Høring - Forslag til endringer i lov og forskrift om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester

15/12/2015 Status: På høring Høringsfrist: 15.03.2016

  • Høringsbrev

    Vår ref.: 15/3669-

    Kulturdepartementet sender med dette på høring forlag til endringer i lov og forskrift om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester.

    Bruk den digitale løsningen for høringsuttalelser ved å klikke på ”Send inn høringssvar”. Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og vil bli publisert på våre nettsider.

    Høringen er åpen også for andre enn dem som står på høringslisten.

    Høringsfristen er 15. mars 2016.

     

    Med hilsen                                                                        

    Øyvind Christensen (e.f.)
    avdelingsdirektør

     

    Harald Høiby
    seniorrådgiver

  • Høringsnotat

Utdrag:

Høringsnotat - forslag til endringer i lov og forskrift om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester

1. INNLEDNING
Kulturdepartementet legger med dette frem forslag til endringer i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (kringkastingsloven) og forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (kringkastingsforskriften). Høringsnotatet inneholder flere forslag til endringer av kringkastingsregelverkets bestemmelser om reklame og sponsing. Formålet er å bedre konkurranseevnen og finansieringsmulighetene til norske kringkastere.

I Meld. St. 38 (2014-2015) Open og opplyst ble det varslet at departementet vil revidere kringkastingsloven. Departementet vil gjennomføre den varslede revisjonen i to deler. Del én – som er tema for denne høringen – omfatter forslag til oppmykning av kringkastingslovens bestemmelser om reklame og sponsing. Del to vil omfatte forslag til en ny kringkastingslov og forskrift. Formålet med del to vil være å legge til rette for et mer oversiktlig og mer moderne regelverk.

2. OVERSIKT OVER FORSLAGENE I HØRINGSNOTATET

Høringsnotatet inneholder følgende forslag til endringer av regelverket for reklame og sponsing:

- Adgang til å ta i bruk av nye reklameteknikker (s. 3 - 7)
- Oppheving av bestemmelsen om at reklame ikke kan overstige 15 pst. av kringkasterens daglige sendetid (s. 7 - 9)
- Mindre detaljerte reklameavbruddsregler (s. 9 - 12)
- Åpning for identifikasjon av sponsor i programmer, enkeltinnslag i programmer og programtrailere (s. 13 - 16)
- Oppheving av kringkastingsloven § 3-5 (s. 16 - 18)

3. NÆRMERE OM BAKGRUNNEN FOR FORSLAGET

3.1 Konkurranse fra fjernsynskanaler som sender fra utlandet

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/13/EU om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet) ble vedtatt i 2007 og er gjennomført i norsk rett i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften.1 Direktivet har som hovedformål å legge til rette for fri formidling av audiovisuelle medietjenester over landegrensene og styrke konkurranseevnen til europeisk audiovisuell sektor.

Direktivet inneholder to grunnleggende prinsipper:
- Senderlandsprinsippet: innebærer at audiovisuelle medietjenester kun kan være underlagt jurisdiksjonen i det landet de er etablert.2
- Prinsippet om fri videreformidling: innebærer at et EØS-land (mottakerland) i utgangspunktet ikke kan hindre videresending av fjernsynskanaler fra tilbydere etablert i et annet EØS-land (senderland).3

Senderlandsprinsippet og prinsippet om fri formidling innebærer at Norge i utgangspunktet ikke kan hindre sendinger fra fjernsynskanaler og audiovisuelle bestillingstjenester som har etablert seg i et annet EØS-land med lempeligere regler, og som retter sendingene sine mot Norge (dvs. tilpasser sendingene sine til et norsk publikum).4 Dette gjelder bl.a. TV-kanalene TV 3, Viasat 4, MAX, FEM, og VOX, som alle er etablert i Storbritannia. Disse kanalene er underlagt britisk kringkastingsregulering samtidig som de konkurrerer i det samme annonsemarkedet som norske fjernsynskanaler. Dette gir de nevnte kanalene en konkurransefordel fordi det britisk kringkastingsregelverket i overveiende grad er mer liberalt enn det norske. Departementet legger derfor til grunn at en forenkling av kringkastingsregelverket vil bidra til å styrke norske kringkasteres konkurranseevne, og dermed opprettholde et mangfold av norske TV-kanaler.

3.2 Utfordringer for eksisterende forretningsmodeller

Reklame kan virke forstyrrende for seeropplevelsen. Kringkastingsloven inneholder derfor en rekke bestemmelser som begrenser omfanget av reklame og andre kommersielle budskap i audiovisuelle medietjenester. Samtidig er reklame er en hovedinntektskilde for kringkastere og en nødvendig forutsetning for produksjon av tv-innhold og et mangfoldig medietilbud.

Reklameinntekter er sårbare for konjektursvingninger og kan medføre inntektstap i økonomiske nedgangstider. Reklamefinansiering påvirkes av endringene i mediemarkedet. Endringer i teknologi og brukervaner innebærer at publikum i økende grad henter innholdet sitt fra ulike skjermer og at innholdet konsumeres når publikum selv ønsker det.

1 Prop.9 L (2012-2013) Endringer i kringkastingsloven, åndsverkloven og film- og videogramlova (gjennomføring av direktiv 2010/13/EU om audiovisuelle medietjenester mv.)
2 Jf. AMT-direktivets fortale pkt. (34)
3 Jf. AMT-direktivet art. 3 nr. 1.
4 Prinsippene er likevel ikke til hinder for at mottakerlandet kontakter senderlandet og samarbeider for å få på plass en gjensidig tilfredsstillende løsning iht. en såkalt konsultasjonsprosedyre. AMT-direktivet inneholder videre et unntak fra senderlandsprinsippet og prinsippet om fri videreformidling i form av en omgåelsesprosedyre som gir anledning til å gjennomføre nasjonale tiltak, jf. AMT-direktivet art. 4 nr. 2-5.

Teknologiutviklingen innebærer bl.a. at publikum enkelt kan spole over reklame eller konsumere tv-innhold i reklamefrie strømmetjenester som Netflix og HBO.

Endringene i mediemarkedet innebærer at kringkasterne i noe økt grad må hente inntekter i form av brukerbetaling. Også brukerbetaling som forretningsmodell kan være utfordrende. For det første er mye audiovisuelt innhold på internett gratis tilgjengelig. For det andre møter kringkastere sterk konkurranse fra globale aktører, bl.a. Netflix og HBO som utelukkende baserer seg på brukerbetaling.

Globale aktører som Netflix har bidratt til å endre måten audiovisuelt innhold distribueres og konsumeres. De globale aktørene har fått en stor gjennomslagskraft i det norske markedet. Ifølge anslag har hver fjerde husstand et Netflix-abonnement. Endringene i mediemarkedet innebærer at seerne har kontinuerlig tilgang til innhold fra hele verden. Dette betyr at norske kringkastere ikke lenger kun konkurrerer med hverandre, norske kringkastere konkurrer med aktører fra hele verden. Som en følge av disse utviklingstendensene er det en risiko for at norsk innhold mister oppslutning. Det er derfor grunn til å sørge for gode rammevilkår som kan bidra til å opprettholde et mangfold av norske kringkastere i fremtiden.

Se også høringen på regjeringen.no.