Høring - forslag til ny personidentifikator (fødselsnummer)

• Høringsbrev

  Vår ref.: 13/812 SL ENE/HKT

  Finansdepartementet sender med dette på høring forslag til ny personidentifikator.

  Departementet foreslår å innføre en personidentifikator (fødselsnummer) uten opplysninger om kjønn og endret kontrollberegning. Departementet foreslår innføring fra 2032, men vil vurdere eventuell senere iverksettelse i lys av høringsuttalelsene. For nærmere beskrivelse av utredningen og departementets forslag se høringsdokumentene.

  Vi vil understreke at den enkelte høringsinstans må vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemsorganisasjoner e.l.

  Høringsfristen er 22. juni 2017. For å avgi høringsuttalelse, bruk den digitale løsningen for høringsuttalelser som ligger på denne siden ved å klikke på «Send inn høringssvar». Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og vil bli publisert på våre nettsider.

  Eventuelle spørsmål kan rettes til seniorrådgiver Espen Nord Eidene (ene@fin.dep.no).

  Med hilsen

  Knut Erik Omholt  e.f.
  avdelingsdirektør

                                                                         Espen Nord Eidene
                                                                         seniorrådgiver

• Høringsnotat

  Høringsnotat - Forslag til ny personidentifikator

Utdrag:

[...]

5 EGENSKAPER VED NY PERSONIDENTIFIKATOR

5.1 Rammer for vurdering av forslag til ny personidentifikator

Det ble stilt tre absolutte krav til ny personidentifikator:

1. Ha kapasitet til dagens registerpopulasjon minst fram til 2150
2. Hver person skal ha en unik personidentifikator
3. Identifikatoren skal oppfylle gjeldende regelverk for personvern og sikkerhet

I tillegg ble det satt opp fire viktige krav:

•  Lav gjennomføringsrisiko

•  Høy brukervennlighet

•  Gode kontrollrutiner

• God sameksistens med andre nummerserier

Alle alternativene som ble vurdert i konseptvalgutredningen, oppfyller de absolutte kravene som er satt til en ny personidentifikator, mens de samfunnsøkonomiske kostnadene varierer mye mellom de ulike alternativene.

Mandatet for direktoratets vurderinger legger til grunn dagens regler for definisjon av hvem som skal tildeles personidentifikator (populasjonen).

Usikkerhet i forutsetninger, prognoser og mulighet for at spesielle hendelser inntreffer tilsier gode kapasitetsmarginer for å dekke eventuelt økt behov.

Ved innføring av ny personidentifikator er det behov for å tilrettelegge overgangen slik at en minimerer kostnader og ulemper for berørte virksomheter og privatpersoner. Overgangen vil innebære endringer i et stort antall IT-systemer i offentlig og privat sektor. Skattedirektoratet mener det bør være minimum 10 år fra vedtak av ny identifikator til identifikatoren innføres.

[...]

5.3 Personvern

Et av de absolutte kravene til en ny personidentifikator er at den skal oppfylle regelverk for personvern. Dagens personidentifikator er informasjonsbærende gjennom å inneholde informasjon om kjønn og fødselsdato.

Skattedirektoratet har lagt til grunn at fødselsnummeret er allment tilgjengelige, men peker på at det er utbredt oppfatning om at fødselsnummeret er hemmelig og dette alene kan gi adgang til andre opplysninger. Direktoratet understreket at fødselsnummeret kun skal anvendes som en identifikator og ikke for autentisering. Det innebærer at ved rett bruk skal det ikke kunne gis ut beskyttede opplysninger om personer ved kun å oppgi fødselsnummeret.

Direktoratet viser også til at hvem som har tilgang til hvilke opplysninger i Folkeregisteret, og hvilke opplysninger som registreres, ikke er tema for konseptvalgutredningen.

5.4 Opplysninger om kjønn i personidentifikatoren - utviklingstrekk

Dagens personidentifikator gir informasjon om kjønn, ved at det tredje individsifferet viser om personen er kvinne (like tall) eller mann (ulike tall).

Internasjonalt kan en se en trend hvor flere land går bort fra tokjønnsmodellen. Australia, New Zealand, India, Nepal og Tyskland har innført system med flere kategorier for kjønn. I Europa skjer en utvikling hvor identitetspapirer (nasjonalt ID-kort) fra enkelte land ikke lenger inneholder opplysninger om kjønn

1. januar 2014 trådte lov om forbud mot diskriminering av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i kraft (diskrimineringsloven om seksuell orientering). Lovens formål er å fremme likestilling uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Med bakgrunn i denne nye loven og utviklingen på området, har Likestillings- og diskrimineringsombudet tatt opp at en gruppe personer ikke passer inn i dagens tokjønnsmodell2. For denne gruppen er det uheldig at kjønn er en åpen informasjon som spres bredt gjennom fødselsnummeret. Ombudet påpeker bl.a. på at personer som ikke passer inn i tokjønnmodellen er transseksuelle, transvestitter, personer som hverken opplever seg selv som mann eller kvinne, og intersex-personer. Videre peker ombudet også på at

«Den menneskerettslige utviklingen går raskt når det gjelder personer som ikke passer inn i tokjønnmodellen, og man velger konsept for personidentifikator for svært lang tid framover. Dette gjør at det er nødvendig å ta denne utviklingen med i betraktning for å unngå store kostnader på et senere tidspunkt».

Stortinget vedtok 24. mai 2016 en lov som gjør det enklere å skifte juridisk kjønn (Innst. 315 L (2015-2016)). Inntil da var det strenge kriterier for å skifte juridisk kjønn i Norge. En person kan nå skifte juridisk kjønn ved å fylle ut et skjema og sende dette til Folkeregisteret.

[...]

Rapport fra Skattedirektoratet - Konseptvalgutredning - Ny personidentifikator i Folkeregisteret

Utdrag:

Man kan si at fødselsnummeret er en enkel og lett tilgjengelig personidentifikator for offentlige myndigheter og andre for entydig å kunne identifisere en person. Da fødselsnummeret ble innført i 1964, skjedde dette i forbindelse med opprettelsen av Det sentrale personregister. Det var et behov for entydig å kunne identifisere skatteytere i forbindelse med ligningsbehandling- og skatteoppkreving.
I Norge benyttes fødselsnummeret i dag til å utføre en rekke lovpålagte oppgaver. Det kan være i forbindelse med:

•  Rapportering av lønns- og trekkoppgaver til skattemyndighetene,

•  Rapportering fra bank- og finansinstitusjoner til skattemyndighetene,

•  Saksbehandling og utbetaling av dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, pensjon, barnetrygd og kontantstøtte (NAV),

•  Registrering av personopplysninger i helsevesenet,

•  Utarbeiding av offisiell personstatistikk gjennom gjenbruk av administrative personopplysninger,

•  Kommunale oppgaver som barnehager, skole, syke- og aldershjem etc.,

•  Registrering og oppfølging av bøter og avgifter (politi, tollvesenet etc.).

I nevnte sammenhenger benyttes fødselsnummeret som en unik personidentifikator hvor opplysninger tilknyttes en bestemt person. SSB bruker fødselsnummer for kopling av informasjon fra mange administrative registre til statistikkformål.

I Regjeringens digitaliseringsprogram “På nett med innbyggerne” som ble presentert i april 2012, beskrives en satsing på digitalisering som både skal føre til et bedre og raskere møte med offentlig sektor for innbyggere og næringsliv, samt bedre ressursbruk i offentlig sektor. Visse forutsetninger må være på plass, slik som en digital infrastruktur bestående av felleskomponenter, deriblant Folkeregisteret. I dette ligger en forventning om at vi i Norge skal ha et Folkeregister med høy kvalitet, som gir en entydig og komplett oversikt over landets innbyggere. Dette skjer bl.a. gjennom en unik personidentifikator med tilknyttet informasjon om den enkelte person.

Det forutsettes at en ny personidentifikator må følge relevante lover og regler for personvern.

[...]

Biometri

En mulig dimensjon er bruk av biometri13, da spesielt fingeravtrykk, ansiktsgjenkjennelse eller øyeiris. Det går også an å bruke kombinasjoner av numerisk eller alfanumerisk identifikator og biometri.

Informasjonsløs identifikator

Dagens identifikator inneholder opplysninger om fødselsdato (første 6 sifre) og kjønn i 9. posisjon (partall betyr hunkjønn og oddetall hankjønn). En mulighetsdimensjon er å ikke videreføre dette, dvs. gå over til en informasjonsløs identifikator eller til en kjønnsnøytral [forts. s. 49]

13 Wikipedia: “Biometri er måling av biologiske mønstre. Biologiske mønstre kan være fysiologiske karaktertrekk (for eksempel fingeravtrykk) eller adferdsmønstre (for eksempel ganglag).”

Side 49:

identifikator (opplyser om fødselsdato men ikke om kjønn). For øvrig vil det at man i det hele tatt har fødselsnummer gi informasjon om tilknytning til Norge.

Det er ikke identifisert andre opplysninger som bør ligge i fødselsnummeret som gjør at fødselsnummeret bør bli “mer informasjonsbærende”.

Antall kontrollsifre

I dagens løsning er det lagt inn 2 kontrollsifre (10. og 11. siffer). Dette er flere kontrollsifre enn mange tilsvarende systemer bruker og det kan derfor være aktuelt å endre kontrollberegningen eller redusere antallet. Eventuelt kan man endre kontrollen på andre måter som gir økt kapasitet.

Sektorvis identifikator

Sektorvise identifikatorer innebærer at personer ikke har en felles personidentifikator, men flere ulike, avhengig av tjenesteområde. En person har f.eks. en identifikator for helsesektoren, en for politiet, en for kommunale tjenester osv. I Europa praktiseres denne løsningen av Østerrike.

Konvertering

Dersom man velger en løsning som avviker betydelig fra dagens, kan det være aktuelt å konvertere dagens fødselsnumre til nytt format, det vil si at hele populasjonen skifter personidentifikator.

Lengde
En personidentifikator kan ha ulike lengder, her er det snakk om antall posisjoner.

[...]

6.4 Vurdering av mulighetsdimensjoner

Alfanumerisk

Bokstaver har i stor grad de samme egenskapene som tall i denne sammenhengen og kan være en hensiktsmessig måte å øke kapasiteten på (6). Med utgangspunkt i det norske alfabetet er det noen begrensninger. Bokstaven I er til forveksling lik tallet 1. Bokstaven O er lik tallet 0 og Æ, Ø og Å kan minne om E, O og A, samt at bokstavene ikke er å finne på svært mange tastaturer. Andre lands alfabeter (gresk, arabisk, kinesisk, et cetera) er lite aktuelle da de fleste vil ha problemer med å kunne lese opp og/eller skrive disse. Symboler (for eksempel &, $, *, et cetera) kan vurderes men gir komplikasjoner sammenlignet med bokstaver da de er mindre tilgjengelige, mindre utbredt og kan skape forvirring i bruk.

Bruk av et sett bokstaver i tillegg til tall sees på som realistisk og behandles videre i alternativanalysen.

Andre egenskaper enn numre/bokstaver

Egenskaper knyttet til tid og styrke vil ikke kunne kommuniseres på en lett og entydig måte asynkront (papirskjema). Det er dessuten begrensninger knyttet til valg av teknologi, for eksempel vil de fleste av dagens tastaturer ikke kunne brukes for å registrere styrke på et tastetrykk.

Det vurderes ikke som realistisk å innføre dette og denne dimensjonen tas derfor ikke inn i alternativanalysen.

Biometri

Biometri er i noen grad i bruk som identifikator i samfunnet, da spesielt knyttet til autentisering. På en del PCer kan man bruke fingeravtrykk for å logge på, i noen få biler kan man starte motoren på denne måten. Det er også andre eksempler på autentisering ved hjelp av fingeravtrykk. Noen mobiltelefoner tillater bruk av ansiktsgjenkjennelse som alternativ til kode. Øyeskanning er også i noen grad tatt i bruk.

I sammenheng med valg av ny personidentifikator vurderes biometri som umodent. Biometri kan ha en del positive egenskaper, men neppe som alternativ til numerisk eller alfanumerisk identifikator. Se for øvrig Forstudierapporten til prosjektet "Modernisering av Folkeregisteret" (3) for andre vurderinger rundt biometri.

Samlet sett vurderes ikke biometri å være aktuelt nok til å bli videreført til alternativanalysen.

Informasjonsløs identifikator

Å fjerne informasjon om fødselsdato og kjønn vil gi noen ulemper da dette er opplysninger som i større og mindre grad er tatt i bruk av virksomheter som bruker fødselsnumre. Ett eksempel er at banker kan bruke fødselsnummer til å se at en person ikke kan ta opp lån fordi han/hun er yngre enn 18. En annen ulempe er at en informasjonsløs identifikator vil bli vanskeligere å huske for mange eiere.

Det kan også være fordeler ved å ta i bruk informasjonsløs identifikator da det kan argumenteres for et bedre personvern og at nummeret blir mer bestandig. For noen virksomheter er det usikkerhet knyttet til vitale opplysninger, som for eksempel registrering av innvandrere der fødselsdato er ukjent.

Samlet sett anses det som aktuelt å vurdere alternativer hvor antallet informasjonselementer reduseres, både en helt informasjonsløs identifikator eller hvor informasjon om kjønn men ikke fødselsdato tas bort. Dette går inn i alternativanalysen.

Antall kontrollsifre

Rapporten til Selmersenteret (vedlegg 1) behandler dette temaet og foreslår noen løsninger. Det vurderes som aktuelt å endre kontrollberegningen eller redusere antall kontrollsiffer for å oppnå økt kapasitet, noe som er videreført til alternativanalysen.

Sektorvis identifikator

Dette er en alternativ måte å organisere personinformasjon på, som noen vurderer bedre med hensyn til personvern. Sektorvis identifikator gjør det vanskeligere å sammenstille informasjon fra ulike virksomheter/sektorer og følgelig sette sammen flere opplysninger om enkeltpersoner.

Denne modellen avvises med bakgrunn i innspill fra viktige primærinteressenter (referansegruppen). Det er store fordeler knyttet til den norske og skandinaviske modellen med å ha en primærnøkkel for kommunikasjon og samhandling mellom virksomheter på tvers av sektorer. Et felles fødselsnummer bidrar til effektivisering av offentlig forvaltning og øker mulighetene for å utvikle digitale tjenester bl.a. annet basert på offentlige grunndata.

Konvertering

Dette er aktuelt i en situasjon hvor man endrer personidentifikatoren betraktelig og dette videreføres dermed til alternativanalysen.

Lengde

Lengde er en aktuell mulighetsdimensjon som tas videre i alternativanalysen.

Vedtaksdato ved tildeling av D-nummer

Dette er allerede tatt i bruk og forutsettes videreført ved behov.

Tiltak for å hindre massetildeling av D-nummer

Det vurderes som utenfor denne utredningens mandat å vurdere aktualiteten i dette, men muligheten nevnes.

[...]

Forutsetninger for den samfunnsøkonomiske analysen
Følgende forutsetninger er lagt til grunn for den samfunnsøkonomiske analysen:

[...]

9. For dette prosjektet er systematisk risiko gjenspeilet i kalkulasjonsrenten svært lav, tilnærmet lik null. Prosjektet er ikke følsomt for økonomiske konjunkturer eller makroøkonomiske forhold. En kalkulasjonsrente på 2,5 prosent er en risikofri rente. Det er vanlig å anvende en kalkulasjonsrente mellom 4 og 6 prosent for statlige prosjekter. Til dette prosjektet er det valgt en kalkulasjonsrente på 2,5 prosent fordi systematisk risiko er svært lav. Et mulig scenario er at ny teknologi medfører en helt ny løsning for personidentifikator, eksempelvis ved at biometri innføres uten at fødselsnummeret anvendes som algoritme. For å ta høyde for en slik risiko diskuteres effekten av andre diskonteringsrenter i sensitivitetsanalysen (kapittel 7.12).

[...]

Med bakgrunn i behovsanalysen, prosjektets mål og krav har vi identifisert følgende ikke prissatte effekter:
1. Ivareta et godt personvern
2. Brukervennlighet
3. Sannsynligheten for feilregistrering
4. Robusthet mot endringer av personopplysninger
5. Sameksistens med dagens fødselsnummer og andre brukte nummerserier

Ivareta et godt personvern

Behandling av personopplysning i Folkeregisteret er omfattet av personopplysningsloven, jfr. paragraf 3. Lovens formål er:

“å beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger”.

Videre heter det at:

“loven skal bidra til at personopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder behov for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på opplysningene.”

For å diskutere spørsmålet om personvern legger vi til grunn at fødselsnummeret er allment tilgjengelig og at det ikke er vanskelig å få kjennskap til andre personers fødselsnummer. Det er en utbredt misforståelse at fødselsnummeret er hemmelig, og at dette gir adgang til andre opplysninger. Fødselsnummeret alene er aldri et bevis for at vedkommende er den personen som man oppgir å være (autentisering), og er ikke en sikkerhetsmekanisme for å gi tilgang til opplysninger som er beskyttet. I praksis kan dette likevel skje. Da oppstår feil bruk med bakgrunn i feil rutiner. Dette er forhold som ligger utenfor analysens mandat, og er følgelig ikke gjenstand for vurdering.

Personvern kan være et tema i forhold til at man ved hjelp av personidentifikatoren knytter sammen og samkjører personopplysninger fra flere databaser. Til dette er det viktig å være klar over at fødselsnummeret som nevnt kun anvendes som identifikator og ikke for autentisering. Ved rett bruk skal man ikke få beskyttede opplysninger om personer ved kun å oppgi fødselsnummeret.

Hvem som bør ha tilgang til opplysninger i Folkeregisteret og hvilke opplysninger som registreres, er heller ikke tema i denne analysen17. Det er kun den informasjon som kommuniseres gjennom selve identifikatoren som er relevant i denne sammenhengen.

Identifikatoren gir informasjon om personers kjønn, alder og tilknytning til Norge18. For alder er det en vurderingssak hvorvidt informasjonen ikke bør spres til virksomheter og andre personer når fødselsnummeret oppgis. Personer har ulik grad av sensitivitet i forhold til å kommunisere alder. Det finnes sammenhenger hvor dette er uønsket for flere, samtidig som det ikke er et sterkt argument i Norge. Det kan være “lite kjekt” å oppgi alderen, men det er få argumenter for at alderen må holdes skjult som en nødvendighet, eller at konsekvensene er alvorlige.

For kjønn er problemstillingen mer kompleks. Det vises til interessentbaserte behov hvor det går fram at en voksende gruppe ikke identifiserer seg med tokjønnsmodellen, og kan oppleve det [forts. s.78]

17 Dette temaet er gjenstand for behandling i Forstudierapporten (3).
18 Det at man er tildelt et fødselsnummer innebærer normalt at man enten er født i Norge, født av norske foreldre eller har vært bosatt i landet i minimum 6 måneder, jfr kapittel 3.1.

Side 78:

ubehagelig at deres kjønn kommuniseres åpent gjennom fødselsnummeret (for utdyping se også vedlegg 8).

Vurdering av alternativene

Fødselsnummeret er offentlig kjent og registrert i en rekke sammenhenger. Det er først og fremst opplysningen om kjønn som en liten gruppe personer opplever som vanskelig å dele med andre. I tillegg kan det være et mindre ubehag for endel personer å oppgi egen alder.

De to informasjonsløse identifikatorene (Alternativ 3 og 4) gis positiv skår da det kan oppleves enklere å ha en alminnelig kjent personidentifikator om denne ikke inneholder informasjonselementer. Det kjønnsnøytrale alternativet 1b gis nesten like høy skår da informasjon om kjønn er fjernet. Alternativene 1a og 2 innebærer ingen endringer i forhold til nullalternativet.

Brukervennlig personidentifikator

For å vurdere om en personidentifikator er brukervennlig er tilnærmingen å se på virkningen for individer/personer. I denne sammenheng forstår vi sluttbrukere som personer i ulike roller som privatpersoner. Sluttbrukere kan for eksempel være kunder, klienter eller pasienter.

Sluttbrukerne har rettigheter, plikter eller andre interesser i forhold til offentlige og private virksomheter som benytter fødselsnummer. Figuren nedenfor er en oversikt over ulike roller til sluttbrukerne.

Brukervennlighet er vanskelig å definere. Det er et begrep som er basert på empiri i en populasjon med stadigskiftende digital kompetanse, og er vanskelig å måle. Vi definerer en brukervennlig identifikator som:

En personidentifikator som er lett å huske, og som gir riktig og effektiv identifikasjon.

Hvilke koder er vanskelig å huske

Forskere har undersøkt menneskers evne til å huske lange serier med tall. Denne forskningnen omfatter lengden på tallrekkefølger, evnen til å huske disse og evnen til å gjengi dem riktig. I tillegg til å huske hele tallrekkefølgen må vi passe på å taste dem inn helt riktig og i riktig rekkefølge (vedlegg 5 s. 10).

Dersom personinformasjon av typen fødselsdato er inkludert vil man kunne huske tegnstrenger av større lengde. Norsk forskning på korttidsminne viser at evnen til å gjengi en tallrekke korrekt faller raskt med tallrekkens lengde (11). 98 prosent husker fire tall korrekt, 52 prosent husker åtte tall korrekt, 19 prosent husker 10 tall korrekt og kun to prosent husker tolv tall korrekt (vedlegg 5).

Vi husker dårligere når vi blir eldre. I kritiske situasjoner under stress blir hukommelsen dårligere. Det samme gjelder for personer påvirket av alkohol, narkotika eller enkelte medikamenter.

Et annet brukerbehov er at personidentifikatoren er stabil over tid. Innbyggerne har forventninger om å ha det samme fødselsnummeret hele livet, og bruken er tilpasset denne forventningen.

At fødselsnummeret er enkelt å huske, gir entydig identifisering og er stabilt over tid er viktige behov fordi vi kan komme i tilspissede situasjoner, for eksempel når en er syk, skadet eller i sjokk. Da er det viktig at de som gir behandling får korrekt medisinsk informasjon slik at behandlingen blir best mulig19. Det samme gjelder for å informere pårørende.

[...]

Robusthet mot endringer av personopplysninger

[...]

Det er også mer tekniske, ikke kvantifiserbare begrunnelser for å ønske en robust identifikator med høy fleksibilitet. Nedenfor har vi listet opp ulike argumenter som primære interessenter har gitt utrykk for:

•  Identifikator uten informasjon er “god utviklingsskikk” innen systemutvikling.

•  Det gir mulighet for å tildele identifikator uten å kjenne de informasjonselementene som inngår i identifikatoren. For eksempel kan nyfødte barn eller til og med ufødte liv i mors mage få personidentifikator. Det siste får økt betydning ettersom behandling og medisinske inngrep i økt omfang blir gjennomført før fødsel.

•  Slik fødselsnummerets personkrets er definert i dag, må de som har et D-nummer og senere blir bosatt i Norge få utstedt et fødselsnummer. En informasjonsløs identifikator kan forenkle overgangen fra D-nummer til Fødselsnummer for personer med usikker fødselstidspunkt20.

•  Ut fra et sikkerhetsperspektiv er det vel også tryggere med en informasjonsløs identifikator. Et problem i dag er at fødselsnummeret blir "misbrukt" til en form for autentisering. En ny identifikator skal ikke kunne misbrukes til slike formål, bare framstå som et felles kundenummer som sikrer en stabil primærnøkkel og koblingsnøkkel i IT-løsninger. Mens personlige ID-kort, kombinert med registerinformasjon skal ivareta hensyn til autentisering og personvern.

•  Dersom det blir aktuelt med personregister på tvers av landegrensene en gang i framtiden, kan en informasjonsløs identifikator enklere kunne tilpasses slik bruk (dette temaet er behandlet i et eget vedlegg 5) Dette er her vurdert som en lite aktuell problemstilling.

•  Folkeregisteret er definert som nasjonal felleskomponent, dvs. et grunndataregister på linje med Enhetsregisteret og Matrikkelen. Grunndataregistrene bør framstå etter felles prinsipper. Både Enhetsregisteret og Matrikkelen har informasjonsløse identer med unntak av adresser (planlagt innført/under innføring).

20 En slik utvidelse kan skje uavhengig av alternativene i denne analysen, d.v.s. at også en informasjonsbærende personidentifikator kan inkludere dagens D-nummer populasjon. For personer med uklar identitet (fødselsdag) er det nødvendig å bestemme fødselsdag før tildeling av identifikator, og at denne ikke endres siden. Eventuelt må personen få nytt fødselsnummer

[...]

7.11 Vurdering av realopsjoner

[...]

Opsjonsverdien «vente og se»
Man kunne tenke seg at ved å utsette beslutningen så fikk man et bedre beslutningsgrunnlag som gav helt andre utfall. Det er flere situasjoner der dette kan tenkes:

•  Det kunne tenkes en situasjon der man ikke lenger har behov for en unik personidentifikator. Dette kan for eksempel skyldes helt ny bruk av biometri. Dette regnes som så usannsynlig at denne realopsjonen har minimal verdi og kan ikke anbefales ettersom risikoen for manglende kapasitet øker fremover.

               [....]

Rapport fra Dovre Group - Kvalitetssikring av beslutningsunderlag for konseptvalg (KS1)

Se også saken på regjeringen.no.