsfunksjoner på høring. Høringsfristen er 20. januar 2017.
Status: På høring
Høringsfrist: 20.01.2017
Høringsbrev
Vår ref.: 2015/3139-7/FD V 3/MAYForsvarsdepartementet sender NOU 2016: 19 Samhandling for sikkerhet – beskyttelse av grunnleggende samfunnsfunksjoner på høring. Høringsfristen er 20. januar 2017.
Regjeringen oppnevnte i mars 2015 et uavhengig utvalg for å utrede og foreslå et nytt lovgrunnlag for forebyggende nasjonal sikkerhet. Sikkerhetsutvalget fremla sin anbefaling til et helhetlig system for forebyggende sikkerhet mot tilsiktede uønskede hendelser 12. oktober 2016.
Utredningen og andre høringsdokumenter ligger på www.regjeringen.no/id2515998. Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Vi ber om at høringssvar sendes inn digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no.
Spørsmål om høringen kan rettes til underdirektør Per A. Fewang (tlf.: 23 09 61 58, e-post: per-a.fewang@fd.dep.no) eller seniorrådgiver Maryam Iqbal Tahir (tlf.: 23 09 61 87, e-post: maryam-iqbal.tahir@fd.dep.no).
Med hilsen
Kjersti C. Klæboe (e.f.)
ekspedisjonssjefSeverin Vikanes
avdelingsdirektørDokumentet er elektronisk godkjent og signert, og har derfor ikke håndskrevne signaturer.
Kopi til:
Justis- og beredskapsdepartementetHøringsnotat
NOU 2016:19 Samhandling for sikkerhet (pdf, 7,4 Mb.)
Utdrag fra høringsnotatet:
5.7 Avveiningen mellom nasjonal
sikkerhet og rettssikkerhet og
personvern
Et komplekst og sammensatt risiko- og trusselbilde,
kombinert med en rask teknologisk utvikling,
skaper nye sårbarheter og utfordringer for
samfunnet som helhet. Hensynet til å ivareta
nasjonal sikkerhet nødvendiggjør en robust
grunnsikring for våre mest sentrale samfunnsfunksjoner.
Den teknologiske utviklingen representerer
samtidig nye muligheter for å styrke den
forebyggende sikkerheten.
Personvern, rettssikkerhet og nasjonal sikkerhet
er grunnleggende verdier i et demokratisk
samfunn, hvor ingen av natur er mer tungtveiende
enn andre. Ivaretakelse av alle disse verdiene er
essensielt for å opprettholde demokratiet og rettsstatsprinsippene.
I tråd med statens forpliktelser etter Grunnloven
og EMK må inngripende tiltak ha hjemmel i
formell lov. Særlig inngripende tiltak tilsier at en
legger et strengt legalitetsprinsipp til grunn, med
en så klar og uttømmende regulering som mulig.
Slik sikres forutberegnelighet og det skapes
grunnlag for effektiv legalitetskontroll og domstolsprøving.
Også hensynet til en åpen demokratisk
diskurs om de motstående hensynene, tilsier
at lovgiver går konkret inn på de mange dilemmaer
en her står overfor.
Som et generelt utgangspunkt vil utvalget
legge følgende prinsipper og retningslinjer til
grunn ved vurderingen av sikkerhetsmessige tiltak
som kan få en negativ innvirkning på den
enkeltes rettssikkerhet og personvern:
– Presisjon i formulering av hjemmel for sikkerhetstiltaket
(lovskravet)
– Vurdere hvilken effekt man får ved sikkerhetstiltaket,
sett opp mot allerede eksisterende tiltak
(formålsmessighet)
– Vurdere forholdsmessigheten mellom den sikkerhetsmessige
effekten og hvor inngripende
tiltakene er i forhold til personvern og rettssikkerhet
(forholdsmessighet)
– Vurdere alternative, og mindre inngripende,
tilnærminger til å oppnå samme effekt (subsidiaritetsprinsippet)
– Etablere tilstrekkelige personvern- eller rettssikkerhetsgarantier
der det gjøres inngrep i den enkeltes rettssfære (prosessuelle mekanismer)
Denne fremgangsmåten vil slik utvalget ser det
også ivareta de krav som stilles for unntak i Personvernforordningen
art. 23, se kapittel 5.3.2.
Slik utvalget ser det vil personvernmessige konsekvenser
i første rekke gjøre seg gjeldende innenfor
regelverket for personellsikkerhet. Innen personellsikkerhet
skjer det en utstrakt behandling av personopplysninger,
med det siktemål å kontrollere den
enkeltes sikkerhetsmessige skikkethet. I tillegg er det
enkelte andre områder innen forebyggende sikkerhet,
hvor sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig
å behandle personopplysninger i en viss utstrekning,
særlig sikkerhetstiltak innenfor informasjonssystemsikkerhet.
Når det gjelder inngrep overfor selvstendige
rettssubjekter, som staten ikke har alminnelig
instruksjons- og kontrollmyndighet over, vil det være
sentralt at det etableres tilstrekkelige og tilfredsstillende
rettssikkerhetsgarantier der det gjøres inngrep
overfor slike rettssubjekter.
I den utstrekning utvalget foreslår inngrep i den
enkeltes rettssikkerhet, eller foreslår tiltak som har
betydning for selvstendige rettssubjekters rettssikkerhet,
vil utvalget så godt det lar seg gjøre forsøke å
begrunne det sikkerhetsmessige behovet for at slike
inngrep gjøres, herunder om alternative og mindre
inngripende tilnærminger kan gi tilstrekkelig sikkerhetsmessig
effekt. Utvalgets vil videre forsøke å
påse at hensynet til formålsmessighet og forholdsmessighet
ivaretas ved utforming av regelverket, og
at det etableres nødvendige garantier for å sikre at
personvern og rettssikkerhet ivaretas på en tilfredsstillende
måte.
Se også saken på regjeringen.no.