Høring - Forslag til ny lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy på veg

• Høringsbrev

  Vår ref.: 16/1716

  Høring av forslag til ny lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy på veg

  Vedlagt følger høringsnotat med utkast til ny lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy på vei. Formålet med denne loven er å legge til rette for utprøving av selvkjørende kjøretøy på vei, innenfor rammer som særlig ivaretar trafikksikkerhets- og personvernhensyn. Utprøvingen skal skje gradvis, særlig ut fra teknologiens modenhet og med formål om å avdekke hvilke effekter selvkjørende kjøretøy kan ha særlig for trafikksikkerhet, effektivitet i trafikkavviklingen, mobilitet og miljø.

  Departementet vil innledningsvis kommentere at regelverksarbeidet på et område som er i så hurtig og omfattende endring, hvor nytt regelverk raskt blir utdatert, har vært utfordrende. Regulering av et helt nytt område, innebærer at departementets behov for gode innspill fra høringsinstansene gjør seg sterkt gjeldende.

  Forslag til utfyllende forskrifter vil sendes på en egen høring senere.

  Vi ber om eventuelle merknader til forslaget senest 1. mars 2017. 

  Høringssvar sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringssvar (under "Send inn høringssvar" på denne siden). Unntaksvis kan høringssvar sendes Samferdselsdepartementet, fortrinnsvis på e-post til postmottak@sd.dep.no.

  Vi ber høringsinstansene vurdere om høringsnotatet bør forelegges underliggende organer eller andre som ikke er oppført på høringslisten.

  Med hilsen

  
  Anne Berit Stavseth (e.f.)
  underdirektør

  Irene Norsted
  rådgiver

• Høringsnotat

  Høring av forslag til lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy på veg (PDF)

Utdrag:

Innledning – forslagets hovedinnhold

Samferdselsdepartementet sender med dette på høring forslag til lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy på veg.
Utvikling av ny teknologi i transportsektoren, blant annet på kjøretøyområdet, har skjedd i et svært hurtig tempo de siste årene. Denne utviklingen fører med seg en rekke positive effekter. Utvikling og sammenkobling av stadig flere og bedre førerstøttesystemer bidrar allerede til økt trafikksikkerhet. Videre utvikling forventes å påvirke ulykkesutviklingen i positiv retning, da et betydelig antall alvorlige trafikkulykker i større eller mindre grad skyldes førerfeil. Ny teknologi har også potensiale til å bidra til økt effektivisering i trafikkavviklingen og til forenkling og økt mobilitet. Formålet med forslaget er å legge til rette for utprøving av selvkjørende kjøretøy på veg, innenfor rammer som særlig ivaretar trafikksikkerhets- og personvernhensyn.

Utvikling og sammenkobling av førerstøttesystemer, vil på sikt gjøre det mulig for føreren å fri seg helt fra føreroppgavene. Kjøretøyet må da være i stand til å håndtere enhver situasjon som kan oppstå i trafikken. Mellom ytterpunktene som helt manuelle kjøretøy og fullstendig selvkjørende kjøretøy representerer, finnes det et bredt spekter av ulike automatiseringsnivåer. En vanlig inndeling er den som er utviklet av SAE (Society of Automotive Engineers), hvor kjøretøyene kategoriseres i nivåer fra 0 til 5, hvor 0 er ingen og 5 er full automatisering. Se mer om dette under punkt 3.

For å kunne realisere de positive effektene i samsvar med denne teknologiens potensiale, er hensiktsmessig regulering og utprøving av systemene, helt avgjørende. I dagens lovverk er særlig føreransvaret til hinder for utprøving på veg og i ordinære trafikkmiljøer, og dermed også begrensende for videre utvikling. En fullstendig gjennomgang av vegtrafikklovgivningen med sikte på tilrettelegging i denne for både selvkjørende og tradisjonelle kjøretøy, vil bli nødvendig på noe lenger sikt. For å innhente bedre og mer erfaringsmateriale vil det imidlertid være hensiktsmessig i første omgang å regulere særskilt for utprøving i forkant av en slik omfattende gjennomgang.

Departementet foreslår en egen lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy på veg. Loven vil gi rammebestemmelser for hvordan slik utprøving skal foregå og regler om behandling av personopplysninger i forbindelse med slik utprøving. Det er i arbeidet sett hen til forslaget som ble presentert i SOU 2016:28 "Vägen till självkörande fördon".

Det foreslås at de som ønsker å gjennomføre utprøving med selvkjørende kjøretøy, må søke myndighetene om tillatelse. Hvilken myndighet som skal behandle søknadene vil fremgå av forskrift, som sendes på høring senere. Myndigheten vurderer om tillatelse skal gis, om og i hvilken grad det skal gis unntak fra vegtrafikklovens alminnelige bestemmelser og på hvilke vilkår. Tillatelsen kan begrenses til å gjelde et konkret kjøretøy eller en kjøretøygruppe. Den kan begrenses i tid, til et bestemt geografisk område eller til en bestemt vegstrekning. Hensyn som trafikksikkerhet, fremkommelighet, miljø, datasikkerhet og personvern, vil bli tillagt avgjørende betydning under søknadsbehandlingen.

Utprøving av selvkjørende kjøretøy reiser personvernutfordringer. Kjøretøyene er utstyrt med kameraer og sensorer som registrerer og lagrer opplysninger om kjøremønster og om kjøringen for øvrig. Det er viktig at det sikres tilfredsstillende behandling av slik informasjon, og dette forholdet reguleres derfor i egne bestemmelser i lovforslaget. Det foreslås at loven om utprøving skal gjelde i stedet for personopplysningsloven ved gjennomføring av forsøk med selvkjørende kjøretøy på veg.

I forslaget legges det opp til at en konkret person må stå som ansvarlig for utprøvingen. Om og hvor et eventuelt etterfølgende ansvar (for eksempel straffeansvar) skal plasseres ved en eventuell hendelse, må likevel vurderes ut fra hendelsen som helhet.

I forslag til ny lov vil departementet også regulere løyveplikt for transportører i henhold til yrkestransportloven, samt åpne for at det kan gjøres unntak fra løyveplikten ved bruk av selvkjørende kjøretøy.

Det foreslås også hjemmel for departementet til å gi forskrifter blant annet om tillatelse og vilkår for å gjennomføre utprøving, om krav til den som har ansvaret for utprøvingen, om tilsyn, herunder tilsynsmyndighet, om informasjonssikkerhet og om gebyr.Forslag til forskrift gitt i medhold av denne loven vil sendes på høring senere.

Tilrettelegging for automatisering av transportsektoren som helhet skjer på flere plan, hvorav regelverksutforming bare er ett av dem. Denne høringen gjelder kun regelverksarbeidet, og er videre begrenset til selvkjørende kjøretøy på veg. Begrepene "kjøretøy" og "veg" skal forstås på samme måte som i vegtrafikkloven. Dette innebærer at automatisering av skinnegående transportmidler og transportmidler på vann, ikke omfattes av forslaget.

2 Bakgrunnen for forslaget

2.1 Innledning

Den raske teknologiske utviklingen kan innebære mange fordeler for transportsektoren. Ny teknologi antas å kunne bidra til færre og mindre alvorlige ulykker, effektivisering, bedre arealutnyttelse, forenkling og økt mobilitet. Det vil i forbindelse med tilretteleggingen for stadig større grad av automatisering, være avgjørende å sikre grunnleggende hensyn til trafikksikkerhet, fremkommelighet, miljø, personvern og datasikkerhet.

Regelverksutforming er særlig utfordrende på et område som er i så hurtig og omfattende endring, og hvor selv nytt regelverk raskt blir utdatert. Vi ser svært ulike tilnærmingsmåter og teknologiske løsninger i autonome kjøretøy. Det er derfor viktig at regelverket gjøres robust og tilpasningsdyktig, og at det legger til rette for videre utvikling. Utprøving er nødvendig for å kunne analysere hvordan teknikken samspiller med føreren, passasjerene, infrastrukturen og andre trafikanter. Begrensninger i teknologien eller infrastrukturen kan slik avdekkes og utbedres.

Ut fra hva vi vet nå, herunder med erfaringene fra andre land, kan det likevel gis noen antydninger om typer av utprøving som vil kunne være mest aktuelt i den første fasen av utprøving. Det vil for eksempel kunne være aktuelt med videreutvikling av forsøk med småbusser konstruert uten tradisjonell førerplass, og utover de rammene som har vært for eksisterende demonstrasjoner,allerede gjennomføres, jf. nærmere omtale i punkt 4.2.6.

Tilsvarende typer selvkjørende kjøretøy kan være aktuelle også for godstransport. Som i enkelte andre land vil det også kunne være aktuelt med forsøk med såkalt "platooning", dvs hvor flere lastebiler er koblet tett sammen etter hverandre og blir ført av den første i rekken. Det vil også kunne være aktuelt med forsøk med bruk av personbiler konstruert med tradisjonell førerplass, men som har selvkjørende teknologi som ønskes testet utenfor rammene av eksisterende lovgivning, eksempelvis ved selvkjøring på motorveg og ved parkering uten fører i bilen.

[...]

5.6 Personvern

Selvkjørende kjøretøy på høyere nivåer både innhenter og lagrer en rekke opplysninger. I tillegg til at mange av kjøretøyene er avhengig av kameraer og sensorer for å lese trafikken og avdekke hindringer i vegbanen, har de systemer som lagrer opplysninger om kjøremønster, fart, osv. I den grad disse opplysningene kan knyttes til enkeltpersoner, er de å regne som personopplysninger etter personopplysningsloven. Hvem som eier disse opplysningene, hvem som kan benytte seg av dem og hvem som har ansvar for å sikre at de ikke spres, er sentrale spørsmål. I arbeidet med lov om utprøving har departementet også sett hen til andre personvernutfordringer som oppstår særlig i forbindelse med utprøving, for eksempel kamerabruk. De mer permanente personvernmessige utfordringene må vurderes nærmere senere.

For å kunne møte peronvernutfordringene på kort sikt foreslås det at utprøvingsloven går foran personopplysningsloven, og at det gis nærmere bestemmelser om behandling av opplysninger innhentet i forbindelse med utprøving, jf. omtalen til lovforslaget kapittel 3.

5.7 Datasikkerhet

Blant de mange utfordringene som kan knyttes til denne type ny teknologi, står også datasikkerhet sentralt. Det er avgjørende at det treffes tilstrekkelige tiltak for å forhindre at systemene i de oppkoblede kjøretøyene kan "hackes", og at utenforstående kan overta kontrollen over kjøretøyet, eller få uberettiget tilgang til informasjon. Under utprøving må det primært være den som har fått tillatelse, sammen med teknologiutvikleren, som har ansvar for å sikre dette. Det forventes at det også vil være i disse aktørenes egeninteresse å sørge for høy grad av datasikkerhet, og at de derfor vil legge betydelige ressurser i å utvikle trygge systemer, som er godt rustet mot dataangrep.

Departementet foreslår en bestemmelse i loven om at den som i forbindelse med utprøving innhenter informasjon, skal sørge for tilfredsstillende tiltak for å beskytte materialet, jf. omtale av lovforslaget § 17.

[...]

6 Nærmere om lovforslaget

6.1 Formål – § 1

Formålet med denne loven er å legge til rette for utprøving av selvkjørende kjøretøy på veg, innenfor rammer som særlig ivaretar trafikksikkerhets- og personvernhensyn. Utprøvingen skal skje gradvis, særlig ut fra teknologiens modenhet og med formål om å avdekke hvilke effekter selvkjørende kjøretøy kan ha for trafikksikkerhet, effektivitet i trafikkavviklingen, mobilitet og miljø.

Loven må være vid nok til at den teknologiske utviklingen ikke hemmes, men også vid nok til at det i forskrifter og i de enkelte tillatelsene, kan stilles vilkår og krav for å sikre tilstrekkelige ivaretakelse av trafikksikkerhets- og personvernhensyn.

[...]

6.2.3 Personopplysningsloven

Utprøving med selvkjørende kjøretøy reiser en rekke spørsmål knyttet til personvern, da det i forbindelse med slik kjøring er nødvendig å innhente, og i mange tilfeller lagre, opplysninger for flere formål.

For det første er de fleste kjøretøyene avhengig av kameraer og sensorer for å kunne fungere i trafikken. Kantlinjer og skilting må kunne leses, hindringer i vegbanen må avdekkes osv.

For det andre er det behov for opplysninger om den konkrete kjøringen dersom det oppstår en ulykke. I slike tilfeller vil informasjonen ha betydning for hvor ansvaret skal plasseres og for skyldspørsmålet.

For det tredje må opplysninger innhentes og lagres for å kunne oppnå formålet med utprøvingen: å hente ut erfaringsmateriale til bruk for videre tilnærming til temaet.

For å kunne prøve ut disse kjøretøyene, og innhente og utnytte relevant informasjon for disse legitime formålene, foreslås det en bestemmelse om at denne loven skal gjelde foran personopplysningsloven med forskrifter. Det redegjøres nærmere under punkt 6.11 til 6.18 for de reglene som skal ivareta personvernhensynene. Den som har fått tillatelse vil ha ansvaret for å sikre at informasjon innhentes og lagres i tråd med loven. Det forutsettes at det gis nærmere regler om dette i forskrift.

Departementet foreslår derfor en bestemmelse om at lov om prøveordning skal gjelde foran reglene i personopplysningsloven. En tilsvarende bestemmelse finnes også i det svenske forslaget.

[...]

6.9 Informasjonstilgang - § 9
Behovet for informasjon om kjøringen under utprøving knytter seg til flere formål, og oppstår blant annet i forbindelse med eventuelle erstatnings- eller straffesaker. I likhet med det svenske forslaget foreslås det at informasjonen fra kjøretøyets sensorer, skal lagres i to år. Fordi denne bestemmelsen bare gjelder informasjon fra kjøretøyets sensorer, anses ikke personvernhensyn å være til hinder for denne forholdsvis lange lagringstiden.

[...]

6.12 Adgang til å innhente og lagre lyd- og bildeopptak – § 12

6.12.1 Innledning

Bildeopptak kan være nødvendig for at kjøretøyet skal kunne lese omgivelsene, for eksempel trafikkskilt, vegens utforming og oppdage hindringer i vegbanen. Lagring av slike opptak, og av lydopptak, er nyttig for å kunne skaffe viktig erfaringsmateriale blant annet for videreutvikling av systemene.

6.12.2 Utenfor kjøretøy og i kjøretøy hvor almennheten har tilgang

Samtykke til innhenting og lagring av lyd- og bildemateriale vil i mange tilfeller være hensiktsmessig, mens det i andre tilfeller kan være unødig krevende, og noen ganger også umulig. For eksempel der det filmes utenfor kjøretøyet for å avdekke hindringer i vegbanen og for å skaffe erfaringsmateriale knyttet til kjøretøyets samspill med andre trafikanter, vil det være umulig om alle som kan fanges opp av kameraene på alminnlig veg, må samtykke på forhånd. Videre kan det under utprøving med selvkjørende busser, være utfordrende om hver enkelt passasjer som går på bussen skal gi et eksplisitt samtykke til at det skal gjøres bildeopptak fra turen. Det kan også nevnes at det i dag er vanlig med kamaer på alminnelige busser, uten at dette har blitt ansett som problematisk.

Det foreslås at det skal kunne gjøres bildeopptak som er relevante for formålet utenfor kjøretøyet og i kjøretøy hvor allmennheten har tilgang (feks busser, hvor det ikke er inngått noen individuell forhåndsavtale), med kameraer oppsatt på eller i kjøretøyet, uten samtykke fra de som befinner seg i eller på utsiden av kjøretøyet. Jf. imidlertid omtalen av § 16 om plikt til å avidentifisere materialet.

Se nærmere under punkt 6.12.3 om kravet til at opptakene må være relevante for formålet.

Det må i mange tilfeller anses mer inngripende med lydopptak enn med rene bildeopptak, og som nevnt kan det være utfordrende å innehente samtykke fra den enkelte i disse tilfellene. Det er neppe ønskelig at private samtaler skal innhentes og lagres, selv om det stilles krav til sikring av informasjon, sletting og settes begrensninger for hva opptaket kan brukes til. Det antas også at behovet for lydopptak er mindre enn behovet for bildeopptak. Departementet foreslår ikke å åpne for lydopptak utenfor kjøretøyet, eller i kjøretøy hvor en vid og ubestemt krets av personer har tilgang.

6.12.3 I kjøretøy hvor allmennheten ikke har tilgang

I kjøretøy hvor almennheten ikke har tilgang, feks hvor de som befinner seg i kjøretøyet har en mer definert og individuell forhåndsavtale om å delta i utprøvingen, bør det være uproblematisk å innhente samtykke. Personene vil i slike tilfeller være alene, eller bare sammen med personer som i henhold til forhåndsavtalen skal befinne seg i kjøretøyet. Et særlig spørsmål knytter seg til i hvilken form samtykke bør gis. Det er klart at et skriftlig samtykke bedre vil sikre at den det gjelder setter seg inn i hva samtykket innebærer og at samtykket da vil være noe mer gjennomtenkt. Departementet foreslår at det i slike tilfeller må gis skriftlig samtykke. "Skriftlig" trenger ikke å innebære en underskrift, men det må finnes noe skrevet materiale som sikrer etterprøvbarheten.

Fordi det i disse tilfellene vil være enklere å innhente skriftlig samtykke, samt at personene i kjøretøyet har gjort et bevisst valg om å delta i utprøvingen, bør det også kunne tillates lydopptak i kjøretøyet. Det må imidlertid alltid innhentes skriftig samtykke før det gjøres lydopptak i kjøretøyet.

På innsiden av kjøretøy hvor allmennheten ikke har tilgang, foreslås det at det skal kunne gjøres bilde- og lydopptak som er relevante for formålet, dersom den eller de som befinner seg i kjøretøyet har samtykket skriftlig til dette.

Med kravet om at innhentingen og bilde- og lydmateriale skal være relevant for formålet, menes å lovfeste prinsippet om nødvendighet. Av hensyn til personvernet må kameraene stilles inn på en slik måte at de bare gjør opptak av det som strengt tatt er nødvendig for å oppnå formålet med behandlingen. Dette kan for eksempel gjøres ved å justere kameravinkler. I tidlige faser av prosjektet hvor kjøringen skjer med fører, vil for eksempel hvordan førerens øyne flyttes, kunne si noe om førerens reaksjoner på trafikken og dermed være relevante. Videre vil innstilling av kamera som får med førerens øyne, kunne være relevant ved utprøving av førerstøttesystemer som gir signal hvor føreren oppfattes som trett. Det kan for eksempel være mindre relevant å innhente bildemateriale knyttet til hva den eller de som sitter i baksetet foretar seg.

Risikoen for at informasjonen kan komme på avveie, reduseres ved at det foreslås krav til tiltak for å sikre informasjonen, til makulering av materialet, samt begrensninger knyttet til hva materialet kan brukes til.

Nærmere vurderinger av behov for tiltak for å sikre personvernet, vil også gjøres i forbindelse med forskriftsarbeidet.

6.13 Opplysningsplikt – § 13

Det foreslås at det skal opplyses om bilde- og lydopptak i kjøretøyet gjennom skilting eller på annen hensiktsmessig måte. Det foreslås at det også skal opplyses om hvem som har ansvaret for bilde- og lydopptakene, dersom dette ikke fremgår av forholdene på stedet. Dette bør gjelde i kjøretøy hvor allmennheten har tilgang (for eksempel buss i rute), men også i kjøretøy hvor allmennheten ikke har tilgang, selv om det da er innhentet skriftlig samtykke på forhånd i henhold til § 12.

6.14 Viderebehandling av opplysninger – § 14

Med vide rammer for innhenting av bilde- og lydmateriale, er det viktig med en klar begrensning for hva slikt materiale kan benyttes til. Det foreslås at den som filmer, tar opp lyd eller avlytter, bare får behandle bilde- og lydmaterialet til forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til selvkjørende kjøretøy. Dette antas å dekke det behovet den som har fått tillatelse har for å kunne hente ut erfaring, for eksempel for videreutvikling av produktet.

6.15 Tilgang til materialet – § 15

Andre, for eksempel myndighetene, vil også kunne ha behov for informasjon fra opptakene. For å sikre at det ikke gis tilgang for andre formål enn opptakene er innhentet for, foreslås det en bestemmelse om at tilgang til bilde- og lydmateriale innhentet under utprøving etter denne loven, bare kan gis i forbindelse med gjennomføring av tilsyn, samt forskning og utviklingsarbeid knyttet til selvkjørende kjøretøy. Det antas at det i straffe- og forsikringssaker vil være tilstrekkelig med den informasjonen som lagres på annen måte, men departementet ber særlig om høringsinstansenes syn på dette.

6.16 Avidentifisering – § 16

Det gis altså adgang til å kunne gjøre bildeopptak utenfor kjøretøyet uten samtykke fra de som befinner seg der. For å unngå at denne adgangen krenker personvernet, foreslås det at bildematerialet skal avidentifiseres før det lagres. Med avidentifisering menes at det ikke skal være mulig å gjenkjenne personer i opptakene. Det skal heller ikke være mulig se kjennemerket på andre kjøretøy. Der materialet avidentifiseres slik at det ikke lenger kan knyttes til en enkeltperson, vil ikke lenger opplysningen regnes som "personopplysning" i henhold til definisjonen i personopplysningsloven. Kravet om avidentifisering gjelder ikke dersom det er innhentet samtykke til å lagre identifiserbart materiale fra den som avbildes.

6.17 Sikkerhet – § 17

Det foreslås at den som gjør bilde og/eller lydopptak, skal vedta egnede og tilfredsstillende tekniske og organisatoriske tiltak for å beskytte bilde- og lydmateriale fra uautorisert innsyn. Tiltakene skal ha et sikkerhetsnivå som er egnet sett hen til de tekniske muligheter som finnes, kostnadene for å gjennomføre tiltakene og den risikoen som finnes med behandling av materialet. Opptakene må beskyttes på en slik måte at sikkerheten blir tilfredsstillende ivaretatt. Det skal treffes tiltak mot uautorisert innsyn i opptakene. Forsøk på uautorisert innsyn skal registreres.
Nærmere regler om sikring av informasjon bør gis i forskrift.

6.18 Lagring av materiale - § 18

For å redusere muligheten for at lyd- og bildemateriale kommer på avveie, eller at det utnyttes til andre formål enn de som følger av loven, må det i lovteksten stilles krav om sletting. Hvor lenge det er behov for å oppbevare materiale vil variere, og det foreslås derfor at bilde- og lydmateriale som er tatt opp fra et selvkjørende kjøretøy, ikke kan lagres for lengere tid enn det som er nødvendig med hensyn til formålet med innhentingen av materialet. Bilde- og lydmateriale skal deretter makuleres. Konkrete tidsbegrensninger kan settes i forskrift eller i tillatelsen.

6.19 Tilsyn – § 19

For å sikre at kravene i lover, forskrifter og i tillatelsen overholdes, er det nødvendig med tilsyn. Den eller de myndighetene som velges til denne oppgaven, skal gjennom tilsyn kontrollere at denne loven med forskrifter følges.
Hvem som skal være tilsynsmyndighet bør fastsettes i forskrift, jf. punkt 6.26. Datatilsynet kan være et aktuelt alternativ for tilsyn knyttet til personvernbestemmelsene, og Statens vegvesen for øvrige deler av regelverket. Dette må vurderes nærmere i dialog med berørte aktører, i forbindelse med forskriftsarbeidet.

[...]

6.23 Bestemmelser om straff – § 23

Som nevnt i punkt 6.2, gjelder vegtrafikkloven og yrkestransportloven med mindre det er gjort unntak. Dette innebærer at straffebestemmelsene i disse lovene kommer til anvendelse ved overtredelse av bestemmelser det ikke er gjort unntak fra i tillatelsen.

Første ledd omhandler ulovlig utprøving, det vil si kjøring med selvkjørende kjøretøy som faller innenfor lovens virkeområde, men hvor det ikke er søkt om og gitt tillatelse. Slik utprøving kan straffes som etter vegtrafikkloven § 31. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er at det er behov for et eget straffebud for søknadspliktig utprøving hvor det ikke er gitt tillatelse, da slik utprøving ikke nødvendigvis vil rammes av vegtrafikklovens straffebestemmelser. Henvisningen til vegtrafikkloven, innebærer at skyldkrav og strafferamme i denne, kommer til anvendelse, uavhengig av om handlingen ville vært straffbar etter vegtrafikkloven.

I andre ledd foreslås en hjemmel for å straffe den som forsettlig eller uaktsomt overtrer vilkår eller regler gitt i eller i medhold av denne loven. Strafferammen foreslås som i vegtrafikkloven satt til bøter eller fengsel i inntil ett år. Som nevnt vil vegtrafikkloven og yrkestransportloven gjelde med mindre det er gjort unntak etter § 2. Det foreslås derfor at denne bestemmelsen bare kommer til anvendelse der forholdet ikke kan straffes etter annet regelverk, som for eksempel vegtrafikkloven, yrkestransportloven eller straffeloven.

Det er viktig at den som gis utvidet rett til å håndtere personopplysninger, er seg sitt ansvar bevisst, og sikrer at opplysningene behandles i samsvar med loven. Det foreslås derfor at den som overtrer bestemmelsene i kapittel 3 om behandling av personopplysninger, kan straffes tilsvarende som etter personopplysningsloven § 48. Vi ber særlig om høringsinstansenes tilbakemelding på om dette dekker behovet for sanksjonering av denne type overtredelser.

6.24 Erstatning for krenkelser av den personlige integritet – § 24

Det foreslås at den som er ansvarlig for utprøving etter denne loven, skal gi erstatning for skade og krenkelser av den personlige integritet, forårsaket ved innhenting og lagring av personopplysninger i strid med loven. Videre foreslås at erstatningsansvaret kan lempes dersom den ansvarlige kan dokumentere at overtredelsen ikke skyldtes forhold hos vedkommende.

6.25 Taushetsplikt – § 25
En vid adgang til å behandle en rekke personopplysninger, bør kombineres med en lovfestet plikt til å beskytte opplysningene. Av hensyn til personvern, foreslås det at også private aktører som ved utprøving får tilgang til informasjon om noens personlige forhold, pålegges samme taushetsplikt som offentlige tjenestemenn har etter forvaltningsloven. Dette innebærer en plikt til å hindre at andre får adgang eller kjennskap til denne informasjonen.

[...]

Se også saken på regjeringen.no.