Høring - forslag til endring i forskrift om unntak fra konkurranseloven § 10 ved omsetning av bøker

26/10/2016 Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) foreslår kun endring i forskriftens varighet, nærmere bestemt § 11 siste delsetning. NFD foreslår at forskriftens varighet settes til 31. desember 2018. Foruten endringen i forskriftens varighet foreslår departementet ikke endringer.

Status: På høring

Høringsfrist: 02.12.2016

 

Utdrag fra vedlegg 1, om e-bøker:

  • Vedlegg 1 til Oppsummering av erfaringene med Bokavtalen inngått 1.1.2015
    Det digitale bok-Norge
    10.02.16
  • Oppsummering
  • Det er en jevn, men langsom økning i lesningen av e-bøker.
  • E-bøker på norsk vinner markedsandeler, men ved seneste måling er lesing på fremmedspråk fortsatt større.
  • De fleste e-boklesere leser også papirbøker.
  • I underkant av halvparten av e-bokleserne kjøpte den siste e-boka de leste.
  • Nesten 9.500 titler fra 110 ulike forlag er tilgjengelig, og bøkene kan kjøpes i mer enn ti nettbokhandlere, to strømmetjenester og en rekke bokapplikasjoner.
  • Bibliotekene har tilgang til 4.300 titler og får tilgang til flere på forespørsel. Utlån av e-bøker er klart høyere enn salg av e-bøker.
  • I bokylla.no er mer enn 200.000 titler tilgjengelige.
  • Omsetningen av e-bøker økte med vel 30 % i 2015.
  • E-bøkene prises i snitt 44 % lavere enn papirboka. Men mva-påslaget innebærer at forbrukeren bare får en prisreduksjon på 30 %.
  • Det er en økning i salg og strømming av lydbøker.
  • Internasjonal oversikt viser en stagnasjon i e-boksalget i det engelskspråklige markedet, og en vekst i andre land (som i Norge).

Lesing av e-bøker – omfang, demografisk profil

a- E-bøker generelt

Andelen av befolkningen som leser bøker er stabil1, men det er en nedgang i antall leste bøker totalt. Dette gjelder alle formater.
Det er en jevn, men langsom økning i andelen av befolkningen som leser e-bøker: Ifølge en undersøkelse gjennomført av Forbrukerrådet2 har to av ti nordmenn nå lest en e-bok det siste året3. Menn leser flere e-bøker i snitt enn kvinner, og det er flest e-boklesere i aldersgruppene under 40 år. Men det er i aldersgruppen 40 til 59 år vi finner de mest ivrige e-bokleserne. Disse leser over tre e-bøker mer i snitt per år enn den yngste aldersgruppen.

1 I undersøkelsen Norsk Mediebarometer 2014 (SSB) oppgir 26 % av de spurte at de leser bøker (inkludert e-bøker) «en gjennomsnittsdag», og 44 % oppgir at de leser bøker på fritiden i løpet av en uke. Disse tallene har holdt seg relativt stabile de siste årene. I leserundersøkelsen 2014 oppga 93 % av de spurte at de har lest en eller flere bøker i løpet av 2013 (nye tall vil foreligge våren 2016). Også Deloittes medieundersøkelse 2015 konkluderer med at andelen forbrukere som leser bøker er stabil.
2 Forbrukerrådet 2015: «Har vi det e-bokmarkedet vi kan forvente?» Rapport om det norske e-bokmarkedet, mai 2015
3 Dette tallet er høyere enn i andre undersøkelser. I følge Forleggerforeningens e-leserundersøkelse, leser omtrent hver sjuende bokleser e-bøker, mot hver åttende i 2013 eller hver ellevte i 2012. SSBs mediebarometer viser en økning i «ukentlige» e-boklesere fra 4 til 5 prosent (av befolkningen) fra 2013 til 2014.

Dette bildet bekreftes av Deloittes medierapport for 20154, hvor man konkluderer med at den fysiske boken ikke er et generasjonsspørsmål: «det er ikke noen nevneverdig generasjonsforskjell blant de digitale alternativene». Det har også andre steder blitt gjort et poeng ut av at «unge vender e-bok ryggen» (se f.eks DN 9. juni 2015), og i det engelskspråklige markedet er det blant unge stadig flere som foretrekker papirbokformatet. Bare 16 % av britiske 16-24 åringer oppgir at de helst foretrekker e-boka5, og tallet ser enda lavere ut for amerikanske barn og ungdommer6.

a- Fremmedspråk

Siden etableringen av det norske e-bokmarkedet i 2011 har vi sett en økning i e-lesning på norsk og en nedgang i e-lesning på fremmedspråk, slik at det nå er omtrent like mange som leser på norsk som på andre språk7. Endringen er tydelig fra leserundersøkelsen 2013, hvor 54 % av e-bokleserne oppga å ha lest på norsk, og 69 % på engelsk. Men om vi ser på volumet av leste bøker, leses det fortsatt flere e-bøker på fremmedspråk enn på norsk.

De fleste som leser e-bøker leser bare på ett språk8. Menn leser mer på fremmedspråk enn kvinner, og det er flest fremmedspråklesere i aldersgruppen 15-24 år. Men det er i aldersgruppen mellom 40 og 59 år vi finner de mest ivrige fremmedspråkleserne: De som leser fremmedspråklige e-bøker i denne aldersgruppen leser nesten dobbelt så mange fremmedspråklige e-bøker i snitt som de yngste leserne.

Det at unge menn leser e-bøker på fremmedspråk stemmer overens med lesemønstret for papirbøker. Sett under ett, er det langt flere menn enn kvinner som leser bøker på fremmedspråk, og det er i aldersgruppen 15-24 at det er flest lesere av fremmedspråklige bøker, uavhengig av format.

b- E-bok vs papirbok

De fleste e-boklesere leser også papirbøker9, og det er den fysiske boka som dominerer10. Dette virker gjennomgående i alle språkområder. Eksempelvis er det bare 4 % av amerikanske boklesere, 3 % av svenske boklesere og 3 % av de belgisk-flamske e-bokleserne som utelukkende leser e-bøker11. Formatene knyttes til ulike lesesituasjoner og har ulike bruksområder, noe som blir stadig tydeligere ettersom lesemønstrene stabiliserer seg. Dette er særlig omtalt i forbindelse med det amerikanske e-bokmarkedet, hvor e-bøker har hatt en særlig suksess i kategoriene bestselgere/løkkeskriftlitteratur [forts. s. 3]

4 Deloitte 2015: «Media Consumer Report»
5The Bookseller 28. 09.15: «Young people prefer print to e-books»
6 Se for eksempel Scolastic 2015: «Kids & Family Reading Report» 2015 http://www.scholastic.com/readingreport/Scholastic-KidsAndFamilyReadingReport-5thEdition.pdf?v=100  eller Deloitte 2015: «Technology, Media & Telecommunications Predictions 2015» s. 38-39
7 E-leserundersøkelsen viser at 58 % av e-bokleserne har lest e-bøker på norsk og 61 % på fremmedspråk. Denne fordelingen bekreftes i SSB sin undersøkelse, hvor 57 % av de spurte oppgir å ha lest på norsk, 60 % på engelsk og 3 % på andre språk.
8 Forbrukerrådet 2015, s. 11.
9 Av Anne Schiøtz sin masteroppgave fra 2014 ser vi at bare 2 % av de spurte vil lese «bare e-bøker» de neste tre årene. 41% hevder de vil lese både e- og p-bøker, mens 53 % tror de bare vil lese på papir.
10 I følge Deloittes medieundersøkelse 2015, foretrekker 80% av de som leser bøker papirboka. Dette er stabilt.
11 Pew Research Center, 16. januar 2014: «E-Reading Rises as Device Ownership Jumps» http://www.pewinternet.org/2014/01/16/e-reading-rises-as-device-ownership-jumps/  | TISP Smart Book/ Annemie Speybrouck 2014 : «Who’s the digital reader?» | Stiftelsen för internetinfrastruktur 2015: Svenskarna och internet 2014. http://www.soi2014.se/internet-och-traditionella-medier/lasningen-av-e-bocker-tar-inte-fart/ 

Side 3:

og «genre fiction» (romantikk/erotikk og fantasy), i tillegg til selvpubliserte titler12. I Norge er skjønnlitteratur og reisehåndbøker de sjangrene leserne er mest interessert i å lese i e-bokformat13.

Hvor skaffes e-bøkene som leses?

Ifølge Forbrukerrådets undersøkelse kjøpte 45 % av e-bokleserne den siste boken de leste. 21 % lastet den ned gratis, mens 15 % lånte den på biblioteket. 7 % skaffet sin seneste bok fra en fildelingstjeneste, og 6 % fikk boka i gave eller lånte den. Bare 3 % hentet sin siste e-bok fra en strømmetjeneste. I følge Deloittes medieundersøkelse 2015, hadde 15% av de spurte kjøpt en e-bok de siste 12 månedene.

Hvem kjøper, hvem laster ned og hvem låner e-bøker?
Det er omtrent like mange menn og kvinner som kjøper e-bøker, og snittalderen for e-bokkjøperne er 45 år14. Det er e-bokkjøperne i aldersgruppen 40-59 år som kjøper flest både norske og fremmedspråklige e-bøker i snitt; over dobbelt så mange som de yngste kjøperne. Det er flere kvinner enn menn som kjøper e-bøker på norsk, og kvinnene kjøper også flere norske e-bøker i snitt. Situasjonen er motsatt for fremmedspråklige e-bøker.15

Den typiske e-boklåneren er ifølge Rambølls rapport en kvinne16 i alderen 46-50 år. Det er delvis sammenfall mellom gruppene som låner og kjøper e-bøker. Gjennomsnittsalderen er noe høyere for lånere, og der er det også en overvekt av kvinner. Sammenfallet er større når fremmedspråklig litteratur utelukkes.

De som låner e-bøker er «storlesere». Et flertall besøker biblioteket månedlig eller oftere, og de aller fleste låner også papirbøker. Over halvparten av e-boklånerne har lånt mer enn tre e-bøker det siste året. Noen av e-boklånerne kjøper også e-bøker: Omtrent en av fem lånere har kjøpt minst én e-bok på norsk det siste året, og en av fem har kjøpt en eller flere e-bøker på et fremmedspråk.17'

Når det gjelder de som laster ned bøker gratis18, er det menn i alderen 25-39 år som dominerer.

Tabellen under gir et inntrykk av demografisk profil for de som leser, kjøper, låner og laster ned gratis e-bøker på norsk og fremmedspråk.19

12 Se for eksempel Deloitte: «Technology, Media and Telecommunications Predictions 2015», s. 40-41. eller Wischenbart 2015: Global eBook – A report on market trends and developments, s. 38
13 Bokbasen/Perceptor 2014. Det er vanskelig å se hva slags type skjønnlitteratur som leses fordi det ikke skilles på ulike undersjangre i bokgruppestrukturen for e-bøker.
14 Jfr en brukerundersøkelse fra 2014 fra en av landets viktigste e-bokhandler. Tall fra e-leserundersøkelsen og Bokbasens/Perceptors e-lånerundersøkelse i 2014 og 2015 gir omtrent samme resultater. Undersøkelsene viser dessuten at gjennomsnittsalderen for e-bokkjøperen er noe høyere for kvinner enn for menn, og at forskjellen er spesielt tydelig for kjøp av utenlandske e-bøker, hvor menn under 40 dominerer.
15 Faktaopplysninger fra Forleggerforeningens (MMI) e-leserundersøkelse 2015.
16 71 % av lånerne er kvinner, Rambøll 2015, s. 43.
17 Bokbasen/Perceptor, mai 2015
18 Det skilles ikke mellom gratis nedlastning og nedlastning gjennom fildelingstjeneste.
19 Alle tall med unntak av for lånerne, er fra e-leserundersøkelsen 2015. Basene er små, så tallene må brukes med forsiktighet. Gjennomsnittsalder for lånere er fra Bokbasen/Perceptors undersøkelse blant e-boklånere, mai 2015, og kjønnsfordeling er fra Rambøll 2015, s. 44.

Det har vært diskusjon om hvorvidt e-boklånere også vil kjøpe e-bøker. Perceptor konkluderer i sin nyeste undersøkelse for Bokbasen (mai 2015) med at e-utlån tiltrekker nye e-boklesere, men at konvertering fra låner til kjøper er svært lite sannsynlig. Bare en av fem lånere tror de vil kjøpe en e-bok i løpet av det neste året, og at andelen er fallende, sett mot tidligere år. Undersøkelsen viser også at bare 8 % av lånerne vil kjøpe e-boka de var ute etter dersom den ikke er tilgjengelig for utlån.

Tilbud og tilgjengelighet

a- Tilgjengelighet i det kommersielle markedet

Tilgangen til e-bøker på norsk er god. E-bokkjøperen har nesten 9500 forskjellige norske titler20, og bare i 2015 var det 96 ulike forlag som gav ut til sammen over 1400 e-bøker. Nesten 90 % av de tilgjengelige titlene er bøker for voksne, og fire av fem er skjønnlitterære titler. I 2014 ble det gjort en beregning21 som viste at av omtrent 9700 tilgjengelige skjønnlitterære, innbundne titler, var rundt 6600 tilgjengelige som e-bøker. Ettersom tilfanget av e-bøker stadig øker (også eldre titler), mens eldre innbundne titler blir utilgjengelige, er det sannsynlig at disse tallene ligger enda nærmere hverandre i dag. Store deler av forlagenes backlist er digitalisert og tilgjengelig som e-bok, og av utgivelsene som egner seg som e-bok blir det meste nå publisert parallelt i begge formater22.

E-bokkjøperen kan kjøpe norske e-bøker i mer enn 12 ulike nettbokhandler, og hun kan lett flytte med seg biblioteket sitt fra en bokleser/applikasjon til en annen23. E-bøker på norsk kan også leses gjennom en av de to abonnements- eller strømmeløsningene Storytel og eReadz. En del norske e-bøker er dessuten å finne i iBooks eller som egne applikasjoner (hovedsakelig barnebøker og berikede faktabøker) 24. I tillegg har Amazon signalisert interesse for å utvide sitt produktspekter til norske e-bøker.

Når det gjelder leseenheter, er nettbrett og smarttelefon mest brukt. Lesebrett er den minst brukte leseenheten, brukt av 23 % av e-bokleserne25. Men ifølge Deloittes siste medieundersøkelse, er det bare 2 % av norske forbrukere som foretrekker lesebrett, samme andel som i fjor26.

b- Tilgjengelighet i folkebibliotekene

E-boklånerne har et noe ulikt tilbud ut ifra hvor i landet de bor, men biblioteker over hele landet tilbyr e-bøker til sine lånere. I 2015 solgte Biblioteksentralen 27 393 e-boklisenser (dvs «e-bok- [forts. side 5]

20 Antall tilgjengelige titler i DDS per 01.02.2016. I tillegg kommer titler som bare er tilgjengelige i iBooks, Kindle store el.
21 Elizabeth Sellevold, ebok.no
22 I Europa er omtrent 2 av totalt 9 millioner titler tilgjengelige på e-bok, jfr tall fra den europeiske forleggerforeningen FEP. Andelen er noe høyere i Norge.
23 Gjelder bøker fra de 10 bokhandlene som er tilknyttet DDS: Adlibris, Akademika, Ark.no, Bokkilden, Bokklubben, Ebok.no, Haugen Bok, Narvesen e-kiosk, Norli, Tanum.no
24 Fordi epub-formatet ikke støtter bruk av dynamisk grafikk, er vil for forlagene være hensiktsmessig å gi ut slike bøker som applikasjoner heller enn e-bøker distribuert gjennom DDS.
25 Bokbasen/Perceptor 2015: «Markedskartlegging 2015»
26 Deloitte 2015: «Digital eller dinosaur», s. 37

Side 5:

eksemplarer»), og dette er en nedgang på 14,9 % fra 201427. I oktober 2015 var det kjøpt inn lisenser på 2425 titler. I tillegg ble 24 570 lisenser fordelt på 351 titler kjøpt inn gjennom Kulturrådets innkjøpsordninger for litteratur i 2015.

Også i bibliotekene er brorparten av de tilgjengelige e-bøkene skjønnlitterære e-boktitler for voksne. Det er hvert enkelt bibliotek eller konsortium som gjennom sine innkjøp velger hvilke titler som skal være tilgjengelig for lånerne. Bibliotekene kan velge mellom 4300 tilgjengelige titler fra Biblioteksentralens (BS) katalog, men så å si alle titler er tilgjengelige på forespørsel28.

Hvert folkebibliotek tilbyr e-bøker gjennom en av de to ulike applikasjonene som finnes for e-bokutlån i Norge: eBokBib og BS Weblån, som begge fungerer på nettbrett og smarttelefon (enten som webapplikasjon eller som «native app»).

c- Bokhylla.no

I tillegg til e-bøker til salgs og utlån, har norske lesere tilgang til mer enn 200 000 bøker gjennom tjenesten bokhylla.no. Her finnes både bøker som er opphavsrettslig vernet og bøker som har «falt i det fri». Målet er at all litteratur fra 1900-tallet og til og med 2000 skal være digitalisert og tilgjengelig innen 2017.

Bøkene kan bare leses i nettleser, og er gratis for alle med en norsk IP-adresse. Bøker som er opphavsrettslig vernet er ikke tilgjengelig for nedlastning eller utskrift.

I en nylig gjennomført brukerundersøkelse29 fremgår det at bokhylla.no brukes av ca. 3% av befolkningen. Omtrent halvparten oppsøker tjenesten av private grunner, den andre halvparten i forbindelse med studier eller jobb. Hver fjerde går ditt for å lese en bok, de andre for å lese kapitler eller finne informasjon, sitater etc. Hver fjerde har unnlatt å kjøpe en bok etter å ha brukt tjenesten, mens nesten 30% har kjøpt en bok etter å ha sett på bokhylla.no. 60% er ute etter faglitteratur, i underkant av 30% ser etter skjønnlitteratur.

[...]

Distribusjonsløsninger og formater

a- Distribusjonsløsninger for enkeltstående e-bøker

De fleste tradisjonelle e-bøker er tilgjengelige gjennom Bokbasens Digitale Distribusjonssentral (DDS). DDS samler leserens e-bøker i én felles bokhylle, uavhengig av hvor bøkene er kjøpt, slik at hun kan ta med seg bøkene fra en lese-applikasjon til en annen. Leseren kan også enkelt bytte leser eller applikasjon ettersom bøkene er lagret uavhengig. DDS blir løftet frem internasjonalt som en foregangsløsning, særlig når det gjelder personvern og fleksibilitet for kjøperen. Men DDS har ikke monopol på distribusjon av digitale tjenester for allmennmarkedet i Norge. Andre løsninger som benyttes er bl.a hybridløsninger som tanum.no og ebok.no48 og iBooks, strømmetjenester og butikker for applikasjoner (Appstore, Google market).

Mange forlag tilbyr berikede e-bøker i flere sjangre, men det er barnebøker og faktabøker som dominerer innen denne sjangeren. Mens eBok+-formatet, som i hovedsak benyttes for barnebøker, distribueres via DDS og leses i applikasjonen Boksnuser, kan EPUB3-standarden foreløpig bare distribueres via plattformer som iBooks og Google play for Android.

Norske forlag tilbyr en rekke enkeltestående «native apps» utviklet og kodet for plattformer som IOS eller Android. Sjangermessig er det barnebøker, håndbøker, lærebøker og ordbøker som dominerer. Det finnes foreløpig ingen oversikt over omfanget av norske bokapplikasjoner, men det er sannsynlig at det har en betydelig andel av det digitale barneboksalget for flere forlag.

Applikasjonene har ulike prismodeller. Stykkprissalg er i tillegg til innholdssalg (såkalt «in-app purchases», IAP) de vanligste. I Colbjørnsens studie (2013) var 10 % av applikasjonene bygget over innholdssalgsmodellen49. Det produseres også et relativt stort omfang av gratisapplikasjoner, hvor [forts. s. 9]

48 Begge disse bokhandlene henter noe av, men ikke hele sitt sortiment fra DDS.
49 Dette er altså applikasjoner som tillater en smakebit av det totale innholdet hvor en bok følger gratis med, eller der selve applikasjonen er et rammeverk som samler innhold fra flere forskjellige kilder. Alle de største forlagene tilbyr IAP-applikasjoner for barnebøker. Eksempelvis: Den lille Lesehesten (Aschehoug), Karsten og Petras verden (Cappelen Damm),
Samlaget Barnebøker (Samlaget), Gyldendals gode barnebøker (Gyldendal).

Side 9:

man enten har tilgang til alt innhold (som «dagens dikt» fra Gyldendal) eller hvor man må betale for deler av innholdet.

b- Strømming- og abonnementsløsninger

Det finnes flere strømmeløsninger for norske e-bøker. eREADZ, som ble lansert i 2012, tilbyr både norske og internasjonale titler, både på lyd- og e-bok. Leseren kan velge mellom abonnementsløsning eller kjøp av individuelle titler.

I 2014 slo den norske lydbok-tjenesten Ordflyt seg sammen med det svenske Storytel og ble til strømmetjenesten storytel.no. Storytel tilbyr både e- og lydbøker, og det er funksjonalitet for å veksle mellom lesing og lytting av samme bok. Både lesing og lytting kan foregå fra ulike mobile enheter (via en applikasjon), og lydbøkene kan også lyttes til fra datamaskin. I tillegg til norske bøker omfatter tjenesten også bøker på engelsk og svensk. Brorparten av strømmingen fra Storytel er av lydbøker.

Kortlest er en abonnementstjeneste fra Gyldendal, som inneholder både tekster, lydsnutter og filmer. Det er også mulig å kjøpe enkelte av bøkene som e-bok, og lese dem i applikasjonens bibliotek.

[...]

Se også saken på regjeringen.no.