Høring - forskrifter om behandling av opplysninger i henhold til avtale mellom Norge og USA om styrket samarbeid om forebygging og bekjempelse av alvorlig kriminalitet

• Høringsbrev

  Vår ref.: 16/7595

  Justis- og beredskapsdepartementet sender på høring forslag til endringer i politiregisterforskriften. Endringsforslaget innebærer utfylling av kapittel 74 i politiregisterforskriften del 12 om behandling av opplysninger i henhold til internasjonale rettsakter.

  Formålet med endringsforslaget er å forskriftsfeste regler for behandling av personopplysninger i henhold til avtale mellom Norge og USA om styrket samarbeid om forebygging og bekjempelse av alvorlig kriminalitet av 8. mai 2012 (PCSC-avtalen). Proposisjon med forslag til stortingsvedtak (Prop. 54 S (2015-2016)) ble oversendt Stortinget som gav sitt samtykke til inngåelse av avtalen 12. mai 2016.

  Høringsfristen er 23. februar 2017.

  Les og svar på høringen her: www.regjeringen.no/id2522272

  Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Vi ber om at høringssvar sendes inn digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no.

  Vi ber høringsinstansene vurdere om høringsnotatet bør forelegges underliggende etater som ikke er oppført på adresselisten.

  Med vennlig hilsen
  Birgitte Ege
  avdelingsdirektør

  Carl Fredrik Helgeland
  seniorrådgiver

• Høringsnotat

  Høringsnotat (PDF)

Høringsnotat – endringer i politiregisterforskriften – forskriftsfesting av behandling av opplysninger i henhold til avtale mellom Norge og USA om styrket samarbeid om forebygging og bekjempelse av alvorlig kriminalitet av 8. mai 2012.

1. Innledning

I dette høringsnotatet foreslås endringer i forskrift 20. september 2013 nr. 1097 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterforskriften). Endringsforslaget innebærer utfylling av kapittel 74 i politiregisterforskriften del 12 om behandling av opplysninger i henhold til internasjonale rettsakter. Formålet med endringsforslaget er å forskriftsfeste regler for behandling av personopplysninger i henhold til avtale mellom Norge og USA om styrket samarbeid om forebygging og bekjempelse av alvorlig kriminalitet av 8. mai 2012 (PCSC-avtalen).

2. Bakgrunn

Som en del av USAs visumfrihetsprogram krever USA at alle stater som ønsker å delta i dette programmet inngår en PCSC-avtale om styrket samarbeid om forebyggelse og bekjempelse av alvorlig kriminalitet. En rekke EU-stater har fremforhandlet slike avtaler med USA. Disse avtalene er svært like, og er baserte på en amerikansk modellavtale.
Avtalen fremmer også internasjonalt samarbeid for å motvirke alvorlig kriminalitet, ved at den åpner for informasjonsutveksling mellom norske og amerikanske myndigheter. Norge anser slikt samarbeid som nyttig for arbeidet med kriminalitetsbekjempelse. Samtidig er det viktig å ivareta hensynet til personvern og informasjonssikkerhet når denne typen samarbeid gjennomføres.

PCSC-avtalen mellom Norge og USA ble fremforhandlet høsten 2011 og vinteren 2012. Avtalen ble undertegnet i Washington D.C. 8. mai 2012, og proposisjon med forslag til stortingsvedtak (Prop. 54 S 2015-2016) ble oversendt Stortinget som gav sitt samtykke til inngåelse av avtalen 12. mai 2016.

3. Generelt om PCSC-avtalen

Formålet med PCSC-avtalen er å styrke samarbeidet om forebygging av bekjempelse av alvorlig kriminalitet. Dette gjøres ved at partene gjennom nasjonale kontaktpunkt kan foreta automatiserte søk i referansedata fra hverandres registre på treff/ikke-treff basis for DNA og fingeravtrykk. Det gis ikke direkte tilgang til informasjon om en persons identitet.

Dersom det foreligger treff, kan ytterligere informasjon utveksles i henhold til nasjonal rett, gjennom bl.a. reglene om rettsanmodninger. Det innebærer at det er norske regler som regulerer om det skal formidles informasjon fra Norge og i tilfelle hva slags informasjon.

Søk i fingeravtrykkregisteret kan foretas for å forebygge eller etterforske alvorlig kriminalitet, mens søk i DNA-registrene kun skal skje for å etterforske alvorlig kriminalitet. Alvorlig kriminalitet er definert som straffbare handlinger som kan straffes med mer enn ett års fengsel, og som i tillegg står på en liste som er vedlagt avtalen.

Avtalen åpner også for at partene uoppfordret kan oversende informasjon om personer som det er grunn til å anta har begått eller vil begå terrorhandlinger eller alvorlig kriminalitet. Denne type informasjonsutveksling foregår allerede i dag i samsvar med nasjonal lovgivning.

Avtalen inneholder en rekke bestemmelser om vern av personopplysninger og informasjonssikkerhet. Etter norsk lovgivning vil formidling av personopplysninger etter et eventuelt treff etter et DNA- eller fingeravtrykkssøk kreve at det foretas en forholdsmessighetsvurdering av hvilke opplysninger som skal formidles i det konkrete tilfellet.

I tillegg har avtalen regler om oppbevaringsperiode, plikt til å rette, slette og sperre opplysninger, og regler om at det skal gis melding om oppdagede feil eller mangler i opplysningene. Det er adgang til å sette vilkår for bruk av opplysningene. For en del særlig sensitive opplysninger er det gitt særregler. Videre er det definert hva overførte personopplysninger kan brukes til. Overføring til tredjestater, internasjonale eller private organisasjoner krever avsenderpartens samtykke. All bruk av utvekslede opplysninger skal loggføres.

Avtalen endrer ikke på de forpliktelser som følger av nasjonal rett når det gjelder informasjon til den som er gjenstand for behandling. Det skal foretas regelmessige konsultasjoner om hvordan avtalen fungerer, og da med et særlig fokus på bestemmelsene om personvern og informasjonssikkerhet.

Det er en todeling for når avtalens bestemmelser skal tre i kraft. Avtalens bestemmelser om spontan informasjonsdeling, personvern og informasjonssikkerhet er i medhold av avtalens artikkel 25 nr. 1 gitt midlertidig anvendelse fra avtalens undertegning.

Avtalens øvrige bestemmelser trer i kraft etter at partene har truffet alle nødvendige tiltak for ikrafttredelse. Dette innebærer at ikrafttredelse ikke kan finne sted før Norge har oppgradert det nasjonale registeret for søk etter fingeravtrykk, og har fått på plass nødvendig teknisk utstyr for denne type informasjonsdeling. Videre må en gjennomføringsordning for deling av fingeravtrykksdata inngås mellom Norge og USA. Gjennomføringsordningen er fremforhandlet men ennå ikke undertegnet. Hovedinnholdet i en slik ordning vil være de tekniske krav som må oppfylles, samt bestemmelser om testing og ikraftsetting. Det antas at PCSC-avtalen vil kunne tre i kraft i løpet av første halvår 2017.

Når det gjelder bestemmelsene om deling av DNA-data, har USA i dag ikke hjemmel i sin nasjonale lovgivning til å dele slik informasjon med andre stater. Denne delen av avtalen vil dermed ikke tre i kraft før USA har fått på plass en slik lovhjemmel og partene har inngått en gjennomføringsavtale eller -ordning om utveksling av denne type informasjon. Ifølge USA er det ingen umiddelbare planer om å endre nasjonal lovgivning på dette punktet. Avtalen tar imidlertid høyde for at USA en gang i framtiden vil få slik hjemmel.

4. Forholdet til norsk rett

Det følger av politiregisterloven § 22 annet ledd at opplysninger kan utleveres eller på annen måte gjøres tilgjengelig for utenlandske myndigheter, når dette følger av konvensjon eller avtale som er folkerettslig bindende for Norge. Dette gir den nødvendige hjemmel til å gjøre referansedata fra norske registre tilgjengelig for amerikanske myndigheter på de vilkår som følger av avtalen. Videre følger det av politiregisterloven § 69 annet ledd at det i forskrift kan gis nærmere regler om behandling av opplysninger som følger av konvensjoner mv. som nevnt i lovens § 22.

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår å gi forskriftsbestemmelser for å synliggjøre utleveringsplikten etter PCSC-avtalen, og for å regulere norske politimyndigheters adgang til å søke i referansedata fra registre i USA samt behandlingen av slike opplysninger. Forslaget innebærer utfylling av kapittel 74 i politiregisterforskriften del 12 om behandling av opplysninger i henhold til internasjonale rettsakter. Disse forskriftsendringene bør være vedtatt og ikraftsatt innen PCSC-avtalen trer i kraft for Norge.

PCSC-avtalen er bindende for Norge. Det er derfor på de fleste punkter ikke rom for materiellrettslige endringer. Selv om Norge er bundet av avtalen er det nasjonalt handlingsrom til å avgjøre i hvilken grad norsk politi skal kunne benytte seg av tilgangen til de ulike amerikanske registre. Ett av disse registrene er fingeravtrykkregisteret til Department of Homeland Security (DHS). Dette registeret inneholder blant annet fingeravtrykkene til de som reiser til USA. I motsetning til registre som er opprettet utelukkende for å forebygge eller etterforske kriminalitet, vil den store hoveddelen av personopplysninger i dette registeret være opplysninger om alminnelige reisende som ikke har noen tilknytning til kriminalitet. Spørsmålet blir omtalt nærmere under pkt. 5 i tilknytning til del 3 om innhenting av opplysninger fra USA.

5. Departementets vurdering og forskriftsforslag

Det er viktig å understreke at forslaget til nytt kapittel 74 i politiregisterforskriften del 12 kun er ment å gjenspeile de bestemmelsene i PCSC-avtalen som ikke allerede følger av politiregisterloven eller de øvrige delene i forskriften. Det som foreslås regulert er med andre ord de mer spesifikke bestemmelsene om hvordan utvekslingen skal foregå, herunder hvilke rettigheter og plikter Norge har som avgivende og mottakende stat når det utleveres eller mottas opplysninger.

Forslaget til nytt kapittel 74 er delt inn i fem deler.

Del I omfatter generelle bestemmelser om formål, definisjoner, virkeområde og forholdet til andre avtaler. Kapittelets formål er å gjennomføre PCSC-avtalen i tråd med stortingsbeslutningen av 12. mai 2016. Kapittelets virkeområde er tilsvarende begrenset til å gjelde opplysninger som utveksles etter avtalen. Søk etter PCSC-avtalen skal kun gjennomføres for å forebygge, avdekke og etterforske alvorlig kriminalitet. Alvorlig kriminalitet defineres i et vedlegg til avtalen. Dette er i sin helhet tatt inn i forskriftsforslaget § 74-16. Bestemmelsene i forslaget skal ikke berøre adgang til informasjonsutveksling mellom Norge og USA som følger av andre overenskomster eller traktater. I del 1 utpekes det også et nasjonalt kontaktpunkt som skal være ansvarlig for utvekslingen av informasjon etter avtalen. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår at Kripos, som ansvarlig for de berørte registrene i Norge, blir nasjonalt kontaktpunkt for norsk side.

Del II regulerer utlevering av opplysninger fra norsk side. Til bruk for forebygging og etterforskning av alvorlig kriminalitet gis USA i forslaget § 74-7 adgang til direkte søk i referansedata i det norske fingeravtrykkregister. Direkte søk skal ikke gi tilgang til opplysninger som er egnet til å identifisere personen fingeravtrykket tilhører. Dersom søket viser samsvar med et fingeravtrykk i norsk fingeravtrykkregister, skal nasjonalt kontaktpunkt utlevere ytterligere personopplysninger og andre tilgjengelige opplysninger tilknyttet fingeravtrykket. Slik ytterligere informasjon skal kun utleveres innenfor rammene av norsk lov. Nasjonalt kontaktpunkt i Norge kan også foreta ytterligere analyser dersom det er nødvendig for å bekrefte at fingeravtrykkene samsvarer. Forslaget § 74-8 gir en tilsvarende adgang til direkte søk og utlevering av ytterligere informasjon i tilknytning til DNA-registeret. Denne bestemmelsen vil imidlertid ikke tre i kraft så lenge USA ikke har hjemmel til å dele data fra sitt DNA-register.

§ 74-9 gir en adgang for Norge til å dele informasjon på eget initiativ, for å forebygge eller etterforske terrorhandlinger eller andre alvorlige lovbrudd. En slik adgang til utlevering av opplysninger følger allerede av politiregisterloven § 22. Bestemmelsen er allikevel tatt med i forskriftsutkastet for å tydeliggjøre at dersom slik informasjon utveksles under avtalen, så skal de øvrige bestemmelsene i kapittelet om behandling av informasjon også gjelde. § 74-10 gir adgang for Norge til å fastsette særlige vilkår for utlevering av opplysninger.

Del III omhandler innhenting av opplysninger fra USA. Etter forslaget til § 74-11 kan Norges nasjonale kontaktpunkt søke i referansedata i USAs fingeravtrykkregistre innenfor de rammer som fremgår av politiregisterloven.

Som nevnt åpner avtalen også for søk i referansedata i fingeravtrykkregisteret til Department of Homeland Security (DHS) som inneholder fingeravtrykkene til dem som reiser til USA. Tilgang til registeret til DHS reiser særskilte personvernspørsmål ved gjennomføringen i nasjonal rett. I motsetning til registre som er opprettet utelukkende for å forebygge eller etterforske kriminalitet, vil den store hoveddelen av personopplysninger om norske statsborgere i dette registeret være opplysninger om norske statsborgere som ikke har noen kjent tilknytning til kriminalitet.

I Prop. 54 S (2015-2016)ble det derfor lagt til grunn at spørsmålet om å gi norsk politi tilgang til registeret til DHS ville bli vurdert under forskriftsarbeidet, og det skulle legges vekt på hvordan andre land håndterer spørsmålet.

Departementet har vært i kontakt med flere europeiske land som har tilsvarende avtaler med USA, med henblikk på om de har benyttet seg av muligheten til søk i DHS-databasen og om de enkelte land har gjennomført begrensninger på bruk av informasjonen. Flere land viser til at problemstillingen er under utredning. Enkelte land viser til at tilgang og bruk av opplysningene i registrene skjer i samsvar med avtalen og nasjonal lovgivning, slik at det ikke er gitt særskilte regler som begrenser tilgangen.

Det er et grunnleggende prinsipp innenfor personvernlovgivningen at opplysninger bare skal brukes til det formål de er innhentet for. Hensynet til kriminalitetsbekjempelse har imidlertid i den senere tid flere ganger ført til at man i Norge har vedtatt unntak fra dette prinsippet. Som eksempel kan nevnes at man har åpnet for å gi politiet direkte tilgang til identitetskortregisteret for politimessige formål i ID-kortloven § 12 og passloven § 8a. Tilsvarende ble det sendt på høring 3. mai 2016 forslag om å gi politiet direkte tilgang til personopplysninger i Statens vegvesens motorvognregister, førerkortregister og bilde- og signaturregister tilknyttet førerkortregisteret til bruk for politimessige formål. Videre ble det sendt på høring 30. november 2016 forslag om å gi politiet direkte tilgang til utlendingsmyndighetenes datasystemer til bruk for politimessige formål.

Terskelen for tilgang til politimessige formål i de nevnte tilfellene er lav ved at vilkåret for slik tilgang er satt til straffebud med fengselsstraff over 6 måneder. På denne bakgrunn kan departementet ikke se at det er grunn til å stenge for at politiet skal kunne søke i DHS registeret. Dette gjelder særlig når virkeområde for avtalen med USA er begrenset til brudd på straffebud med en nedre strafferamme på mer enn ett års fengsel, slik at tilgang til DHS derved er strengere enn tilgangen til de nevnte norske registre som er opprettet til et annet formål.

Adgang til søk i USAs DNA-registre fremgår av forslaget til § 74-12. Som nevnt vil ikke denne bestemmelsen kunne tre i kraft før USA har internrettslig hjemmel til å dele slik informasjon og det er inngått en gjennomføringsavtale eller – ordning.

Del IV gir generelle regler om behandling av informasjon som utveksles etter PCSC-avtalen. I forslaget til § 74-13 fremgår de særlige formålsbegrensningene avtalen oppstiller for bruk av utvekslet informasjon. Forslaget til § 74-14 gir særlige regler om hvordan opplysningene skal behandles. Utover de alminnelige regler i politiregisterloven om retting, sperring og sletting gis det her en særlig regel om at opplysninger skal rettes, slettes eller sperres dersom de er innhentet eller behandlet i strid med de særlige reglene i forslaget til kapittel 74, eller dersom utleveringen til Norge har skjedd i strid med USAs interne rett. Videre skal mottatte opplysninger ikke utleveres til tredjestater, internasjonale organer eller private parter uten samtykke fra USA. For å sikre at disse reglene følges kreves det et system for å dokumentere hvilke opplysninger som er utvekslet. Forslaget til § 74-15 innebærer derfor en særlig dokumentasjonsplikt over hvilke opplysninger som er utvekslet etter PCSC-avtalen slik den fremgår av forslaget til kapittel 74. Politiregisterforskriften § 11-4 gir allerede en dokumentasjonsplikt ved utlevering av opplysninger. Dokumentasjonsplikten etter § 74-15 vil imidlertid også gjelde mottatte opplysninger. Opplysningene om utlevering og mottak av opplysninger i dette registeret skal slettes etter to år.

Del V inneholder forslag til § 74-16, som sammenholdt med § 74-2 definerer hvilke handlinger som faller inn under definisjonen av «alvorlig kriminalitet». Informasjonsutveksling etter PCSC-avtalen og forslaget til kapittel 74 skal kun finne sted ved forebygging, avdekking eller etterforskning av slik «alvorlig kriminalitet».

6. Økonomiske og administrative konsekvenser

De økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til PCSC-avtalen er omtalt i Prop. 54 S (2015-2016). Det er ikke knyttet nevneverdige økonomisk administrative konsekvenser til forskriften som sådan.

7. Forskriftsforslaget

I forskrift 20. september 2013 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterforskriften) foreslås følgende endringer i del 12:

Nytt kapittel § 74 skal lyde:

I
Kapittel 74. Avtale mellom Norge og USA om styrket samarbeid om forebygging og bekjempelse av alvorlig kriminalitet.

I. Formål, definisjoner og virkeområde

§ 74-1 Formål
I dette kapittelet gjennomføres de bestemmelser i avtale mellom Kongeriket Norges regjering og De forente staters regjering om styrket samarbeid om forebygging og bekjempelse av alvorlig kriminalitet (PCSC-avtalen) som ikke allerede er gjennomført i politiregisterloven eller politiregisterforskriften.

§ 74-2 Definisjoner

I dette kapittel forstås med:

1. DNA-profiler: Bokstav- eller tallkode som representerer et antall kjennetegn som gjør det mulig å identifisere den ikke-kodede delen av en analysert DNA-prøve fra et menneske, det vil si den særskilte kjemiske formen på ulike DNA-loci.

2. Referansedata: En DNA-profil med tilhørende referanse (DNA-referansedata) eller opptatte fingeravtrykk med tilhørende referanse (fingeravtrykksreferansedata). Referansedata må ikke inneholde opplysninger som gjør det mulig å identifisere den registrerte direkte. Referansedata som ikke kan spores tilbake til en enkelt person (ikke-sporbare data), skal kunne identifiseres som dét.

3. Alvorlig kriminalitet: Handlinger som i henhold til partenes nasjonale lovgivning straffes med frihetsberøvelse med en øvre strafferamme på mer enn ett år eller med en strengere straff, og som er oppført i § 74-16.

§ 74-3 Virkeområde og formålsbegrensning

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder politiets og påtalemyndighetens utveksling av opplysninger med de forente stater ved forebygging og bekjempelse av alvorlig kriminalitet, jf. PCSC-avtalen art. 1.

Retten til å foreta direkte søk i henhold til dette kapittelet skal kun benyttes for å forebygge, avdekke og etterforske alvorlig kriminalitet, når det foreligger særlige forhold som gir grunn til å undersøke om en eller flere registrerte vil begå eller har begått alvorlig kriminalitet.

§ 74-5 Forholdet til andre avtaler

Dette kapittelet berører ikke bestemmelser om adgang til informasjonsutveksling mellom Norge og De forente stater fastsatt i traktater eller andre overenskomster, i forbindelse med praktisk samarbeid om rettshåndheving eller i intern rett.

§ 74-6 Nasjonalt kontaktpunkt

Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos) er det norske kontaktpunkt ved utveksling av opplysninger i henhold til PCSC-avtalen.

II. Utlevering av opplysninger fra norsk politimyndighet

§ 74- 7 Fingeravtrykksopplysninger

Til bruk for forebygging og etterforskning av alvorlig kriminalitet gis de forente staters nasjonale kontaktpunkt tilgang til referansedata i det norske fingeravtrykkregister, jf. kapittel 46, herunder rett til å foreta direkte søk ved å sammenlikne fingeravtrykk. Dette omfatter også registrerte fingeravtrykk som ikke kan knyttes til en identifisert person. Søk kan bare foretas i enkelttilfeller. De forente stater skal ikke gis direkte tilgang til opplysninger knyttet til det enkelte fingeravtrykk som er egnet til å identifisere den registrerte.

Dersom man ved søk etter første ledd konstaterer at fingeravtrykkene samsvarer, skal Kripos innenfor de rammer som følger av norsk lovgivning utlevere ytterligere personopplysninger og andre tilgjengelige opplysninger vedrørende referansedataene. Kripos kan ved behov foreta ytterligere analyser for å bekrefte at fingeravtrykkene samsvarer.

§ 74-8 DNA-profiler

Til bruk for etterforskning av alvorlig kriminalitet gis de forente staters nasjonale kontaktpunkt tilgang til referansedata i det norske DNA-register, jf. kapittel 45, herunder rett til å foreta direkte søk ved å sammenlikne DNA-profiler. Søk kan foretas bare i enkelttilfeller. De forente stater skal ikke gis direkte tilgang til opplysninger knyttet til den enkelte DNA-profil som er egnet til å identifisere den registrerte.

Dersom man ved søk etter første ledd konstaterer at DNA-profilene samsvarer, skal Kripos utlevere elektronisk referansedataene som hører til profilen det er funnet samsvar med. Dersom det ikke foreligger samsvar, skal det gis elektronisk melding om dette. Innenfor de rammer som følger av norsk lovgivning skal Kripos utlevere ytterligere personopplysninger og andre tilgjengelige opplysninger vedrørende referansedataene.

§ 74-9 Utlevering av personopplysninger og andre opplysninger for å forebygge alvorlig kriminalitet

Innenfor de rammer som følger av norsk lovgivning kan Kripos utlevere opplysninger som nevnt i annet ledd, dersom særlige forhold gir grunn til å tro at den registrerte

a) vil begå eller har begått terrorhandlinger eller lovbrudd forbundet med terrorisme, en terrorgruppe eller en terrorsammenslutning, slik disse lovbruddene er definert i norsk lov
b) gjennomgår eller har gjennomgått trening i den hensikt å begå lovbrudd som nevnt i bokstav a, eller
c) vil begå eller har begått et alvorlig lovbrudd eller deltar i en organisert kriminell gruppe eller sammenslutning i strid med norsk lov.

Opplysningene som utleveres kan omfatte etternavn, fornavn, tidligere navn, andre navn, dekknavn, alternativ staving av navn, kjønn, fødselsdato og fødested, nåværende og tidligere nasjonalitet, passnummer, nummer på annet legitimasjonsdokument, fingeravtrykk samt en beskrivelse av eventuelle tidligere dommer eller av de forhold som ligger til grunn for antakelsen i første ledd. I tillegg kan det utleveres andre opplysninger enn personopplysninger i tilknytning til lovbruddene angitt i første ledd.

§ 74-10 Fastsettelse av særlige vilkår for utlevering av opplysninger etter §§ 74-7 til 74-9

Kripos kan i samsvar med norsk lov fastsette vilkår for utlevering av opplysninger som nevnt i §§ 74-7 til 74-9. Vilkårene kan ikke gå ut på generelle begrensninger i de forente staters rettslige standarder for behandling av personopplysninger.

III. Innhenting av opplysninger fra de forente stater

§ 74-11 Elektronisk søk i fingeravtrykkregistre

Til bruk for forebygging og etterforskning av alvorlig kriminalitet innenfor avtalens virkeområde kan Kripos i enkeltsaker foreta elektroniske søk i referansedata i de forente staters fingeravtrykkregistre.

Ved elektroniske søk i referansedata i de forente staters fingeravtrykkregistre gjelder bestemmelsene i politiregisterloven.

§ 74-12 Elektronisk søk i DNA-registre

Til bruk for etterforskning av alvorlig kriminalitet kan Kripos i enkeltsaker foreta elektroniske søk i referansedata i de forente staters DNA-registre.

Ved elektroniske søk i referansedata i de forente staters DNA-registre gjelder bestemmelsene i politiregisterloven.

IV Behandling av opplysninger som skal utleveres eller er mottatt etter dette kapittel

§ 74-13 Formålsbegrensninger ved behandling av opplysninger

Opplysninger mottatt fra de forente stater i forbindelse med søk etter §§ 74-7 og 74-8 kan kun behandles:

a) for å kunne foreta en sammenlikning,
b) for å gi elektronisk tilbakemelding på søket
c) for å foreta registrering etter § 74-15
d) for formålene nevnt i annet ledd bokstav b og c.

Opplysninger mottatt fra de forente stater som tilbakemelding ved søk etter §§ 74-11 og 74-12, herunder informasjon om treff eller ikke treff, kan kun behandles

a) for å fastslå om de sammenliknede DNA-profilene eller fingeravtrykkene samsvarer,
b) for å utarbeide og fremme en tilleggsanmodning om bistand i samsvar med nasjonal lovgivning, herunder bestemmelsene om rettslig bistand, dersom opplysningene samsvarer,
c) for registrering som norsk lov krever eller tillater

Øvrige opplysninger mottatt etter dette kapittel kan behandles:

a) for etterforskning i straffesaker
b) for å avverge en alvorlig trussel mot den offentlige sikkerhetc) i retts- eller forvaltningssaker som ikke er av strafferettslig art, men som er direkte forbundet med etterforskning som nevnt i bokstav a
d) etter samtykke fra den registrerte
e) for alle andre formål, dersom de forente stater har gitt samtykke til det på forhånd

§ 74-14 Særlige behandlingsregler og informasjonsplikt

På anmodning fra de forente stater plikter Kripos eller den behandlingsansvarlige å rette, slette eller sperre opplysninger som er innhentet eller behandlet i strid med dette kapittel, eller hvor utleveringen til Norge er i strid med de forente staters interne rett.

Opplysninger mottatt etter dette kapittel skal ikke utleveres til tredjestater, internasjonale organer eller private parter uten samtykke fra de forente stater. Nødvendige sikkerhetsforanstaltninger skal foretas.

Kripos skal på anmodning uten unødig opphold underrette kontaktpunktet i de forente stater om behandlingen av oversendte opplysninger og hvilket resultat som er oppnådd. Dersom de forente stater i et konkret tilfelle har fastsatt særlige vilkår for bruk av opplysningene, skal Kripos på anmodning underrette de forente stater om hvordan opplysningene er brukt.

§ 74-15 Dokumentasjonsplikt

Kripos skal føre et register over sending og mottak av opplysninger etter dette kapittel. Registeret skal omfatte:

a) informasjon om hvilke opplysninger som er oversendt
b) datoen opplysningene ble oversendt
c) navn på mottaker av opplysningene dersom de oversendes til andre enheter enn Kripos.

De registrerte opplysninger om sending og mottak skal oppbevares i to år. De skal deretter slettes.

V Handlinger som faller inn under dette kapittelets virkeområde

§ 74-16 Handlinger som faller inn under dette kapittelets virkeområde

Forbrytelser som faller inn under denne avtales virkeområde, omfatter følgende lovbrudd i tillegg til forbund om å begå slike lovbrudd, deltaking i en organisert kriminell gruppe i strid med nasjonal lovgivning eller forsøk på å begå slike lovbrudd, når de er straffebelagt:

1. Forbrytelser mot mennesker: folkemord, tortur, overlagt, forsettlig eller uaktsomt drap og tilsvarende lovbrudd; menneskehandel; ufrivillig trelldom; voldtekt og andre sedelighetsforbrytelser, herunder barnepornografi og voldtektsforsøk; vold som begås i den hensikt å forårsake alvorlig skade, eller som resulterer i slik skade; bortføring; gisseltaking; drift eller ledelse av en prostitusjonsvirksomhet.

2. Forbrytelser mot staten: terrorhandlinger (herunder lovbrudd fastsatt i FNs konvensjoner til bekjempelse av terrorisme, gi materiell støtte til terrorister, gi materiell støtte til terrororganisasjoner, motta eller sørge for militærlignende opplæring fra utenlandske terrororganisasjoner); brudd på FN-resolusjoner om frysing av formuesgoder og forbud mot transaksjoner med personer som bryter internasjonale bestemmelser om våpenhandel; forbudte transaksjoner med biologiske, kjemiske eller nukleære materialer; sabotasje; spionasje (herunder dataspionasje og økonomisk spionasje); menneskesmugling, hindring av rettsforfølgning, mened eller medvirkning til mened; falsk forklaring; trusler.

3. Våpenkriminalitet: lovbrudd knyttet til skytevåpen, herunder men ikke begrenset til ulovlig handel med slike våpen; lovbrudd knyttet til ødeleggelsesmidler eller sprengstoff; bære skjult våpen med det forsett å bruke våpenet; bruk eller ulovlig besittelse av biologiske, kjernefysiske, kjemiske eller andre masseødeleggelsesvåpen; produksjon, overføring eller besittelse av spredere for radiologiske stoffer.

4. Tyveri/bedrageri: innbruddstyveri, ran, væpnet ran; pengeutpressing; innbrudd; bestikkelser; underslag; utpressing; hvitvasking av penger; organisert kriminalitet; forsøk på å heve ugyldige sjekker; ulike former for bedrageri (forfalskninger, utstedelse av falske dokumenter, bedrageri, svikaktig og ulovlig bruk av dokumenter, herunder men ikke begrenset til kredittkort og pass); skatteunndragelser; ulike former for tyveri; smugling av varer; ulovlig omsetning av tyvegods og falskmyntneri eller forfalskning av varer.

5. Alvorlige forbrytelser med kontrollerte stoffer: omsetning av eller handel med narkotiske, kontrollerte og psykotrope stoffer eller marihuana; besittelse av eller besittelse i den hensikt å selge narkotiske, kontrollerte og psykotrope stoffer eller marihuana, med unntak av mindre kvanta som ikke anses som en alvorlig forseelse etter intern rett.

6. Forbrytelser mot eiendom, miljø, personvern og datakriminalitet: ildspåsettelse; bombeattentat; skadeverk; sjørøveri på det åpne hav; miljøkriminalitet; grove personvernbrudd, herunder ulovlig tilgang til databaser; og datakriminalitet.

II
Endringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at ulike bestemmelser i forskriften kan tre i kraft til forskjellig tid.

Se også saken på regjeringen.no.